2 Gjennomføring av forhandlingene
Ved årets jordbruksforhandlinger ble partene enige om en timeplan for forhandlingene basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000). Partene ble enige om at jordbrukets krav skulle legges fram 12. mai, Statens tilbud 19. mai og forhandlingene skulle avsluttes senest 27. mai. Denne timeplanen ble med noen mindre tilpasninger fulgt.
Et viktig element i årets jordbruksoppgjør var gjennomføring av målprisreduksjoner og justeringer i tilskuddsordningene som tilpasning til inntektsfradraget ved skatteligningen, som Regjeringen vil fremme forslag om høsten 2000. Skatteordningen har en anslått provenyvirkning på 650 mill kr, og en inntektsvirkning for jordbruket, før skatt, på 900 mill kr. Utflating av strukturprofilen i tilskuddsordningene på jordbruksavtalen skal jevne ut fordelingsvirkningene av prisreduksjonene og inntektsfradraget, som relativt sett gir størst inntektsvirkning for mindre bruk. Skatteordningen har en inntektsverdi før skatt på 14 000 kr pr bruk og betyr dermed mye på bruk med lite areal eller få dyr. Videre er det av Næringskomitéen forutsatt en omfordeling av jordbruksavtalens tilskudd i retning av bruk som har ressursgrunnlag til å gi et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt. I oppgjøret gjennomføres derfor relativt betydelige tilpasninger i virkemiddelbruken. Det er derfor viktig å vurdere utslagene av prisendringer, skatteordningen og tilpasninger i tilskuddsordningene samlet.
I jordbruksforhandlingene forhandles det om målpriser, som også er maksimalpriser som gjennomsnitt for året. Markedsforholdene for kjøtt og egg gjør at de faktiske prisene ligger betydelig under målprisene i inneværende år. De reelle prisreduksjonene for jordbruket vil derfor bli mindre enn målprisreduksjonene i avtaleåret.
2.1 Jordbrukets krav
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 13. mai 2000 fram et felles krav med ramme og fordeling. Kravet var bygd opp i to ledd. Gjennomføring av pris-/skattegrepet, med basis i Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000), var presentert som et eget element, med målprisreduksjoner på 650 mill kroner, lik anslått provenyvirkning av inntektsfradraget ved skatteligningen. Målprisreduksjonene var foreslått gjennomført på melk, kjøtt og egg. Jordbruksorganisasjonene la vekt på å korrigere utslagene slik at virkningen for den enkelte bonde skulle bli mest mulig lik. For å jevne ut strukturvirkningene, særlig i kraftfôrkrevende produksjoner og bidra til kostnadsreduksjoner og reelle prisreduksjoner også der målprisreduksjonene ikke er effektive på kort sikt, ble det foreslått å redusere kornprisene med 4 øre pr kg i gjennomsnitt og å øke prisnedskrivingstilskuddet til kraftfôr med 10 øre pr kg. Kravet innebar derfor en reduksjon i kraftfôrprisene på 14 øre pr kg.
Deretter bygde kravet til økonomisk ramme på at inntektsmulighetene skulle økes med 11 835 kr pr årsverk, tilsvarende 900 mill kr i avtaleåret. Dette ble krevet finansiert med økning i målpriser på frukt, grønnsaker og poteter tilsvarende 110 mill kr, økt bevilgning over kap. 1 150 (Til gjennomføring av jordbruksavtalen) på 540 mill kr og nettovirkningen for jordbruket av skatteordningen på 250 mill kroner. Nettovirkningen framkommer som forskjellen mellom full verdi av skatteordningen på 900 mill kr og jordbrukets forslag til målprisreduksjoner på 650 mill kr.
Når de to elementene vurderes samlet innebærer dermed kravet målprisreduksjoner på 540 mill kroner, bevilgningsøkning over kap 1 150 på 540 mill kroner og verdsetting av inntektsfradraget ved skatteligningen til 900 mill kroner.
På bakgrunn av overproduksjonssituasjonen krevde jordbruksorganisasjonene at avtalepartene iverksetter produksjonsregulering for hele kjøtt- og eggsektoren, finansiert av omsetningsavgift, etter vedtak i Omsetningsrådet.
Innvilgningsrammen til Landbrukets utviklingsfond ble foreslått redusert med 29 mill kroner, til 896 mill kroner. Det ble foreslått en økning i bevilgningene til tradisjonelt jordbruk og vesentlige kutt i innvilgningsrammen til miljøtiltak.
Kravet forutsatte videre at verdiskapingsprogrammet skal ha som målsetting å sikre bøndene en større andel av verdiskapingen i matvarekjeden. I dette programmet ble det foreslått å samordne tiltak som i dag finansieres over LUF, økologisk landbruk og Konkurransestrategiene for norsk mat.
