4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen
4.1 Generelt
Frihandelsavtalen består av 50 artikler, 6 vedlegg og 3 protokoller. Vedleggene og protokollene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen. I tilknytning til frihandelsavtalen er det forhandlet fram bilaterale landbruksavtaler for ubearbeidede landbruksvarer mellom de enkelte EFTA-stater og Egypt.
Avtalen har asymmetriske elementer ved at EFTA-statene innvilger full tollfrihet for industriprodukter og fisk fra avtalens ikrafttredelse. Egypt skal avvikle tollsatsene i henhold til en fastlagt tidsplan, der all toll skal være avviklet innen 1. januar 2020 for industrivarer, og senest 14 år etter at avtalen har trådt i kraft for fisk og marine produkter. Noen få industrivarer er unntatt fra avtalen.
Avtalen er utformet med henblikk på å oppfylle WTOs krav for handelsavtaler i henhold til artikkel XXIV i GATT.
4.2 Avtalens fortale
Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av denne. Det vises først til ønsket om å opprettholde og styrke de bånd som finnes mellom partene som følge av samarbeidserklæringen fra desember 1995. Partene legger til grunn at de er bundet av sine respektive forpliktelser under andre internasjonale avtaler og særskilt WTO-avtalen. Det legges videre vekt på aktiv deltagelse i den økonomiske integrasjonsprosessen i Euro-Middelhavsregionen, den såkalte Barcelona-prosessen. Tilslutningen til FNs prinsipper om menneskerettigheter fremheves som grunnlag for samarbeidet. Partene ønsker gjennom avtalen å styrke det internasjonale handelssystemet, øke sysselsetting, legge til rette for økt handel og investeringsaktivitet mellom partene og fremme bærekraftig utvikling. Partene erklærer til slutt en villighet til å undersøke muligheten for å utvikle og utdype partenes økonomiske forhold til også å gjelde på områder som ennå ikke er dekket av avtalen.
4.3 Generelle bestemmelser
4.3.1 Formål (artikkel 1)
Det fastslås at målsettingene med frihandelsavtalen er å opprette et frihandelsområde med sikte på økonomisk utvikling. Det blir understreket at avtalen bygger på handelsforhold mellom stater med markedsøkonomi for å oppnå liberalisering av handel med varer i overensstemmelse med artikkel XXIV i General Agreement on Tariffs and Trade (GATT 1994). Andre målsettinger er å fremme investeringer og handel med tjenester, sikre beskyttelse av immaterielle rettigheter og støtte utviklingen av økonomiske forhold mellom partene gjennom utvidelsen av handel samt økonomisk og teknisk samarbeid.
4.3.2 Handel og økonomisk samkvem som reguleres av denne avtale (artikkel 2)
Avtalen regulerer handelsforbindelse mellom den enkelte EFTA-stat og Egypt. De tilsvarende forbindelser mellom EFTA-statene er regulert av EFTA-konvensjonen.
4.3.3 Geografisk virkeområde (artikkel 3)
Artikkelen definerer avtalens geografiske virkeområde. Avtalen skal dekke partenes territorium og de områder utenfor territoriet der den enkelte part kan utøve suverene rettigheter eller jurisdiksjon i overensstemmelse med internasjonal rett. Norge har i protokoll C til avtalen forbeholdt seg retten til å avgi en erklæring ved ratifikasjon om at avtalen, med unntak for handel med varer, ikke skal gjelde for Svalbard.
4.4 Handel med varer
4.4.1 Virkeområde (artikkel 4)
Avtalens artikkel 4 definerer hvilke produkter som dekkes av kapitlet om handel med varer. Dette gjelder industrivarer med opprinnelse i en EFTA-stat eller Egypt, med unntak av de varer som er nevnt i vedlegg I, bearbeidede landbruksvarer omfattet av protokoll A og fisk og andre marine produkter dekket av vedlegg II. Artikkelen viser også til at det er fremforhandlet egne bilaterale landbruksavtaler vedrørende ubearbeidede landbruksvarer mellom de enkelte EFTA-stater og Egypt.
