8 Oversikt over postene på kap 1150 og 4150

8.1 Innledning

Nedenfor er det gitt en omtale av endringer i bevilgninger og regelverk for de enkelte poster og underposter på kap 1150 og 4150.

Departementet har ved flere anledninger redegjort for innføringen av det nye økonomireglementet for staten med hensyn til behovet for tilpasninger og framdrift. Det vises særlig til St.prp. nr. 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 m.m. kap 4, jf også St.prp. nr. 1 (1998-99) for Landbruksdepartementet. I St.prp. nr. 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 m.m. ble det bl.a. redegjort for departementets tilpasninger av det nye økonomiregelverket i forhold til tilskuddssystemet i landbruket. Prinsipper og retningslinjer som her er trukket opp er lagt til grunn i arbeidet med utvikling og forbedring av tilskuddsforvaltningen. For de fleste tilskuddsordningene innebærer dette særlig at den viktigste resultatrapporteringen finner sted i proposisjonen om jordbruksoppgjøret basert på Budsjettnemndas grunnlagsmateriale. Departementet vil orientere nærmere om oppfølging og gjennomføring i henhold til økonomireglementet i St.prp. nr. 1 for 2001 og i proposisjonen om jordbruksoppgjøret i 2001.

8.2 Samordning av den sentrale landbruksforvaltningen

I forbindelse med oppretting av SLF, der Omsetningsrådets sekretariat, Fraktkontoret for slakt og Statens kornforretning skal inngå, foreslås administrasjonsutgiftene knyttet til Omsetningsrådets sekretariat og Fraktkontoret for slakt bevilget under kap. 1143 Statens landbruksforvaltning, jf. St. prp. nr 75 (1998-99) og St.prp. nr 1 (1999-2000). Det beløp av tilskuddsordningene som nyttes til administrasjon av ordningene ved disse to institusjonene, foreslås overført fra kap. 1150 til kap. 1143, jf. omtalen i kap. 9. Dette medfører en teknisk reduksjon av budsjettrammen for kap. 1150. Budsjettering av Statens kornforretning ble lagt om fra 1.1.2000.

8.3 Post 50 Fondsavsetninger

8.3.1 Underpost 50.11 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Etter LUFs vedtekter kan fondsmidlene benyttes til tiltak som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget på det enkelte bruk. Vedtektene for Landbrukets utviklingsfond er vedtatt av Stortinget.

Landbrukets utviklingsfond hadde pr 31.12.99 en kapital på 2 500 mill kr. Av kapitalen var 1 001 mill kr innestående beløp i statskassen og 1 499 mill kr var i form av utlån. Det ble bevilget 580 mill kr til LUF i 1999. Rammen for tilsagn ble satt til 900 mill kr. Forbruket av midler var 945 mill kr. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilskudd og investeringslån var pr 31.12.99 på 1 063,1 mill kr. I tabell 8.1 nedenfor er det bl.a. gitt oversikt over bruken av LUF-midlene i 1999, vedtatt innvilgningsramme for 2000, samt forslag til innvilgningsramme for 2001.

Bevilgningen til LUF økes med 45 mill kr fra 620 til 665 mill kr for 2001.

I tabell 8.2 er det foretatt en framføring av kapitalsituasjonen for Landbrukets Utviklingsfond basert på en bevilgning på 665 mill kr og en innvilgningsramme på 918 mill kr fom. år 2001.

Basert på forutsetninger om bevilgning, frafall i ansvar, renteinntekter, avdragsinngang og innvilgningsramme viser oversikten en økning i disponible midler på 28 mill kr over fireårsperioden 2001-2004.

Verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon

Det opprettes et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon, jf omtalen i kap 7.1.2, med en ramme på 50 mill kr fra eksisterende LUF-midler i 2001. Formålet er høyere verdiskaping gjennom å stimulere til økt utnyttelse av markedsmulighetene både innenfor primærproduksjon og foredling. I tillegg overføres 69 mill kr fra Konkurransestrategiene for norsk mat på post 77.15 til LUF fra 1.1 2001. Av disse går 50 mill kr inn i verdiskapingsprogrammet slik at samlet ramme for programmet blir 100 mill kr.

Tilskudd til kompetanseutviklingsprogram

Det vises til St.prp. nr. 75 (1998-1999) om jordbruksoppgjøret 1999 vedrørende etablering av et kompetanseutviklingsprogram innenfor landbruket. En partssammensatt arbeidsgruppe har foreslått å bevilge 5 mill kr til kompetansehevende tiltak i 2001. I samsvar med gruppens anbefaling foreslås det å sette av 5 mill kr over LUF til kompetanseutviklingsprogrammet for 2001.

BU-midlene

Bygdeutviklingsmidlene har som formål å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Tabell 8.3 gir en oversikt over bruken av BU-midlene i 1999 og avsetningen i 2000, samt forslag for 2001.

For 2001 foreslås en ramme på 535 mill kr for de fylkesvise BU-midlene (jf tabell 8.3). Dette er en reduksjon på 48 mill kr sammenliknet med 2000. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 7.2.

