St.prp. nr. 8 (2004-2005)

Om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av avgjerd nr. 791/2004/EF av 21. april 2004 om eit fellesskapshandlingsprogram for å fremje organ som er aktive på europeisk plan på området utdanning og opplæring, og for å støtte særlege tiltak på det same området (programmet for utdanningsorganisasjonar)

Til innhaldsliste

2 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 791/2004/EF av 21. april 2004 om et fellesskapshandlingsprogram for å fremme organer som er aktive på europeisk plan på området utdanning og opplæring, og for å støtte særlige tiltak på samme område

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 149 nr. 4 og artikkel 150 nr. 4,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 1

,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen,

etter framgangsmåten i traktatens artikkel 251 2

, og

ut fra følgende betraktninger:

  1. I henhold til traktaten skal Fellesskapet bidra til utviklingen av en utdanning av god kvalitet gjennom å støtte og utfylle medlemsstatenes innsats, gjennomføre en politikk for yrkesrettet opplæring som støtter og utfyller medlemsstatenes innsats, samt fremme samarbeid med tredjestater.

  2. I Laeken-erklæringen, som er knyttet som vedlegg til Det europeiske råds konklusjoner av 14. og 15. desember 2001, fastslås det at en av de grunnleggende utfordringer for Den europeiske union er å bringe borgerne nærmere det europeiske prosjekt og de europeiske institusjoner.

  3. I det detaljerte arbeidsprogram for oppfølging av målene for opplærings- og utdanningssystemene i Europa 3

    , som Rådet vedtok 14. juni 2002, fastsettes et virksomhetsprogram som krever støtte på fellesskapsplan.

  4. I Den europeiske unions erklæring i anledning 50-årsjubileet for de universelle menneskerettighetene i Wien 10. desember 1998 fastslås det at Unionen bør videreutvikle samarbeidet på menneskerettighetsområdet, f.eks. gjennom utdannings- og opplæringsvirksomhet i samarbeid med andre relevante organisasjoner, og sikre videreføring av det europeiske program for en mastergrad i menneskerettigheter og demokratisering, som organiseres av 15 europeiske universiteter.

  5. I konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Köln 4. juni 1999 fastslås det at det bør legges mer vekt på budsjettsikkerhet for å gjøre det europeiske program for en mastergrad i menneskerettigheter og demokratisering mer bærekraftig og vedvarende.

  6. Budsjettpostene A-3010, A-3011, A-3012, A-3013, A-3014, A-3017, A-3022, A-3027, A-3044, B3-1000 og B3-304 i Den europeiske unions alminnelige budsjett for regnskapsåret 2003 og foregående regnskapsår har vist seg å være effektive på området utdanning og opplæring.

  7. College of Europe, som tilbyr etterutdanningskurs med en europeisk dimensjon i jus, økonomi, statsvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag, Det europeiske universitetsinstitutt, som bidrar til utviklingen av Europas kulturelle og vitenskapelige arv gjennom høyere utdanning og forskning, Det europeiske institutt for offentlig administrasjon, som gir opplæring i europeisk integrasjon til medlemsstatenes og EUs tjenestemenn, Akademiet for europarett i Trier, som tilbyr utdanning på universitetsnivå for jurister og andre som arbeider med fellesskapsrett, European Inter-University Centre for Human Rights and Democratisation, som tilbyr en europeisk mastergrad i menneskerettigheter og demokratisering, samarbeidsprogram på høyt plan, samt annen utdanning, opplæring og forskning som fremmer menneskerettigheter og demokratisering, Det europeiske kontor for utvikling av spesialundervisning, som arbeider for å bedre kvaliteten på utdanningen for elever med særskilte behov og for å opprette et bærekraftig europeisk samarbeid på dette området, og Internasjonalt senter for europeisk utdanning, som tilbyr opplæring, utdanning og forskning i forhold som angår europeisk integrasjon, globalisering, føderalisme, regionalisme og strukturendringer i dagens samfunn, er organer som arbeider for å nå mål av allmenn europeisk interesse.

  8. Det er et økt behov for å utdanne dommere på nasjonalt plan i anvendelse av fellesskapsretten og for at slik utdanning støttes av Fellesskapet, særlig etter vedtakelsen av rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82 4

    , som gir de nasjonale domstoler utvidede fullmakter til å anvende disse traktatbestemmelsene.

  9. Rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 5

    , heretter kalt «finansforordningen», krever vedtakelse av en grunnrettsakt som disse eksisterende støttetiltakene skal bygge på.