4.4.2 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid (artikkel 5)
Avtalens artikkel 5 viser til protokoll B som inneholder generelle opprinnelsesregler og om direkte forsendelse mellom avtalepartene, bestemmelser om forbud mot bruk av tollrestitusjon med visse overgangsregler og om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis samt regler for tolladministrativt samarbeid. Protokoll B er utformet etter mønster av de nye opprinnelsesreglene som vil bli benyttet i Europa og land i Middelhavssonen. Dette er de såkalte EuroMed-reglene om kumulasjon som etter hvert som de formelle vedtak fattes innarbeides i EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen og i hhv EFTAs og EFs frihandelsavtaler med de berørte land.
EuroMed-kumulasjon tillater at produkter anses å ha opprinnelse i en EFTA-stat, eller i Egypt hvis de er fremstilt der ved inkorporering av materialer med opprinnelse i en EFTA-stat, Egypt, EU, Tyrkia, Færøyene eller i ethvert land/territorium som er deltaker i Euro-Med partnerskapet, som følger av Barcelona erklæringen vedtatt på Euro-Med-konferansen 27. og 28. november 1995. Dette er Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Marokko, Syria, Tunisia og Den palestinske selvstyremyndighet.
Kumulasjon innebærer at en vare kan nyte godt av de fordelene frihandelsavtalen innebærer, selv om varen isolert sett ikke har et tilstrekkelig nært tilknytningsforhold til én avtalepart. Dette gjøres ved at også innsatsfaktorer fra andre assosierte stater tas hensyn til ved vurderingen om en vare skal kunne nyte godt av fordelen avtalen innebærer. Denne form for kumulasjon krever at minst tre stater har inngått frihandelsavtaler med hverandre med like opprinnelsesregler. Regelverket innebærer to muligheter for kumulasjon - Europeisk kumulasjon og EuroMed kumulasjon og to ulike former for opprinnelsesbevis - EUR.1 og EUR-MED. Når reglene er vedtatt vil det iht dette være identiske opprinnelsesregler i avtalene mellom hhv EFTA og Egypt som mellom EU (EF) og Egypt.
Egypt er, som et unntak fra artikkel 15 i protokoll B, gitt mulighet til å anvende ordninger for delvis tilbakebetaling av, eller fritak for, toll eller avgifter med tilsvarende virkning, for materialer brukt i fremstillingen av opprinnelsesprodukter. Bestemmelsene skal gjelde til 31. desember 2009, og de kan revurderes ved felles avtale.
Protokoll B inneholder videre detaljerte bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter som bl.a. innebærer at det etableres et samarbeid mellom nasjonale tollmyndigheter om blant annet utferdigelse og kontroll av opprinnelsesbevis. I denne avtalen er i tillegg til tollmyndighetene i Egypt også «General Organisation for Export and Import Control» gitt myndighet til å bistå ved attestasjoner og kontroll av opprinnelsesbevis. Det opprettes også en egen Underkomité for toll- og opprinnelsessaker.
Vedlegg I til protokoll B inneholder «Innledende anmerkninger» med forklaringer til den etterfølgende listen med spesifikke regler for det enkelte produkt.
Vedlegg II til protokoll B inneholder detaljerte bestemmelser om hvor store mengder innsatsmaterialer fra stater utenfor frihandelsområdet en vare med «opprinnelsesstatus» kan inneholde og hvilke produksjonsprosesser en vare som inneholder materialer fra tredjeland må gjennomgå for å oppnå «opprinnelsesstatus» (frihandelsstatus).
Vedlegg III (a) og (b) og IV (a) og (b) til protokoll B inneholder nærmere regler for utferdigelse av opprinnelsesbevis. Dette gjelder opprinnelsesbevisene EUR.1 og EUR-MED samt tilsvarende forenklede bevis benevnt «fakturaerklæringer».
Vedlegg V til protokoll B inneholder liste over land i Middelhavsområdet som er omfattet av Barcelona-prosessen.
4.4.3 Importtoll og avgifter med tilsvarende virkning (artikkel 6)
Artikkel 6 innebærer at det med de unntak som er fastsatt i avtalen, ikke skal innføres ny importtoll eller avgifter med tilsvarende virkning i handelen mellom partene. EFTA-statene har forpliktet seg til å avvikle all importtoll og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse. Egypt har forpliktet seg til å gradvis redusere importtoll og avgifter med tilsvarende virkning i samsvar med vedlegg IV.
