4 Regjeringens prinsipielle syn på oppgjøret

Regjeringen har valgt å legge tenkningen fra mindretallet i jødebo-utvalget til grunn.

Uretten mot det jødiske folk under krigen kan aldri gjøres god igjen, men regjeringen mener at det må tas et historisk og moralsk oppgjør med den økonomiske likvidasjonen, og at dette oppgjøret også må få et økonomisk uttrykk.

Regjeringen vil legge vekt på at nazistenes forsøk under den annen verdenskrig på å tilintetgjøre jødene som gruppe senere har spilt en sentral rolle i utviklingen av det folkerettslige regelverk om folkemord. Folkemordaspektet setter jødene i en særstilling blant den tyske okkupasjonsmaktens mange ofre i Norge.

Oppgjøret skal først og fremst baseres på en bred moralsk tilnærming, som gis en form og et innhold som tar hensyn til sakens spesielle karakter. Regjeringen har lagt til grunn at oppgjøret ikke kan begrenses til økonomiske betraktninger.

Det kollektive oppgjøret skal understreke at man nå foretar et oppgjør i forhold til det jødiske samfunn i Norge i sin helhet, særlig fordi den økonomiske og fysiske likvidasjonen var tiltak rettet mot jødene i Norge som gruppe. Dertil kommer det faktum at mange jøder som ble drept ikke hadde gjenlevendearvinger. Det er på denne bakgrunn naturlig med et økonomisk oppgjør i form av en bevilgning til fellesjødiske formål både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig ønsker regjeringen gjennom tilbud om en erkjentlighetssum å støtte de enkeltpersoner som ble rammet av forfølgelsen i Norge under den 2. verdenskrig.

Det kan forøvrig opplyses at regjeringen arbeider med å få reist et minnesmerke ved Vippetangen i Oslo til minne om deportasjonen av norske jøder til Tyskland.