3 Utviklingen i primærproduksjonen

3.1 Innledning

Dette kapitlet skal belyse utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp. Det vil ikke være mulig å avlese virkningene av den løpende politikken i utviklingen fra år til år, og virkningene av betydelige endringer i virkemiddelbruken vil først vise seg over tid. Videre vil det i de fleste sammenhenger ikke være mulig å vurdere utviklingen i relasjon til enkeltvirkemidler, men i forhold til den helhetlige virkemiddelbruken. Ved vurderingen av tallmaterialet må dette tas hensyn til. For mer utfyllende statistikk, vises det for øvrig til tallmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket.

3.2 Arealutviklingen

I perioden 1989-1999 var det en økning i totalt jordbruksareal i drift på 4,3 pst. Denne utviklingen har nå flatet ut, og for perioden 1999-2003 er totalt jordbruksareal i drift estimert til å bli redusert med 0,2 pst., jf. tabell 3.1. Nedgangen i jordbruksarealet skyldes reduksjon i arealet med korn og oljevekster og spesielt andre åpen åker-vekster. Arealet med eng og beite har økt i samme periode, men likevel noe mindre enn tidligere år.

3.3 Utviklingen i sysselsetting i jordbruket

Statistisk sentralbyrå la fram forsinkede resultater fra arbeidsforbrukstellingen i jordbruket i 2003, etter at krav og tilbud var lagt fram i forhandlingene. Samtidig konstaterte byrået feil ved tellingen i 2001. De nye tallene viser en klart mindre reduksjon i arbeidsforbruket etter 1999 enn det som partene har lagt til grunn de siste 2-3 årene. Basert på de nye tallene fra SSB reviderte Budsjettnemnda for jordbruket den 11. mai 2004 sin tallserie fra 1999 til 2003, og utarbeidet nye prognoser for arbeidsforbruket i jordbruket i 2004 og 2005. De reviderte tallene viser at antall årsverk i jordbruket i 2003 var 5 200 årsverk høyere enn tidligere anslått.

Etter de nye tallene sto jordbruket for 3,6 pst. av samlet sysselsetting i 2003, målt som årsverk i jordbruket relativt til sysselsatte normalårsverk. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Tabell 3.2 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1979. På 90-tallet var den gjennomsnittlige nedgangen i sysselsettingen i jordbruket på 2 ½ pst. pr. år. Endringsraten fra 1999 til 2003 er nå beregnet til 3,7 pst. pr. år.

3.4 Strukturutvikling

Totalt antall jordbruksbedrifter 1 har gått ned fra 99 400 til 58 000 (-40 pst.) i perioden 1989 til 2003. Fra 1999 til 2003 ble antall jordbruksbedrifter redusert med 20 pst. og en stadig større andel har over 200 dekar. Fra og med 1999 har det også vært en reduksjon i antallet jordbruksbedrifter mellom 200 og 300 dekar. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 178 dekar i 2003. Arealet på de jordbruksbedriftene som går ut av drift, overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved salg eller utleie. Leid areal økte med 50 pst. i perioden 1979-2001og var 3,2 mill. dekar i 2003.

Antall jordbruksbedrifter med melkeproduksjon er redusert med 19 pst. i perioden 1999 til 2003, og utgjorde i 2003 17 500 jordbruksbedrifter. I samme periode er antallet samdrifter i melkeproduksjonen mer en doblet. Ved utgangen av 2003 var antallet samdrifter 1 058 mot 432 i 1999. I 2003 var det 2 351 jordbruksbedrifter som deltok i samdrift, mot 922 i 1999.

Det har gjennomgående vært en sterk strukturutvikling i alle produksjoner de senere årene. For korn har gjennomsnittsarealet per jordbruksbedrift økt med 24 pst. fra 153 dekar i 1999 til 190 dekar i 2003. Gjennomsnittlig antall verpehøner pr. bruk har i samme periode økt med 38 pst., fra 783 til 1086. I 2003 var gjennomsnittlig besetningsstørrelse 39 for jordbruksbedrifter med purker, og har dermed økt med 32 pst. i perioden. Andelen kumelkprodusenter med kvote over 100 000 liter har økt fra 12 pst. i 1985 til 29 pst. i 2003. I tillegg har melkeytelsen pr. ku økt i 2003, og forventes også å øke i 2004.

I 2001 var det 26 800 driftsenheter som hadde landbrukstilknyttet tilleggsnæring utenom skogbruk. Dette utgjorde ca. 2 200 årsverk, og 47 pst. av driftsenhetene var lokalisert på Østlandet, 12 pst. i Agder og Rogaland, 19 pst. på Vestlandet, 15 pst. i Trøndelag og 7 pst. i Nord-Norge.

