6 Radioaktivitet

6.1 Konsekvenser for reindriften etter Tsjernobylulykken

Tsjernobylulykken i Ukraina i 1986 og de atmosfæriske sprengningene av kjernevåpen på 1950- og 1960-tallet har vist at reindriftsnæringen er særlig utsatt ved et radioaktivt nedfall. Den viktigste årsaken til dette er reinens høge inntak av lav. Lav absorberer radioaktive stoffer fra regnvann langt mer effektivt enn andre planter. Ved at reinen er helårsbeitende og fødeopptaket derfor ikke kan kontrolleres på samme måte som for husdyr, blir reinen hardest rammet.

I etterkant av Tsjernobylulykken førte vindretningen og nedbørsforhold til at områdene sør for Saltfjellet fikk betydelig nedfall av radioaktivt cesium (134 Cs og 137 Cs). Cesium har ingen biologisk oppgave i kroppen, men stoffet tas opp i cellene fordi det ligner det viktige næringsstoffet kalium. Kalium er blant annet en sentral byggestein i muskulatur og blod. Dette er årsaken til at konsentrasjonen av radiocesium er spesielt høg i muskelvev.

Utover den naturlige nedbrytningen av radioaktivitet i beitene, vil konsentrasjonene høst og vinter også påvirkes av klimatiske variasjoner. Dette skjer blant annet gjennom varierende forekomst av sopp om høsten, som lett tar opp i seg radioaktiv forurensning og som rein har store preferanser for. Andre årsaker til årlige variasjoner i radioaktivitetsnivå kan være beiting i områder med ulik forurensning eller i områder som ikke har vært i brukt på noen år, eksempelvis som følge av endrede snøforhold. Vekst i lavbeitet som følge av fravær av beiting vil kunne forårsake uttynning av radioaktivitetsnivået. Beiting i seg selv medfører at verdiene i lavbeitet avtar raskere enn halveringstiden for 137 Cs, som har en fysisk halveringstid på litt over 2 år.

Fra og med driftsåret 1986/1987 ble radiocesiumkonsentrasjonen i levende dyr målt for hvert reinbeitedistrikt og tamreinlag i de berørte områdene. Denne første høsten lå radioaktivitetsnivået på ca 50 kBq/kg i de områdene som var hardest rammet. I dag ligger radioaktivitetsnivået jevnt under 3,0 kBq/kg for alle distrikt og tamreinlag. Imidlertid er det fortsatt tilfeller av dyr med vesentlig høyere verdier enn 3,0 kBq/kg i enkelte distrikter.

Fra 1986 til 1994 var det ikke tillatt å omsette reinkjøtt med høgere radiocesiumkonsentrasjon enn 6,0 kBq/kg. Fra høsten 1994 ble denne tiltaksgrensen satt ned til 3,0 kBq/kg. Til tross for skjerpede krav til godkjenning, kan i dag samtlige radioaktivitetsrammede distrikt ved hjelp av ulike tiltak, levere kjøtt under tiltaksgrensen. Fra 1986 da 545 tonn reinkjøtt ble kassert fordi kjøttet lå over fastsatt tiltaksgrense, er kassasjonen redusert betydelig og helt ned til ingen kassasjon i driftsåret 2004/2005. Imidlertid svinger fortsatt måleverdiene betydelig. Her vises det til at det ble kassert 23 tonn i ett tamreinlag høsten 2002 grunnet svært høye måleverdier. For øvrig er innsatsen nå knyttet til ulike tiltak for å redusere innholdet av radioaktivitet før slakting. I praksis dreier det seg om tidligslakting og nedforing. Kostnadene til disse tiltakene utgjør nå hovedtyngden av de totale tiltakskostnadene mot radioaktivitet i rein.

6.2 Gjennomgang av radioaktivitetstiltak i reindriften

Den 31. juli 1986 fattet Regjeringen et vedtak om Statens dekning av kostnader som følge av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. Den endelige dekningen av disse kostnadene har vært gjort etterskuddsvis, men det har de siste årene vært gitt en disposisjonsbevilgning for å gi en foreløpig dekning av kostnadene ved gjennomføringen av tiltakene, inntil den endelige finansieringen kan avklares.

De tiltak som ble etablert for å redusere de negative virkningene av reaktorulykken i Tsjernobyl, har snart virket i 20 år. Tiltakene har vært etablert og finansiert på utsiden av de ordinære reindriftsavtaleforhandlingene ved at bevilgningen er gitt som en disposisjonsbevilgning, og at det er gjennomført separate radioaktivitetsdrøftinger hvor de berørte distriktene er blitt plassert i tiltaksgrupper. Med bakgrunn i utviklingen i de siste års måleresultater er det påregnelig å forvente at man fortsatt må sette inn tiltak de kommende år for å redusere innholdet av radioaktivitet i rein før slakting. Med dette som utgangspunkt ble avtalepartene under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2006/2007 enige om at det foretas en gjennomgang av dagens tiltak for å vurdere om disse fortsatt fungerer ut i fra sin hensikt, samt om situasjonen er slik at nødvendige tiltak nå bør innarbeides i Reindriftsavtalens ordinære virkemiddelsystem og økonomiske ramme. Det ble protokollert at gjennomgangen skal være gjennomført innen 1. november 2006.

6.3 Finansieringsbehov og tiltak slaktesesongen 2006/2007

Departementet vil, i tråd med tidligere praksis, foreslå at det avsettes en disposisjonsbevilgning for å finansiere iverksetting av en tiltakspakke for slaktesesongen 2006/2007. Kostnadene den enkelte slaktesesong er vanskelig å anslå i forkant. De vil variere etter blant annet forekomsten av sopp. Departementet foreslår en bevilgning på 3,0 mill kroner.