5 Den økonomiske gjennomføringen av oppgjøret

5.1 Kollektivt oppgjør

Et kollektivt oppgjør vil understreke at man nå foretar et oppgjør i forhold til det jødiske samfunn, fordi den økonomiske og fysiske likvidasjonen var tiltak rettet mot det jødiske samfunn i Norge som helhet. I tillegg til at privat jødisk eiendom ble inndratt, ble de jødiske institusjoner og religiøse sentra i Norge økonomisk likvidert. Ved vurdering og fastsettelse av totalbeløpet til kollektive oppgjør har regjeringen blant annet tatt hensyn til at jødiske familier i sin helhet ble utslettet og følgelig ikke får noe individuelt oppgjør.

Til det kollektive oppgjøret foreslås avsatt 250 millioner kroner. Beløpet fordeles på tre områder:

1. Et beløp på 150 millioner kroner foreslås overført til de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge. Beløpet skal benyttes til å sikre jødisk kultur og fremtid i Norge.

2. Et beløp på 60 millioner kroner foreslås benyttet til støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde, og beløpet fordeles gjennom et fond hvor styrets representanter oppnevnes av Stortinget, regjeringen, de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge og World Jewish Congress/World Jewish Restitution Organization.

3. Et beløp på 40 millioner kroner foreslås benyttet til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge.

5.1.1 Sikring av jødisk kultur og fremtid i Norge

Det overføres 150 millioner kroner til de mosaiske trossamfunn i Norge. Beløpet skal benyttes til å sikre jødisk kultur og fremtid i Norge.

Det er i dag registrert to mosaiske trossamfunn i Norge; Det Mosaiske Trossamfund, som har sete i Oslo, og Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim. Det er opplyst at alle jødiske organisasjoner og institusjoner i Norge er representert gjennom disse og at de mosaiske trossamfunn søker å ivareta også interessene til de jøder som ikke er registrert som medlemmer. Fylkesmannsembetene i henholdsvis Oslo og Akershus og Sør-Trøndelag opplyser at disse trossamfunnene pr 1. januar 1998 har ca 1 050 registrerte medlemmer, henholdsvis 920 tilhørende samfunnet i Oslo og 127 tilhørende samfunnet i Trondheim. Det er av Det Mosaiske Trossamfund anslått å være opp mot 1 600 jøder bosatt i Norge i dag.

Det var i overkant av 2 000 jøder i Norge i 1939, hvorav nesten alle var registrert som medlemmer av en av menighetene. Det var et blomstrende kulturelt og religiøst liv, med flere synagoger, barne- og gamlehjem samt feriested. Etter krigen var det bare 750 medlemmer tilbake.

Mange av de jødiske lederne var borte og institusjonene var forlatt. Alt måtte bygges opp på nytt. Av de tre synagogene var det kun den ene i Oslo som kunne tas i bruk. Den andre synagogen i Oslo ble ikke tatt i bruk igjen. Synagogen i Trondheim måtte gjenoppbygges. I 1960 ble det bygget et jødisk samfunnshus i Oslo, med økonomisk hjelp fra jødiske organisasjoner i utlandet. Det Mosaiske Trossamfund opplyser at det i hele etterkrigstiden har vært avhengig av økonomisk støtte fra jødiske institusjoner i utlandet for å opprettholde sin kulturelle og religiøse aktivitet. Det er opplyst at medlemstallet og aktivitetsnivået igjen begynte å stige i begynnelsen av 1980-årene.

Den jødiske befolkningsgruppen representerer en av de eldste minoriteter i landet og er godt integrert i det norske samfunn. Med bakgrunn i dette og med bakgrunn i sin tragiske historie under den 2. verdenskrig blir behovet for informasjon fra nettopp denne minoritetsgruppen vesentlig. Dette vil bli et betydelig bidrag til økt pluralisme og toleranse.

For å sikre den jødiske minoritets fremtid i Norge, er det nødvendig med midler til lokaler, utstyr og først og fremst kvalifiserte ledere og medarbeidere innenfor områdene religion, kultur, undervisning, informasjon, sosial omsorg og administrasjon.

Et beløp på anslagsvis 50 millioner kroner av de 150 millioner kroner forutsettes benyttet til tilbakebetaling av gjeld og investeringer som opprustning av bygninger og eiendommer, herunder nyanskaffelse av gravlund og barnehage og opprettelse av jødisk museum og bibliotek. Avkastningen av de resterende anslagsvis 100 millioner kroner forutsettes benyttet til drift og videreutvikling av organisasjoner og institusjoner med det formål å sikre en jødisk fremtid i Norge.