3.5 Geografisk utvikling

I perioden 1989-2003 har reduksjonen i antall jordbruksbedrifter relativt sett vært størst på Østlandet og i Nord-Norge. I 2003 var 41 pst. av jordbruksbedriftene lokalisert på Østlandet, 9 pst. i Nord-Norge, 14 pst. i Agder/Rogaland, 14 pst. i Trøndelag, og 22 pst. på Vestlandet. Reduksjonen i jordbruksareal i drift har i hovedsak foregått på Østlandet. Arealet i Agder og Rogaland har økt i perioden, mens det har vært stabilt i de andre landsdelene. Dette må ses i sammenheng med reduksjonen i åpen åker arealene, som i stor grad er lokalisert på Østlandet, og en økning i eng- og beitearealene.

Den relative fordelingen av antall jordbruksbedrifter med ulike produksjoner mellom regioner har holdt seg forholdsvis stabil siden 1989. For korn har det vært en forskyvning fra Østlandet til Trøndelag. Også innen sau- og svineproduksjon har Østlandet hatt en sterkere reduksjon i antall driftsenheter enn landet for øvrig, mens Østlandet har fått en betydelig økt andel av grønnsaksproduksjonen.

Inndelt etter sentralitet har den prosentvise avgangen av jordbruksbedrifter i perioden 1989-2003 vært mindre i primærnæringskommuner enn i industri- og tjenesteytingskommuner.

3.6 Produksjons- og markedsutvikling

På slutten av 90-tallet påførte overproduksjon produsentene store inntektstap og bidro til uønskede samfunnsøkonomiske kostnader. Etter 2001 har markedet i langt større grad vært i balanse. Melkekvotene ble økt med 1 pst. fra 2002 til 2003. Også for kjøtt er markedsbalansen vesentlig bedret, og det har delvis oppstått situasjoner med markedsunderskudd, spesielt for storfe.

Overproduksjonstapene har vært små de siste årene. Totalt brutto pristap for jordbruket inkluderer pristap i forhold til avtalepris og økt omsetningsavgift utover avgift ved markedsbalanse. Dette er beregnet til henholdsvis 41 mill. kroner i 2002, 7 mill. kroner i 2003 og 67 mill. kroner i 2004. Brutto pristap er beregnet til å bli størst for egg og sau/lam i 2004.

3.7 Nærings- og bygdeutvikling

Landbruksdepartementet har en rekke virkemidler for å bidra til næringsutvikling i landbruket. Noen forvaltes på sentralt nivå, andre fylkesvis eller lokalt i kommunene. Noen av ordningene vedtas i forbindelse med jordbruksforhandlingene, andre ikke. Tabell 3.3 gir en oversikt over ordninger som skal bidra til næringsutvikling i jord- og skogbruk.

I tillegg kommer bevilgning til rentestøtte i 2003 med en låneramme på 500 mill. kroner og rentestøtte på 5 prosentenheters reduksjon i avtalt rentenivå på opptatt lån. Avsnitt 3.7.1 og 3.7.2 omtaler noen av ordningene, fordelt på det som er innenfor og utenfor jordbruksavtalen.

3.7.1 LUF-midler innenfor Jordbruksavtalen

Kompetansetiltak (KIL)

Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) har som hovedformål å bidra til nyskaping og videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning i landbruket, slik at kompetansenivået hos næringsutøveren innen primærlandbruk og annen virksomhet knyttet til gårdens ressursgrunnlag heves og dokumenteres for å nå de sektorpolitiske målsettingene. Søknadsmengden representerte i likhet med tidligere år også i 2003 et samlet søknadsbeløp på om lag tre ganger disponibel ramme. Om lag 15 av i alt 53 støttede prosjekter er i hovedsak rettet mot områder som inngår i målene for Landbruk Pluss.

KIL var opprinnelig et treårsprogram for 2001-2003. En midtveisgjennomgang ble gjennomført av FAFO og SNF før jordbruksforhandlingene i 2003. Rapporten konkluderte bl.a. med en anbefaling om at tiltaket videreføres utover den opprinnelige perioden, ved at opparbeidede erfaringer nyttes i en målrettet mobilisering innen noen prioriterte områder (i henhold til programnotat og retningslinjer) som er lite dekket så langt. På prioriterte områder som er godt dekket, anbefales det en samordning av prosjekter snarere enn initiering av nye.

