3 De viktigste forhandlingsresultatene
3.1 Generelt
Frihandelsavtalen med Egypt vil bidra til å styrke de allerede gode forbindelsene mellom EFTA og Egypt på det handelspolitiske området. Den vil etter hvert kunne videreutvikles til å omfatte flere områder, eller til mer omfattende forpliktelser på de områdene som foreliggende avtale dekker.
Forhandlingene med Egypt var tidkrevende. Norge har de siste to år prioritert å søke løsninger med sikte på å avslutte forhandlingene. Dette innebærer at det ikke har vært tatt initiativer til å gjenåpne forhandlinger om spørsmål som tidligere har funnet sin løsning.
Norges hovedprioriteringer i siste fase av forhandlingene var å sikre EU-parallellitet med henhold til tollnedtrapping for industrivarer, forbedre Egypts tilbud for fisk og få tilslutning til en henvisning til menneskerettigheter i avtalen. Det var likeledes en målsetting å formulere avtalen slik at forholdene ligger til rette for et fremtidig felles frihandelsområde rundt Middelhavet.
Disse målsettingene er i hovedsak oppnådd. For industrivarer innebærer avtalen tollnedtrapping ett år senere enn for EU med et tidsfestet tollnedtrappingsskjema som sikrer at tollnedtrappingen får tilbakevirkende kraft dersom avtalens ikraftsettelse utsettes. All toll skal være avviklet innen 1. januar 2020 for industrivarer. Noen få industrivarer er unntatt fra avtalen.
For fisk og andre marine varer har EFTA oppnådd omfattende tollreduksjoner og kvoter samt en forpliktelse om full frihandel etter 14 år. Norge vil således oppnå spesielt gode betingelser for fiskeeksporten sammenlignet med konkurrenter som Chile og EU da ingen av disse landene per i dag har handelsavtaler med Egypt som dekker handel med fisk og andre marine varer.
Avtalen er asymmetrisk, dvs. at Egypt er gitt bedre vilkår enn EFTA. Mens EFTA-statene innvilger full tollfrihet for alle industrivarer og fisk fra avtalens ikrafttredelse, vil Egypt som nevnt ha tollnedtrappingsperioder for visse industrivarer. Egypt har også beholdt større rettigheter med hensyn til å treffe handelstiltak hvis det oppstår problemer som en følge av handelsliberaliseringen.
Landbruk var et særlig vanskelig tema i forhandlingene. Egypt ønsket forbedret markedsadgang både for bearbeidede og basis landbruksvarer. For bearbeidede landbruksvarer ble forhandlingsløsningen at EFTA-statene ensidig gir Egypt EØS-behandling, men at disse handelsvilkårene vil opphøre etter fem år dersom Egypt ikke tilbyr EFTA-statene tilfredsstillende behandling for bearbeidede landbruksvarer innen den tid. Norge har gitt Egypt en rekke konsesjoner for landbruksvarer, blant annet en tollfri kvote for poteter.
Avtalen inneholder også forpliktelser om immaterielle rettigheter. Avtalens bestemmelser om immaterielle rettigheter ligger innenfor de folkerettslige forpliktelser som Egypt har påtatt seg i andre sammenhenger eller innenfor Egypts nasjonale lovgivning. Avtalen inneholder også mindre forpliktelser om investeringer tilsvarende det EFTA har med andre Middelshavsland, herunder Tunisia. Avtalen fastslår at partene har til hensikt på et senere tidspunkt å utvide avtalen med hensyn til investeringer og handel med tjenester.
Egypt står på Norges liste over GSP-land (Generalized System of Preferences). GSP-systemet innebærer at industriland på ensidig basis kan innrømme preferansetoll-behandling for produkter fra utviklingsland. Det er opp til det enkelte industriland å fastsette hvilke utviklingsland som skal omfattes av ordningen, hvilke produkter som skal omfattes, og hvilke preferansetollsatser som skal anvendes. GSP-ordningen for Egypt vil bli avviklet for Egypt ved frihandelsavtalens ikrafttredelse med en 3 måneders overgangsperiode. Avtalen innebærer at EFTA-statene ikke ensidig kan heve tollsatsene overfor Egypt, slik det var mulig under GSP-ordningen.
Partene bekrefter i avtalen også vilje til å støtte opp om økonomisk integrasjon mellom Europa og Middelhavslandene og gir sin tilslutning til FN-pakten og FNs Menneskerettserklæring. Frihandelsavtalen mellom EFTA og Egypt ivaretar målsettingen om å legge til rette for et felles frihandelsområde rundt Middelhavet.
