1 Jordbruksforhandlingene 2004 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 15.05.04

1.1 Innledning

Partene viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, Sem-erklæringen og Innst.S. nr. 288 (2002-2003) om jordbruksoppgjøret i 2003. Den inngåtte avtalen er basert på premissene i dette grunnlaget. For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av 04.05.2004.

1.2 Økonomisk ramme og fordeling

Partene er enige om rammens størrelse, med grunnlag i prognoser for utviklingen i viktige indikatorer som vist i tabell 1.1.

Partene viser til at jordbrukets inntekter fra 2002 til 2004 øker med om lag 18 pst. pr. årsverk. Inntektene for andre grupper øker i samme periode med 8 ½ pst. Partene viser videre til at jordbruksoppgjøret er basert på en økning av inntektene fra 2004 til 2005 på vel 3 pst. Dette har utgangspunkt i aktuelle anslag for den generelle inntektsutvikling fra 2004 til 2005. Partene konstaterer at jordbruksavtalen for 2004 innebærer en anslått inntektsøkning i jordbruket pr.årsverk for perioden 2002 til 2005 som i prosent er høyere enn for andre grupper i samfunnet.

Partene viser videre til Innst.S. nr. 288 (2002-2003) Innstilling fra Næringskomiteen om jordbruksoppgjøret for 2003 – endringer i statsbudsjettet for 2003 m.m.:

”Dette flertallet viser til de strukturendringene som har skjedd i landbruket. Dette flertallet finner det naturlig at jordbruket får beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten. Dette kan sikre en mer akseptabel og sammenlignbar inntektsutvikling, samtidig som produktivitetsgevinsten blir en drivkraft som kommer næringen til gode.”

Partene konstaterer at jordbruksoppgjøret for 2004, sammen med virkningen av de tidligere års oppgjør, innebærer at jordbruket i perioden 2002-2005 har fått beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten og at produktivitetsgevinsten dermed kommer næringen til gode.

Fordelingen av avtalens ramme på avtalepriser og budsjettdisponeringer går fram av tabell 1.2. Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger går fram av vedlegg til sluttprotokollen. Partene er videre enige om disponering av ledige midler slik det går fram av tabell 1.3.

1.3 Rammebetingelser for melkeproduksjonen

Partene er enige om følgende tilpasninger og harmonisering av regelverket for melkeproduksjon med ulike organisasjonsformer:

1. Aktivitetskravet for samdrifter avvikles fra 01.07.2004. Det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere forutsetningene for å etablere et kontrollerbart aktivitetskrav for medlemmer av samdrifter i melkeproduksjonen innen 01.01.2005.

2. For samdrifter etablert før 01.07.2004 reduseres ekstra driftstilskudd med 15 000 kroner for samdrifter med to medlemmer, og med 21 000 kroner for samdrifter med tre eller flere medlemmer. Det tas sikte på en harmonisering med bestemmelsene for andre typer foretak over tid.

3. For nye samdrifter som er etablert og godkjent av Statens landbruksforvaltning etter 01.07.2004 utbetales ikke ekstra driftstilskudd. Øvrige bestemmelser for samdrifter opprettholdes, jf. likevel pkt. 5.

4. Avstandskravet for samdrifter opprettholdes på 12 km.

5. Det settes en antallsbegrensning på 5 medlemmer ved etablering av nye samdrifter etter 01.07.2004

6. Beløpsavgrensningen for husdyrtilskudd fastsettes til 200 000 kroner for alle typer foretak, med unntak for samdrifter i melkeproduksjon etablert før 01.07.2004 som fastsettes til 250 000 kroner.

7. Andelen av melkekvoter som kan omsettes direkte mellom produsenter økes til 60%.

8. Maksimal kvote for kumelk for andre foretak enn samdrifter settes til 375 000 liter etter oppkjøp.

9. Geografisk avgrensning av kvoteomsetning opprettholdes på fylkesnivå med unntak for Akershus, Vestfold, Østfold og Oslo som blir en omsetningsregion.

