4 Nærmere om utviklingen de senere år

I 1990-årene har økningen i grunnbeløpet vært noe svakere enn lønnsveksten for sammenlikningsgruppene. Minstepensjonen for enslige har i samme priode utviklet seg på linje med lønnsveksten for sammenlikningsgruppene mens minstepensjonen for ektepar har økt noe sterkere enn lønningene (jf. tabell 4.1). Utviklingen i minstepensjonene bestemmes av utviklingen i grunnbeløpet og i særtilleggssatsene.

Pensjonistene som gruppe har hatt en sterkere vekst i pensjonene enn lønnsveksten for sammenlikningsgruppene. Dette har sammenheng med at tilleggspensjoner har større omfang bl.a. nye pensjonister.

Grunnbeløpet i folketrygden økte med kr 1 770 fra 1. mai 1996 og med kr 1 500 fra 1. mai 1997. I begge årene var trygdeoppgjøret konsentrert til grunnbeløpet. Særtilleggssatsene økte fra 1. mai 1997 til 63,2 pst av grunnbeløpet etter ordinær sats, og 57,5 pst i minstesats for pensjonist med ektefelle som selv har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats.

Fra 1996 til 1997 økte grunnbeløpet og tilleggspensjonene med 3,9 pst, minstepensjonen for enslige økte med 4,7 pst og minstepensjonen for ektepar økte med 4,8 pst. Med en prisstigning på 2,6 pst ble det en klar realvekst i pensjonene.

Det tekniske beregningsutvalget har på grunnlag av foreløpig materiale (jf. NOU 1998:2), anslått lønnsveksten fra 1996 til 1997 til om lag 4¼ pst for alle grupper under ett.

Senere statistikk viser at lønnsveksten for timelønte i LO/NHO-området ble 4,3 pst mens lønnsveksten for ansatte i offentlig sektor ser ut til å ha vært 4,2 pst i staten og 3,9 pst i kommunene.

I Revidert nasjonalbudsjett 1998 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 1997 til 1998 på om lag 5 pst for alle grupper under ett. Regjeringen så imidlertid at lønnsveksten kunne bli høyere enn dette. Anslaget forutsetter at de lokale tilleggene blir moderate.

I årets oppgjør i LO/NHO-området innebærer lønnstilleggene i det vedtatte meklingsforslaget i Verkstedsoverenskomsten sammen med lønnsoverhenget inn i 1998 en årslønnsvekst på om lag 3½ pst. I tillegg kommer virkningen av lokale forhandlinger og eventuell annen lønnsglidning. De sentrale tilleggene i Verkstedsoverenskomsten synes å bli retningsgivende for store deler av industrisektoren. I 1997 bidro lønnsglidningen med 1,5 prosentpoeng til årslønnsveksten i industrien. Resultatet av lønnsforhandlingene for byggfagene, som medførte større tillegg enn i industrien, indikerer at lønnsveksten for arbeidere i LO/NHO-området kan bli høyere enn i industrien.

Resultatene fra forhandlinger i varehandelen kan tyde på en årslønnsvekst på rundt 4¾ pst før lønnsglidning gjennom året regnes inn. Avtalen for hotell- og restaurantarbeidere, som er et tariffområde uten lokale forhandlinger, indikerer en lønnsvekst for fastlønte på rundt 6½ pst fra 1997 til 1998.

Lønnsoppgjørene i stat og kommune gikk i år til mekling, og den 28. mai la Riksmeklingsmannen fram skisser til ny hovedavtale for tariffperioden 1. mai 1998 til 30. april 2000. De foreslåtte tilleggene vil sammen med overhenget i lønningene inn i 1998, bidra til en årslønnsvekst på om lag 5½ pst i staten og knapt 5¾ pst i kommunene. I stat og kommune er det tradisjonelt liten lønnsglidning.

Grunnbeløpet og tilleggspensjonene i folketrygden vil som følge av reguleringene i fjor og i år øke med 5¾ pst fra 1997 til 1998, mens minstepensjonen for en enslig vil øke med omlag 13 pst.

I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en prisvekst fra 1997 til 1998 på 2,6 pst. En slik utvikling vil gi en klar realvekst i pensjonene i år. Særlig vil minstepensjonistene oppnå en sterk realinntektsvekst.

Tabell 4.2. viser pensjonen etter skatt i pst av disponibel inntekt som yrkesaktiv (nettopensjonsdekningspst). Lavinntektsgruppene får høyere disponibel pensjon som andel av tidligere yrkesinntekt enn høyinntektsgruppene.

I vedlegg til denne proposisjonen vises den historiske utviklingen av pensjonene m.v. Tabellene i vedlegget viser bl.a. utviklingen i minstepensjon fra 1970 i både nominell og reell verdi. Det fremgår at minstepensjoner har hatt en særlig sterk realvekst som må ses i sammenheng med opptrapping av særtilleggsatsene.