1 Jordbruksforhandlingene 2006 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai

1.1 Innledning

Partene viser til Soria Moria-erklæringen, Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av de seneste jordbruksoppgjørene. Avtalen er basert på premissene i dette grunnlaget. For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av 06.05.06.

Vedlagt sluttprotokollen følger fordelingsskjema (vedlegg 1) og beregnet utslag av avtalen på referansebrukene (vedlegg 2).

1.2 Økonomisk ramme og fordeling

Partene viser til brev fra finansministeren til landbruks- og matministeren av 12.05.06 om utforming av utvidelsen av jordbruksfradraget. Partene har på dette grunnlag lagt til grunn at den endelige tilpassingen av fradraget i budsjettet for 2007, skal skje innenfor en provenyramme på 283 mill. kroner, tilsvarende en inntektsverdi før skatt for jordbruket på 425 mill. kroner. I den foreløpige utformingen økes det generelle fradraget fra 36.000 kroner til 45.000 kroner. Deretter økes det prosentvise fradraget fra 19 pst. til 32 pst. opp til et maksimalt fradrag på 141.000 kroner. Partene har tatt hensyn til dette i fordeling av målpriser og tilskudd på avtalen (jf. vedlagte fordelingsskjema). Det er en tilsiktet effekt at jordbruket får nytte av fradraget med grunnlag i at foretaket genererer positiv næringsinntekt. Partene viser til at Skattedirektoratet etter vanlige rutiner vil ta hensyn til det utvidete fradraget ved utskriving av forskuddsskatt for 2007.

Partene er enige om rammens størrelse, med grunnlag i prognoser for utviklingen i viktige indikatorer som vist i tabell 1.1.

Utslaget av rammen utgjør om lag 14.100 kroner pr. årsverk på årsbasis. Inkludert kostnadsøkning og prognosert produktivitetsutvikling fra 2006 til 2007, legger det grunnlag for en inntektsvekst på vel 6,5 pst.

Inkludert omfordeling innenfor budsjettrammen og økt utnyttelse av jordbruksfradraget, viser vedlagte referansebruksberegninger årsutslag mellom 12.400 og vel 40.000 kroner pr årsverk. Et gjennomsnittsutslag på brukene som er representert i referansebrukssystemet kan anslås til om lag 17.000 kroner pr årsverk.

Fordeling av rammen på målpriser og tilskudd går fram av tabell 1.2.

Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger, og beregnet utslag på referansebrukene går fram av vedlegg til sluttprotokollen. Partene er videre enige om at ledige midler på avtalen (kap. 1150) tilføres Landbrukets utviklingsfond til styrking av fondskapitalen, samtidig som utbetalingene fra fondet økes med om lag 48 mill. kroner, jf. protokollens pkt 7.

Partene viser til Hovedavtalen §2-4 Omgjøringer og tillegg: «Partene kan kreve forhandlinger om endringene i en løpende jordbruksavtale når viktige forutsetninger for denne er blitt forandret vesentlig.»

1.3 Næringsmiddelindustrien

Partene legger til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen. Bevilgningen til RÅK-ordningen (post 70.12) reduseres som følge av innsparinger ved gjeldende satser, men er dimensjonert for evt. svingninger i valutakurser og råvarepriser på verdensmarkedet. Målprisøkningen på melk tas ikke ut i industrimarkedet. Tilskudd til matkorn (post 73.20) økes med 2 øre pr. kg, med virkning fra 01.01.07.

1.4 Melk

Kvoteomsetning

Partene er enige om at kvoteandelen som kan omsettes privat reduseres til 50 pst. og at 50 pst. selges til staten. Denne fordelingen gjøres først gjeldende for kjøps-/salgsomgangen høsten 2007. Pris ved statlig omsetning av kvote beholdes på 3,50 kroner pr. liter.

Partene er enige om at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som gis i oppdrag innen 1. januar 2007 å foreta en evaluering og gjennomgang av ordningen med kjøp og salg av melkekvoter, etter nærmere gjennomgang av mandat.

