3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

3.1 Totalregnskapet for reindriften

Totalregnskap for reindriftsnæringen gir en oversikt over den økonomiske utviklingen i næringen. Det henvises til tabell 3.1 som presenterer hovedtallene for regnskapsårene 2001–04, og foreløpig regnskap for 2005.

Totalregnskapet viser en negativ endring i resultatmålene fra 2003 til 2004. Vederlag for arbeid og egenkapital reduseres fra 155,3 mill kr i 2003 til 138,6 mill kr i 2004 (-16,8 mill. kr). Målt per årsverk reduseres vederlag for arbeid og egenkapital fra 150.808 kr i 2003 til 131.526 kr i 2004, og målt per driftsenhet reduseres vederlag for arbeid og egenkapital fra 252.131 kr i 2003 til 224.546 kr i 2004.

Sum produksjonsbaserte inntekter reduseres fra 158,2 mill kr i 2003 til 150,0 mill kr i 2004 (-8,2 mill kr), som følge av en negativ endring i reinhjordverdien (-41,6 mill. kr). Kjøttinntektene øker fra 93,2 mill kr i 2003 til 121,7 mill kr i 2004 (+28,5 mill kr), som følge av en økning i kvantum levert slakteri (+606 tonn). I likhet med kjøttinntektene, øker også postene andre produksjonsbaserte inntekter (+4,1 mill kr) og binæringsinntekter (+0,9 mill kr). Det påpekes at en økning i kjøttinntekter, binæringsinntekter og andre produksjonsbaserte inntekter, kombinert med en reduksjon når det gjelder endring i reinhjordverdien, er positivt for næringen, selv om dette i sum gir en reduksjon i de produksjonsbaserte inntektene – og i resultatmålene.

Sum statstilskudd øker fra 84,0 mill kr i 2003 til 90,2 mill kr i 2004 (+6,2 mill kr). Økningen kan knyttes til postene Verdiskapingsprogram for reindriften (+6,3 mill kr), andre tilskudd (+2,5 mill kr) og ordinære tilskudd (+2,5 mill kr). Derimot er det reduksjoner på postene tilskudd til næringskombinasjoner (-4,3 mill kr), tiltak mot radioaktivitet (-0,4 mill kr) og ekstraordinære tilskudd (-0,4 mill kr).

Både erstatningene for tap av rein og erstatningene for arealinngrep er på samme nivå i 2004 som i 2003, det vil si henholdsvis 22,4 mill kr og 5,4 mill kr.

Totalt sett gir dette en reduksjon i de samlede inntektene fra 269,8 mill kr i 2003 til 268,1 mill kr i 2004 (-1,7 mill kr).

Driftsenhetenes kostnader øker fra 81,1 mill kr i 2003 til 95,4 mill kr i 2004 (+14,3 mill kr). Økningen kan i hovedsak knyttes til postene kjøretøyer/maskiner, varekjøp, fremmedtjenester og utstyr. I likhet med driftsenhetenes kostnader, øker også tamreinlagenes kostnader (+1,5 mill kr), vesentlig som følge av en økning på posten diverse. Felleskostnadene er på om lag samme nivå i 2004 som i 2003 (+0,4 mill kr). I sum gir dette en økning i de totale kostnadene fra 106,4 mill kr i 2003 til 122,5 mill kr i 2004 (+16,2 mill kr). Siden 2001 har driftsenhetens kostnader økt med 25 mill kroner. Det påpekes at driftsenhetenes kostnader for 2003–2005 ikke er direkte sammenlignbare med tilsvarende kostnader for tidligere år. Dette har sin årsak i endringene i næringsoppgavene, samt som en følge av endringer i avregningene fra slakteriene.

Renter på lånt kapital reduseres fra 8,1 mill kr i 2003 til 7,0 mill kr i 2004 (-1,1 mill kr).

Når det gjelder utviklingen fra 2004 til 2005, indikerer tabell 3.1 en reduksjon på postene kjøttinntekter og statstilskudd, samt en økning i erstatningene. Foreløpig regnskap viser små endringer i kostnadene. Med bakgrunn i at datamaterialet for endring av reinhjordverdien ikke foreligger er denne holdt utenfor i det foreløpige regnskapet for 2005. Dette medfører at de foreløpige resultatmålene ikke er beregnet for 2005.

3.2 Totalregnskapet for 2004 etter reinbeiteområde

Tabell 3.2 viser totalregnskapet for 2004 fordelt etter reinbeiteområder. Det går frem av tabellen at det er klare nivåforskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene sør for Nordland og de nordlige reinbeiteområdene (med unntak av Polmak/Varanger). Vederlag for arbeid og egenkapital for Sør-Trøndelag/Hedmark som ligger høyest, utgjør 348.913 kr per årsverk. For Troms som ligger lavest, viser tilsvarende beregning 78.227 kr per årsverk.

