2 SLUTTPROTOKOLL fra forhandlingene/drøftingene mellom Regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge om regulering av grunnbeløpet i folketrygden pr. 1. mai 1998.
Drøftingene om årets trygdeoppgjør ble gjennomført ved møter 17.02.98 og i perioden 2.- 4. juni 1998.
Følgende har vært tilstede på ett eller flere av møtene:
Fra Norsk Pensjonistforbund:Einar Strand, Ella Thingelstad, Einar Skaar, Sidsel Bauck, Kjell Samuelsen og Arild Dahleng.
Fra Pensjonistorganisasjonene innen offentlig sektormøtte som observatører Arthur Bauge.
Fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon:Einfrid Halvorsen, Robert Rustad, Knut Johan Onarheim, Liv Arum og Tove Eikrem Morle.
Fra LO: Per Gunnar Olsen, Karl Seip, Per Overrein og Irene Frenger.
Fra Sosialdepartementet:Statsråd Magnhild M. Kleppa, Odd Helge Askevold og Per Kielland.
Fra Finansdepartementet:Statssekretær Endre Skjørestad, Morten Baltzersen og Kyrre Aamdahl.
Fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet:Statsråd Eldbjørg Løwer, Bernhard Nestaas, Hans Otto Hauger og Thomas Brachel.
Organisasjonene la fram følgende krav:
1. Endring av retningslinjene for regulering av grunnbeløpet.
Fra folketrygden ble etablert 1. januar 1967, har reguleringen av grunnbeløpet vært bestemmende for utviklingen av det norske pensjonssystemet. Grunnbeløpet har to funksjoner - som faktor for beregning av yrkesaktives pensjonspoeng og som faktor for beregning av løpende pensjoner. Målsettingen for reguleringen av grunnbeløpet - også kalt parallellitetsprinsippet - har vært at pensjonister og yrkesaktive skal ha en inntektsutvikling på linje med hverandre. Folketrygdens historie er en sammenhengende historie om avvik fra dette målet.
En sammenlikning siden 1967 i utviklingen av grunnbeløpet og yrkesaktives lønninger viser at det bare har forekommet fem ganger at grunnbeløpet er regulert sterkere enn lønnsutviklingen.
Figur 2.1
Figur 2.2
Organisasjonene må konstatere at vi står overfor en langvarig tendens til å underregulere grunnbeløpet slik ovennevnte figur viser. Organisasjonene ser underreguleringen som en grunnleggende trussel mot folketrygdens solidariske pensjonssystem i framtiden.
Grunnbeløpet skal reguleres etter retningslinjer fastsatt av Stortinget 23. mai 1991. Disse reglene avløste bestemmelser fastsatt av Stortinget 17. juni 1966. Mens grunnbeløpet etter de opprinnelige bestemmelsene skulle reguleres på grunnlag av fortidig (historisk) pris- og lønnsutvikling, angir de nåværende retningslinjene at reguleringen skal skje ut fra forventet inntektsutvikling for yrkesaktive. Organisasjonene konstaterer at endringen i reguleringsgrunnlaget ikke har stoppet underreguleringen av grunnbeløpet.
Organisasjonene har i de siste årenes trygdeoppgjør lagt avgjørende vekt på å sikre folketrygdens grunnbeløp en utvikling som er parallell med inntektsutviklingen for yrkesaktive. At dette likevel ikke har lykkes, avdekker etter organisasjonenes oppfatning en grunnleggende svakhet i regelverket for regulering av grunnbeløpet: Reglene mangler en bestemmelse om hvordan man skal forholde seg til avvik mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive.
Organisasjonenes krav:
Organisasjonene krever på denne bakgrunn at det i Stortingets retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter tas inn en bestemmelse som regulerer avvik mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive. Organisasjonene vil foreslå at bestemmelsen føyes til i retningslinjenes siste avsnitt og gis følgende ordlyd:
«Dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til.»