Melkeproduksjon i Finnmark

Som et tiltak for å styrke kumelkproduksjonen i Finnmark er partene enige om at det avsettes en kvoteramme på 1 mill. liter øremerket til melkeproduksjonen i fylket. Kvoterammen oppfylles ved å omfordele statens oppkjøpte kumelkkvoter fra landets øvrige fylker/omsetningsregioner. Inndragningen av kvoter blir gjennomført ved prosentvis likt bidrag fra alle øvrige fylker/omsetningsregioner. Fordeling av kvote mellom kjøpere ved statlig salg foretas iht. forskrift om kvoteordningen for melk § 19.

Kvoteåret og sammenslåing av kvoter

Partene er enige om at kvoteåret for kumelk flyttes 2 måneder, til 1. mars og at tidspunktet for innmelding av kjøp/salg av kvote flyttes tilsvarende 2 måneder. Kvoteåret for geitmelk holdes uendret.

Partene er enige om at det foretas enkelte endringer i forskrift om kvoteordningen for melk. Kravene til leveranser i forbindelse med sammenslåing av kvoter ved erverv av landbrukseiendom, ved salg av kvote, ved etablering av samdrift eller etablering av felles melkeproduksjon for ektefeller/samboende harmoniseres. Videre avvikles ordningen med kvotetildeling til historisk drevne eiendommer (forskriftens § 22) og vilkåret om skriftlig avtale for medlemmer i samdrift (forskriften § 9) fjernes da avtalen ikke lenger har noen funksjon for forvaltningen av kvoteordningen for melk. Videre er det enighet om at SLF foretar en vurdering av jordbrukets krav om at ektefeller/samboere unntas fra avstandskravet ved beregning av felles kvote, og at denne vurderingen legges frem for partene for nærmere vurdering.

Omstilling i geiteholdet

I 2005 ble det iverksatt en omstillingspakke for geitmelksprodusenter i nærmere definerte ikke-satsningsområder. Omstillingspakken var forutsatt avviklet fra og med 2007. Partene er enige om å videreføre omstillingspakken også i 2007 grunnet ønske om ytterligere omlegging i de definerte ikke-satsingsområdene. Det avsettes 1 mill. kroner til dette tiltaket i 2007.

Samdrifter

I jordbruksforhandlingene i 2004 ble det vedtatt at utmålingsbestemmelsene for driftstilskudd til samdrifter etablert før 1. juli 2004 over tid skal harmoniseres med andre typer foretak. Partene er enige om en videreføring av denne harmoniseringen for kommende avtaleperiode.

Prisuttak

Partene er enige om å øke målprisen på ku- og geitmelk med 2 øre/liter. Det forutsettes at effekten av denne økningen håndteres ifbm. fastsettelse av satsene i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode, ved at økningen tas ut ved økt avgift i produktgruppe 2 (ikke smakssatte produkter) og at øvrige produktgrupper skjermes for målprisøkningen.

Det er iverksatt en prosess for å få nærmere vurderinger knyttet til størrelsen på relevant kapitalvolum i Tines foredlingsvirksomhet. Det tas sikte på at disse vurderingene er ferdigstilt i løpet av høsten 2006.

1.5 Kjøtt og egg

Avvikling av markedsreguleringen for fjørfekjøtt

Markedsreguleringen for fjørfekjøtt avvikles fra 01.01.07. Partene er enige om at det fra dette tidspunkt etableres en referansepris for fjørfekjøtt fastsatt av avtalepartene, som grunnlag for administrering av tollvernet. Referanseprisen knyttes til engrospris på det punktet i verdikjeden dagens målpris er fastsatt og gjeldende bestemmelser om øvre prisgrenser videreføres. SLF er ansvarlig for gjennomføring av prisnoteringsarbeidet og overvåking mot referansepris. Fellesfinansierte faglige tiltak og opplysningsvirksomhet videreføres i regi av Omsetningsrådet. Partene vil følge med på evt. effekter mhp. økt prisvariasjon, og om nødvendig vurdere å iverksette tiltak.

Partene viser for øvrig til det fastsatte regelverket for tilbakebetaling av ikke nedskrevet investeringstilskudd for reguleringsanlegg.

