2 Drøftingane med organisasjonane om regulering av grunnbeløpet
Staten har i drøftingane teke utgangspunkt i retningslinjene for regulering av pensjonistane sine inntekter som Stortinget vedtok hausten 1999.
I retningslinjene heiter det:
«Siktemålet for reguleringa skal vera å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.
Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i LO/NHO-området og for offentlege tilsette og for gruppa lønnstakarar i alt baserast mellom anna på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera.»
Under drøftingane la Norsk Pensjonistforbund (NPF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Landsorganisasjonen i Noreg (LO) fram eit felles krav der det heiter:
«Organisasjonene har i sine krav lagt til grunn Stortingets forutsetninger i B. Innst. S. Nr 11 (1999-2000) om at en skal ta hensyn til både den forventede og historiske lønnsutvikling i forbindelse med fastsetting av grunnbeløpet.
I protokollen fra møtet i det engere utvalg 12. april 2002 konstaterte partene at årslønnsvekst for alle grupper fra 2000 til 2001 til 4,8 prosent for lønnstakere i alt.
Under trygdeforhandlingene i 2001 ble følgende vedtatt:
«Partene viser til at organisasjonene har lagt til grunn beregnet lønnsvekst fra 2000 til 2001 for alle grupper å bli på 4 %.
For å dekke opp avviket mellom utviklingen i grunnbeløpet og årslønnsveksten for alle grupper i 2001 krever organisasjonene at grunnbeløpet justeres opp med 0,8 % fra 1. mai 2002.
Lønnsoppgjøret for 2002 er enda ikke ferdig, men organisasjonene har lagt til grunn at oppgjøret vil ligge med en årslønnsvekst på mellom 5 og 6 % for alle grupper fra 2001 til 2002. Heri medregnet lønnsglidning. I den beregnede lønnsveksten fra 1999 til 2000 la partene til grunn en forventet lønnsvekst på 3,9 %. Den ble på 4,5 %. For 2000 til 2001 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 4 %. Den ble på 4,8 %.
Ut fra dette krever organisasjonene at grunnbeløpet reguleres med en forventet årslønnsvekst på 6 %.
Organisasjonenes krav til grunnbeløpet i henhold til punkt 1 og 2 blir da i alt på 6,8 %.
Organisasjonene viser i sitt krav at:
Grunnbeløpet har vært underregulert gjennom en årrekke. Dette har ført til at verdien av grunnbeløpet ligger vesentlig lavere enn forutsatt da folketrygden ble etablert.
For å nå målsetningen om 2/3 pensjon i 2007, krever organisasjonene at grunnbeløpet økes med 2,5 prosent på pensjonsprosenten pr. år i tillegg til den årlige reguleringen.
Organisasjonene er klar over at Staten ved oppgjøret i 2001 valgte å sende saken til den oppnevnte pensjonskommisjonen, uten å ta stilling til den opptrappingsplan som organisasjonene la fram. Organisasjonene krever at en bruker av Folketrygdfondet for å dekke opp den opptrappingsplan som er nødvendig for å bringe målsetningen om 2/3 pensjon i 2007.
Organisasjonene viser til sin protokolltilførsel fra trygdeoppgjøret 2001 om at avsetning til utvidede feriedager skal betraktes som en del av årslønnsveksten. Disse feriedagene representerer en årslønnsvekst på i alt 1,5 %».
Staten la under drøftingane fram eit forslag om å auke grunnbeløpet i folketrygda med kr 2 810 frå kr 51 360 til kr 54 170 frå 1. mai 2002. Dette inneber ei auke i gjennomsnittleg grunnbeløp fra 2001 til 2002 på 5,2 pst.
Som ein følgje av dette forslaget vil pensjonen for dei einslege minstepensjonistane auke med kr 5 040 per år. For eit minstepensjonistektepar vert auken i pensjonen kr 8 688 per år.
Partene konstaterte etter dette at det ikkje var grunnlag for å halde fram med drøftingane. Frå statens side vart det opplyst at Regjeringa ville leggje det framlagde forslaget til grunnbeløpsregulering fram for Stortinget.
I Revidert nasjonalbudsjett 2002 er det lagt til grunn ein gjennomsnittleg vekst i løningane frå 2001 til 2002 på om lag 5 pst. for alle grupper under eitt når det særskilde oppgjeret for skoleverket vert halde utanom. Partane var innforstått med dette. Resultat frå lønnsoppgjer som er fullført etter at drøftingane 15. og 16. mai med pensjonistorganisasjonane vart sluttført, endrar ikkje regjeringas oppfatning om nivået på reguleringa. Etter regjeringas syn vil forslaget om å auke det gjennomsnittlege grunnbeløp frå 2001 til 2002 med 5,2 pst. fortsatt tilfredstille Stortingets vedtak om at grunnbeløpet regulerast minst på linje med løns- og prisutviklinga for øvrig i samfunnet.
Protokollen frå drøftingane følgjer som vedlegg til proposisjonen.