Vedlegg IV er en omfattende liste i tabellformat hvor de ulike varegrupper er kategorisert med hensyn til om tollen på opprinnelsesprodukter fra en EFTA-stat ved innførsel til Egypt skal enten fjernes ved avtalens ikrafttredelse eller om den skal reduseres over tid i samsvar med en av de alternative avtrappingstabeller.
4.4.4 Basistoll (artikkel 7)
Artikkel 7 fastsetter at basistollsatsen som skal danne utgangspunktet for tollnedtrappingen til Egypt skal være gjeldende bestevilkårstollsats på det tidspunktet avtalen trår i kraft. Dersom det på noe tidspunkt innføres en tollreduksjon som gjelder import av varer fra alle land, skal de reduserte tollsatsene benyttes istedenfor basistollsatsene vist til i denne artikkel.
4.4.5 Tollavgifter av fiskal karakter (artikkel 8)
Artikkel 8 presiserer at bestemmelsene i artikkel 6 (importtoll og avgifter med tilsvarende virkning) også skal gjelde for fiskaltoll.
4.4.6 Kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende effekt (artikkel 9)
Artikkel 9 fastsetter at det ikke skal innføres nye kvantitative importrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning i handelen mellom partene. Eksisterende restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning skal avvikles fra avtalens ikrafttredelsesdato.
4.4.7 Toll og kvantitative restriksjoner ved utførsel (artikkel 10)
Artikkel 10 fastslår at EFTA-statene og Egypt ikke skal anvende eksporttoll eller avgifter med tilsvarende effekt, eller kvantitative restriksjoner eller tiltak med tilsvarende effekt i handelen mellom partene.
4.4.8 Intern beskatning (artikkel 11)
Partene forpliktes til ikke å gi avtalepartenes varer dårligere behandling enn de innenlandske hva angår intern beskatning og andre reguleringer. Eksportører kan ikke få refundert interne skatter som er større enn de skatter som direkte eller indirekte er pålagt produkter som eksporteres til en av avtalepartene.
4.4.9 Internasjonale kapitaloverføringer og betalinger (artikkel 12)
Artikkel 12 sier at partene skal ikke påføre hverandre restriksjoner på internasjonale kapitaloverføringer og betalinger.
4.4.10 Tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger (artikkel 13)
Artikkel 13 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende tekniske reguleringer, standarder og konformitetsvurderinger skal reguleres av WTOs avtale på området (TBT-avtalen), og at partene skal styrke sitt samarbeid på området. Partene er enige i å utveksle informasjon og holde ekspertmøter hvis en av partene er av en oppfatning om at en parts innføring av tekniske reguleringer, standarder og konformitetsvurderinger resulterer i handelshindringer.
4.4.11 Veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 14)
Artikkel 14 pålegger partene å anvende sine reguleringer i veterinære eller plantesanitære saker på en ikke-diskriminerende måte, samt at de ikke skal innføre noen nye tiltak som hindrer handelen på en urimelig måte i henhold til gjeldende WTO-avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen).
4.4.12 Statsmonopol (artikkel 15)
Artikkel 15 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til statseide handelsselskaper, generelle unntak og sikkerhetsmessige unntak reguleres av GATT 1994.
4.4.13 Subsidier (artikkel 16)
Artikkel 16 sier at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningsavgifter skal dekkes av artikkel VI og XVI i GATT 1994, WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter og WTO-avtalen om landbruk.
4.4.14 Tiltak mot dumping (artikkel 17)
Partenes rettigheter og forpliktelser i forbindelse med anvendelse av antidumpingtiltak er dekket av artikkel VI i GATT, og avtalen om gjennomføringen av denne.
4.4.15 Beskyttelsestiltak (artikkel 18)
Artikkel 18 sier at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til beskyttelsestiltak skal dekkes av artikkel XIX i GATT 1994 og av WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Avtalepartene kan anvende beskyttelsestiltak i visse tilfeller hvis en uforutsett importøkning medfører alvorlig skade for innenlandske produsenter.
4.4.16 Beskyttelsestiltak mot import av spesielle produkter (artikkel 19)
Artikkel 19 gir Egypt rett til å innføre toll eller tiltak med tilsvarende virkning midlertidig og etter bestemte vilkår for å beskytte industrier under oppbygging og sektorer som er under omlegging eller står overfor alvorlige strukturproblemer.