Kvalitetssystemer i landbruket (KSL)

KSL skal dokumentere overfor forbrukere, varemottakere og myndigheter hvordan matproduksjon foregår, samt bidra til forbedring av egen drift. Tilskuddet til KSL går til arbeidet med dette. Budsjett for KSL i 2003 var 22,5 mill. kroner. SLF har på oppdrag fra LD igangsatt en evaluering av KSL med ferdigstilling i 4. kvartal 2004. 40 000 bruk, ca. 80 pst., følger KSL i 2004.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midlene)

BU-midlene skal bidra til å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Forvaltningen av de fylkesvise BU-midlene er delt mellom Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) og Innovasjon Norge (IN) (t.o.m. 31. desember 2003 var dette Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND). For 2003 fikk fylkene til sammen tildelt 286 mill. kroner i BU-midler ekskl. rentestøtte. Dette fordelte seg på 55 mill. kroner i midler til tilrettelegging, forvaltet av FMLA og 231 mill. kr i bedriftsrettede midler forvaltet av SND, herav 143 mill. kr til investeringsstøtte i tradisjonelt jord- og hagebruk.

Innovasjon Norge har rapportert over fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler for 2003. Det er kommet inn 3 437 søknader om bedriftsrettede midler til SND. 17 pst. av disse søknadene fikk avslag, men en del søknader blir stoppet før de blir registrert som avslag slik at avslagsprosenten i realiteten er noe høyere. FMLA har i 2003 innvilget BU-midler til 604 utrednings- og tilretteleggingstiltak (inkl. 11 onnebarnehager). Tabell 3.5 viser fordelingen av midler og tiltak på de ulike formål og hvor stor andel av tiltakene som er kvinnetiltak.

Av 2 951 bedriftsrettede tiltak er 767 registrert som kvinnetiltak. Dette utgjør 26 pst., en økning på 1 prosentpoeng fra 2002. Av disse midlene har kvinnelige søkere mottatt 23 pst., en økning på 2 prosentpoeng fra 2002. 16 pst. av midlene til tradisjonelt jord- og hagebruk har gått til kvinner.

Tiltak som fører til at flere næringsutøvere samarbeider er ett av resultatmålene. Det er registrert en markert økning både hva gjelder søknadsinngang og tilsagn for saker som gjelder samdrift. I 2003 er det gitt tilsagn til 365 samarbeidstiltak. Rapporten viser at 69 pst. av BU-midlene gikk til tiltak i kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i 2003, om lag det samme som i 2002. Av midlene til tradisjonelt landbruk er tildelingen til kommuner med distriktspolitisk status 70 pst. I 2002 var tilsvarende andel 74 pst.

Investeringsstøtte til tradisjonelt jord- og hagebruk skal avpasses de nasjonale markedsforholdene. I 2003 fikk 914 søkere innvilget tilskudd til tradisjonelt husdyrhold. I 324 saker (35 pst. av sakene) førte investeringene til økt produksjonsomfang. Dette er en markert økning siden 2002.

Utrednings- og tilretteleggingstiltak som forvaltes av FMLA omfatter tiltak som mobilisering, infrastruktur, lokalsamfunnstiltak, strukturtiltak, overrislingstiltak og utredninger. Denne tiltaksgruppen er vesentlig i forhold til ungdoms- og rekrutteringstiltak.

Rentestøtte

Ordningen med BU-lån ble avviklet i 2002. F.o.m. 2003 ble denne erstattet med en rentestøtteordning. Innvilgningsrammen for 2003 på denne ordningen var 5 pst. rentestøtte på et lånebeløp på 500 mill. kroner beregnet ut fra serielån med 15 års avdragstid. Det ble gitt tilsagn på i alt 166,1 mill. kroner innenfor denne ordningen i 2003 og 0,4 mill. kroner kom til utbetaling i løpet av året.

3.7.2 LUF-midler utenfor Jordbruksavtalen f.o.m. 2004

Gjennom offentlige strategier satses det på profilering av norsk mat nasjonalt og internasjonalt. Dette omfatter norsk mat på Internationale Grüne Woche og samarbeidet med Norges Kokkemesteres Landsforening og stiftelsen Ungt Entreprenørskap, herunder Stipend for unge kokker, matkurs i skoler og barnehager og etablering av ungdomsbedrifter.

Sentrale BU-midler

De sentrale BU-midlene nyttes til prosjektrettet virksomhet og tiltak av landsomfattende karakter. Midlene nyttes i hovedsak til kunnskapsutviklingsprosjekter innen næringsutvikling. Et av prosjektene er markedssamarbeidet mellom landbruket og det tidligere Norges Turistråd som har pågått siden 1991. Formålet med samarbeidet er å bygge opp under den natur- og kulturbaserte reiselivsnæringen og bidra til å øke lønnsomheten i småskala reiselivsbedrifter i bygdene. I 2003 ble det brukt 10 mill. kroner fra sentrale BU-midler til samarbeidet.

Rammen for de sentrale BU-midlene var i 2003 på 39 mill. kroner. Av denne rammen var 34,7 mill. kroner avsatt til særskilte formål. I tillegg er det i 2003 bevilget 5,9 mill. kroner til ulike bedriftsovergripende utviklingsprosjekter og 0,7 mill. kroner på konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk. Sentrale BU-midler er f.o.m. 2004 tatt ut av Jordbruksavtalen.