Sentrale BU-midler

Sentrale BU-midler innvilges ved SNDs hovedkontor til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter. Rammen reduseres med 20 mill kr fra 50 mill kr til 30 mill kr. Det øremerkes 10 mill kr av de sentrale BU-midlene til Markedsføringssamarbeidet Landbruket-Norges Turistråd. Det forutsettes at Norges Turistråd går inn med økte midler i samarbeidet i forhold til tidligere år. Videre øremerkes 5 mill kr av de sentrale BU-midlene til å videreutvikle det næringsmessige potensialet i utmarksressursene, herunder arbeidet med «Lokal forvaltning av vilt- og fiskeressursene» og Norsk Hjortesenter på Svanøy. Midler til regionale prosjekter kan fortsatt prioriteres fra de sentrale BU-midlene (jf kap 7).

Fylkesvise BU-midler til utviklingstiltak

Midlene til utviklingstiltak forvaltes av SND. Rammen for utviklingstiltak reduseres med 20 mill kr til 203 mill kr for 2001.

Fylkesvise BU-midler til tradisjonelt jordbruk

Midlene til tradisjonelt jordbruk forvaltes av SND. Rammen for BU-midler til tradisjonelt jordbruk økes med 12 mill kr, fra 240 mill kr i 2000 til 252 mill kr i 2001. Tilskudd til grøfting i Nord-Norge og frukttrefelt dekkes innenfor rammen til tradisjonelt jordbruk, jf omtalen nedenfor.

Fylkesvise BU-midler til grøfting

Ordningen med tilskudd til grøfting avvikles. Rammen for tilskudd til grøfting i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) på 8 mill kr overføres til BU-midlene, og kan prioriteres innenfor ordningen.

Fylkesvise BU-midler til utredning/tilrettelegging

Midlene til utredning og tilrettelegging forvaltes av Fylkesmannens landbruksavdeling. Ordningen med tilskudd til onnebarnehager avvikles som egen ordning. Tiltakene kan finansieres innenfor midlene til utredning og tilrettelegging. Innenfor bevilgningen er det en ramme til praktikantordningen på 15 mill kr. Erfaringene med den nye forvaltningsmodellen for BU-midler til utredning/tilrettelegging vil bli løpende vurdert.

Rammen for midler til utredning og tilrettelegging videreføres med 80 mill kr i 2001.

Spesielle miljøtiltak

Departementet foreslår at midler til miljøtiltak under LUF, på lik linje med BU-midlene, fordeles som henholdsvis sentrale miljø- og kulturlandskapsmidler og fylkesvise miljø- og kulturlandskapsmidler.

Følgende ordninger og tiltak skal inngå i de sentrale miljø- og kulturlandskapsmidlene:

• Informasjons- og utviklingstiltak, bestående av sentrale informasjonsmidler og midler til forskning, resultatovervåking og takaksjonen (som alle tidligere var gruppert under særskilte kulturlandskapstiltak), prosjekt i Norsk Kulturarv, prosjektmidler til investeringer i miljøtiltak og prosjektmidler til endret jordarbeiding.

• Miljø- og ressursvern.

• Program for gjenvinning av våtorganisk avfall.

Følgende ordninger og tiltak skal inngå i de fylkesvise miljø- og kulturlandskapsmidler:

• Spesielle miljøtiltak, bestående av spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (STILK), miljørettet omlegging i kornområder (MOMLE) og investeringsstøtte til miljøtiltak (IMT). Forebyggende tiltak mot gåseskader kan i aktuelle fylker prioriteres innenfor STILK.

• Erosjonsforebyggende tiltak.

• Informasjons- og utviklingstiltak, bestående av fylkesvise informasjonsmidler til kulturlandskap, informasjonsmidler til miljøvennlige driftsformer og storskalaforsøk.

• Områdetiltak.

Bevilgningen til spesielle miljøtiltak over LUF økes med 10 mill kr fra 133 mill kr i 2000 til 143 mill kr i 2001. Dette inkluderer områdetiltak, storskalaforsøk og overvåking/prosjekter (15 mill kr) som tidligere ble finansiert over endret jordarbeiding på underpost 74.17.

Tabell 8.4 gir en oversikt over bruken av midler til spesielle miljøtiltak i 1999, budsjett for 2000 og fordeling for 2001.

Skogbruk

Avsetning på disse poster utgjør samlet 153 mill kr. Det settes av 12 mill kr til miljøregistreringer i 2001 i tilknytning til skogbruksplanleggingen. Endelig fordeling mellom postene fastsettes etter drøfting mellom partene.

Stortinget behandlet Skogmeldinga, St.meld. nr. 17 (1998-99) Verdiskaping og miljø - Muligheter i skogsektoren, sommeren 1999. Gjennom Stortingets behandling i Innst. S. nr. 208 (1998-99) ble det dokumentert en bred politisk tilslutning til hovedlinjene i skogpolitikken;

• verdiskapingen i skogsektoren skal økes

• skogsektoren skal medvirke til å løse viktige miljøutfordringer

En langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning er et nødvendig grunnlag for å kunne sikre tilfredsstillende måloppnåelse, og Stortinget fastslo i den forbindelse at det er nødvendig med en fortsatt sterk statlig medvirkning når det gjelder å holde de langsiktige investeringer i skogbruket på et tilfredsstillende nivå.