4.4.17 Videreeksport og alvorlig knapphet (artikkel 20)
Artikkel 20 gir en part rett til å innføre tiltak hvis fjerning av toll (i henhold til artikkel 6) fører til at varer reeksporteres til tredjeland som parten har innført eksportrestriksjoner mot eller fører til alvorlig varemangel.
4.4.18 Generelle unntak (artikkel 21)
Artikkel 21 fastsetter at avtalen ikke skal være til hinder for forbud mot eller restriksjoner på import, eksport eller varer i transitt som er begrunnet ut fra hensynet til offentlig moral, offentlig politikk eller offentlig sikkerhet, vern om menneskers, dyrs eller planters liv og helse, vern av nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi, beskyttelse av immaterielle rettigheter, reguleringer med hensyn til gull og sølv eller bevaring av ikke fornybare naturressurser. Det presiseres at slike tiltak ikke skal kunne brukes som et middel til vilkårlig forskjellsbehandling eller skjulte handelsrestriksjoner i handelen mellom partene.
4.4.19 Unntak av sikkerhetsgrunner (artikkel 22)
Artikkel 22 slår fast at avtalen ikke skal være til hinder for at en part kan treffe tiltak den anser som nødvendig for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med partens vesentlige sikkerhetsinteresser. Parten kan treffe tiltak for å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser eller for å gjennomføre internasjonale forpliktelser eller nasjonal politikk som vedrører reguleringer av våpenhandel eller spredning av masseødeleggelsesvåpen. Tilsvarende gjelder i krigstid eller i situasjoner med alvorlig internasjonal spenning.
4.5 Immaterielle rettigheter
4.5.1 Immaterielle rettigheter (artikkel 23)
Artikkel 23 sier at partene skal innvilge og sikre tilstrekkelig, effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse av immaterielle rettigheter i overensstemmelse med denne artikkelen, vedlegg V og TRIPS-avtalen. Partene skal gi hverandre like god behandling som de gir sine egne borgere. Unntak fra denne forpliktelsen må være i samsvar med TRIPS-avtalen. Partene er også enige om å gjennomgå bestemmelsene om immaterielle rettigheter dersom en av avtalepartene anmoder om dette.
I vedlegget om immaterielle rettigheter forplikter partene seg til å slutte seg til noen multilaterale konvensjoner om immaterielle rettigheter, som innebærer at EFTA-avtalen går noe lengre enn WTOs avtale om immaterielle rettigheter (TRIPS). Vedlegget innebærer blant annet at Egypt skal slutte seg til 1991-konvensjonen i The International Union for the Protection of New Varieties of Plants (UPOV). Egypt har også forpliktet seg til å slutte seg til denne konvensjonen i sin handelsavtale med EU, som trådte i kraft i 2004. Vedlegget gir videre beskyttelse for fortrolig informasjon og geografiske betegnelser ut over det som gjelder i TRIPS, men som ligger innenfor det beskyttelsesnivået som følger dagens egyptiske lovgivning.
4.6 Investeringer og tjenester
4.6.1 Investeringsvilkår (artikkel 24)
Artikkel 24 fastslår at partene skal tilstrebe å fremme attraktive og stabile betingelser for investeringer, og at investorer og deres investeringer skal gis full beskyttelse og sikkerhet og skal sikres rettferdig behandling i henhold til folkeretten.
4.6.2 Fremme av investeringer og teknologiutvikling (artikkel 25)
Artikkel 25 sier at partene skal fremme gjensidige investeringer og teknologiutvikling uten at dette skal gå på bekostning av helse, sikkerhet og miljø.
4.6.3 Handel med tjenester (artikkel 26)
Artikkel 26 sier at partene bekrefter sine gjensidige forpliktelser for handel med tjenester i henhold til WTO GATS-avtalen og at de vil gi hverandre bestevilkårs behandling (MFN) med de unntak for behandling de gir andre land under handelsavtaler notifisert i henhold til artikkel V i GATS eller i henhold til unntak partene har tatt forbehold om under GATS.
4.6.4 Etableringer og liberalisering av tjenestesektoren (artikkel 27)
Artikkel 27 forplikter partene til å arbeide mot en gradvis liberalisering og en gjensidig åpning av sine markeder for handel med tjenester i samsvar med General Agreement on Trade in Services (GATS). Partene fremhever særskilt sine hensikter om å samarbeide for å utvide avtalen til å gjelde etableringer.