10. Satsprofilen i arealtilskudd for grovfôr utjevnes, samtidig som andre virkemidler tilpasses (jf. vedlagte fordelingsskjema).

11. Rammen for tildeling av investeringsmidlene til melk og storfekjøtt økes, samtidig som forvaltningsmodellen endres basert på forenkling, delegering av myndighet og likebehandling av ulike organisasjonsformer (jf. protokollens kap. 5).

1.4 Geit

Partene viser til innstilling av 04.03.2004 fra partssammensatt arbeidsgruppe med forslag til målrettede virkemidler for geitholdet. Bakgrunnen for arbeidet var sluttprotokollen fra jordbruksoppgjøret i 2003.

Partene er enige om at det fra 01.01.2005 iverksettes målrettede virkemidler for geiteholdet i Norge. Dette innebærer en definisjon av satsingsområder for geitmelkproduksjonen hvor det legges til rette for økt fleksibilitet og økte tilpasningsmuligheter. Den geografiske inndelingen i satsingsområder for framtidig kvotebasert geitmelkproduksjon med industriell bearbeiding tar utgangspunkt i alternativ I i arbeidsgruppens rapport.

Partene er enige om å drøfte utforming av virkemidler for områdene utenfor satsingsområdene.

Prosjekt Friskere geiter

Partene vurderer sanering av smittsomme sjukdommer som viktig for fremtidig geitehold i Norge. Dette er også nødvendig ut fra en målsetting om god dyrehelse og god dyrevelferd som grunnlag for produksjon av trygg mat av høy kvalitet. Partene er enige om å avsette inntil 8 mill. kroner i 2005 i et flerårig prosjekt.

1.5 Verdiskaping og næringsutvikling

Landbrukets utviklingsfond

Tabell 1.4 viser innvilgningsramme for LUF i 2003-2005. Innvilgningsrammen til LUF innenfor Jordbruksavtalen øker til 551,9 mill. kroner i 2005. Økningene er knyttet til økt satsing på et eget investeringsprogram for melk og storfe, økt satsing på øvrig næringsutvikling, utviklingsprogram for geiter, samt kommunale miljømidler.

Helhetlig strategi for næringsutvikling

Partene er enige i at det utarbeides en nasjonal, overordnet strategi for arbeid med verdiskaping og næringsutvikling, samt samordning av virkemiddelbruken. Lønnsom verdiskaping, markedsorientering og effektivisering vil være sentrale elementer. Arbeidet med å se på strategiutforming og samordning av programmer gjennomføres i samarbeid mellom Innovasjon Norge og Landbruksdepartementet. Landbrukets næringsorganisasjoner trekkes med i arbeidet. Styret for Verdiskapingsprogrammet for mat og tre forutsettes også å ha en sentral plass i dette arbeidet.

Omlegging av bygdeutviklingsmidlene

Partene er enige i at det gjennomføres en omlegging av bygdeutviklingsmidlene slik som beskrevet i statens tilbud. Omleggingen trer i kraft fra 01.01.2005.

• Det settes av 85 mill. kroner til et eget investeringsprogram for omstilling og modernisering innen melke- og storfesektoren.

• Øvrige fylkesvise BU-midler økes med 20 mill. kroner.

• Tilskuddsprosenten på tilskudd til investeringer innen tradisjonelt landbruk og nye næringer heves, det åpnes for å innvilge tilskudd på inntil 30 pst. av kostnadsoverslag.

• Maksimalt tak for tilskudd fjernes for alle ordninger.

• Justering av ordningen med rentestøtte, bl.a. for å ta høyde for svingninger i markedsrentene, med virkning fra 01.07.04. Rammen for rentestøtte økes til 700 mill. kroner.