Frihandelsavtalen er utformet med henblikk på å tilfredsstille de krav som stilles til regionale handelsavtaler i GATT artikkel XXIV.
3.2 Innledende bestemmelser
I avtalens fortale redegjøres det for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av denne. Det vises først til ønsket om å opprettholde og styrke de bånd som finnes mellom partene som følge av samarbeidserklæringen fra desember 1995. Partene legger til grunn at de er bundet av sine respektive forpliktelser under andre internasjonale avtaler og særskilt WTO-avtalen. Det legges videre vekt på aktiv deltagelse i den økonomiske integrasjonsprosessen i Euro-Middelhavsregionen, den såkalte Barcelona-prosessen. Tilslutningen til FNs prinsipper om menneskerettigheter fremheves som grunnlag for samarbeidet. Partene ønsker gjennom avtalen å styrke det internasjonale handelssystemet, øke sysselsetting, legge til rette for økt handel og investeringsaktivitet mellom partene og fremme bærekraftig utvikling. Partene erklærer seg til slutt villige til å undersøke muligheten for å utvikle og utdype partenes økonomiske forhold til også å gjelde på områder som ennå ikke er dekket av avtalen.
3.3 Generelle bestemmelser
I de generelle bestemmelsene i avtalens kapittel I, fremkommer det hvem som er parter til avtalen og avtalens geografiske virkeområde. Videre fremsettes målsettingene med frihandelsavtalen som er å opprette et frihandelsområde med sikte på økonomisk utvikling. Det vises til at avtalen bygger på handelsforhold mellom stater med markedsøkonomi for å oppnå liberalisering av handel med varer i overensstemmelse med artikkel XXIV i generalavtalen om handel (GATT 1994). Andre målsetninger er å fremme investeringer og handel med tjenester, sikre beskyttelse av immaterielle rettigheter og støtte utviklingen av økonomiske forhold mellom partene gjennom utvidelsen av handel, og økonomisk og teknisk samarbeid.
3.4 Industrivarer
I henhold til avtalens kapittel II om industrivarer, har EFTA-statene og Egypt med noen få unntak, nedfelt i vedlegg I, forpliktet seg til å avvikle all importtoll og avgifter med tilsvarende virkning for industrivarer. EFTA-statene vil avvikle importtoll for egyptiske varer ved avtalens ikrafttredelse, mens Egypt har forpliktet seg til en gradvis reduksjon av importtoll for varer fra EFTA-statene. De fleste industrivarer fra EFTA-statene vil være gjenstand for tollfri innførsel til Egypt allerede fra 1. januar 2008. Resultatet av forhandlingene er gode for norsk industrivareeksport idet forhandlingsresultatet innebærer tollfrihet fra 1. januar 2008 for mange viktige norske eksportvarer. Prinsippet om EU-parallellitet var grunnleggende i forhandlingene om markedsadgang for industrivarer. Avtalen innebærer tollnedtrapping ett år senere enn for EU med et tidsfestet tollnedtrappingsskjema som sikrer at tollnedtrappingen får tilbakevirkende kraft dersom avtalens ikraftsettelse utsettes.
Dette er en asymmetrisk avtale i den forstand at Egypt trapper ned sine tollsatser over en avtalefestet periode for visse sensitive varer, mens EFTA-statene avvikler all toll fra avtalens ikrafttredelse. Avtalens vedlegg IV foreskriver hvordan Egypt skal fjerne eller gradvis trappe ned tollsatsene for vareimport. Tollnedtrappingen skal foregå i henhold til fire kategorier:
For varer i kategori A skal toll reduseres med 75 prosent ved avtalens ikrafttredelse og fjernes fra og med 1. januar 2008. Dette gjelder blant annet for boreutstyr, elektrisk maskineri, kunstig grafitt og måleinstrumenter for væske og gass.
For varer i kategori B, blant annet syntetiske og organiske fargestoffer, ugressbekjempende midler og skrive- og trykkpapir, skal toll årlig trappes ned og avskaffes 1. januar 2014
For varer i kategori C, blant annet toalettpapir, tekstilprodukter, og hallfabrikater av ulegert stål, skal toll årlig reduseres og avskaffes 1. januar 2017.
