2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 26. april. Statens tilbud ble lagt fram 4. mai. Den 15. mai ble Statens forhandlingsutvalg og Jordbrukets forhandlingsutvalg enige om jordbruksavtale for 2004-2005. Hovedtrekkene i avtalen er beskrevet i kap. 6. Forut for forhandlingene hadde partene i et forberedende møte 29. mars drøftet bl.a. fordeling av en ufordelt bevilgningsreduksjon. Reduksjonen var på 35 mill. kroner i forbindelse med midlertidig avvikling av el-avgiften og grunnvilkår for tildeling av produksjonstilskudd i jordbruket. Dette er omtalt i kap 7 og 8.

2.1 Jordbrukets krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 26. april fram et felles krav som innebar økte inntektsmuligheter for jordbruket i form av et netto rammebehov på 300 mill. kroner. Kravet ble fordelt med 175 mill. kroner i økte bevilgninger på kap. 1150 og 125 mill. kroner i målprisøkninger. I tillegg hadde jordbruket disponert 144 mill. kroner i ledige midler på avtalen og foreslo enkelte endringer i skattesystemet utenfor avtalen, begrunnet i behovet for å stimulere ny næringsutvikling.

I oppbyggingen av rammen la jordbrukets forhandlingsutvalg stor vekt på merknaden fra flertallet i Næringskomiteen ved behandlingen av fjorårets oppgjør om at det er naturlig at jordbruket får beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten.

I fordelingen av kravet hadde jordbruket prioritert virkemidler som gir direkte inntektseffekt for den enkelte bonde. Storfekjøttproduksjonen var prioritert, både økonomisk og i virkemiddelutformingen. Jordbruket krevde videre konkrete og målrettede tiltak for å legge forholdene til rette for næringsutvikling basert på gårdens ressurser; tilgang på kapital, fjerning av flaskehalser, utmarksbasert næringsutvikling, inkl bioenergi, sikre grunneiernes rettigheter.

2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 4. mai. Tilbudet hadde en samlet ramme på -495 mill. kroner, inklusive disponering av 165 mill. kroner i ledige midler på avtalen. For øvrig var rammen fordelt med 150 mill. kroner i reduserte målpriser, og 510 mill. kroner i varig reduksjon i bevilgningsrammen.

Tilbudet prioriterte strukturtiltak og harmonisering av regelverket i melkeproduksjon mellom organisasjonsformer, næringsutvikling og modernisering av bygdeutviklingsmidlene, miljøtiltak og hensynet til næringsmiddelindustrien. Det ble bl.a. foreslått å avvikle aktivitetskravet for samdrifter og det tilhørende ekstra driftstilskuddet. Det ble foreslått å avvikle avstandskravet for samdrifter og beløpstaket i husdyrtilskuddet. Videre ble det foreslått å øke andelen melkekvoter som kan omsettes direkte mellom produsenter. Fordelingen av rammen hadde en profil tilsvarende den som har vært lagt til grunn ved de siste jordbruksavtalene.

2.3 Det videre forløp av forhandlingene

I møte mellom partene 6. mai meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg i særskilt arbeidsdokument at staten måtte komme med avklaringer på to punkter, behandling av effektiviseringsgevinsten og strukturtiltakene for at forhandlinger kunne komme i gang. Statens forhandlingsutvalg la 6. mai fram et særskilt arbeidsdokument med sine vurderinger av disse spørsmålene. Deretter var det uformelle kontakter mellom partene.

Den 7. mai la Statistisk sentralbyrå fram forsinkede tall for arbeidsforbruket i jordbruket i 2003, samtidig som det ble konstatert feil i tellingen for 2001. Dette var tall som lå til grunn for Budsjettnemnda for jordbruket sine beregninger og prognoser for arbeidsforbruket i jordbruket etter 1999. Budsjettnemnda holdt ekstraordinært møte 11. mai og la samme dag fram reviderte tall for utviklingen i arbeidsforbruket. Tallene viste en klart mindre reduksjon i arbeidsforbruket fra 2000 enn det som har vært lagt til grunn de siste 2 årene. Partene var enige om at et hovedprinsipp i forhandlingene er at en ikke reviderer Budsjettnemndas tallmateriale etter ordinær avgivelse. Likevel var partene også enige om at denne sakens spesielle karakter og omfang innebar at hovedprinsippet måtte fravikes denne gangen. Partene vurderte det nye tallmaterialet likt, og det var enighet om å legge dette til grunn i den videre prosessen.

På grunnlag av kontaktene mellom partene, og det nye tallgrunnlaget, ble det startet formelle sonderinger fra 11. mai. Den 15. mai ble forhandlingene avsluttet gjennom en underskrevet sluttprotokoll, jf. trykt vedlegg. Styrene i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag meddelte i brev av henholdsvis 15. og 26. mai at de hadde godkjent avtalen. Avtaleteksten følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.