Skogbruk

Bevilgningene til skogbruk nyttes til et bredt spekter av næringstiltak. I hovedsak til skogkulturtiltak og vegbygging. En del av midlene nyttes til kurs og kompetansehevingstiltak rettet mot skogeiere og skogsarbeidere. I tillegg bevilges det midler til prosjektrettet virksomhet og tiltak gjennom Utviklingsfondet for skogbruket og Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke (Treprogrammet)

Bioenergi

I satsingen på bioenergi legges det vekt på å øke tilbudet og bruken av bioenergi fra landbruket. Gjennom prosjektrettet virksomhet legges det til rette for at bioenergi skal skape inntekt og arbeidsplasser knyttet til landbruket, blant annet ved å utvikle landbruket som en aktør lengre ut i verdikjeden enn som råvareleverandør.

3.8 Likestilling og rekruttering

Andelen kvinnelige brukere har vært økende fra 1979 til 2001, men er blitt noe redusert de to siste årene. Denne utviklingen gjelder i alle fylker. Økningen har imidlertid vært veldig svak. Menn utgjør 87 pst. av personlige brukere, mens kvinner kun utgjør 13 pst., en endring fra hhv. 93 pst. og 7 pst. i 1979. Størst andel kvinner finner vi på mindre bruk.

Andelen kvinner som overtar landbrukseiendom har økt gradvis de siste årene. Av de som overtok gårdsbruk (med eller uten odel) i perioden 2001-2003 var 62 pst. menn, 37 pst. kvinner og 1 pst. upersonlige eiere. Andelen kvinner var høyest i Finnmark med 44 pst. og lavest i Nord-Trøndelag med 33 pst.

Trenden har hele tiden vært at det er en større andel kvinner blant de som overtar små bruk med odel enn blant de som overtar større driftsenheter med odel. Av alle gårdsbruk under 100 daa som ble overtatt i perioden 1995-99 ble 24 pst. overtatt av kvinner, mens bare 13 pst. av gårdsbruk over 500 daa ble overtatt av kvinner.

Kvinner som nye eiere av gårdsbruk er eldre enn menn som overtar gårdsbruk, men det er nødvendig å skille mellom eiere og aktive brukere. Kvinner som aktivt driver gård er gjennomgående litt yngre enn menn. Dette gjelder både for store og små bruk og i de fleste fylkene, ifølge Budsjettnemnda. 36,5 pst. av nye kvinnelige eiere er over 60 år. Ut i fra aldersstatistikken ser det ut til at kvinner i mindre grad overtar gårdsbruk for selv å drive jordbruk over tid.

Når det gjelder fordeling mellom driftsformer er det størst andel kvinner blant bønder med sau og geit. Andelen er lavest blant produsenter som driver med melk og melk/kjøtt i kombinasjon. For de andre driftsformene er andelen kvinner noenlunde lik, ca. 10 pst.. Målt i absolutte tall er det flest kvinner som driver med sau, storfe/melk, samt korn og oljevekster. 17 pst. av de som driver jordbruksbedrifter med økologisk produksjon er kvinner. I jordbruket generelt er 13 pst. av de som driver jordbruksforetak kvinner.

Arbeidsforbruket i jordbruket er fortsatt avtakende både for kvinner og menn, men reduksjonen er sterkere for kvinner. Kvinner utfører nesten en firedel av arbeidet, mens andelen kvinnelige brukere er på 13 pst. Kvinnene utfører arbeid både som bruker, ektefelle eller samboer til brukeren, som familiemedlem eller annen hjelp.

Generelt er lang utdanning vanligere blant kvinner enn blant menn som eier eller driver gårdsbruk, og lang utdanning er vanligere jo større gården er for begge kjønn. Landbruksutdanning er vanligere blant de som driver større gårdsbruk. Menn dominerer når landbruksutdanning er høyeste utdanning i alle aldersgrupper. De unge kvinnene som har overtatt gård har et langt høyere utdanningsnivå enn menn, men de velger sjeldnere en lang landbruksutdanning.

Statistikk for pensjonsgivende inntekt i jordbruk, skog og fiske viser at menn har høyere inntekt enn kvinner, både når det gjelder primærnæring, lønnsinntekt og annen næring. Kvinners pensjonsgivende inntekt har de siste årene ligget på om lag to tredeler av mennenes. Kvinnene henter i større grad inntekten sin fra lønnsinntekter. De siste årene har andelen av inntekten fra primærnæringer blitt redusert noe for kvinner. Mens 29 pst. av mennene henter over halvparten av bruttoinntekten sin fra næringsinntekten, gjelder det samme kun for 14 prosent av kvinnene. Det er en langt større andel av mennene (35 pst.) som har næringsinntekt over 170 210 kroner enn tilsvarende andel blant kvinnene (19 pst.). Det er de med inntekt over 170 210 kroner som ville kunne utnytte et maksimalt inntektsfradrag fullt ut.