For varer i kategori D, blant annet noen typer motorkjøretøy, skal toll årlig reduseres og avskaffes 1. januar 2020.
Industrivarer fra EFTA-statene eksportert til Egypt kan brytes ned til 6713 tollinjer. 43,3 prosent av EFTA-statenes vareeksport omfattes av kategori A og vil derfor være gjenstand for nulltoll 1. januar 2008. Ytterligere 23,2 prosent og 33 prosent av alle tollinjer er henholdsvis i kategori B og C, mens antall tollinjer som omfattes av kategori D er kun 0,43 prosent.
Norsk eksport vil som følge av avtalen oppleve en reell forbedring i markedsadgang til Egypt ettersom 99,9 prosent av alle tollinjer vil være gjenstand for preferensiell tollbehandling.
3.4.1 Restriktive handelstiltak
Partenes muligheter til å treffe handelstiltak er regulert i avtalens kapittel II om handel med varer.
Avtalen er asymmetrisk ved at den gir Egypt rett til å innføre toll midlertidig og etter bestemte vilkår for å beskytte industrier under oppbygging eller sektorer under omlegging. Mulighetene for å treffe slike tiltak er begrenset i tid.
Partene har beholdt sine rettigheter og plikter i forbindelse med anvendelse av antidumping- og anti-subsidietiltak i henhold til det gjeldende WTO-regelverket.
Når det gjelder sikkerhetstiltak har partene beholdt sine rettigheter og plikter med henhold til WTO-regelverket. Før en EFTA-stat eller Egypt kan starte undersøkelser i henhold til WTO-regelverket skal partene konsultere bilateralt eller i Den blandede komité med henblikk på å finne en gjensidig akseptabel løsning.
3.5 Fisk og andre marine produkter
Norges eksport av fisk og fiskeprodukter til Egypt har inntil nylig vært av relativ beskjeden omfang. Imidlertid økte eksporten fra 2005 til 2006 med nesten 200 prosent. Dette hadde hovedsakelig sammenheng med økningen av eksporten av rund frossen sild på noe over 35 000 tonn. Eksportverdien av fisk var i årene 2004 – 2006 på henholdsvis 15,7 millioner kroner, 33 millioner kroner og 91,3 millioner kroner. De viktigste produktene i Norges eksport til Egypt er sild og laks.
Egypt anvender i dag bundne tollsatser på fisk og fiskeprodukter som varierer mellom 10 og 60 prosent. I forhandlingene om fisk og fiskeprodukter ble det fra EFTAs side prioritert å oppnå full tollfrihet på fisk og fiskeprodukter fra avtalens ikrafttredelse. Dette lyktes ikke fullt ut. Forhandlingsresultatet innebærer at EFTA for ubearbeidet fisk, filet, reker og krabbe vil få full tollfrihet etter en overgangsperiode på seks år. Dette medfører at for om lag 98 prosent av dagens norske eksport av fiskeprodukter til Egypt vil det være full tollfrihet etter seks år. Fra avtalens inngåelse og til det oppnås tollfrihet etter seks år, er det for de viktigste fiskeslagene innvilget tollfrie kvoter på til sammen 10 300 tonn. Disse skal økes med 16 prosent årlig fra år 2. For de produktene som ikke er blitt gitt full tollfrihet etter seks, år er det tatt inn i avtalen en utviklingsklausul som gir grunnlag for ytterligere liberalisering av handelen med fisk og fiskeprodukter etter 14 år.
3.6 Bearbeidede landbruksprodukter
Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det går frem av avtalens protokoll A. Protokoll A innebærer at EFTA-statene gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegget. EFTA-statene skal gi Egypt samme tollbehandling for disse produktene som man i dag gir til EU.
Avtalen innebærer at EFTA-statene ensidig gir Egypt EØS-behandling, men at disse handelsvilkårene vil opphøre etter fem år dersom Egypt ikke tilbyr EFTA-statene tilfredsstillende behandling for bearbeidede landbruksvarer innen den tid.
3.7 Ubearbeidede landbruksprodukter
Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke regulert i hovedavtalen, men i individuelle bilaterale avtaler mellom hver enkelt EFTA- stat og Egypt. WTOs regelverk forutsetter at vareomfanget i en frihandelsavtale skal dekke hoveddelen av samhandelen. Landbruksvarer er en viktig eksportvare for Egypt, som la betydelig vekt på at en frihandelsavtale med EFTA-statene måtte avtalefeste bedre og mer forutsigbar markedsadgang enn det som er tilfelle per i dag.
