8 Vurdering

Regjeringen anser at vanndirektivet vil ha betydelige nyttevirkninger i form av mer kostnadseffektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak for beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Direktivets krav til en mer kunnskapsbasert forvaltning vil sikre bedre muligheter for å sette inn nødvendige og riktige miljøforbedrende tiltak på en målrettet måte. Dette vil også bidra til at de billigste og mest effektive miljøtiltakene gjennomføres først.

Vannforvaltningen vil dessuten skje på en mer koordinert måte enn tidligere. Dette ved at miljøtiltak vurderes i tverrfaglige fora på tvers av sektorene i vannregionutvalg og vannområdegrupper på lokalt nivå. Disse foraene vil også egne seg godt for å vurdere aktuell fremtidig utnyttelse og forslag til avbøtende tiltak.

Styrket og mer systematisk overvåking av miljøtilstand i vannforekomstene vil være viktig for å forebygge skader på vannmiljøet. Gjennom overvåkingen vil myndighetene få tidlige signaler om eventuell negativ utvikling og dermed bedre mulighet til å stanse miljøskader før de blir alvorlige eller permanente. Dette vil over tid spare samfunnet for oppryddings- og restaureringstiltak som vanligvis er mer kostbare enn forebyggende tiltak.

Overvåkingen vil også i betydelig grad bidra til å sikre systematisk kontroll av at iverksatte miljøtiltak fungerer etter hensikten. Den gir dermed mulighet for å avslutte, korrigere og supplere de tiltak som er nødvendig for å bedre eller opprettholde miljøtilstanden i vannforekomstene. Samlet sett vil overvåkingen dermed bidra til å forhindre mulige feilinvesteringer i kostbare miljøtiltak.

Norge har siden 2001 deltatt i EU-landenes arbeid med å gjennomføre direktivet. Det forberedende arbeidet til den første planperioden har hatt stor betydning for å sikre at gjennomføringen av direktivet også tar hensyn til norske forhold. Dette omfatter blant annet krav til overvåking, fastsettelse av miljømål og direktivets rom for praktisering av unntaksmuligheter. Norges arbeid så langt innebærer med dette en gradvis oppbygging av kompetanse og kapasitet som vil være viktig for gjennomføringen av direktivet.

Fremdriften og de økonomiske konsekvensene for berørte statlige myndigheter vil bli vurdert i de årlige budsjettprosessene og forelagt Stortinget i de årlige statsbudsjettene.