Det foreslås opprettet et fond av de kollektive midler tildelt de mosaiske trossamfunn i Norge. Fondet administreres av et styre bestående av tre representanter for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og to representanter for Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim. Styrets medlemmer utpekes av styrene i de to trossamfunnene. Styrene av trossamfunnene blir ansvarlige for utarbeidelsen av retningslinjer for styrets arbeid. Utbetaling skjer når styret er etablert. Den praktiske gjennomføringen av utbetalingen foreslås ordnet ved at beløpet overføres Det Mosaiske Trossamfund i Oslo på vegne av de registrerte mosaiske trossamfunnene i Norge.

Justisdepartementet forutsettes å motta årlig rapport over bruken av midlene, inkludert regnskap revidert av statsautorisert revisor.

5.1.2 Støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde

Det avsettes 60 millioner kroner som skal anvendes til å støtte jødiske institusjoner eller prosjekter utenfor Norges grenser. Midlene (kapitalen og eventuell avkastning) tildeles institusjoner eller prosjekter hvis hovedformål det er å minnes, gjenoppbygge eller utvikle den jødiske kultur eller den jødiske tradisjon som nazistene nesten lyktes i totalt å utrydde. Midlene skal fortrinnsvis anvendes til undervisnings-, forsknings- eller informasjonsformål. Midlene kan enten anvendes til eksisterende institusjoner eller støtte nye institusjoner innenfor de angitte formål. De institusjoner eller prosjekter som støttes må være politisk nøytrale.

Det foreslås at midlene disponeres som et fond med et styre bestående av 1 representant oppnevnt av Stortinget, 1 oppnevnt av regjeringen, 1 oppnevnt av de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge og 1 representant oppnevnt av World Jewish Congress/World Jewish Restitution Organization, i tillegg til at nobelprisvinner Eli Wiesel er foreslått å lede styret. Justisdepartementet fastsetter i samarbeid med de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge styrets vedtekter og instruks for arbeidet i samsvar med de generelle retningslinjer som er foreslått. Eventuelle administrative kostnader for fondet dekkes innenfor rammen av bevilgningen.

5.1.3 Opprettelse av et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge

En av de viktigste lærdommer fra den 2. verdenskrig og Holocaust er hvor utsatte minoriteter er for fordommer, hat og forfølgelse, som i ytterste konsekvens ledet til historiens mest systematiske og grusomt gjennomførte folkemord. Det beste middel til bekjempelse av fordommer er saklig informasjon, som forutsetter bred kunnskap om minoritetene i vårt samfunn. Et beløp på 40 millioner kroner foreslås derfor benyttet til etablering og drift av et dokumentasjons- og kompetansesenter for å skape kompetanse i Norge om Holocaust generelt, og spesifikt om det norske kapittel i historien om Holocaust.

Som en del av dette senteret foreslås at det utvikles et kompetansesenter for de livssynsminoriteter som finnes i Norge i dag. Senteret skal skape grunnlag for bred kunnskap i det norske samfunn om minoritetenes historie, livssyn, tradisjoner, kultur og stilling i det norske samfunn. Det skal kunne utvikle undervisningsmateriell på disse områder, støtte forskning om de enkelte livssynsminoriteter og om minoritetsproblematikken generelt og kunne fungere som møte-, seminar- og dialogsenter for livssynsminoritetene innbyrdes og mellom minoritetene og andre deler av det norske storsamfunn. Kompetansesenteret skal være politisk og ideologisk nøytralt.

Senteret søkes etablert i samarbeid med et av universitetene i Norge. Spørsmålet har vært drøftet med Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet og Universitetet i Oslo og det foreslås at Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet søker å få til en realisering i tilknytning til et av fakultetene eller instituttene ved Universitetet i Oslo. Spørsmålet må imidlertid undergis en ordinær behandling i universitetets organer.