I de bilaterale forhandlingene har det vært en forutsetning at hver avtalepart skal kunne gjennomføre sin egen nasjonale landbrukspolitikk. Avtalen mellom Norge og Egypt inneholder lister over tollkonsesjoner fra Egypts og norsk side. I landbruksavtalens artikkel 3 vises det til at opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen får tilsvarende gyldighet for den bilaterale avtalen. Norge har gitt Egypt en rekke konsesjoner for landbruksvarer, blant annet en tollfri kvote for poteter.
3.8 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid
Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt kontrollsamarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 5 og i protokoll B til avtalen. Opprinnelsesreglene avgrenser tollpreferansene som frihandelsavtalen innebærer i forhold til varer som ikke har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).
Avtalen innbefatter i opprinnelsesprotokollen det nye EuroMed-konseptet som EU, EFTA og en rekke andre land rundt Middelhavet er blitt enige om å etablere. Dette konseptet er en del av EUs Barcelona-prosess som startet i 1995 og som utvider det europeiske kumulasjonsområdet til land i Nord-Afrika og Midtøsten. De land som er omfattet av denne ordningen er: EU (27 stater), EFTA (4 stater) samt Tyrkia, Israel, Palestina, Egypt, Marokko, Tunisia, Libanon, Syria, Jordan og Færøyene. Dette innebærer at også innsatsfaktorer fra disse statene på nærmere vilkår kan tas hensyn til når man avgjør om en vare har frihandelsstatus. For øvrig er artikkel 5 utformet i tråd med EFTA-statenes avtaler med andre land i Middelhavsregionen.
3.9 Beskyttelse av immaterielle rettigheter
I henhold til avtalens kapittel III, skal partene innvilge og sikre tilstrekkelig, effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse av immaterielle rettigheter i overensstemmelse med artikkel 23 og vedlegg V til avtalen.
I følge avtalen artikkel 23 skal partene gi hverandres borgere like god behandling som de gir sine egne borgere og borgere fra andre land, dvs. forbud mot diskriminering. Eventuelle unntak fra denne forpliktelsen må være i samsvar med WTOs avtale om immaterielle rettigheter (TRIPS).
I vedlegget om immaterielle rettigheter forplikter partene seg til å slutte seg til noen multilaterale konvensjoner om immaterielle rettigheter, som innebærer at EFTA-avtalen går noe lengre enn TRIPS. Vedlegget innebærer blant annet at Egypt skal slutte seg til 1991-konvensjonen i The International Union for the Protection of New Varieties of Plants (UPOV). Dette innebærer at EFTA-statene oppnår samme betingelser som EUs medlemsland, fordi Egypt forpliktet seg til å slutte seg til denne konvensjonen i sin handelsavtale med EU, som trådte i kraft i 2004. Norge er fra tidligere tilsluttet UPOV 1978-konvensjonen. Det er i dag bare anledning til å slutte seg til UPOV 1991-konvensjonen. Vedlegget gir videre beskyttelse for fortrolig informasjon og geografiske betegnelser ut over det som gjelder i TRIPS, men som ligger innenfor det beskyttelsesnivået som følger dagens norske og egyptiske lovgivning.
3.10 Investeringer og tjenester
I henhold til artikkel 24 og 25 i avtalens kapittel IV bestreber partene seg på å etablere og håndheve et stabilt og åpent rammeverk for investeringer. Det fastslås at partene skal strebe etter å fremme attraktive og stabile betingelser for investeringer, og at investorer og deres investeringer gis full beskyttelse og sikkerhet og sikres rettferdig behandling i henhold til folkeretten. Partene anerkjenner at investeringer over landegrensene og overføring av teknologi er et viktig virkemiddel for økonomisk vekst og utvikling. I den forbindelse foreslås det mulige samarbeidstiltak for å legge til rette for investeringer, herunder blant annet informasjonsutveksling.
Partene forplikter seg til å arbeide for å utvide avtalens omfang til å gjelde videre liberalisering av investeringer og handelen med tjenester dem imellom. Den blandede komité skal gi de nødvendige anbefalinger for å realisere denne målsettingen innen fem år etter at avtalen er trådt i kraft.