Frakttilskudd for slakt

Fra 1. januar 2007 avvikles mellomfraktordningene og engrosforhandlertilskuddet. Partene er enige om at de innsparte midlene tilføres innfrakttilskuddet for slakt.

Sonegrensene for distriktstilskudd kjøtt og melk

Partene legger til grunn at det ikke åpnes for å foreta noen endring av sonegrensene, men at det bør gjennomføres presiseringer i beskrivelsene av de eksisterende grensene for distriktstilskudd kjøtt og melk.

Gjennomgang av regelverket for pristilskuddene

Partene legger til grunn at de ulike forskriftene for pristilskuddene harmoniseres og samles i langt færre forskrifter enn i dag. Nødvendige endringer i avtaleteksten fastsettes av partene høsten 2006, jf. pkt. 7.12.4 i Statens tilbud. Tilsvarende gjelder regelverket for tilskudd til avløsning.

1.6 Korn, kraftfôr og mel

Partene er enige om at målpriser for korn og prisnedskrivingstilskuddet holdes uendret. Tilskudd til matkorn (post 73.20) økes med 2 øre pr. kg.

Partene har merket seg at Landbruks- og matdepartementet vil sende på høring forslag til endring i § 5 om prisutjevningsbeløp i forskrift om prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og prisutjevningsbeløp på kraftfôr under markedsordningen for korn. Intensjonen med forslaget til forskriftsendringen, som innebærer at forbindelsen mellom prisutjevningsbeløp og GSP-tollsats oppheves, er å bidra til å sikre fortsatt GMO-fri soyamelproduksjon i Norge og bringe prisen på importert soyamel opp mot målpris.

1.7 Landbrukets utviklingsfond

Tabell 1.3 viser innvilgingsramme for LUF for årene 2006 og 2007. LUF legges i sin helhet til jordbruksavtalen fra og med 2007. For å bedre kapitalsituasjonen i fondet, tilføres det 166 mill. kroner i ledige midler i 2006. Bevilgningen til fondet økes til 735,3 mill. kroner for 2007. Innvilgingsrammen øker til 942 mill. kroner i 2007. Verdiskapingsprogrammet for mat reduseres med 15 mill. kroner, mens de fylkesvise BU-midlene økes med 45 mill. kroner. På de andre postene er det en økning eller videreføring av nivået fra 2006.

Revidering nasjonal strategi

Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling skal revideres i løpet av 2006. Det settes i den forbindelse ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe, inkludert jordbrukets næringsorganisasjoner, som deltar i hele prosessen. Den nye strategien skal gjelde fra 2007, og danne grunnlag for revidering av de fylkesvise strategiene.

Fylkesvise BU-midler

Partene er enige om å innføre tak på tildeling av de fylkesvise BU-midlene. Taket settes til 600 000 kroner i tilskudd per søknad. Det innføres ikke tak for områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen. Det er videre enighet om at skillet på tildeling mellom melk- og storfeprogrammet og andre tiltak fjernes.

Partene er enige om at lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler og at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles. Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Det må gjøres særskilte vurderinger i forhold til økologisk produksjon.

Partene er enige om en videreføring av rammen for rentestøtteordningen for 2007 på 700 mill. kroner og å videreføre ordningen med risikolån innenfor BU-midlene.

Det er enighet om at det skal nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som sammen med Innovasjon Norge, skal vurdere objektive kriterier for fylkesvis fordeling av midlene. Gruppen skal også vurdere behov for endring av gjeldende BU-forskrift. Arbeidet skal avsluttes innen utgangen av oktober 2006.

Sentrale BU-midler

Partene er enige om å drøfte den endelige fordelingen av midlene i et eget møte høsten 2006. Innovasjon Norge forbereder saksframstilling til møtet. Det settes av 29 mill. kroner til sentrale BU-midler.