Endringene fra 2003 til 2004 i totalregnskapets hovedposter gir følgende forklaring til endringene i resultatmålene i de ulike reinbeiteområdene:

• Polmak/Varanger: En reduksjon i reinhjordverdien kombinert med økte kostnader og reduserte inntektsoverføringer i form av statstilskudd og erstatninger gir en negativ endring i resultatmålene, selv om kjøttinntektene øker.

• Karasjok: Selv om kjøttinntektene og statstilskuddene øker, gir en reduksjon i reinhjordverdien kombinert med økte kostnader og reduserte erstatninger en negativ endring i resultatmålene.

• Vest-Finnmark: Kjøttinntektene og statstilskuddene øker. Likevel gir en reduksjon i reinhjordverdien, økte kostnader og reduserte erstatninger en negativ endring i resultatmålene.

• Troms: I motsetning til de øvrige reinbeiteområdene, har Troms en kombinasjon av en økning i reinhjordverdien, økte kjøttinntekter og reduserte kostnader. Til tross for dette, gir en reduksjon i erstatningene og statstilskuddene en negativ endring i resultatmålene.

• Nordland: En reduksjon i reinhjordverdien kombinert med økte kostnader og reduserte kjøttinntekter og statstilskudd gir en nedgang i resultatmålene, selv om erstatningene øker.

• Nord-Trøndelag: Økte erstatninger og kjøttinntekter gir en forbedring av resultatmålene, selv om statstilskudd reduseres, kostnadene øker og det er en reduksjon i reinhjordverdien.

• Sør-Trøndelag/Hedmark: I likhet med Nord-Trøndelag, har Sør-Trøndelag/Hedmark en forbedring i resultatmålene. Dette skyldes økte erstatninger, kjøttinntekter og statstilskudd. Kostnadene øker og det er en reduksjon i reinhjordverdien også i dette reinbeiteområdet.

• Tamreinlag: Økte kostnader kombinert med en redukjson i reinhjordverdien og en reduksjon i kjøttinntektene, gir en reduksjon i resultatmålene selv om statstilskuddene og erstatningene øker.

3.3 Driftsenhetenes økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per driftsenhet og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 3.3. Tabellen viser store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per driftsenhet mellom 79.080 kr i Troms og 389.433 kr i Sør-Trøndelag/Hedmark. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 375 kr i Troms og 878 kr i Sør-Trøndelag/Hedmark.

Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlige statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Reinbeiteområdene der flest driftsenheter og distrikter oppfyller de kravene som avtalepartene setter, får uttelling i form av høyere utbetaling per driftsenhet. Dette gjelder i hovedsak de produksjonsavhengige tilskuddene, der utbetalingene er knyttet opp mot ulike produksjonskrav som er satt bl.a. for å hindre vekst i reintallet og ytterligere slitasje av lavbeitene. For 2004 er inntektsoverføringene per driftsenhet høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark (218.167 kr) og lavest i Troms (91.820 kr per driftsenhet). Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er overføringene i 2004 størst i Nord-Trøndelag (569 kr) og minst i Polmak/Varanger (288 kr).

De totale kostnadene per driftsenhet varierer også mellom områdene, men i noe mindre grad enn de totale inntektene. Totale kostnader per rein varierer derimot noe mer mellom områdene. Troms har det klart høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet (849 kr), mens Polmak/Varanger har de laveste kostnadene per rein (409 kr).

Tabell 3.3 viser for øvrig til dels store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene. I Sør-Trøndelag/Hedmark hvor resultatet er best, utgjør vederlag for arbeid og egenkapital 463.967 kr per driftsenhet. Derimot utgjør vederlaget kun en fjerdeldel (117.409 kr) i Troms, hvor resultatet er svakest. Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall per driftsenhet og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en forbedring av driftsenhetenes økonomi først og fremst betinger en økt inntjening per rein, men også et økt reintall per driftsenhet.

Mange reindriftsfamilier henter deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for inntekten utenfor næringen. Med unntak av Karasjok (-2,5 mill. kr) og Nordland (-0,2 mill. kr) hvor det er en reduksjon i sum lønn m.v. utenfor reindriften, øker inntektene utenfor næringen fra 2003 til 2004 i samtlige reinbeiteområder. Polmak/Varanger skiller seg ut med høyest gjennomsnittlig lønn m.v. utenfor næringen. Gjennomsnittlig sum lønn m.v. per driftsenhet varierer fra 136.465 kr i Nord-Trøndelag til 245.727 kr i Polmak/Varanger. Dette er betydelige beløp sett i forhold til kjøttinntektene i reindriftsnæringen.