3.9 Miljø

Landbruksdepartementet la i 2001 fram en 4-årig handlingsplan for miljø som klargjør miljømålsettingene i landbrukssektoren og de tiltak som er tenkt iverksatt i denne fireårsperioden. Planen er et viktig styringsverktøy for satsingen på miljø i jordbruket.

3.9.1 Miljøprogram, kommunalisering og miljøplan

Arbeidet med både det nasjonale og de fylkesvise miljøprogram har startet opp. To fylker, Hedemark og Hordaland, skal være pilotfylker og de skal prøve ut nye miljøordninger i søknadsomgangen august 2004 med utbetaling i 2005. Alle andre fylker skal være ferdig til søknadsomgangen høsten 2005. Arbeidet med det nasjonale og de regionale miljøprogram er i rute.

Fra 2004 er ordningene Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (STILK), Investeringstøtte til miljøtiltak (IMT), Miljørettet omlegging i kornområder (MOMLE) og Områdetiltak tatt bort og erstattet med forskriften Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Bevilgningsmyndighet for ordningen er lagt til kommunene. Den nye SMIL-forskriften er mer overordnet enn de tidligere forskriftene. Dette innbærer at kommunene får muligheten til å prioritere de miljøutfordringene de ser i sin kommune.

Miljøplan er nå et krav for alle som mottar produksjonstilskudd. Landbruksdepartementet har mottatt mange positive tilbakemeldinger på opplegget rundt innføringer av miljøplan. Statistikk for hvor mange søkere av produksjonstilskudd som ennå ikke har miljøplan vil ikke være klar før sommeren 2004.

3.9.2 Overvåking

Det er viktig å opparbeide god kunnskap om økologiske prosesser, miljøtilstand og om effekter og tiltak for best mulig virkemiddelutforming for å nå miljømålene i landbrukspolitikken. Jordbruket har to større overvåkingsprosjekter. De er Jordsmonnsovervåkningsprogrammet (JOVÅ) og overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap (3Q). Resultatene fra overvåkingsprogrammene vil inngå i den samlede resultatkontrollen for miljøarbeidet i jordbruket.

3.9.3 Bærekraftig jordbruksproduksjon og produksjon av miljøgoder

Tabell 3.6 gir en oversikt resultatene og innsatsen på et utvalg miljøområder som jordbruket berører.

Bærekraftig jordbruksproduksjon

Modellen for beregning av ammoniakkutslippene er revidert. Det viser seg at jordbrukets utslipp er lavere enn tidligere antatt. Ammoniakkutslippene fra jordbruket har vært nedadgående siden ca. 1996. Dette uten at det er har vært innført forpliktene tiltak rettet mot reduksjon av ammoniakkutslippene.

Ordningen endra jordarbeiding har tilnærmet lik oppslutning som i fjor. Det har vært en liten nedgang i fangvekstarealet. Det var ventet en viss nedgang i oppslutningen på grunn av vesentlig reduksjon i tilskuddssatsen til fangvekst. Tiltaket grasdekte vannveier øker fortsatt litt. Dette er vurdert til å være et svært effektivt tiltak.

Landbruksdepartementet vedtok handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) 16. februar 2004. Den vedtatte planen er i samsvar med forslaget framlagt av arbeidsgruppen (jf. kap. 7).

Landbruksdepartementet har med utbetalingen inneværende år totalt bevilget 10 mill. kroner til programmet ORIO (Organiske restprodukter - ressurser i omløp) og med dette innfridd sine finansielle forpliktelser overfor NORSAS (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning). I forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2003, jf. St.prp.nr. 70 (2002-2003), ble det for 2004 avsatt 2,2 mill. kroner i engangsmidler til ORIO over Landbruksdepartementets budsjett.

ORIO-programmet driver hoveddelen av sin virksomhet gjennom eksterne prosjekter. Totalt er det nå startet opp 57 større og mindre prosjekter med støtte fra ORIO. 48 av disse er avsluttet, mens ni prosjekter går over i år 2004. Prosjektene som mottok støtte i 2003 var svært forskjellige med hensyn til omfang og varighet. Totalt budsjett for alle prosjektene er på 35,6 mill. kroner med en støtte på 15,6 mill. kroner fra ORIO-programmet.

Miljøgoder

Det er god søknadspågang på ordningene som er rettet mot å ivareta spesielle miljøverdier i jordbruket. Spesielt ser vi en økende interesse for tiltak som retter seg mot å bevare biologisk mangfold. Dette er tiltak som det har blitt fokusert spesielt på fra fylkesmannen de senere årene, og dette ser nå ut til å slå ut på søknadsomfanget og bevilgningene.