  10. I forbindelse med vedtakelsen av finansforordningen har Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen forpliktet seg til å nå målet å sikre at denne grunnrettsakten trer i kraft fra og med regnskapsåret 2004. Kommisjonen forpliktet seg til å ta hensyn til budsjettmerknadene i forbindelse med gjennomføringen.

  11. Det er nødvendig å sikre at de institusjoner som Fellesskapet har tildelt økonomisk støtte i en årrekke får en tilstrekkelig stabil og kontinuerlig finansiering, med forbehold for finansforordningen og dens gjennomføringsbestemmelser.

  12. Geografisk sett bør programmet omfatte de tiltredende medlemsstater og, eventuelt, for visse tiltak, EFTA/EØS-statene og kandidatstatene.

  13. Eventuell finansiering som ikke kommer fra Fellesskapet, men fra statlige midler, bør skje i samsvar med traktatens artikkel 87 og 88.

  14. I denne beslutning fastsettes det for hele programmets varighet en finansiell ramme som utgjør det viktigste referansegrunnlaget for budsjettmyndighetene ved den årlige budsjettbehandlingen, som definert i nr. 33 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forbedring av den årlige budsjettbehandlingen 6

    .

  15. Støtte i henhold til denne beslutning bør tildeles i nøye samsvar med nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet -

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

Programmets mål og virksomhet

  1. I denne beslutning fastsettes et fellesskapshandlingsprogram på området utdanning og opplæring (heretter kalt «programmet») for å støtte organer og deres virksomhet som har til formål å utvide og utdype kunnskapen om det europeiske samarbeid eller å bidra til å nå felles politiske mål på området utdanning og opplæring, både i og utenfor Fellesskapet.

  2. Programmets allmenne mål er å støtte disse organenes virksomhet på området utdanning og opplæring.

    Følgende virksomhet omfattes av dette program:

    1. Det løpende arbeidsprogram for et organ som arbeider på europeisk plan eller verdensplan for å virkeliggjøre et mål av allmenn europeisk interesse på området utdanning og opplæring eller et mål som inngår i Den europeiske unions politikk på dette område.

    2. Et enkelttiltak for å fremme Den europeiske unions innsats på dette området, som gir opplysninger om europeisk integrasjon og om de mål Unionen forsøker å nå innenfor rammen av sine internasjonale forbindelser, eller som støtter Fellesskapets tiltak og videreformidler dem på nasjonalt plan.

      Virksomheten skal særlig bidra til eller kunne bidra til utvikling og gjennomføring av fellesskapets politikk og samarbeidstiltak på området utdanning og opplæring.

  3. Programmet skal innledes 1. januar 2004 og avsluttes 31. desember 2006.

Artikkel 2

Adgang til programmet

For å være berettiget til støtte må et organ oppfylle kravene i vedlegget samt følgende kriterier:

  1. Det skal være en uavhengig juridisk person som arbeider uten å ha fortjeneste som mål, som primært er aktiv på området utdanning og opplæring, og som har et formål i offentlighetens interesse.

  2. Det skal ha vært lovlig opprettet i mer enn to år og ha fått sitt årsregnskap for de to foregående år godkjent av en autorisert revisor.

  3. Dets virksomhet skal være i samsvar med de grunnleggende prinsipper for fellesskapstiltak på området utdanning og opplæring, og skal ta hensyn til de prioriteringer som er fastsatt i vedlegget.

Under særlige omstendigheter kan Kommisjonen tillate unntak fra kravene i første ledd bokstav b), forutsatt at det ikke skader vernet av Fellesskapets finansielle interesser.

Artikkel 3

Tredjestaters deltakelse

Det kan åpnes for at organer etablert i følgende stater kan delta i tiltak under dette program:

  1. Tiltredende stater som undertegnet tiltredelsesakten 16. april 2003.

  2. EFTA/EØS-statene i samsvar med vilkårene i EØS-avtalen.

  3. Romania og Bulgaria: Vilkårene for deltakelse fastsettes i samsvar med europaavtalene, deres tilleggsprotokoller og de respektive assosieringsråds beslutninger.

  4. Tyrkia: Vilkårene for deltakelse fastsettes i samsvar med rammeavtalen mellom Det europeiske felleskap og Republikken Tyrkia av 26. februar 2002 om fastsettelse av de allmenne prinsipper for Republikken Tyrkias deltakelse i Fellesskapets programmer 7

    .