2.2 Statens tilbud
Statens tilbud ble lagt fram 19. mai 2000. Tilbudet innebar forslag om å redusere målprisene med 900 mill kroner, tilsvarende verdien av innføring av inntektsfradrag ved beskatning på 900 mill kroner. Målprisreduksjonene ble foreslått gjennomført på melk, kjøtt og egg. Statens grunnpriser for korn ble foreslått redusert med 14 øre pr kg. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen (sum kap. 1 150 og 4 150) ble foreslått redusert med 400 mill kroner. Det ble videre foreslått utflating av strukturprofilen på tilskuddene som utbetales pr dekar og pr dyr. Ut fra målprisreduksjonene, markedsforholdene og reduksjonen i kraftfôrprisene ble det anslått en faktisk prisreduksjon på 300 mill kroner i avtaleåret. På det grunnlag ble det anslått at jordbrukets inntekter kan øke med 200 mill kroner i avtaleperioden. I tillegg vil inntektsutslaget for det aktive jordbruket av reduserte bevilgninger over statsbudsjettet bli mindre enn 400 mill kroner p.g.a. innsparinger, bl.a. som følge av at bruk går ut av drift.
Fordi oppgjøret, og dermed målprisreduksjonene, bare vil virke i andre halvår 2000, ble det lagt til grunn at inntektsfradraget innføres slik at det får halv virkning for skatteåret 2000 og full virkning for skatteåret 2001. Det ble vist til Innst. S. nr. 167 (1999-2000) hvor det heter at det: «innføres et inntektsfradrag ved beskatning som gir kompensasjon tilsvarende de reduserte målprisene». Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.3.
Sentralt i tilbudet sto også forslag om etablering av et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Programmet ble foreslått utformet i nært samarbeid med sentrale aktører og forutsatt medfinansiering. Det ble lagt opp til et 10-årig program, med økt aktivitet over en femårsperiode på 250 mill kroner. I tillegg ble det foreslått å omdisponere 250 mill kroner slik at samlet bevilgning til programmet blir 500 mill kroner over femårsperioden. Det ble lagt opp til at programmet samlet skal finansieres gjennom ny bevilgning samt omdisponering av midler fra LUF og Konkurransestrategier for norsk mat.
Det ble foreslått endringer i markedsordningen for melk, basert på utredning fra en arbeidsgruppe. Det ble foreslått tiltak rette mot små konsummelkmeierier med bakgrunn i Næringskomitéens merknader ved jordbruksoppgjøret i 1999. Videre ble det foreslått økt innsats for oppfølging av markeds- og handlingsplan for økologisk landbruk.
2.3 Det videre forløp av forhandlingene
Partene møttes lørdag 20. mai. På møtet la jordbruket fram en dagsprotokoll, (jf vedlegg 2):
«Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Statens tilbud av 19. mai, hvor det heter:
«Fordi en ny avtale bare vil virke i andre halvår 2000, foreslås det en gradvis innfasing av inntektsfradraget ved beskatning. Dette opplegget baseres på at regjeringen fremmer de nødvendige forslag slik at inntektsfradraget på inntil 36 000 kroner pr bruk gjennomføres med halv virkning fra og med skatteåret 2000 og med full virkning fra skatteåret 2001.»
Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til St.meld. nr. 19 (1999-2000) «Om norsk landbruk og matproduksjon» hvor det heter:
«Regjeringen legger til grunn at partene i jordbruksforhandlingene må bli enige om målprisreduksjonene før det fremmes konkrete lovforslag om en slikt fradrag. Inntektsfradraget vil imidlertid bli innført med tilbakevirkende kraft i den forstand at fradraget får virkning f.o.m. 1. januar i det året målprisene blir redusert i jordbruksforhandlingene.»
Et bredt flertall til Stortingets Næringskomité har i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) sluttet seg til dette. Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at Statens tilbud ikke er i samsvar med de premisser Stortinget har lagt. Dette er oppsiktsvekkende og sterkt beklagelig.
Flertallet i Stortingets Næringskomité konkluderer videre:
«Flertallet vil understreke at skatt ikke er forhandlingstema i jordbruksforhandlingene og at dette fradraget gjennomføres som kompensasjon for reduserte inntektsmuligheter over jordbruksavtalen.»
Jordbrukets forhandlingsutvalg tar dette til etterretning. Jordbrukets forhandlingsutvalg finner, ut i fra dette, at Statens tilbud av 19. mai er grunnlag for videre forhandlinger.»
Med bakgrunn i at jordbruket fant at Statens tilbud var forhandlingsgrunnlag ble forhandlinger startet gjennom sonderinger mellom partene. Partene fulgte her praksisen fra de seinere år ved at en sonderte om det var mulig å komme fram til en samlende enighet. Partene la til grunn at dersom enighet ikke ble oppnådd, skulle krav og tilbud bli stående som partenes siste standpunkt.
På møter 20. og 21. mai gikk partene gjennom alle viktige spørsmål i krav og tilbud. På sonderingsmøter fra mandag 22. mai til torsdag 25. mai drøftet partene flere viktige spørsmål som ledd i en helhetsløsning. I denne gjennomgang var ny prisutjevningsordning for melk det viktigste enkeltspørsmål. På sonderingsmøte torsdag 25. mai kl. 12:00 ble det enighet som å gi Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i oppdrag å gi noen tilleggsvurderinger til rapport fra en partssammensatt arbeidsgruppe og til NILFs rapport Markedsordningen for melk (Notat 2000:12). To notater ble avgitt til nytt sonderingsmøte fredag 26. mai kl 14:00. På forhandlingsmøte fredag 26. mai kl. 17:30 ble det enighet om å legge NILFs konklusjoner til grunn, og betrakte disse notater som supplement til NILFs rapport og arbeidsgruppens rapport. På ett punkt var det fra NILF ingen entydig konklusjon. Partene var enige om å komme tilbake til dette spørsmål i de videre forhandlinger.
Fredag kveld startet sluttsonderingene. Staten la på formannsmøte fram en skisse for forhandlingsløsning. På forhandlingsmøte kl 23:30-23:45 meddelte jordbruksorganisasjonene at den framlagte skisse ikke ga grunnlag for videre forhandlinger. I en dagsprotokoll, gjengitt som undervedlegg 3, ble det bl.a. framholdt:
«Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Statens tilbud av 19. mai 2000, og de holdninger Staten har inntatt i de sonderinger som er gjennomført fram til 26. mai 2000. Vi kan ikke se at Statens prioriteringer er i samsvar med de premisser som Stortinget har lagt.
Vi viser spesielt til følgende hovedpunkter:
Statens tilbud vil gi en inntektsnedgang for jordbruket på i overkant av 5 000 kr per årsverk. Dette er klart i strid med Stortingets mål om at jordbruket skal ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet. Heller ikke de sonderinger som er ført har bidratt til å endre dette vesentlig.
Den fordelingsprofil som Staten har presentert både gjennom sitt tilbud og sonderinger, er et alvorlig angrep på distriktsjordbruket. Fordelingsprofilen er helt uforenelig med å opprettholde et aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Distriktsjordbrukets betydning er også understreket av både Regjering og Storting som viktige forutsetninger for det multifunksjonelle landbruket.
Middels store bruk med allsidig produksjon kommer svært dårlig ut gjennom Statens tilbud og sonderingsskisser. Dette er ikke i samsvar med St. meld. nr. 19 (1999-2000) og Innst. S. nr. 167 (1999-2000) som legger til grunn at bruk hvor jordbrukets produksjon utgjør et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt skal prioriteres.
Jordbrukets forhandlingsutvalg kan ikke ta ansvar for et resultat av årets jordbruksforhandlinger som bryter med Stortingets forutsetninger.»
Statens forhandlingsleder konstaterte at det var brudd i forhandlingene og sa at Regjeringen vil gå til Stortinget med en proposisjon basert på Statens tilbud. Han framholdt videre at Statens opplegg for tilbud og sonderingsskisse er i samsvar med Stortingets forutsetninger (jf Innst. S. nr. 167 (1999-2000). Partene ble videre enige om å praktisere de bestemmelser som følger av Stortingets endelige behandling av jordbruksoppgjøret 2000 som jordbruksavtale, jf. Hovedavtalens §§ 4.1 og 4.2. Partene ble enige om å utarbeide en teknisk jordbruksavtale på dette grunnlag. Referat fra møtene 26. mai er gjengitt i vedlegg 3.
Regjeringens forslag til jordbruksoppgjør er basert på statens tilbud. Det innebærer en reduksjon i målprisene på 900 mill kr. Statens grunnpriser på korn reduseres med 14 øre pr kg. Bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen (sum kap 1150 og 4150) reduseres i avtaleåret med 400 mill kr. Bevilgningsreduksjonen gjennomføres i andre avtalehalvår. Sammen med inntektsfradraget ved beskatning reduserer dette isolert sett jordbrukets inntektsmuligheter med 400 mill kroner. Fordi engrosprisene på kjøtt og egg ligger til dels betydelig under målprisnivå vil det faktiske prisutslaget kunne anslås til 300 mill kroner. Med disse forutsetninger vil jordbrukets inntekter kunne øke med om lag 200 mill kroner. I tillegg regner Regjeringen med innsparinger på avtalen i 2001 på om lag 300 mill kroner. Ytelsene til det aktive jordbruket vil derfor reduseres vesentlig mindre enn bevilgningsreduksjonen isolert sett tilsier.
Regjeringen foreslår omlegging av markedsordningen for melk, med målpriser på råvarenivå, basert på flertallsinnstilling fra en arbeidsgruppe, utredninger fra NILF og de konklusjoner som ble trukket under sonderingene. I tillegg er det i forhold til tilbudet foretatt mindre justeringer på enkelte punkter, delvis basert på drøftingene under forhandlingene. Det gjelder blant annet opplegget for økologisk landbruk, markedsordningen for korn og profilen på direkte tilskudd. Hovedpunktene i Regjeringens forslag er gjennomgått i kapittel 6.