Det foreslås opprettet et eget styre for senteret og senteret må sikres akademisk frihet. Styremedlemmene må blant andre inkludere personer med tverrfaglig vitenskapelig kompetanse. Opprettelsen av senteret skjer etter en dialog med de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge og annen jødisk ekspertise, f. eks. fra Yad Vashem i Jerusalem, når det gjelder Holocaust-delen og med representanter for de aktuelle minoritetsgrupper når det gjelder senteret for livssynsminoriteter. Dermed sikres disse gruppene også innflytelse over senterets profil og arbeidsprogram. Arbeidet med opprettelse av senteret vil bli forestått av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Etter avtale med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil budsjettansvaret for senteret senere kunne overføres dit.

5.2 Individuelt oppgjør

Regjeringen foreslår at det utbetales en erkjentlighetssum som et standardisert beløp på kr 200 000 til de personer som i Norge ble rammet av antijødiske tiltak, for eksempel i form av å ha fått sine eiendeler og sin formue inndratt av okkupasjonsmyndighetene, under den 2. verdenskrig. Mange av de som fikk sine eiendeler og virksomheter beslaglagt er nå døde. Ektefelle og livsarvinger forutsettes derfor å kunne tre inn i avdødes sted, og beløpet fordeles blant disse etter fordelingsreglene i arveloven.

Det er vanskelig å anslå de totale utgifter til det individuelle oppgjøret - beløpets størrelse vil avhenge av hvor mange som søker. Det anslås likevel at dette vil utgjøre mellom 100 og 200 millioner kroner. Dette beløpet vil komme i tillegg til det kollektive oppgjøret. Hvis det viser seg at de individuelle utbetalingene utgjør et vesentlig mindre beløp enn 200 millioner kroner, vil regjeringen vurdere å øke overføringene til det kollektive oppgjøret. Regjeringen vil fatte sin beslutning om bruken av eventuelle midler i samråd med de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge.

Av hensyn til verdigheten i det moralske oppgjøret er det viktig at det er klare regler for hvem som er berettiget til en erkjentlighetssum og hvordan oppgjøret skal gjennomføres. Det er viktig å unngå opprivende prosesser omkring dette helt spesielle oppgjøret.

5.2.1. Hvem kan få erkjentlighetssum?

Erkjentlighetssum utbetales etter søknad til de personer som i Norge ble rammet av antijødiske tiltak, for eksempel i form av å ha fått sine eiendeler og sin formue inndratt, under den 2. verdenskrig.

Det finnes ikke sikre opplysninger om hvem som kan omfattes av det individuelle oppgjøret, men i forbindelse med jødebo-utvalgets arbeid utarbeidet utvalgets mindretall en oversikt over de jøder i Norge som ble deportert eller flyktet i perioden 1941-1942. Det antas at oversikten kan bidra til å synliggjøre de personer som kan tenkes omfattet av oppgjøret. Oversikten inneholder 2 173 navn.

Erkjentlighetsbeløp vil bli utbetalt til personer som oppfyller følgende kriterier:

1. Utbetaling av erkjentlighetsbeløp skjer til personer som er født innen utgangen av 1942, og som i Norge ble rammet av antijødiske tiltak, for eksempel i form av å ha fått sine eiendeler og sin formue inndratt, under den 2. verdenskrig. Vedkommende får et standardisert beløp på kroner 200 000.

2. Dersom vedkommende ikke lenger er i live, utbetales beløpet til vedkommendes arvinger etter fordelingsreglene i arveloven, dog begrenset til ektefelle og livsarvinger.

3. Utbetaling til hver person er begrenset oppad til kroner 200 000.

Det er et vilkår at forfølgelsen må ha skjedd i Norge. Tilknytningskriteriet til Norge skal understreke at oppgjøret i første rekke tar sikte på å omfatte jøder som var bosatt i Norge før og under krigen. I tillegg til norske statsborgere inkluderer dette utenlandske statsborgere og statsløse jøder. Jødiske flyktninger fra andre land omfattes dersom de midlertidig befant seg i Norge under krigen og var utsatt for antijødiske tiltak her i landet.

Oppgjøret vil således omfatte alle jødiske familier og enkeltpersoner det ble truffet inndragningsbeslutning mot eller som faktisk fikk sine eiendeler inndratt. Videre omfatter det også jødiske familier og enkeltpersoner som ikke eide verdier det kunne tas beslag i og som derfor ikke led direkte økonomisk tap ved likvidasjonen, men som ble påført andre lidelser gjennom forfølgelsen eller som mistet livet, for eksempel i konsentrasjonsleir eller fengsel.