Artikkel 4

Utvelgelse av støttemottakere

Programmet omfatter to grupper støttemottakere:

  1. Gruppe 1: Direkte driftsstøtte til de støttemottakere som angis i nr. 2 i vedlegget.

  2. Gruppe 2: Støtte til europeiske sammenslutninger som er virksomme på området utdanning og opplæring, støtte til virksomhet innenfor høyere utdanning knyttet til europeisk integrasjon, herunder Jean Monnet-professorater, støtte til virksomhet som bidrar til å nå de fremtidige mål for utdannings- og opplæringssystemene i Europa, og støtte til utdanning av dommere på nasjonalt plan i fellesskapsrett samt til organisasjoner for rettslig samarbeid. Støttemottakere velges ut på grunnlag av en oppfordring til å sende inn forslag i samsvar med de allmenne kriterier fastsatt i vedlegget.

Artikkel 5

Tildeling av støtten

Støtte til de ulike tiltak under programmet skal tildeles i samsvar med bestemmelsene i den relevante del av vedlegget.

Artikkel 6

Finansielle bestemmelser

  1. Finansieringsrammen for gjennomføring av programmet skal være 77 millioner euro for det tidsrom som er angitt i artikkel 1 nr. 3.

  2. Den årlige støtten skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor rammen av det finansielle overslag.

Artikkel 7

Gjennomføring

Kommisjonen skal ha ansvar for gjennomføringen av dette program i samsvar med bestemmelsene i vedlegget.

Artikkel 8

Oppfølging og evaluering

  1. Senest 31. desember 2007 skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om gjennomføringen av dette program.

    Denne rapporten skal blant annet bygge på en ekstern evalueringsrapport som skal foreligge senest innen utgangen av 2006 og som, som et minstekrav, skal inneholde en vurdering av programmets allmenne relevans og sammenheng, av hvor effektivt det er gjennomført (forberedelse, utvalg og gjennomføring av tiltakene), samt av hvor effektive de ulike tiltakene har vært hver for seg og samlet sett når det gjelder å nå de mål som er fastsatt i artikkel 1 og i vedlegget.

    Videre skal Kommisjonen årlig framlegge rapport for Europaparlamentet og Rådet om hvorvidt programmets mål er nådd.

  2. Europaparlamentet og Rådet skal, i samsvar med traktaten, vedta om programmet skal forlenges etter 1. januar 2007.

Artikkel 9

Ikrafttredelse

Denne beslutning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Strasbourg, 21. april 2004.