Det er en nedgang i antall setre som mottar setertilskudd i forhold til 2002. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjon i antall bruk med melkeproduksjon. Det ble i 2003 gitt tilskudd til 1 953 kyr og 282 okser av bevaringsverdige raser. Dette er omtrent på samme nivå som i 2002.

Genressursutvalget for kulturplanter, Genressursutvalget for skogstrær, Genressursutvalget for husdyr samt Norsk Genressursråd videreførte i 2003 arbeidet med forvaltingen av landbruksgenetiske ressurser i Norge i henhold til de respektive handlingsplaner.

Det ble i 2003 igangsatt og videreført prosjekter for i alt 6,3 mill. kroner innenfor genressursområdet. Genressursutvalgene og Genressursrådet har i 2003 satt økt fokus på forskning og informasjon gjennom informasjonshefter, seminarer og internett.

Det er lagt ned et stort arbeid innen kartlegging og dokumentasjon av plantearter med betydelige genressurser i Norge, som hittil ikke har vært tilstrekkelig kartlagt. Det er foretatt en gjennomgang av nasjonale klon- og plantesamlinger med sikte på å etablere en samlet strategi for plantebevaring. På husdyrsida har det også i 2003 blitt arbeidet med sikring av husdyrgenetisk materiale blant annet ved etablering av bevaringsbesetninger og gjennom utredning av andre mulige bevaringstiltak for truede husdyrraser. Genressursutvalget for husdyr har fått utredet ”Rapport om husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge” som norsk bidrag til FAO-utredningen om verdens husdyrgenetiske ressurser. For skogsgenetiske ressurser er det blant annet etablert en database som er tilgjengelig på Internett, og som viser verneområder for skog og treslagene i disse. Det er satt i gang aktiviteter for å kartlegge utbredelsen av utvalgte treslag ved hjelp av Landskogtakseringen og en styringsgruppe er etablert for å arbeide med å fremme bruken av norsk plantemateriale til landskaps- og hagebruksformål.

SSB sin statistikk over jordbruksareal i drift viser en svak nedgang i jordbruksarealet for 2003 i forhold til foregående år. Omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark har gått noe ned i 2003 i forhold til tidligere år. Dette er positivt i forhold til en langsiktig bevaring av jord som en ressurs for framtidig matproduksjon.

3.10 Økologisk landbruk

Omfanget av det økologiske landbruket øker med en noe mer moderat vekst enn tidligere. Dette gjelder både på areal og markedssiden, men det er på markedssiden at utfordringene er størst.

3.10.1 Utvikling i primærproduksjonen

Ved utgangen av 2003 var 3,7 pst. av det totale jordbruksarealet økologisk eller under omlegging. Dette er en vekst på 17 pst. For å nå målsetningen må rundt 120 000 daa omlegges årlig i de resterende 6 år. Flere enkeltfylker har en vesentlig andel økologisk produksjon. I Sør-Trøndelag drives for eksempel 5,9 pst. av fylkets samlede jordbruksareal nå økologisk. Buskerud har i 2003 hatt en prosentvis økning i økologisk/karensareal med hele 50 pst. Det har vært vekst innenfor de fleste produksjoner. Det økologiske grønnsaksarealet har økt med 47 pst. Fremdeles er en stor andel av det økologiske frukt- og grøntsalget basert på import. Det ble i 2002 igangsatt et nasjonalt pilotprosjekt innen økologisk frukt- og bærproduksjon som man nå kan forvente seg resultater fra. I 2003 ble det også etablert et nasjonalt pilotprosjekt innen økologisk veksthusproduksjon. Videre er det etablert støtte til helkjedeavtaler for poteter og grøntvarer til produsenter og aktører i verdikjeden (foredlere og omsettere) som i fellesskap legger til rette for økt vareomsetning av norskprodusert økologisk frukt, bær, grønnsaker, kryddervekster og poteter.

Økologisk kornareal har økt med 40 pst. og levert mengde korn til mølle er fordoblet. Den største andelen av kornet avregnes som fôrkorn, men omsetningen av økologisk korn til mat har også økt betydelig. Selv om den økologiske kornproduksjonen har økt betydelig, vil det være en utfordring å dekke behovet for økologisk mat- og fôrkorn når alt fôr i økologisk husdyrproduksjon skal være økologisk fra 2005.

Det har vært en økning av de fleste husdyrslag med unntak av sau, der vi har sett en nedgang, trolig som en konsekvens av utfordringer knyttet til regelverket for økologisk saueproduksjon.