Det standardiserte erkjentlighetsbeløpet settes til kroner 200 000. Dersom den berettigede er avgått ved døden, fordeles beløpet mellom vedkommendes etterlatte etter fordelingsreglene i arveloven, likevel slik at bare den berettigedes gjenlevende ektefelle og livsarvinger har rett til beløpet. Regelen om ektefelles minstearv (arveloven § 6) gjelder ikke, og gjenlevende ektefelle har heller ikke rett til å sitte i uskifte med erkjentlighetsbeløpet.

Det innføres en maksimalgrense for erkjentlighetsbeløp på kroner 200 000 pr person, slik at ingen kan motta mer enn dette beløpet. Den som selv er berettiget til erkjentlighetsbeløp, vil på grunn av maksimalbeløpet ikke få utbetalt noe beløp etter avdøde foreldre, besteforeldre eller ektefelle selv om han ellers skulle ha rett til dette. I slike tilfeller vil ikke denne rettigheten gjenoppstå for vedkommendes arvinger, selv om det beløp disse får utbetalt er mindre enn maksimalbeløpet. Hvis utbetalingen avkortes pga maksimalbeløpet, medfører det likevel ikke at andre arvinger trer inn for det overskytende.

Dette vil som eksempel si at dersom begge ens foreldre er berettiget, men nå er døde, får livsarvingene kroner 400 000 til fordeling. Dersom både ens besteforeldre på begge sider og foreldre er berettiget, men nå er døde, får livsarvingene også her kroner 400 000 til fordeling.

5.2.2 Fremgangsmåten for å søke om erkjentlighetssum

Justisdepartementet tar sikte på kunngjøring av ordningen i norsk og internasjonal presse. Det foreslås satt en søknadsfrist på 6 måneder for henvendelser. Søknadene må være mottatt i Justisdepartementet innenfor denne fristen, slik at sakene kan gis en endelig avslutning innen rimelig tid.

Departementet vil i samarbeid med de mosaiske trossamfunn i Norge orientere samfunnenes medlemmer som dette kan være aktuelt for. Det legges også til grunn at de mosaiske trossamfunn i Norge vil være behjelpelig med å orientere sine søstermenigheter i Sverige og andre aktuelle land. I tillegg vil World Jewish Congress/World Jewish Restitution Organization bli orientert.

5.2.3 Krav til dokumentasjon

Søknaden bør inneholde opplysninger om navn (herunder evt tidligere navn), adresse, fødselsdato, tidsrom for opphold i Norge og adresse under opphold i Norge.

Hvor det søkes på vegne av avdøde personer bør det redegjøres best mulig for slektskapsforholdet til avdøde og forholdet bør, i den grad det er mulig, søkes dokumentert. Samtidig bør det opplyses om det er andre arvinger.

Sakenes spesielle karakter tilsier imidlertid at det kan være vansker med dokumentasjon blant annet på grunn av manglende skriftlige nedtegnelser og usikre opplysninger. Dette må det tas hensyn til under saksbehandlingen og hvor avgjørelsen nettopp kan måtte bygge på opplysninger som ikke kan la seg dokumentere. Det forutsettes dessuten at de mosaiske trossamfunn i Norge på anmodning bistår til avklaring av identitetsspørsmål i dette arbeidet. Det legges på denne bakgrunn ikke opp til en fornyet gjennomgang av Riksarkivets materiale som ble gjennomgått av utvalget.

5.2.4 Saksbehandling og klage

Det foreslås at Justisdepartementet behandler og avgjør søknadene i første instans. Forvaltningsloven gjelder for departementets saksbehandling og avgjørelsene av søknadene er å anse som enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Departementet anser det blant annet på grunn av dette oppgjørets spesielle karakter som hensiktsmessig at klagesaker etter denne ordningen skal behandles av et særskilt klageorgan. Departementet foreslår derfor at det ved forskrift bestemmes at medlemmene av Stortingets billighetserstatningsutvalg utgjør et særskilt klageorgan for departementets vedtak om erkjentlighetsbeløp. Saksbehandlingen for klageorganet foreslås å følge samme retningslinjer som for billighetserstatningssaker, ved at departementet forbereder klagesakene og opptrer som sekretariat for utvalget. Det foreslås ikke adgang til å påklage utvalgets vedtak videre til Stortinget. Departementet mener at man på denne måten etablerer en hensiktsmessig klageordning som også ivaretar hensynet til rettssikkerhet i klageomgangen. Det må antas at det neppe vil bli noe stort antall klagesaker.