For EuropaparlamentetFor Rådet
P. COXD. ROCHE
PresidentFormann

Vedlegg

1.Innledning
De mål som er fastsatt i artikkel 1 skal nås gjennom iverksettelsen av de tiltak som angis i dette vedlegg.
Dette vedlegg omfatter to hovedtyper av tiltak:
-Den første typen, tiltak 1 og 2, har som formål å støtte bestemte institusjoner eller utvalgte sammenslutninger som er aktive på europeisk plan på området utdanning og opplæring.
-Den andre typen, tiltak 3, har som formål å støtte bestemte virksomheter eller prosjekter rettet mot europeisk integrasjon (Tiltak 3A), eller å støtte Den europeiske unions politikk på området utdanning og opplæring utenfor fellesskapsprogrammene på disse områdene (Tiltak 3B), eller å fremme utdanning i fellesskapsrett, særlig for dommere på nasjonalt plan (Tiltak 3C).
2.Gjennomføring av den virksomhet som støttes
Den virksomhet som gjennomføres av de organer som er berettiget til fellesskapsstøtte under dette program hører inn under et av følgende områder:
Tiltak 1: Støtte til bestemte institusjoner som er aktive på området utdanning og opplæring
Under dette tiltak kan støtte tildeles for visse drifts- og administrasjonskostnader for følgende institusjoner som arbeider for å nå et mål av allmenn europeisk interesse på følgende områder:
-College of Europe (i Brügge og Natolin), som tilbyr etterutdanningskurs med en europeisk dimensjon i jus, økonomi, statsvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag
-Det europeiske universitetsinstitutt i Firenze, som bidrar til utviklingen av Europas kulturelle og vitenskapelige arv gjennom videregående utdanning og forskning
-Det europeiske institutt for offentlig administrasjon i Maastricht, som lærer nasjonale og europeiske tjenestemenn å ivareta deres oppgaver knyttet til europeisk integrasjon
-Akademiet for europarett i Trier, som tilbyr videreutdanning på universitetsnivå for jurister og andre som arbeider med fellesskapsrett
-European Inter-University Centre for Human Rights and Democratisation, som viderefører den europeiske mastergrad i menneskerettigheter og demokratisering, samarbeidsprogram på høyt plan, samt annen utdanning, opplæring og forskning som fremmer menneskerettigheter og demokratisering
-Det europeiske kontor for utvikling av spesialundervisning, som arbeider for å bedre kvaliteten på utdanningen for elever med særlige behov og opprette et langsiktig europeisk samarbeid på dette området
-Internasjonalt senter for europeisk utdanning, som tilbyr studier, opplæring, utdanning og forskning i forhold som angår europeisk integrasjon, globalisering, føderalisme, regionalisme og strukturendringer i dagens samfunn ut fra en global, føderalistisk synsvinkel.
Kommisjonen kan tildele støtte til de institusjoner som angis over når den har mottatt et egnet arbeidsprogram og budsjett. Det kan tildeles en årlig støtte eller en støtte som kan forlenges i henhold til en rammeavtale om partnerskap med Kommisjonen.
Støtte som tildeles under dette tiltak skal ikke omfattes av prinsippet om gradvis nedtrapping fastsatt i artikkel 113 nr. 2 i finansforordningen.
Virksomheten til de institusjoner som mottar støtte under dette tiltak, kan foregå i eller utenfor Den europeiske union.
De midler som bevilges under tiltak 1 skal utgjøre høyst 65 % og minst 58 % av programmets samlede budsjett.
Tiltak 2: Støtte til europeiske sammenslutninger som er aktive på området utdanning og opplæring
Under dette tiltak kan det tildeles støtte til visse drifts- og administrasjonskostnader for europeiske sammenslutninger som er aktive på området utdanning og opplæring, og som oppfyller følgende minstekrav:
-De skal være etablert som organer som arbeider for å nå et mål av allmenn europeisk interesse i henhold til artikkel 162 i gjennomføringsbestemmelsene til finansforordningen som fastsatt i kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002

EFT L 357 av 31.12.2002, s. 1.

.
-De skal drive virksomhet på området utdanning og opplæring på europeisk plan, og arbeide for å nå tydelige og klart definerte mål i vedtektene.
-De skal ha medlemmer i minst tolv medlemsstater i Den europeiske union.
-De skal bestå av sammenslutninger på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan.
-De skal være etablert i og ha rettslig status i en medlemsstat i Den europeiske union.
-De skal ha sin hovedsakelige virksomhet i medlemsstatene i Den europeiske union, i stater som tilhører Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og/eller i kandidatstatene.
Under dette tiltak tildeles støtte til forslag som velges ut etter en eller flere offentliggjorte oppfordringer til å sende inn forslag. Fellesskapets støtte skal omfatte høyst 75 % av de støtteberettigede kostnader som er fastsatt i et godkjent arbeidsprogram for sammenslutningen. Det kan tildeles en årlig støtte eller en støtte som kan forlenges i henhold til en rammeavtale om partnerskap med Kommisjonen.
Støtte som tildeles under dette tiltak skal ikke omfattes av prinsippet om gradvis nedtrapping fastsatt i artikkel 113 nr. 2 i finansforordningen.
De midler som bevilges i henhold til tiltak 2 skal utgjøre høyst 4 % av programmets samlede budsjett.
Tiltak 3A: Støtte til virksomhet innenfor høyere utdanning knyttet til europeisk integrasjon, herunder Jean Monnet-professorater.
Under dette tiltak tildeles støtte til virksomhet som fremmer Den europeiske unions innsats innenfor høyere utdanning, utbredelse av bedre kunnskaper om europeisk integrasjon ved institusjoner for høyere utdanning og om de mål som Den europeiske union søker å nå gjennom sine internasjonale forbindelser, eller som støtter fellesskapstiltak og videreformidler dem på nasjonalt plan.
Virksomhet som mottar støtte under dette tiltak kan foregå i stater i eller utenfor Den europeiske union.
I henhold til beslutningens artikkel 2 omfattes blant annet følgende:
-Gjennomføring av studier i europeisk integrasjon ved universitetene.
-Opprettelse av og støtte til nasjonale sammenslutninger av lærere med spesialisering i europeisk integrasjon.
-Fremme av betraktninger og debatt om den europeiske integrasjonsprosess.
-Fremme av forskning på universitetsnivå i emner som prioriteres av EU, f.eks. Europas framtid eller dialog mellom folk og kulturer, herunder forskning utført av unge akademikere.
Under dette tiltak tildeles støtte til forslag som velges ut etter en eller flere offentliggjorte oppfordringer til å sende inn forslag. Fellesskapsstøtten skal omfatte høyst 75 % av de støtteberettigede kostnader for virksomhet som velges ut til å motta støtte under dette tiltak.
De midler som bevilges under tiltak 3A skal utgjøre høyst 24 % og minst 20 % av programmets samlede budsjett.
Tiltak 3B: Støtte til virksomhet som bidrar til oppnåelse av de framtidige mål for utdannings- og opplæringssystemene i Europa
Tiltak 3B omfatter virksomhet knyttet til støtte, gjennomføring, opplysning og fremming i forbindelse med oppfølgingen av de tre mål for utdannings- og opplæringssystemene i Europa som Europarådet har vedtatt