Grønt reiseliv

Partene er enige om å etablere et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge. Rammen for 2007 er 25 mill. kroner. Markedsføringsaktivitetene som har vært styrt av Innovasjon Norge, legges inn i utviklingsprogrammet. Faglig møtearena reiseliv utvides med en representant for Nærings- og handelsdepartementet. Arenaen skal konkretisere innholdet i utviklingsprogrammet, foreslå tiltak som skal gjennomføres og gi signaler om bruk av disponible midler. Innovasjon Norge gis disponerings- og koordineringsansvar for utviklingsprogrammet. Arenaen gir råd om innretning og prioritering.

Inn på tunet

Faglig møtearena «Inn på tunet» utarbeider en nasjonal handlingsplan og forslag til nasjonale tiltak for «Inn på tunet». Arbeidet skal legges fram innen 01.01.07, og godkjennes av avtalepartene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet inviteres med i arenaen.

Det øremerkes 2 mill. kroner av de sentrale BU-midlene til «Inn på tunet».

Skogbruk og bioenergi

Det settes av 190 mill. kroner til skogbruk og bioenergi. Landbruks- og matdepartementet vil konkretisere satsingen i løpet av høsten 2006 og legge opplegget fram for partene til drøfting i et eget møte.

1.8 Miljøvirkemidler

Et åpent landskap – flere dyr på beite

Jordbrukslandskapet er i mange områder preget av gjengroing og at miljø- og kulturverdier forfaller. Partene mener derfor det er nødvendig å satse på både økt og mer målrettet beiting, samt på skjøtselstiltak tilpasset de ulike miljøverdiene. Det legges derfor opp til en helhetlig satsing som inneholder følgende tiltak:

1. Innføring av et nytt beitetilskudd for alle beitende dyr. Tilskuddet legges til Nasjonalt miljøprogram.

2. Økt bevilgning til de regionale miljøprogrammene på 50 mill. kroner hvor beiting gis ekstra prioritet.

3. En økt bevilgning på 10 mill. kroner til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap. Satsing på gjerding, rydding av beiter og skjøtsel av spesielt verdifulle kulturlandskap vektlegges.

Nytt nasjonalt beitetilskudd

Partene er enige om et nytt tilskudd som har som målsetting å få flere dyr på beite, og som skal bidra til at dyra er lengre på beite. Det nye tilskuddet foreslås å omfatte alle beitedyr, dvs. melkekyr, ammekyr, okser/kastrater, kalver, hester, hjort, sau og geiter, som faktisk beiter et minimum antall uker pr. år som er høyere enn det gjeldende kravet på 8 uker for tilskudd til dyr på utmarksbeite. Beitingen kan skje både på utmarksbeiter, innmarksbeiter, overflatedyrka areal eller på fulldyrka areal. Tilskuddet kan oppnås som et tillegg til tilskudd til dyr på utmark. For å utjevne noe mellom variasjon i klima og beitesesong, settes det et krav til minimum 16 ukers beiting i AK-sone 1-4 og 12 uker i sone 5-7 (inkludert evt. utmarksbeite i min. 8 uker).

Med beiteperiodens lengde menes det antall uker hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting av utmark eller innmark med tilfredsstillende beitemuligheter. Bare en mindre andel av daglig grovfôrinntak kan være grovfôr som er tilført utenfra eller slått på stedet.

Satsene differensieres som for utmarksbeitetilskuddet mellom «småfe med mer» og «storfe med mer». Fordi formålet bl.a. er det visuelle landskapsbildet, omfatter ordningen alle dyr som kan beite, inkludert hjort. Det avsettes totalt 125 mill. kroner til ordningen.

Ordningen innføres fra beitesesongen 2006 med søknad i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd i august 2006 og første utbetaling i februar 2007. Tilskuddet vurderes å være grønt i WTO-sammenheng, og legges til det nasjonale miljøprogrammet. Sammen med eksisterende nasjonale beiteordninger på 240 mill. kroner kommer tilskuddet opp i 365 mill. kroner. Avtalepartene gir SLF i oppdrag å utforme de øvrige detaljer i kravene til ordningen for at denne skal være kontrollerbar for forvaltningen. De endelige satsene forutsettes justert på grunnlag av søknadene høsten 2006.