• For øvrig opprettholdes dagens ordninger for de fylkesvise midlene, men virkemidlene samles i én pott som fordeles regionalt. Det forutsettes at andelen som går til bedriftsrettede tiltak ikke reduseres. Dette innebærer at skillet mellom tradisjonelt landbruk og utviklingstiltak fjernes, med unntak for melk og storfekjøtt. Det blir opp til fylkene gjennom sine strategier å bedømme hvilke ordninger de vil prioritere. Det opprettes i tillegg et eget investeringsprogram for utvikling av melkesektoren.

• Regionale strategier for næringsutvikling skal ligge til grunn for fordelingen av økonomiske virkemidler i fylkene. Strategiene skal utarbeides i samarbeid mellom fylkesmannen (FM), fylkeskommunen (FK), Innovasjon Norge regionalt, næringsorganisasjonene og kommunene. Fylkesmannen har hovedansvaret for utformingen, jf. regionale miljøprogram.

• Nytt hovedmål for bruk av fylkesvise BU-midler.

• Innovasjon Norge regionalt gis ansvaret for behandling av bedriftstiltak.

Kompetanse i landbruket

Midler som tidligere er bevilget til Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket, forvaltes som tidligere. Fram til jordbruksforhandlingene 2005 vurderes en framtidig desentralisering av denne ordningen.

1.6 Miljøvirkemidler

Partene er enige om å fullføre den planlagte miljøsatsingen gjennom nasjonalt miljøprogram, regionale miljøprogram og gjennom den kommunale miljøsatsingen.

Regionale miljøprogram

Partene er enige om at for 2005 skal det gjennomføres pilotprosjekter for regionale miljøprogram i Hedmark og Hordaland. Pilotprosjektene finansieres ved en bevilgning på 56,1 mill. kroner.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Partene er enige om innholdet i den nye handlingsplanen. Det avsettes 14 mill. kroner på underpost 77.15 for 2005 og i tillegg øremerkes det 3,0 mill. kroner vedrørende plantevernmidler på underpost 77.13 for 2005. Partene legger til grunn at handlingsplanens tiltak gjennomføres innenfor bevilgningsrammen.

Miljøvirkemidler på LUF

Partene er enige om fordeling av miljøvirkemidlene på LUF som vist i tabell 1.5.

Informasjons- og utviklingstiltaker en samlepost for flere tiltak. Partene er enige om at det er et ekstra behov for informasjonsmidler i fylkene i 2005 på grunn av innføringen av Regionale miljøprogram. Partene er enige om å avsette 4 mill. kroner til 3Q-programmet, og at dette flyttes ut av avtalen fra 2005.

Partene er enige om å øke posten til de spesielle (kommunale) miljøtiltakene fra 105,2 mill. kroner i 2004 til 115 mill. kroner i 2005. I dette inngår overføring av 6 mill. kroner fra investeringsstøtte til organisert beitebruk. Økningen av de kommunale midlene er med på å styrke miljøarbeidet lokalt og det bidrar til økt fokus på de positive miljøeffektene av jordbruket.

1.7 Økologisk jordbruk

Partene er enig om at samlet bevilgning til økologisk jordbruk økes med 5 mill. kroner til 125,7 mill. kroner. Partene er videre enig om at et hovedproblem er at en lav og synkende andel av produksjonen når ut til forbrukerne som økologisk merket vare. Det er enighet om at hovedfokus må rettes inn mot raskt å oppnå en bedre markedsutvikling.

Partene legger vekt på stabilitet og langsiktighet i tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene. Det avsettes 79,7 mill. kroner til omleggings- og arealtilskudd. Partene er enig om at det kan være aktuelt å knytte omlegging til økologisk produksjon sterkere opp til en bevisst markedssatsing og at det bør vurderes å stille krav om kontraktsmessig avsetning av enkelte økologiske produkter før omleggingsstøtte blir innvilget.