Detaljert arbeidsprogram for oppfølging av målene for utdanningssystemene i Europa (EFT C 142 av 14.6.2002, s. 1.)

, og som skal nås innen 2010:
-å øke kvaliteten og effektiviteten i utdannings- og opplæringssystemene i Den europeiske Union,
-å lette adgangen for alle til utdannings- og opplæringssystemene,
-å gjøre utdannings- og opplæringssystemene mer åpne for resten av verden,
samt de 13 delmål som er knyttet til dem. Disse tiltakene kan omfatte framtidsrettede tilnærminger som omfatter tidsrommet fram til 2010, og de kan omfatte både interne europeiske aspekter og aspekter knyttet til Europas stilling i verden.
Den type virksomhet som støttes under dette tiltak omfatter gjennomføring av den åpne samordningsmetode på området utdanning og opplæring, særlig gjennom fagfellevurdering, utveksling av god praksis, utveksling av opplysninger samt oppstilling av indikatorer og standardverdier for referansemåling.
Det dreier seg særlig om:
-støtte til studier, undersøkelser og forskning knyttet til oppnåelsen av de konkrete framtidige mål,
-møter mellom sakkyndige, seminarer, konferanser og studiebesøk som støtter gjennomføringen av det detaljerte arbeidsprogram knyttet til målene,
-forberedelse og gjennomføring av opplysningsarbeid og utarbeiding av publikasjoner som skal gi økt kunnskap i utdannings- og opplæringskretser, herunder virksomhet for å fremme Den europeiske unions tiltak på dette område og for å bedre kvaliteten på, adgangen for alle til og åpenheten overfor resten av verden i de europeiske utdannings- og opplæringssystemer,
-virksomhet som støtter Fellesskapets tiltak ved å trekke inn aktører fra det sivile samfunn som arbeider på nasjonalt eller europeisk plan på området utdanning og opplæring.
Under dette tiltak tildeles støtte til forslag som velges ut etter en eller flere offentliggjorte oppfordringer til å sende inn forslag.
Støtte kan tildeles til institusjoner etablert i en av medlemsstatene i Den europeiske union, i stater i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde eller i kandidatstatene. For virksomhet knyttet til det tredje mål (å gjøre utdannings- og opplæringssystemene mer åpne overfor resten av verden) kan det unntaksvis tildeles støtte til institusjoner i andre tredjestater.
Fellesskapsstøtten skal normalt utgjøre høyst 75 % av de støtteberettigede kostnader for de utvalgte forslag.
De midler som bevilges under tiltak 3B skal utgjøre høyst 14 % og minst 9 % av programmets samlede budsjett.
Tiltak 3C:Støtte til utdanning i fellesskapsrett for dommere på nasjonalt plan
Under dette tiltak kan støtte tildeles til tiltak truffet av organisasjoner for rettslig samarbeid og andre tiltak som fremmer utdanning i fellesskapsrett, særlig for dommere på nasjonalt plan.
Det kan under dette tiltak tildeles støtte til virksomhet i medlemsstatene, i statene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde eller i kandidatstatene.
Under dette tiltak tildeles støtte til forslag som velges ut etter en eller flere offentliggjorte oppfordringer til å sende inn forslag. Fellesskapsstøtten skal normalt utgjøre høyst 75 % av de støtteberettigede kostnader knyttet til virksomheten fastsatt i et godkjent arbeidsprogram.
De midler som bevilges under tiltak 3C skal utgjøre høyst 4 % av programmets samlede budsjett.
3.Innsyn
Mottakere av støtte under dette program skal på et framtredende sted, for eksempel på en hjemmeside eller i en årsrapport, angi at de har mottatt tilskudd fra EUs alminnelige budsjett.
4.Kriterier for evaluering av søknader om støtte
Søknader om støtte som framlegges etter oppfordring til å sende inn forslag evalueres etter følgende kriterier:
-relevans i forhold til programmets mål og det berørte tiltak,
-relevans i forhold til prioriterte områder eller andre kriterier som framgår av oppfordringen til å sende inn forslag,