Regionale miljøprogram

Partene er enige om å følge opp satsingen på regionale miljøprogram som planlagt. Det innebærer at bevilgningen økes med 50 mill. kroner til 390 mill. kroner. Økningen skal bidra til å intensivere arbeidet med å hindre gjengroing og å øke opplevelseskvalitetene i kulturlandskapet hvor beitetiltak er hovedsatsingen.

SLF gis i oppdrag å utarbeide forslag til skisse av og prosess for resultatmåling og evaluering av de første regionale miljøprogram. Det legges til grunn at opplegget skal innebære en vurdering av forvaltningseffektivitet og målretting av virkemiddelbruken i regionale miljøprogram, samt en vurdering av forholdet til den nasjonale landbrukspolitikken. Rapporten legges fram til jordbruksoppgjøret 2007. I tillegg gis SLF i oppdrag å gi en mer detaljert aktivitets- og resultatrapportering av andre søknadsåret på regionale miljøprogram til jordbruksoppgjøret 2007.

Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap – SMIL-ordningen

Partene er enige om å øke bevilgningen til SMIL-ordningen med 10 mill. kroner til 140 mill. kroner, og legger til grunn at midlene i hovedsak bør gå til aktive bønder.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Partene er enige om å følge arbeidsgruppas forslag og avsetter 13,5 mill. kroner over underpost 77.15 til gjennomføring av tiltak under handlingsplanen for 2007. Partene vil presisere at det er en rekke utviklingsoppgaver som er nødvendig å gjennomføre, herunder utprøving av plantevernmidler for spesielle kulturer. I tillegg til bevilgningen til underpost 77.15 avsettes 3 mill. kroner til forskning på dette området over underpost 77.13.

Andre miljøvirkemidler

Partene er enige om å gi 1 mill. kroner til Norsk kulturarv i 2006. Midlene skal brukes til en styrking av Norsk kulturarv sitt kulturlandskapsarbeid som blant annet omfatter videreutvikling av konseptet rundt slåttefestivalen i Hjartdal. Det legges til grunn at Norsk Kulturarv i tillegg finansierer 1 mill. kroner til tiltaket.

Partene er videre enige om å videreføre posten Informasjons- og utviklingstiltak på 11 mill. kroner. I tillegg videreføres ordningen for beiteareal for gjess på 2 mill. kroner.

Bevaringsverdige storferaser

Partene er enige om å øke satsen for tilskudd til bevaringsverdige storferaser med 100 kroner til 1000 kroner.

1.9 Økologisk landbruk

Partene er enige om at bevilgningene for 2007 økes med 24,5 mill. kroner i forhold til 2006. Samlet avsetning til økologisk jordbruk blir etter dette på 150,2 mill. kroner.

Partene er enige om betydningen av en fortsatt balansert innsats rettet mot alle ledd i verdikjeden fra primærproduksjon til butikk. Det anses som helt sentralt at det er tilstrekkelig norsk økologisk produksjon til å dekke den økende etterspørselen etter økologiske produkter, samtidig som det i en utviklingsfase må aksepteres at det i perioder kan oppstå overproduksjon.

Jordbruksavtalepartene vil bli trukket med i det interdepartementale arbeidet med å utforme Regjeringens strategi for utvikling av økologisk matproduksjon og matforbruk.

Partene er enige om å etablere et satsingsprogram for økologisk lam- og saueproduksjon, med sikte på at en vesentlig andel av saue- og lammekjøttproduksjonen etter hvert bør bli økologisk. Programmet omfatter en fordobling av husdyrtilskuddet til økologisk sau, et ekstra lammetilskudd på 9 kroner pr. lam for å stimulere til kvalitetsproduksjon, og et veiledningsopplegg for økologisk sauehold i regi av Landbrukets forsøksringer (LFR). Midler til veiledningsprogrammet, 3,5 mill. kroner, avsettes for 2. halvår 2006.

For å bidra til bedre lønnsomhet i økologisk husdyrproduksjon, og samtidig bidra til økt tilgang av produkter i markedet, er partene enig om å øke husdyrtilskuddene til økologiske grovforproduksjoner med 17,7 mill. kroner.