Det avsettes 38 mill. kroner til utviklingstiltak. Partene er enige om at det med støtte fra utviklingsmidlene må iverksettes avtaler i partnerskap med sentrale aktører. Det tas sikte på å gi støtte til forpliktende avtaler med aktører som sikter mot raskt å øke omsetningen av økologiske plante- og husdyrprodukter, spesielt melk og melkeprodukter, kjøtt, frukt og grønnsaker. Det legges til grunn at også aktørene setter inn egeninnsats. Partene er enige om at den rent generiske markedsføring av økologiske produkter avvikles allerede fra 2004.

Det er behov for å videreføre og effektivisere forskningsinnsatsen innen økologisk jordbruk. 8 mill. kroner av forskningsmidlene over jordbruksavtalen øremerkes forskning innen økologisk jordbruk.

1.8 Markedsordningene

1.8.1 Kjøtt

Partene er enige om at det er viktig å øke produksjonen av storfekjøtt innen både kombinert produksjon og spesialisert kjøttfehold. Satsene for driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon og tilskudd husdyr for storfe økes.

1.8.2 Korn

Målprisene på korn reduseres med 8 øre pr. kg matkorn og oljefrø og 5 øre pr. kg for fôrkorn. Partene legger til grunn at noteringspris på målprisanleggene skal inkludere alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til kornets matkvalitet og fôrverdi. Prisen på proteinråvarer holdes uendret.

Partene er enige om å redusere satsene for mellomfrakt fra overskuddsområdet til underskuddsområdet med 7 mill. kroner. Statens landbruksforvaltning beregner nye satser for mellomfrakttilskudd.

1.8.3 Produksjonstilskudd

Grunnvilkår for tildeling av produksjonstilskudd

Partene er enige om at det nye kravet til registrering i merverdiavgiftsmanntallet ikke skal medføre strengere vilkår for å kunne motta produksjonstilskudd. Regelverket for produksjonstilskudd endres i samsvar med konklusjonene i notat fra Statens forhandlingsutvalg til møtet 29.03.2004, samt referat fra dette møtet.

Bunnfradrag

Partene er enige om å redusere bunnfradraget for alle foretak fra 6 000 kroner pr. år til 5 500 kroner pr. år.

Tilskudd til husdyr

Satsene og maksimalbeløp for tilskudd husdyr framgår av vedlagte fordelingsskjema.

For tilskudd til lammeslakt er partene enige om at kvalitetsklassene O og bedre gis et tilskudd på 123 kroner pr. dyr, for kvalitetsklassene O- og P+ 60 kroner pr. dyr, mens kvalitetsklassene P og dårligere ikke gir grunnlag for tildeling av tilskudd. Kjeslakt over 3,5 kg gis fortsatt et tilskudd på 60 kroner pr. dyr.

Partene er enige om at tilskuddet til hester legges om ved at det kun gis tilskudd for unghester som er under 3 år på søknadstidspunktet.

Partene er enige om at Statens landbruksforvaltning i samarbeid med Mattilsynet før jordbruksoppgjøret 2005, vurderer om Husdyrregisteret kan brukes i tilskuddsforvaltningen. Dersom dette er mulig, legges det fram en framdriftsplan for når registeret vil kunne oppnå en tilfredsstillende kvalitet til at det kan implementeres i tilskuddsforvaltningen samt forslag til beregningsmodell for de aktuelle tilskuddsordningene.

Areal- og kulturlandskapstilskudd

Satsene for AK-tilskudd framgår av vedlagte fordelingsskjema.

Det settes av 15 mill. kroner til digital markslagskartlegging (DMK) i både 2004 og 2005. Av avsetningen dekkes 10 mill. kroner ved disponering av ledige midler i 2004 og 2005.

1.9 Velferdsordningene

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Partene er enige om å avvikle ordningen med forskuddsutbetaling av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. For å unngå større likviditetsproblemer for produsentene i 2005 knyttet til fjerningen av forskuddet, utbetales dette året et særskilt ”omleggingstilskudd”, dvs. et forskudd uten krav til dokumentasjon av utgifter til avløser. Fra 2005 vil all utbetaling av tilskuddet gjennomføres i juni måned.