3.10.2 Markedsutvikling for økologiske produkter

Markedsutviklingen for de fleste varer er ikke tilfredsstillende og utviklingen i markedet for økologiske produkter går saktere enn ønsket. Dette gjelder spesielt for melk og kjøtt der synkende andeler av den økologiske produksjonen når fram til forbruker som økologisk produkt.

Andelen innveid økologisk melk har økt. Antall liter økologisk melk som kommer ut i markedet har imidlertid gått ned og kun en tredjedel av den økologiske melken selges nå som økologisk vare. Også på kjøttsiden har det vært en økning i tilførselen av økologisk kjøtt. Norsk Kjøttsamvirke ved Gilde lanserte høsten 2003 en rekke nye, ferskpakkede kjøttprodukter i Oslomarkedet. Likevel har andelen økologisk kjøtt som når ut i markedet sunket fra 20 til 14 pst. Den beste balansen mellom produksjon og omsetning er innenfor den økologiske eggproduksjonen, der 80 pst. av produksjonen omsettes som økologisk vare.

I dagligvarehandelen har det gjennom 2003 blitt en viss konkurranse mellom ulike aktører når det gjelder utbud av økologiske varer, noe som har virket positivt på omsetningen. Større prosjekter rettet mot butikk, som f.eks. ”Økobonde i butikk”, har man også sett utslagsgivende resultater fra. Nasjonale pilotprosjekter som omhandler storhusholdning, viser at storhusholdninger kan ha potensial til å være en vesentlig markedsaktør for økologisk produksjon. I løpet av 2003 har det særlig vært mye omtale av og interesse for de to prosjektene som går på økologisk mat i sykehus og økologisk mat til storkantiner.

3.11 Kostnadsutviklingen

På kostnadssiden er det i hovedsak kraftfôrkostnadene og i noen grad kapitalkostnadene som er direkte påvirket av jordbruksoppgjøret. Tabell 3.8 viser kostnadsutviklingen i jordbrukssektoren i følge Budsjettnemnda for jordbruket. Kostnadsendringene inkluderer både volum- og prisendringer.

Fra 2002 til 2003 sank de totale kostnadene med 1,2 pst. Hovedårsaken til kostnadsreduksjonene var sterk reduksjon i kapitalkostnadene grunnet lavere realrente. Fra 2002 til 2004 falt realrentekostnadene med vel 800 mill. kroner.

Budsjettnemnda har budsjettert med en kostnadsreduksjon på 2,8 pst. i 2004. Driftskostnadene er budsjettert å synke med 2,9 pst. Dette skyldes først og fremst lavere strømpriser. Kapitalkostnadene er budsjettert til å synke med 2,8 pst., hovedsaklig på grunn av fortsatt reduksjon i realrente fra 2,5 til 2 pst. samt pga. reduksjon i kapitalslitet.

3.12 Inntektsutviklingen

For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende er det flere forhold som påvirker inntektene det enkelte år. Utøverne har selv ansvaret for å utnytte de muligheter jordbruksoppgjøret og markedet gir.

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, avgitt fra Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk og inkluderer strukturendringer. Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med, bortsett fra kjøreinntekter for utstyr som er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylens normaliserte regnskaper vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede inntektsforhold.

Revisjon av dataserier og beregningsprinsipper gjør at både beregnet inntektsnivå og inntektsutvikling kan variere mellom beregningsår. Totalkalkylen har dermed ikke samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk og inntektsutviklingen bør vurderes over noe tid.

Figur 3.1 viser vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk etter normaliserte regnskaper i Totalkalkylen. Totalkalkylen gjøres opp før skatt. Fra og med inntektsåret 2000 ble det innført et skattefradrag for jordbruket, og dette kommer ikke inn i Budsjettnemndas beregninger. Jordbruksfradraget ble utvidet i 2002 til et inntektsavhengig fradrag. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er lagt til i figur 3.1 og tabell 3.9.

På grunn av variasjonen i inntektene i jordbruket mellom årene, vil beregning av den underliggende inntektsutviklingen være avhengig av hvilke år en tar utgangspunkt i. Både for siste 10-års- og 5-års periode har gjennomsnittlig årlig prosentvis inntektsøkning vært om lag 2 ¼ pst. Det er da tatt hensyn til de nye arbeidsforbrukstallene fra Statistisk sentralbyrå. Tallene for 2004 er prognosert inntekt i henhold til Totalkalkylen for jordbruket før avtale. Inkludert skatteordningen var inntektsøkningen i perioden fra 2002 til 2004 på om lag 18 pst. pr. årsverk. Sektorens samlede vederlag til arbeid og kapital er stabilt fra 2002 til 2004. Den relativt sterke beregnede inntektsveksten følger i all hovedsak av redusert realrente på lånt kapital og økt arbeidsproduktivitet.