4.7 Betaling og overføringer
4.7.1 Betaling og overføringer (artikkel 28)
Artikkel 28 sier at partene skal tillate betalingstransaksjoner i konvertibel valuta.
4.7.2 Kapitalbevegelse (artikkel 29)
Artikkel 29 sier at sier at overføringer relatert til direkte investeringer ikke skal være underlagt restriksjoner.
4.7.3 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 30)
Artikkel 30 fastslår at dersom en av avtalepartene har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for det, kan handelsbegrensende tiltak iverksettes i tråd med vilkårene i GATT 1994.
4.8 Konkurranse
4.8.1 Konkurranse (artikkel 31)
Artikkel 31 fastslår at avtaler mellom foretak og samordnet opptreden mellom foretak, samt ensidig atferd fra foretak i en dominerende stilling, som hindrer, innskrenker eller dreier konkurransen og som har effekt på handelen mellom partene, er uforenlig med avtalen. Dersom en av partene finner at en gitt praksis ikke er forenlig med avtalens bestemmelser, skal partene konsultere i Den blandede komité for å finne en løsning. Dersom dette ikke fører frem, kan den berørte parten treffe mottiltak etter konsultasjon i Den blandede komité.
4.8.2 Offentlige selskaper (artikkel 32)
Artikkel 32 sier at partene senest fem år etter at avtalen trer i kraft skal sørge for at offentlige selskaper eller selskaper som er gitt spesielle rettigheter eller privilegier opptrer på en slik måte at de ikke negativt påvirker handelen mellom partene.
4.8.3 Offentlige innkjøp (artikkel 33)
Artikkel 33 fastslår partenes vilje til gradvis og gjensidig å liberalisere markedet for offentlige anskaffelser.
4.9 Økonomisk samarbeid og teknisk bistand
4.9.1 Formål og virkeområde (artikkel 34)
Artikkel 34 innholder bestemmelser om at partene skal ta sikte på å utvikle teknisk samarbeid og bistand på en del nærmere spesifiserte områder med sikte bl.a. på å fremme økonomisk og sosial utvikling i Egypt.
4.9.2 Måter og midler (artikkel 35)
Artikkel 35 redegjør nærmere for hvilken form dette samarbeidet kan ta og viser til at teknisk bistand kan ytes bilateralt eller som samarbeidsprosjekt mellom EFTA-statene.
4.9.3 Samarbeidsområder (artikkel 36)
Det spesifiseres nærmere hvilke områder som kan gjøres gjenstand for teknisk samarbeid, herunder handelsforenkling, toll og spørsmål om opprinnelse, fisk og akvakultur, tekniske reguleringer og veterinære og plantesanitære tiltak, handels- og investeringsstatistikk, regelverk knyttet til immaterielle rettigheter og offentlige innkjøp samt utvikling av lokalt næringsliv. Det understrekes at målsettingen er at Egypt i større grad kan nyttiggjøre seg av internasjonal handel og investeringer.
4.10 Institusjonelle og prosedyrerelaterte bestemmelser
4.10.1 Den blandede komité (artikkel 37)
Artikkel 37 inneholder bestemmelser om Den blandede komité. Komiteens oppgave er å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Partene forplikter seg til å utveksle informasjon, og skal etter ønske fra en av partene avholde konsultasjoner i komiteen. Den blandede komité kan treffe beslutninger innen avtalens virkeområde og gi anbefalinger på andre områder. Mulighetene for ytterligere fjerning av handelshindringer skal løpende vurderes av komiteen. Alle avtalepartene er representert i komiteen som skal møtes når en avtalepart ber om det og minst hvert annet år.
4.10.2 Den blandede komités forretningsorden (artikkel 38)
Artikkel 38 gir nærmere retningslinjer for arbeidet i Den blandede komité og slår fast at komiteen treffer vedtak ved enstemmighet og bestemmer sin egen forretningsorden. Den blandede komité kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå seg med å gjennomføre de pålagte oppgaver.
4.10.3 Konsultasjoner (artikkel 39)
Partene forplikter seg til å søke enighet om fortolkningen av avtalens forpliktelser og til å finne minnelige løsninger for eventuelle problemer som måtte påvirke gjennomføringen av avtalen. En part kan skriftlig be om konsultasjoner om tiltak iverksatt av en annen part som anses å påvirke avtalens funksjon. Konsultasjoner skal finne sted innen 10 dager etter anmodningen om konsultasjoner er mottatt. Partene har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saksområdet fullt belyst. De andre partene skal informeres om sakens utfall.