-forslagets kvalitet,
-forslagets forventede betydning for utdanning og/eller opplæring på europeisk plan.
5.Støtteberettigede kostnader
Når Kommisjonen fastsetter størrelsen på støtten til et av programmets tiltak, kan den anvende finansiering etter fast sats basert på offentliggjorte tariffer over kostnader per enhet.
For støtte tildelt i 2004 kan tidsrommet for støtteberettigede kostnader begynne 1. januar 2004, forutsatt at kostnadene ikke er påløpt før datoen for innsending av søknaden om støtte eller før begynnelsen av mottakers regnskapsår.
I 2004 kan det for støttemottakere med regnskapsår som begynner før 1. mars gjøres unntak fra kravet om at en avtale skal være underskrevet senest fire måneder etter at mottakers regnskapsår begynner, som nevnt i artikkel 112 nr. 2 i finansforordningen. I så fall skal avtalen om støtte underskrives senest 30. juni 2004.
6.Forvaltning av programmet
På bakgrunn av en kostnadseffektivitetsanalyse kan Kommisjonen beslutte å overføre alle eller noen av forvaltningsoppgavene til et forvaltningskontor, i samsvar med artikkel 55 i finansforordningen. Den kan også på grunnlag av midlertidige kontrakter benytte sakkyndige og annen faglig og administrativ bistand som ikke medfører utøvelse av offentlig myndighet. Den kan også finansiere studier og organisere ekspertmøter som letter gjennomføringen av programmet, samt gjennomføre opplysnings-, offentliggjørings- og formidlingstiltak direkte knyttet til oppnåelsen av programmets mål.
7.Kontroll og revisjon
7.1Mottakere av driftsstøtte skal stille til rådighet for Kommisjonen all dokumentasjon av kostnader som er påløpt i løpet av det år støtten tildeles, herunder det reviderte regnskap, i et tidsrom på fem år fra siste utbetaling. Støttemottakeren skal sikre at eventuelle underlagsdokumenter som finnes hos partnere eller medlemmer stilles til rådighet for Kommisjonen
7.2Kommisjonen kan, enten direkte ved hjelp av en av sine medarbeidere eller via et annet kvalifisert eksternt organ etter eget valg, foreta revisjon av anvendelsen av støtten. Slik revisjon kan foretas i hele avtalens løpetid og i et tidsrom på fem år fra den dato siste støtteavdrag utbetales. Resultatene av revisjonen kan føre til at Kommisjonen vedtar å kreve tilbakebetaling av midler.
7.3Kommisjonens personale og eksterne personer med fullmakt fra Kommisjonen skal i den grad som er nødvendig for å foreta revisjon, gis egnet tilgang til mottakerens lokaler og til alle opplysninger, herunder opplysninger i elektronisk form.
7.4Revisjonsretten og Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) skal ha samme rettigheter som Kommisjonen, særlig når det gjelder retten til adgang.
7.5For å verne Fellesskapets finansielle interesser mot bedrageri og andre uregelmessigheter, kan Kommisjonen i samsvar med rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/96

EFT L 292 av 15.11.1996, s. 2.

foreta kontroll og inspeksjon på stedet i forbindelse med dette program. Eventuelle undersøkelser skal foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999

EFT L 136 av 31.5.1999, s. 1.

.

Fotnotar

1.

EUT C 32 av 5.2.2004, s. 52.

2.

Europaparlamentsuttalelse av 6. november 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Rådets felles holdning av 22. desember 2003 (EUT C 72 E av 23.3.2004, s. 19), Europaparlamentets holdning av 10. mars 2004 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 30. mars 2004.

3.

EFT C 142 av 14.6.2002, s. 1.

4.

EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1.

5.

EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1.

6.

EFT C 172 av 18.6.1999, s. 1. Avtalen sist endret ved europaparlaments- og rådsbeslutning 2003/429/EF (EUT L 147 av 14.6. 2003, s. 25).

7.

EFT L 61 av 2.3.2002, s. 29.