Tabell 3.9 viser utviklingen i vederlag til arbeid og egenkapital de siste 2 årene og budsjettert utvikling for 2004 i følge Budsjettnemnda for jordbruket. Årsaken til svingningene er blant annet betydelig variasjon i realrenta og markedsbalansen. Prisstigningen har variert mellom 1,3 pst. i 2002 og 2,5 pst. i 2003. Den er prognosert til 1 pst. i 2004. Kombinert med en prognose på fortsatt rentereduksjon i 2004, forventes de totale kostnadene å gå noe ned. Videre prognoseres det en reduksjon i antall årsverk.

Budsjettnemndas Referansebruksberegninger viser en prognosert endring fra 2003 til 2004 for de ulike referansebrukene i intervallet pluss 1 800 kroner til pluss 24 000 kroner pr. årsverk. Årsaken til at inntektsøkningen i Referansebruksberegningene er mindre enn i Totalkalkylen, er bl.a. at kapitalslitet i Referansebruksberegningene beregnes ut fra historisk kost. Det oppstår dermed ingen prisstigningsgevinst på lånt kapital som følge av økt prisstigning i 2004, slik det gjør i Totalkalkylen hvor kapitalslitet beregnes prisnivåjustert. Videre blir nedgangen i arbeidsforbruket ikke fanget opp i samme grad i Referansebruksberegningene som i Totalkalkylen.

Budsjettnemnda for jordbruket har på bakgrunn av driftsgranskingene beregnet årlig produktivitetsendring de siste 8 år, inkludert arbeidsforbruk, for hovedproduksjonene. Produktivitetsendringene i kroner pr. årsverk utgjør for korn minus 200 kroner, melk og storfeslakt 2 100 kroner, 8 400 kroner for korn/gris og 1 000 kroner for sau. Beregningene indikerer at den betydelige produktivitetsframgangen vi har hatt i kornproduksjonen de senere årene har stoppet opp.

Overføringene til jordbruket

Netto overføringer i faste kroner var høyest i første halvdel av 1980-årene og er redusert fram til 1997. Budsjettoverføringene økte i perioden 1998-2000 når det er tatt hensyn til inntektsfradraget i jordbruksinntekt. Siden 2000 er overføringene redusert noe hvert år. Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importbeskyttelsen (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdensmarkedspris og norsk pris. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtte, og omfatter også næringsspesifikke skatte- og avgiftslettelser. For Norges del er jordbruksfradrag i skatteligningen og avgiftsfritak på diesel eksempler på avgiftslettelser som inkluderes i beregningene. PSE-prosenten gir indikasjon på støttenivået. Den bør ikke brukes til nøyaktig sammenligning mellom land, fordi det er variasjon mellom land i hvor stor andel av jordbruksproduksjon og virkemidler som er inkludert. Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har endret seg lite de siste ti årene og var i 2002 på 71 pst. Dette innebærer at næringsstøtten overstiger samlet vederlag til arbeid og egenkapital. Endringer i PSE-prosenten kan skyldes både endringer i det interne støttenivået, valutakurser, og endringer i verdensmarkedspriser.

Norge er et av de land med størst andel produksjonsnøytral støtte i forhold til total støtte. Det siste tiåret har det skjedd en betydelig dreining i virkemiddelbruken fra pristilskudd til mer produksjonsnøytrale virkemidler både i Norge og andre land. Dette har vært gjort bl.a. for å redusere tilskuddenes produksjonsdrivende effekt og for å redusere intensiteten i produksjonen. OECDs system for støtte målt i PSE kan ikke sammenliknes direkte med WTOs inndeling av internstøtte, bl.a. fordi WTO-beregningene benytter administrerte priser og verdensmarkedspriser fra 1986-88 til å beregne "skjermingsstøtten". "Skjermingsstøtten" i WTO-beregningene angir derfor ikke et lands aktuelle skjermingsstøtte. Når det gjelder Norges forpliktelser på internstøtte vises det til kap. 5.

CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2002 på –54 pst. I gjennomsnitt for OECD var CSE på –24 i 2002.

3.12.1 Lønnsutviklingen for andre grupper

Tabell 3.10 viser lønnsutviklingen fra 2002 til 2003, samt for perioden 1993-2003 for en del grupper. Inntektsutviklingen for selvstendige næringsdrivende er ikke tatt med. Det statistiske materialet er svakere for denne gruppen og vil normalt svinge mer enn for andre.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene har i rapport av 31. mars 2004 beregnet lønnsoverhenget inn i 2003 for hovedgrupper av lønnstakere. Overhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittet for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten vil bli fra et år til det neste, dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Beregningsutvalgets anslag for lønnsoverhenget inn i 2004 i en del områder ligger i området 0,2 til 2,5 pst. Gjennomsnittlig overheng for alle grupper anslås til vel 1 pst.