4.10.4 Midlertidige tiltak (artikkel 40)
Partene har adgang til å treffe midlertidige tiltak mot en annen part når de finner at denne ikke har overholdt sine forpliktelser etter avtalen. Slike midlertidige tiltak skal fjernes når forholdene ikke lenger berettiger dem eller at dom er truffet ved voldgift.
4.10.5 Voldgift (artikkel 41)
Artikkel 41 og vedlegg VI sier at tvister mellom partene i denne avtalen om fortolkningen av avtalepartenes rettigheter og forpliktelser, som ikke er løst gjennom direkte konsultasjoner eller i Den blandede komité innen 90 dager fra den dato anmodningen om konsultasjoner ble mottatt, kan sendes til voldgift av en av partene i tvisten gjennom en skriftlig underretning til den andre parten i tvisten. En kopi av denne underretningen skal sendes til alle partene i denne avtalen. I de tilfeller hvor tvisten henvises til voldgift, skal hver part innen 30 dager fra mottagelse av underretningen oppnevne en leder for voldgiftspanelet. Denne skal ikke være av nasjonalitet tilhørende noen av partene eller være bosatt på partenes territorium. Med mindre noe annet avtales mellom partene i tvisten skal Den permanente voldgiftsomstolens frivillige regler for voldgiftstvister mellom to stater av 1992, anvendes. Voldgiftspanelet skal løse konflikten i henhold til avtalen og alminnelig folkerett.
4.11 Sluttbestemmelser
4.11.1 Utviklingsklausul (artikkel 42)
Artikkel 42 forplikter partene til å undersøke muligheten for å utvikle og utdype samarbeidet, og utvide samarbeidet til områder som ikke allerede er omfattet av avtalen. I dette arbeidet skal partene ta hensyn til den videre utvikling i de internasjonale økonomiske relasjonene blant annet innenfor WTO. Slike endringer kan forhandles frem i Den blandede komité, og skal ratifiseres eller godkjennes av hver enkelt avtalepart i samsvar med deres egne prosedyrer.
4.11.2 Vedlegg (artikkel 43)
Partene slår fast at vedleggene er en integrert del av avtalen og at Den blandede komité kan beslutte å endre dem i samsvar med partenes respektive konstitusjonelle krav.
4.11.3 Endringer (artikkel 44)
Endringer i avtalen skal etter godkjennelse i Den blandede komité forelegges alle parter for ratifikasjon eller godkjenning i samsvar med partenes konstitusjonelle krav. En endring trer i kraft når alle parter har godkjent eller ratifisert den og deponert ratifiseringsinstrumentet hos depositaren.
4.11.4 Tollunioner, frihandelsområder, grensehandel og andre preferanseavtaler (artikkel 45)
Artikkel 45 fastslår at avtalen ikke skal være til hinder for opprettholdelse og inngåelse av tollunioner, frihandelsområder, grensehandelsordninger og andre preferanseavtaler.
4.11.5 Tiltredelse (artikkel 46)
I artikkel 46 går det fram at enhver stat som er medlem av EFTA kan tiltre frihandelsavtalen, etter godkjenning av Den blandede komité.
4.11.6 Oppsigelse og opphør (artikkel 47)
Hver av partene kan si opp avtalen med seks måneders skriftlig varsel til depositaren.
4.11.7 Forholdet til de bilaterale landbruksavtalene (artikkel 48)
Den bilaterale landbruksavtalen skal tre i kraft samme dag som frihandelsavtalen trer i kraft mellom den aktuelle EFTA-stat og Egypt. Dersom en EFTA-stat eller Egypt sier opp handelsavtalen, skal landbruksavtalen opphøre fra samme tidspunkt som hovedavtalen.
4.11.8 Ikrafttredelse (artikkel 49)
Frihandelsavtalen skal ratifiseres eller godkjennes. Avtalen skal tre i kraft mellom de stater som har ratifisert avtalen på første dag i den andre måned etter at deponering av ratifikasjonsinstrumentet har funnet sted, forutsatt at Egypt har ratifisert avtalen.
4.11.9 Depositar (artikkel 50)
Den norske regjering er avtalens depositar for EFTA-statene.