Partene mener økologisk kumelkproduksjon har en nøkkelrolle i norsk økologisk landbruk. For å gi ytterligere insitamenter til omlegging til- og fortsatt drift av- økologiske melkebruk, prioriteres 10 pst. av den statlige andelen av solgte kvoter i 2007 for salg til økologiske bruk. Kvotene skal kjøpes til samme pris som ved øvrige kvotekjøp fra staten. Kvotene kan tildeles melkebruk med avtale om levering til meieri som skal omsette kumelken som økologisk vare eller til bruk som driver egen økologisk kumelkforedling. Med utgangspunkt i de søknader som kommer inn, foretar SLF disponering av den mengde melk som er prioritert til økologisk drift. Ved eventuelt fremtidig salg skal kvoten selges tilbake til staten.

For å bidra til en større grad av stabilitet og forutsigbarhet for økologiske kornprodusenter og kornmottak, er partene enig om å øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn til 60 øre pr. kg. Endringen gjennomføres med virkning fra 1. juli 2006.

Partene vil vurdere om det er hensiktsmessig å slå sammen omleggingstilskuddet og det økologiske arealtilskuddet til ett felles tilskudd som gis som et årlig tilskudd pr. dekar, evt. med sikte på gjennomføring fra søknadsomgangen 20. august 2007.

Det er enighet om å gi vanlig kulturlandskapstilskudd til grønngjødsling i økologisk drift, og at den egne satsen for grønngjødslingstilskudd reduseres tilsvarende

Partene er enige om å øke posten til utviklingstiltak med 2 mill. kroner til 40 mill. kroner, for å gi rom for en videreført og forsterket satsing på markedsutviklingstiltak. Ordningen med helkjedeavtaler prioriteres.

Partene er enig om å videreføre den øremerkede potten på 8 mill. kroner til forskning innenfor økologisk produksjon. Forskning innenfor frukt- og grøntsektoren, på sortsvalg innen økologisk produksjon, samt samfunnseffekter av økologisk produksjon prioriteres.

1.10 Produksjonstilskudd

Ny tilskuddsordning til dyr på beite

Det vises til omtalen av ordningen under pkt. 8 om miljøvirkemidler.

For sent innlevert søknad

Partene er enige om at det trekkes 1.000 kroner pr. virkedag når søknad om produksjonstilskudd / tilskudd til avløsning ved ferie og fritid leveres etter søknadsfristen. Søknader som leveres senere enn 1 måned etter søknadsfristen skal avvises. Eksisterende dispensasjonsbestemmelser videreføres. Bestemmelsene om reaksjoner ved for sent innlevert søknad tas inn i Jordbruksavtalen.

1.11 Velferdsordningene

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Partene er enige om at satser og maksimalbeløp for ordningen økes med 3 prosent. Nytt maksimalbeløp blir etter dette 51.500 kroner. Partene er videre enige om at for andre foretak enn enkeltpersonforetak, skal dyretallet pr. 1. januar i søknadsåret for tilskuddet legges til grunn ved fastsetting av maksimal tilskuddsutbetaling.

Partene viser for øvrig til pkt. 10 over om Produksjonstilskuddene, og omtalen der av tilskudd til avløsning ferie og fritid under hhv. for sent innlevert søknad om tilskudd og tiltaket «Friskere geiter».

Tilskudd til avløsning ved sykdom m.m.

Partene er enige om at dagsatsen for tilskuddsordningen økes fra 850 til 1.030 kroner i 2007. Statens landbruksforvaltning skal fram mot neste års oppgjør utrede om det skal tildeles avløsertilskudd ved sykdom til helårsprodusenter innen frukt- og grøntsektoren, samt om ektefeller/samboere som ikke henter næringsinntekt fra foretaket skal gi rett til refusjon.

Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet

I samsvar med tidligere enighet mellom partene økes avsetningen til tilskuddsordningen med 5,5 mill. kroner for 2007 ut over prognosert behov for midler til landbruksvikarvirksomhet i 2006. Den ordningen som er etablert innebærer at brukernes service avhenger av om kommunene har etablert en landbruksvikarordning. Partene legger til grunn at dette spørsmålet drøftes nærmere med Kommunenes sentralforbund.

