1 Proposisjonens bakgrunn og hovedinnhold

Justisdepartementet legger med dette frem en proposisjon for Stortinget om erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig. Ca. 900 nordmenn satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig. I fredsavtalen av 8. september 1951 fraskrev Norge og de øvrige allierte seg retten til erstatning. Det foreligger derfor ikke noe folkerettslig grunnlag for at den norske stat skal kunne reise krav om erstatning på vegne av tidligere norske krigsfanger i japansk fangenskap. Enkeltpersoner i bl.a. USA, Storbritannia, og Nederland har gått til sak mot japanske myndigheter, da de mener at enkeltpersoners rett til å kreve erstatning må anses uberørt. Kravene har blitt tillatt fremmet for japanske domstoler, men de anførte grunnlag for kravene har ikke ført frem. På denne bakgrunn fremmet stortingsrepresentantene Vidar Kleppe, Jørn L. Stang, Terje Knudsen og Harald T. Nesvik et forslag om erstatning til norske statsborgere som satt i japansk fangenskap (Dok. 8:23 (1999-2000). Justiskomiteen avga sin innstilling (Innst. S. nr. 144 (1999-2000) 30. mars 2000. Stortinget behandlet innstillingen den 13. april 2000, og i tråd med komiteens innstilling fattet Stortinget enstemmig følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen vurdere alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon for de lidelser norske statsborgere ble påført på grunn av opphold i japansk fangenskap under 2. verdenskrig.»

I proposisjonen drøfter Justisdepartementet slike erstatningsordninger på et bredere og prinsipielt grunnlag. Departementet drøfter videre hvordan ulike erstatningsordninger kan utformes. Det konkluderes med at en erstatningsordning bør være mest mulig standardisert, blant annet på grunn av de dokumentasjonsproblemer som ellers kan oppstå. Departementet foreslår derfor at gjenlevende nordmenn som satt i japansk fangenskap får en standardisert erstatning på kr 100 000,- pr. person.