2. Mål for lønnsvekst.
Gjeldende retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter angir at forventet inntektsutvikling for yrkesaktive skal fastsettes med utgangspunkt i inntektsoppgjørene for offentlig ansatte og LO/NHO-oppgjøret. Organisasjonene tolker Stortingets intensjon i retning av at man ønsker å vurdere grunnbeløpsutviklingen i forhold til den generelle lønnsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene har over tid fått bedre og bredere lønnsstatistikk slik at utvalget tydeligere enn før opererer med begrepet «årslønnsvekst for alle grupper». Utvalget anslår at denne indikatoren omfatter om lag 90 prosent av yrkesaktive. «Årslønnsvekst for alle grupper» er etter organisasjonenes syn mer representativ for yrkesaktives inntektsutvikling enn retningslinjenes nåværende indikatorer.
Organisasjonenes krav:
Organisasjonene krever på denne bakgrunn en endring i Stortingets retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter slik at inntektsutviklingen for yrkesaktive fastsettes med utgangspunkt i Det tekniske beregningsutvalgets indikator «årslønnsvekst for alle grupper».
3. Justering av grunnbeløpet for avvik mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive 1995-97
Reguleringen av grunnbeløpet i 1997 bygde på en forventet årslønnsvekst for yrkesaktive fra 1996 til 1997 på 3,5 prosent. Organisasjonene viser her til dokumentasjonen i St prp nr 77 (1996-97) s 2-3.
Når grunnbeløpet ved fjorårets trygdeoppgjør ble regulert med 3,9 prosent, var det etter organisasjonenes syn ut fra en felles forståelse mellom staten og organisasjonene om at de overskytende 0,4 prosent var kompensasjon for underregulering av grunnbeløpet året før. Kompensasjonen bygde på en anslått årslønnsvekst for alle grupper på 4$042 prosent fra 1995 til 1996. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene har nå justert dette tallet til 4,4 prosent. Samtidig anslår utvalget at årslønnsveksten for alle grupper fra 1996 til 1997 ble 4$042 prosent.
Organisasjonene konstaterer derfor at grunnbeløpet i 1997 ble underregulert med om lag 0, 75 prosent og at det fortsatt henger etter med 0,15 prosent fra 1995-96.
Organisasjonenes krav:
For å justere for avviket mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive fra 1995 til 1996 og fra 1996 til 1997, krever organisasjonene at grunnbeløpet 1. mai 1998 økes med henholdsvis kr 90 og kr 455 slik at grunnbeløpet øker fra kr 42.500 til kr 43.045. Organisasjonene krever samtidig at reguleringen i forhold til forventet inntektsutvikling for yrkesaktive i 1998 skjer på grunnlag av et grunnbeløp på kr 43.045.
4. Organisasjonenes krav til regulering av grunnbeløpet framsatt torsdag 4. juni kl 02.30
Organisasjonene konstaterer at det knytter seg stor usikkerhet til anslagene på inntektsutviklingen for yrkesaktive fra 1997 til 1998.
Utslagsgivende for organisasjonenes krav er at Regjeringen ikke har vært villig til å gå inn i reelle drøftinger om å få inn en bestemmelse som regulerer avvik mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive i forhold til regulering av folketrygdens grunnbeløp.
Uten en slik bestemmelse tilsier usikkerheten og tidligere erfaring om stadig underregulering av grunnbeløpet at organisasjonene vil måtte kreve en regulering av grunnbeløpet fra 1. mai 1998 ut over hva gjeldende prognoser over yrkesaktives inntektsutvikling for 1998 tilsier.
Organisasjonene krever derfor at grunnbeløpet økes med kr 4.300 fra kr 42.500 til kr 46.800 fra 1. mai 1998.
Staten la fram et forslag om å øke grunnbeløpet med kroner 2870 pr 1. mai 1998 fra kr 42.500 til 45.370. Begge parter konstaterte at det ikke ble oppnådd enighet.
Oslo, den 4. juni 1998
Norsk Pensjonistforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Arbeids- og administrasjonsdepartementet