1.12 Et helhetlig kvalitetssystem

Partene er enige om at KSL- sekretariatet og stiftelsen Matmerk slås sammen til en organisasjon. Det etableres et helhetlig kvalitetssystem med basis i dagens KSL og erfaringene fra arbeidet med Godt Norsk-merket. Det utvikles en ny merkeprofil, og Godt Norsk- merket avvikles. Utvikling av et nytt merke må skje i tett samarbeid med merkebrukerne og øvrige aktører. KIL-midlene overføres til den nye organisasjonen. Det vises for øvrig til rapporten «Helhetlig kvalitetssystem i Norsk matproduksjon» av 17.03.06.

Det nedsettes et interimsstyre fra 1. juli 2006 som skal ha ansvaret for å etablere den nye organisasjonen. Den nye organisasjonen etableres formelt fra 1. januar 2007. Landbruks- og matdepartementet vil utarbeide mandat og oppnevne interimsstyret i samråd med avtalepartene. Det avsettes 42 mill. kroner til den nye organisasjonen i 2007, samt en engangsbevilgning på 2 mill. kroner i 2006 til å dekke kostnader i interimsperioden.

1.13 Tilskudd til framavl hagebruk

Partene er enige om å vurdere nærmere en ytterligere spesifisering av SLFs forslag til regelverk for ordningen. Det legges opp til at regelverket for den nye ordningen kan etableres i løpet av kommende avtaleår. Endringene gjennomføres innenfor en økt budsjettramme på 1 mill. kroner. Det vises til at det er under drøfting en omorganisering av virksomheten ved Gartnerhallens eliteplantestasjon på Sauherad. Partene legger til grunn at en økonomisk støtte over jordbruksavtalen til denne omorganiseringen er betinget av en langsiktig organisatorisk løsning.

1.14 Skadefondet for landbruks produksjon

For å unngå at en statlig erstatningsordning hindrer at alminnelig tilgjengelige forsikringspoliser kommer til utbetaling er partene enige om at delordningen «erstatning for annet tap i husdyrhold» avvikles. Videre begrenses delordningen «erstatning for tap av bifolk» til bare å dekke tap av klimatiske årsaker og flyttes inn under ordningen med klimabetingede skader. Erstatningssatsen justeres fra 1.100 kroner til 1.500 kroner pr. tapte bifolk.

Den gjenværende del av ordningen «Erstatning for katastrofetap i husdyrhold» gis nytt navn «Erstatning for tap av sau på beite». Øvrige justeringer av denne ordningen vil bli drøftet i forbindelse med revidering av forskriften.

1.15 Tilskudd til forskning

Partene er enige om å øke bevilgningen til forskning (post 77.13) med 4 mill. kroner i 2007. Det øremerkes 2 mill. kroner av forskningsmidler på jordbruksavtalen til prosjekter innen planteforedlingsforskning. Tiltaket har som formål å bidra til en generelt styrket finansiering av norsk planteforedling. Midlene tildeles Statens landbruksforvaltning som etter nærmere søknad tildeler midler til prosjekter innen planteforedlingsforskning.

Partene viser videre til referat fra møte mellom partene om prioritering av forskningsmidler 09.11.06, hvor det bl.a. er enighet om å prioritere forsknings- og utredningsprosjekter på kostnadseffektive bygningsløsninger og forskning om verdikjeden for mat, videre dokumentasjon og analyser av utviklingstrekk og maktforhold.

1.16 Gjennomgang av strukturutvikling

Partene er enige om at det skal foretas en egen gjennomgang og vurdering av strukturutviklingen i norsk landbruk i de senere ti-årene. Landbruks- og matdepartementet vil utforme et opplegg for dette arbeidet, og som vil bli endelig fastsatt i samråd med avtalepartene. Det skal gjøres en vurdering av hvilke virkninger strukturutviklingen har hatt når det gjelder mulighetene for å nå politiske mål knyttet til mattrygghet og –mangfold, distriktspolitikk, et åpent kulturlandskap, næringsutvikling mv.

1A Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

1B Utslag på referansebrukene