3.11 Konkurranse og offentlige anskaffelser
Avtalens kapittel V innholder regler om konkurranse som er bygget over samme lest som konkurransereglene i EØS-avtalen og EFTAs frihandelsavtaler med land i middelshavsregionen. Artikkel 30 angir hvilke type avtaler og adferd mellom bedrifter som anses uforenlige med avtalen såfremt denne har en negativ effekt på handelen mellom avtalepartene. Dette gjelder enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak hvis mål er eller virkning er å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Videre rammer bestemmelsen ensidig atferd fra foretak i en dominerende stilling som hindrer, innskrenker eller dreier konkurransen.
Dersom en part finner at en gitt praksis ikke er forenlig med avtalen, skal partene føre konsultasjoner i Den blandede komité for å finne en løsning. Hvis dette ikke fører frem kan den berørte part treffe mottiltak. Senest fem år etter at avtalen trer i kraft skal partene sørge for at offentlige selskaper eller selskaper som er gitt spesielle rettigheter eller privilegier også blir gjenstand for bestemmelsene og ikke opptrer på en måte som negativt påvirker handelen mellom partene.
Avtalens kapittel VI innholder en utviklingsklausul som bekrefter partenes vilje til gradvis og gjensidig å liberalisere markedet for offentlige anskaffelser. En avtalepart som inngår forpliktelser med andre land på dette området forplikter seg til å starte konsultasjoner med de andre avtalepartene i Den blandede komité med henblikk på sette i gang en lignende prosess mellom avtalepartene.
3.12 Økonomisk samarbeid og teknisk bistand
Avtalens kapittel VII inneholder bestemmelser om økonomisk samarbeid og teknisk bistand.
Gjennom avtalen har Norge sammen med de andre EFTA-statene forpliktet seg til å bidra til Egypts eget arbeid for å oppnå bærekraftig økonomisk og sosial utvikling, og å gjøre det lettere å nå de generelle målsettingene med avtalen, herunder økt handel og bedre investeringsmuligheter.
Teknisk bistand på handelsområdet skal etter avtalen ytes på bilateral basis eller av EFTA samlet. Teknisk bistand fra EFTA vil bli koordinert og implementert av EFTA-sekretariatet som i dag disponerer et budsjett på rundt 500.000 sveitsiske franc (ca. 2,6 millioner kroner) til faglig bistand. Faglig bistand til Egypt vil således kunne bli gitt over EFTA-budsjettet på forespørsel fra Egypt til konkrete handelsrelaterte prosjekter.
3.13 Institusjonelle bestemmelser
Frihandelsavtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel VIII hvor det slås fast at gjennomføringen av avtalen skal overvåkes og forvaltes av Den blandede komité. Den blandede komité skal ledes av et felles formannskap bestående av en representant fra EFTA-statene og en representant fra Egypt.
Komiteens viktigste funksjon er å holde avtalen oppdatert og treffe beslutninger om eventuelle endringer. Komiteen skal også vurdere om det er behov for å utvide avtalen og kan beslutte at det skal innledes forhandlinger på områder som ikke er dekket i avtalen, eller som komiteen er enig om å videreutvikle.
Avtalen inkluderer bestemmelser om tvisteløsning mellom partene og viser til prosedyreregler for voldgift.
Komiteen er konsultasjonsorgan i tvistesaker. Hittil har det ikke vært reist tvistesak under en EFTA-handelsavtale.
3.14 Tvisteløsning
Dersom en av partene mener at avtalen blir brutt kan det reises tvisteløsningssak. Reglene om tvisteløsning er nedfelt i avtalens artikkel 41 og avtalens vedlegg VI.
Ettersom EFTA-statene og Egypt er WTO-medlemmer kan man tenke seg situasjoner der samme sak kunne vært reist i både WTO og under handelsavtalen. For å unngå at samme sak blir gjort til gjenstand for tvisteløsning både i WTO og under handelsavtalen, slår avtalen fast at valget av tvisteløsningsforum er endelig.
Tvister skal først søkes løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité eller partene imellom. Hvis partene ikke blir enige ved konsultasjoner, etableres et voldgiftspanel. Med mindre noe annet avtales mellom partene i tvisten skal Den permanente voldgiftsomstolens frivillige regler for voldgiftstvister mellom to stater av 1992, anvendes.
Tidsfristene for tvisteløsning i frihandelsavtalen er kortere enn i WTO, og en tvisteløsningssak vil derfor ta kortere tid under frihandelsavtalen enn i WTO. Voldgiftspanelets avgjørelse er endelig og kan ikke påankes.