Tilskudd til avløsning ved sykdom m.m.

Partene er enige om å øke de maksimale dagsatsene i ordningen med i størrelsesorden 14 pst. Maksimalsatsen vil da kunne økes fra 750 kroner til i størrelsesorden 850 kroner.

Partene viser til Ot.prp. 57 (2002-2003) Svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og at selvstendig næringsdrivende er berettiget svangerskapspenger fra Folketrygden fra 01.07.03. Partene foreslår å gjøre endring i Forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom m.m., for å åpne for at det kan ytes tilskudd til avløsning over denne ordningen til kvinner i svangerskapsperioden. Det tas utgangspunkt i Folketrygdens bestemmelser omkring svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende. Endringene ovenfor gjennomføres fra 01.01.05.

Partene er videre enige om å oppheve sivilforsvarstjeneste som årsak til å få tilskott etter Forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom fra 01.07.2004. Jordbrukere blir fra dette tidspunktet omfattet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps ordning med næringsbidrag til tjenestepliktige selvstendig næringsdrivende under øvelse i sivilforsvaret. Partene legger vekt på at den foreslåtte endringen bidrar til at tjeneste i sivilforsvaret likebehandles med tjeneste i forsvaret.

Partene er enige om at vilkårene for å være berettiget tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. er ment videreført uavhengig av de nye rapporteringsrutinene i selvangivelsen og næringsoppgaven.

Landbruksvikar og Administrasjonstilskudd til avløserlag

Partene er enige om at det gjennomføres en prosess med berørte parter for å finne hensiktsmessige løsninger for samordning av ordningene Tilskudd til landbruksvikar og Administrasjonstilskudd avløserlag. Partene er enige om å redusere avsetningen til Administrasjonstilskudd til avløserlag fra 14 mill. kroner til 11 mill. kroner.

1.10 Annet

1. Markedsregulering: Partene er enige om følgende forvaltningsmessige presisering av ordninger på underpost 70.11 Avsetningstiltak: Ordningene prisnedskrivning potetsprit, produsentsammenslutninger og kadaverhåndtering forvaltes av SLF. Partene er enige om at bevilgningen over jordbruksavtalen til skolemelkordningen tas ut av avtalen og dekkes med omsetningsavgiftsmidler.

2. Forenkling av sonegrenser for distriktstilskudd melk og kjøtt: Partene er enige om å utrede en forenkling av sonegrensene for distriktstilskudd til melk og kjøtt fram mot jordbruksoppgjøret i 2006. Utredningen gjennomføres i samsvar med forslaget i Statens tilbud, pkt. 7.14.3. Partene drøfter mandatet for utredningen nærmere før arbeidet starter.

3. Planteforedling og oppformering: Partene er enige om at SLF‘s vurderinger og forslag i rapporten ” Fremavl innen hagebruk, settepoteter og frø. Organisering og finansiering. Vurderinger i tilknytning til jordbruksoppgjøret 2004”drøftes nærmere mellom avtalepartene og berørte parter høsten 2004, med sikte på å gjøre endringer med virkning fra 01.01.2005. Endringene gjøres innenfor uendret budsjettramme. Partene er videre enige om at det overføres 335 000 kroner til vekstkontroll og sykdomstesting på settepotet fra kap. 1150.77.15.2 (tilskudd til sertifisert settepotetavl) til kap. 1115.

4. Veterinærreiser: Landbruksdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å styrke klinisk veterinærtjeneste i næringssvake strøk. Gruppen skal avgi innstilling innen 01.07.2004. Partene legger til grunn at det kan bli behov for en senere prosess mellom avtalepartene, med sikte på å styrke ordningen med tilskudd til veterinærreiser m.v. i områder med tynt husdyrgrunnlag og vanskelige kommunikasjonsforhold. Det er derfor nødvendig med en viss romslighet i bevilgningen til ordningen.

Oslo 15.05.2004

Geir Grosberg Per Harald Grue Bjarne Undheim

1A Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd