6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

Den inngåtte jordbruksavtalen er basert på prinsippene som er trukket opp i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjonog Stortingets behandling av denne jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000), Regjeringens Sem-erklæring og Stortingets behandling av inneværende jordbruksavtale, Innst. S. nr. 288 (2002-2003), jf. kap 1.1.

Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket dokumenterer økt reduksjon i arbeidsforbruket i jordbruket, til tross for at reduksjonen er mindre enn tidligere tall tydet på. Effektivisering og strukturrasjonalisering vil over tid gi reduksjon i kostnadene i vareproduksjonen. Dette er nødvendig for at jordbruket skal være konkurransedyktig i en framtid med økende handel og internasjonalisering i industri- og handelsleddene og fortsatt være i stand til å produsere fellesgodene samfunnet etterspør, og som er hovedbegrunnelsen for overføringsnivået. Regjeringen mener effektiviseringen må kombineres med ny næringsutvikling for at målet om levende og aktive bygdesamfunn skal kunne realiseres.

6.2 Fornyet satsing på næringsutvikling – Landbruk pluss

Landbruket møter store utfordringer på flere områder. Til sammen medfører globaliseringen av verdensøkonomien, Norges forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler, innfasingen av petroleumsinntektene og krav om økt effektivisering, lave priser, mangfold og nyskaping i all produksjon av tjenester og produkter store utfordringer også i landbrukssektoren. Færre jordbruksbedrifter og mindre arbeidsforbruk i sektoren vil redusere det tradisjonelle landbrukets rolle i norsk distrikts- og bosettingspolitikk. Det er derfor avgjørende at effektiviseringen kombineres med ny næringsutvikling for at målet om levende og aktive bygdesamfunn skal kunne realiseres.

Årets jordbruksavtale skal bidra til å nå målene med Landbruk Pluss. Spesielt skal de økte avsetningene til næringsutvikling, investeringsstøtte, kommunale midler og moderniseringen av BU-midlene gi økt fleksibilitet og større måloppnåelse viktig.

Prosjektet Landbruk Pluss skal bidra til at landbrukspolitikken i større grad tilrettelegger for å utvikle ny aktivitet og attraktive bosteder og oppvekstvilkår parallelt med strukturendringene i landbruket. Politikken skal både gjøre det attraktivt for nye grupper av mennesker å etablere aktivitet og mer attraktivt for de som ønsker å ta over driften på hjemgården. Den skal videre legge til rette for produsenter som ønsker å legge om til en produksjon av mer spesialiserte produkter og tjenester som i større grad henter inntjeningen fra markedet.

For å oppnå dette arbeides det i prosjektet med tilrettelegging for å ta bygdenes ressurser i bruk, med fokus på forenkling av virkemidler som unødig begrenser mulighetene for næringsutvikling, bosetting og areal- og ressursdisponeringen. Et annet sentralt element er å øke innovasjonsgraden gjennom økt bruk av eksisterende kunnskap og produksjon av ny kunnskap som grunnlag for økt verdiskaping. Det legges videre stor vekt på et organisert samarbeid mellom de mest berørte departementer for å bidra til utvikling og fjerne flaskehalser jf. kap. 7.1.

Grunnlaget for å nå målene med Landbruk Pluss ligger i kunnskapen og det lokale engasjement. Dette forutsetter en kombinasjon av forenkling av virkemidlene og økt lokal tilpasning og desentralisering i gjennomføringen. Målet er å stimulere til lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske målsettinger, og forsterket lokaldemokrati på landbruksområdet. Prosjektet skal forsterke desentraliseringen av myndighet og oppgaver til kommunene utover det som følger av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet og Stortingets behandling av denne, jf. Innst.S. nr. 268 (2001-2002).

Det er viktig at jordbruksavtalen settes inn i denne hovedtenkingen. Virkemidlene på avtalen må spille sammen med verdiskapingsprogrammene på kap. 1149 og andre virkemidler, slik at de til sammen stimulerer vekst og mangfold med utgangspunkt i landbrukets og bygdenes ressurser.

6.3 Grunnlagsmaterialet

6.3.1 Jordbruksfradraget

Innføringen av jordbruksfradraget i 2000 og gradvis utvidelse til 2003 er ikke forhandlingstema, men har vært lagt til grunn for to jordbruksavtaler, som en betydelig del av rammene. De fleste regnskap og inntektsberegninger gjøres opp på nivået før skatt. Avtalepartene er enige om at ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket etter 1999 er det nødvendig å ta hensyn til inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget. Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet inntektsverdien av jordbruksfradraget for 2002 på grunnlag av skattestatistikken og framregnet den til 2004, som vist i tabell 6.1. Det utvidede fradraget er fullt innfaset i 2003 og det ligger et betydelig inntektspotensial for jordbruket i å øke utnyttingsgraden av fradraget.

Det materiale som foreligger viser at provenyeffekten av utvidelsen av jordbruksfradraget fra 2001 til 2003 er i samsvar med de forutsetninger som den gang ble lagt til grunn. Det vises videre til at det i St.prp. nr. 63 (2003-2004) (Revidert nasjonalbudsjett) er foreslått å utvide jordbruksfradraget til også å omfatte bioenergi.

6.3.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i kap. 3. Det er store bevegelser i inntektene fra år til år. Derfor må inntektsutviklingen i jordbruket vurderes over mer enn ett år. Årets normaliserte totalregnskap viser en gjennomsnittlig økning i inntektene pr.årsverk på om lag 2 ¼ pst. pr. år over de siste 5 regnskapsår, inklusive skatteordningen. Inntektsøkningen pr. årsverk fra 2002 til 2003 er i årets materiale beregnet til 8 ¾ pst. Fra 2003 til 2004 har Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) budsjettert med en inntektsøkning pr. årsverk på 8 ½ pst. inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget.

Jordbrukssektorens samlede vederlag til arbeid og kapital er beregnet til 11 498 mill. kroner i 2002 og budsjettert til 11 455 mill. kroner i 2004. Realrentekostnaden på lånt kapital reduseres med over 800 mill. kroner i perioden og arbeidsforbruket er beregnet å bli redusert med i underkant av 4 ½ pst. pr. år. Rentefallet og økt arbeidsproduktivitet er med andre ord de to viktigste enkeltårsakene til den beregnede veksten i vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk i Totalregnskapet.

Budsjettnemndas materiale viser at arealbruken er stabil, eller svakt synkende, etter en periode med økning, særlig i eng og beitearealer. Produksjonsvolumene er stabile eller svakt økende, og det er en viss reduksjon i kostnadsvolumene, ekskl. renter. Etter 2000 reduseres antall årsverk prosentvis mer enn på 90-tallet. Dette henger noe sammen med reduksjon i melkeproduksjonen, men også med en forsterket strukturrasjonalisering og effektivisering. Fortsatte strukturelle forbedringer er nødvendig for å redusere småskalaulempene og legge til rette for konkurransedyktige råvarepriser som, sammen med andre målrettede virkemidler, legger grunnlag for en konkurransedyktig næringsmiddelindustri. Forbedringer i kostnadsutviklingen i omsetningsorganisasjonene og i de videre omsetningsledd har også stor betydning både for industriens konkurransekraft og for utbetalingsprisene til råvareprodusentene.

Markedsbalansen har de siste årene vært bedre enn på lenge. Med mindre unntak ligger det ikke vesentlige økte inntektsmuligheter for jordbruket i forbedring av markedsbalansen. Derimot ligger det betydelige muligheter i ny næringsutvikling som faller utenfor avgrensingen av Totalkalkylen for jordbruket, og i spesialmarkeder, lokale varianter m.v.

6.4 Rammen for avtalen

6.4.1 Oppbygging av rammen

Moderate inntektsoppgjør skal bidra til å bringe lønns- og kostnadsutviklingen mer på linje med våre handelspartnere. Det er videre nødvendig med en stram budsjettpolitikk bl.a. for å bedre rammebetingelsene for konkurranseutsatt næringsvirksomhet. Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at jordbruket har betydelig nytte av en økonomisk politikk som bidrar til et lavt rentenivå. Grunnlagsmaterialet tilsa videre en vesentlig lavere ramme enn i fjorårets oppgjør, slik også jordbrukets krav la til grunn.

Avtalens ramme er 170 mill. kroner lavere enn rammen for inneværende avtale. Ved vurdering av rammens størrelse har partene lagt til grunn prognoser og vurderinger som vist i tabell 6.2.

Det er lagt til grunn anslag på volumendringer med bakgrunn i BFJs indekser fra Totalkalkylen for jordbruket. Økt prisvekst fra 2004 til 2005 er som anslått i SSBs framskriving i økonomiske analyser for 2005. Tilsvarende gjelder for rentenivået, som i sum gir en reduksjon i realrenta på 0,6 prosentenheter. For arbeidsforbruket er BFJs nye anslag for 2005 benyttet. El-avgiften for næringsvirksomhet ble avviklet fra 01.01.04, men gjeninnført fra 01.07.04. Dette er tatt hensyn til ved vurdering av kostnadsutviklingen til 2005, jf. tabell 6.2. Det er i disse beregningene ikke forutsatt ekstra effektivisering i resten av matvarekjeden. Dersom en slik effektivisering blir gjennomført, kan jordbruket oppnå en sterkere inntektsvekst enn vel 3 pst.

I sluttprotokollen viser partene til at jordbrukets inntekter fra 2002 til 2004 øker med om lag 18 pst. pr. årsverk. Inntektene for andre grupper øker i samme periode med 8 ½ pst. Partene viser videre til at jordbruksoppgjøret er basert på en økning av inntektene fra 2004 til 2005 på vel 3 pst. Dette har utgangspunkt i aktuelle anslag for den generelle inntektsutvikling fra 2004 til 2005. Partene konstaterer at jordbruksavtalen for 2004 innebærer en anslått inntektsøkning i jordbruket pr. årsverk for perioden 2002 til 2005 som i prosent er høyere enn for andre grupper i samfunnet.

Partene viser videre til Innst.S. nr. 288 (2002-2003) Innstilling fra Næringskomiteen om jordbruksoppgjøret for 2003 – endringer i statsbudsjettet for 2003 m.m.:

”Dette flertallet viser til de strukturendringene som har skjedd i landbruket. Dette flertallet finner det naturlig at jordbruket får beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten. Dette kan sikre en mer akseptabel og sammenlignbar inntektsutvikling, samtidig som produktivitetsgevinsten blir en drivkraft som kommer næringen til gode.”

Partene konstaterer at jordbruksoppgjøret for 2004, sammen med virkningen av de tidligere års oppgjør, innebærer at jordbruket i perioden 2002-2005 har fått beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten og at produktivitetsgevinsten dermed kommer næringen til gode. Rammen for avtalen finansieres som vist i tabell 6.3. Disponering av ledige midler på avtalen er vist i tabell 6.4.

Avtalen innebærer følgende disponering av engangsmidler, jf. tabell 6.4.

Avsetningen til LUF er nødvendig av hensyn til likviditeten i fondet. Avsetningen til Skadefondet er nødvendig for å ha en bevilgning til fondet om lag på gjennomsnittlig årlig utbetaling. Avsetningen til digitale markslagskart skal benyttes til etablering og ajourføring av kart over jordbruksarealer i tråd med protokoll til jordbruksavtalen i 2003.

6.4.2 Endring i målpriser og råvarekostnader

Målprisene økes marginalt, innenfor er ramme på 40 mill. kroner, som vist i tabell 6.5. Målprisene på matkorn reduseres med 8 øre pr. kg. Fôrkorn reduseres med 5 øre pr. kg. Målprisene på de fleste kjøttvarer reduseres noe, mens målprisene på melk og frukt og grønt økes noe. AMS (gul støtte) i WTO-avtalen vil bli nær uendret som følge av avtalen.

Konkurransekraften til konkurranseutsatt næringsmiddelindustri er viktig, også for jordbruket, og avhenger bl.a. av netto råvarekostnader i forhold til EU-markedet. Endringer i valutakurser det siste året har bedret konkurranseforholdene. Rammebetingelsene for spesielt konkurranseutsatt industri må være forutsigbare. Bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien skal ta hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser.

I tillegg til de beskrevne endringene i målprisene videreføres ordningen med prisnedskriving til RÅK-industrien. Myndighetene vil følge utviklingen i konkurransesituasjonen nøye. Videre foreslås det å fase ut ordningen for XRK til eksportmarkeder, med grunnlag i at effekten av ordningen har vært begrenset, sett i forhold til formålet med ordningen og videre internasjonale føringer knyttet til fremtidig bruk av eksportsubsidier, jf. kapittel 6.5. For 2005 reduseres bevilgningen med 8 mill. kroner.

Det forutsettes at den foreslåtte målprisreduksjonen på matkorn kommer melbasert næringsmiddelindustri og forbrukerne til gode. Det er en oppgave for alle aktører i melmarkedet å bidra aktivt til kostnadsreduksjon. Statens landbruksforvaltning vil, med utgangspunkt i sin forvaltning av tollvernet, få de nødvendige fullmakter for å forsterke prisovervåkningen i hele verdikjeden for korn/matmel, jf. kap. 7.8.

6.5 Internasjonale forhold

Internasjonale forhold legger i økende grad føringer for utviklingen av den nasjonale landbrukspolitikken, jf. kap. 5. Det følger både av bilateralt og multilateralt avtaleverk, herunder forhandlinger med EU, men også utviklingen i internasjonale markeder med fallende priser på sentrale landbruksvarer. Spesielt vil en ny WTO-avtale, slik de ulike forslag nå ligger, kunne få stor betydning for utformingen av landbrukspolitikken framover. Det vil kunne gjelde både tilskuddsordningene i nivå og innretning og markedsordningene.

Selv om det nå er uklart på hvilket tidspunkt en ny WTO-avtale vil tre i kraft, og hvilket omfang den vil få, synes likevel retningen i en slik avtale klar. Regjeringen mener gradvise tilpasninger i tide vil være et viktig bidrag til at det norske landbruket i fremtiden skal kunne oppfylle sine samfunnsoppgaver.

6.6 Miljøvirkemidler

Det har de siste årene blitt foretatt betydelige omlegginger i virkemiddelbruken med sikte på en sterkere prioritering av miljøinnsatsen. Miljøplanforskriften ble fastsatt i 2003 og skal bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon og til at miljøgoder vedlikeholdes og forbedres. Fra 2004 ble nasjonalt miljøprogram etablert. Det skal sikre at et utvalg av særpregede landskapstyper, særlig verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Det skal bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer og ivareta internasjonale forpliktelser. Fra og med 2005 etableres det regionale miljøprogram og en miljørettet økonomisk virkemiddelpakke på regionalt nivå. Det er videre lagt til grunn at alle foretak som søker og mottar produksjonstilskudd skal ha sin egen miljøplan.

Innenfor det Nasjonale miljøprogrammet er areal- og kulturlandskapstilskuddet et viktig element. Alt areal som forvaltes miljøvennlig, og der dette dokumenteres i miljøplan, får betaling for innsatsen gjennom en støtte pr. dekar tilsvarende minst 200 kroner pr. dekar. Ut over dette støttes visse produksjoner, distrikter og bruksstørrelser med høyere satser ut fra driftsulemper. I sum vil disse omleggingene klart forsterke miljøinnsatsen og tilskuddene til areal enda klarere blir en betaling for miljøgoder samt kompensasjon for regionale driftsulemper, etter klare kriterier. Samlet sett vil areal- og kulturlandskapstilskuddene etter dette tilfredsstille kriteriene i for tilskudd i grønn boks i WTO.

St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur ble behandlet i Stortinget 13. mai, jf. Innst.S nr. 174 (2003-2004). Det forutsettes at resultatene av stortingsbehandlingen, på områder som berører innretningen av de landbrukspolitiske virkemidlene, innarbeides med virkning fra 01.01.05.

6.7 Modernisering av bygdeutviklingsmidlene

I tråd med Landbruk Pluss-satsingen innebærer avtalen en modernisering av bygdeutviklingsmidlene. Denne moderniseringen skal bidra til en forsterket nærings- og eiendomspolitikk, inkludert en videre effektivisering av norsk landbruk. Målene i Landbruk Pluss skal nås ved forenkling av regelverk og forvaltning, en regionalt og lokalt tilpasset politikk, økt markedsorientering, lønnsomhetsfokus og økte muligheter for individuell tilpasning.

I avtalen er det avsatt 85 mill. kroner til et investerings- og omstillingsprogram i melke- og storfeproduksjon. Det er en økning på 20 mill. kroner. Øvrige fylkesvise BU-midler økes med 20 mill. kroner. Videre moderniseres regelverket for investeringstilskudd.

Etableringen av Innovasjon Norge og nye roller for ulike aktører på regionalt plan innebærer også behov for endringer. Avtalen innebærer at virkemidlene samles i én pott som fordeles regionalt. Regionale strategier for næringsutvikling skal ligge til grunn for fordelingen av økonomiske virkemidler i fylkene. De skal ha grunnlag i en overordnet nasjonal strategi for næringsutvikling, hvor det legges vekt på å se ulike sektorer og deler av verdikjeden i sammenheng. Omleggingen trer i kraft 01.01.2005. Landbruksdepartementet vil løpende evaluere effekten av virkemidler knyttet til næringsutvikling og vurdere tilpasninger ut fra endringsbehov.

6.8 Strukturutvikling og organisasjonsformer

Avtalen øker handlingsrommet og gir mer likeverdige muligheter for å utvikle produksjonen og øke produksjonsomfanget uavhengig av organisasjonsform og grader av samarbeid i melkeproduksjonen, slik flertallet i Næringskomiteen påpekte ved behandlingen av fjorårets avtale. Som følge av avtalen blir også mulighetene og regelverket for melkeprodusenter mer det som gjelder for andre produksjoner. I avtalen er partene enige om følgende, jf. nærmere omtale i kap. 7.9:

1. Aktivitetskravet for samdrifter avvikles fra 01.07.2004. Det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere forutsetningene for å etablere et kontrollerbart aktivitetskrav for medlemmer av samdrifter i melkeproduksjonen innen 01.01.2005.

2. For samdrifter etablert før 01.07.2004 reduseres ekstra driftstilskudd med 15 000 kroner for samdrifter med to medlemmer, og med 21 000 kroner for samdrifter med tre eller flere medlemmer. Det tas sikte på en harmonisering med bestemmelsene for andre typer foretak over tid.

3. For nye samdrifter som er etablert og godkjent av Statens landbruksforvaltning etter 01.07.04 utbetales ikke ekstra driftstilskudd. Øvrige bestemmelser for samdrifter opprettholdes, jf. likevel pkt. 5.

4. Avstandskravet for samdrifter opprettholdes på 12 km.

5. Det settes en antallsbegrensning på 5 medlemmer ved etablering av nye samdrifter etter 01.07.2004

6. Beløpsavgrensningen for husdyrtilskudd fastsettes til 200 000 kroner for alle typer foretak, med unntak for samdrifter i melkeproduksjon etablert før 01.07.2004 som fastsettes til 250 000 kroner.

7. Andelen av melkekvoter som kan omsettes direkte mellom produsenter økes til 60 pst.

8. Maksimal kvote for kumelk for andre foretak enn samdrifter settes til 375 000 liter etter oppkjøp. Tilsvarende settes maksimal kvote for geitmelk til 187 500 liter.

9. Geografisk avgrensning av kvoteomsetning opprettholdes på fylkesnivå med unntak for Akershus, Vestfold, Østfold og Oslo som blir en omsetningsregion.

10. Satsprofilen i arealtilskudd for grovfôr utjevnes, samtidig som andre virkemidler tilpasses, jf. vedlagte fordelingsskjema.

11. Rammen for tildeling av investeringsmidlene til melk og storfekjøtt økes, samtidig som forvaltningsmodellen endres basert på forenkling, delegering av myndighet og likebehandling av ulike organisasjonsformer, jf. vedlegg 1, sluttprotokollen kap. 5.

6.9 Andre hovedpunkter

Forvaltningsmodell for kommunale virkemidler

Forvaltningsansvaret for en del virkemidler over LUF ble overført til kommunene fra 2004. Midlene fordeles til kommunene via Fylkesmannen med utgangspunkt i de premisser som er trukket opp. Rammen for kommunale midler forutsettes utvidet fra 105 mill. kroner til 115 mill. kroner for 2005.

Økologisk landbruk

Satsingen på økologisk jordbruk videreføres. Bevilgningene økes med 5 mill. kroner. Resultatrapporteringen viser at utviklingen på markedssiden ikke er tilfredsstillende. Det skal legges opp til en mer effektiv bruk av prosjektmidlene, med vekt på markedstiltak og bedre samspill med de store markedsaktørene.

Markedsordningen for melk

Det ble fra 01.01.2004 iverksatt endringer i markedsordningen for melk. Endringene berørte markedsreguleringen, importvernet og prisutjevningsordningen for melk. Det er etablert et administrativt og regnskapsmessig skille mellom råvarehåndtering og videreforedling i TINE. Det er fastsatt en målpris på melk som er knyttet opp mot dette skillet (noteringspunktet). Videre ble markedsregulators forsyningsplikt betydelig utvidet, både til produksjon av ikke-flytende og flytende melkeprodukter. Fra 2005 av legges til grunn at særskilte konkurransemessige reguleringer i regi av landbruksmyndighetene avvikles.

Geitmelkproduksjon

På grunnlag av fallende antall kvotebaserte geitmelksprodusenter er det i avtalen definert et satsingsområde for å styrke de eksisterende produksjonsmiljøene. I andre områder kombineres satsing på lokal foredling med tilbud om en frivillig omstillingspakke, jf. kap. 7. Samtidig er det avsatt inntil 8 mill. kroner i 2005 til et flerårig prosjekt for å gjennomføre sykdomssanering i geiteholdet. Dette kombineres med økning i andelen produksjonstilknyttede inntekter. I sum skal endringene bidra til en sikrere framtid for geiteholdet, friskere geiter, bedret melkekvalitet og lavere samfunnsøkonomiske kostnader.

Kjøtt og egg

Storfekjøttmarkedet viser tendenser til mer varig underdekning med norske råvarer. Næringskomiteens flertall påpekte i fjor (Innst. S. nr. 288 (2002-2003)) at det er et mål å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge, innenfor gjeldende handelspolitiske rammer. Storfekjøttproduksjonen prioriteres i avtalen. Fjorårets omlegging til tilskudd til lammeslakt i saueholdet var vellykket og forsterkes i avtalen.

Det ble i 2003 fastsatt en ny forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksvarer. Regjeringen vektlegger at alle markedsregulatorer følger opp bestemmelsene som er fastsatt om forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt med grunnlag i forskriften.

Fordelingsprofilen

Fordelingsprofilen baseres på prinsippene fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Sem-erklæringen, med sikte på å bidra til en gradvis omstrukturering og effektivisering i jordbruket. En noe større andel av midlene søkes kanalisert mot bruk der produksjonen har stor betydning for inntekt og sysselsetting. Den geografiske differensiering opprettholdes. Det vises for øvrig til kap. 6.6 og vedlagte fordelingsskjema.

Forenkling, målretting og effektivisering av virkemiddelbruken

Oppsummert innebærer avtalen følgende tiltak for forenkling og målretting:

• Lokaldemokratiet og kommunenes ansvar og muligheter utvides.

• Bygdeutviklingstiltakenes moderniseres

• Regelverket for ulike selskapsformer harmoniseres og forvaltningen forenkles og mulighetene for kontroll forbedres

• XRK-tilskuddene til eksportmarkeder fases ut

• Forskuddsutbetalingen i avløserordningen for ferie og fritid avvikles

Andre punkter

• Det skal nedsettes en arbeidsgruppe med mandat å gjennomgå distriktstilskuddssonene for melk og kjøtt med sikte på forenkling og samordning innenfor administrative grenser. Arbeidsgruppen forutsettes å avgi rapport i 2006.

• Dagsatsen for avløsning ved sykdom heves med om lag 14 pst., og rett til tilskudd i forbindelse med svangerskap inkluderes i regelverket

6.10 Fordeling på priser og tiltak

Endringene i målprisene er vist i tabell 6.5.

Bevilgningspostene over kap. 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, foreslås endret som vist i tabellen under. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av protokollen som følger proposisjonen som vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kapittel 7.

Utslag på referansebrukene

Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet utslaget av rammeendringene på referansebrukene, som er basert på NILFs driftsgranskinger. Verdien av det utvidede jordbruksfradraget er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget 2004, før avtale.

Tabell 6.7 viser utelukkende det isolerte utslaget av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene. Beregningene gir ikke noe anslag på inntektsutviklingen i forhold til året før, hvor også volum- og kostnadsendringer vil ha betydning. Disse beregningene er kvantumsfaste og fanger ikke opp effektene av tilpasninger, verken på inntekts- eller kostnadssiden. De årlige produktivitetsendringene som er en del av BFJs grunnlagsmateriale er ikke regnet fram til 2005.