De midler som foreslås over jordbruksavtalen til skogbruksformål er nødvendige elementer i en helhetlig skogpolitikk der næringsvirksomheten foregår innenfor et uskjermet verdensmarked og der den statlige medvirkningen har som hovedsiktemål å legge til rette for tilfredsstillende langsiktige investeringer og å medvirke til en tilfredsstillende planmessighet og miljøprofil. Det er også sentralt å legge sterk vekt på kompetanseheving og kompetansespredning i skogbruket.

Tilskudd til skogbruksplanlegging

Skogbruksplanene gir kunnskap om skogressursene og miljøverdiene på den enkelte eiendom. Planene skal bidra til at skogeierne skal kunne drive sin skog på en best mulig måte både når det gjelder verdiskaping, ressursforvaltning og ivaretakelse av miljøoppgaver. Som ledd i oppfølgingen etter det store miljøprosjektet Levende Skog legges det stor vekt på å framskaffe god informasjon om viktige miljøverdier i skog. Departementet har over en 3-4 års periode finansiert et stort prosjekt som sikter mot å utvikle en vitenskapelig dokumenterbar miljøregistreringsmetodikk. Resultatene fra dette prosjektet foreligger sommeren 2000 og det er nå sterkt nødvendig å øke innsatsen når det gjelder miljøregistreringer. Slike registreringer skal gi informasjon til skogbruksplanleggingen og det er derfor nødvendig å øke bevilgningen til skogbruksplanleggingen med sikte på å sikre midler til økt aktivitet. Slik økt aktivitet vil komme til å skje både gjennom ordinær skogbruksplanlegging og i form av særskilte miljøregistreringer der det allerede foreligger relativt nye skogbruksplaner.

Tilskudd til kurs, opplæring og tiltak for økt skogkultursatsing

Det legges stor vekt på de opplæringstiltak som omfattes av ordningen. Slik opplæring er et viktig element i arbeidet for økt kvalitet i alle ledd av skogbruket - ikke minst som følge av de store utfordringer næringen møter i tilknytning til miljøansvar, kvalitetsfremmende tiltak o.a. Om lag halvparten av bevilgningsrammen på denne posten er knyttet opp til forskjellige kurs for skogeiere, bl.a kurs innen «Aktivt Skogbruk». Den andre halvparten blir brukt til forskjellige lokale tiltak for å øke aktivteten innenfor skogkultur. Tiltaket har vist seg å ha stor effekt.

Tilskudd til organisering av virkesomsetningen på Vestlandet og i Nord-Norge

Økonomisk støtte til skogeierforeningene på Vestlandet og i Nord-Norge har vært nødvendig for å sikre virkesavsetningen i disse områdene. På grunn av bortfall av direkte transportstøtte til vestlandsvirke, har skogeierforeningene på Vestlandet siden 1995 fått en ekstraordinær støtte over denne posten. Støtten er redusert noe de siste 2 årene. Det er fortsatt nødvendig å opprettholde denne ekstraordinære støtten.

Tilskudd til skogsveger

Et tilfredsstillende skogsvegnett i de skogområder der det er grunnlag for å drive et økonomisk skogbruk, er avgjørende for skogbrukets konkurranseevne både økonomisk, kvalitetsmessig og miljømessig. Skogsvegbygging bidrar til økt hogst og generelt økt skogbruksaktivitet i de områder som blir berørt. Vegbyggingsaktiviteten er mer enn halvert de siste 8-9 årene. Samtidig er vegdekningen i mange skogområder alt for dårlig. Det er også et meget stort og økende behov for opprusting av gamle og dårlige skogsveger. Det er derfor særs viktig å bidra til at vegbyggingsaktiviteten opprettholdes.

Tilskudd til mer kortsiktige tiltak (drift i vanskelig terreng, førstegangstynning og bygging av sekundærveger)

I forbindelse med overføringen av oppgaver og ressurser fra Statens Landbruksbank til SND ble de generelle BU-ordningene over BU fra og med 2000 tilbakeført til de ordinære LUF-ordningene. Denne posten kan benyttes til tilskudd til drift i vanskelig terreng, tilskudd til førstegangs tynning og tilskudd til bygging av sekundære skogsveger.

Frukttrefelt

Ordningen med tilskudd til rydding, planting og kvalitetstiltak i frukttrefelt avvikles som en egen ordning. Rammen på 4 mill kr overføres til BU-midlene, og tiltak som rydding, planting og kvalitetstiltak i frukttrefelt kan støttes med BU-midler til tradisjonelt jord- og hagebruk.

Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Overføringen til SUF på 2 mill kr videreføres.

8.3.2 Underpost 50.12 Tilskudd til Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m

Følgende ordninger dekkes over fondet:

1. katastrofeordningen i planteproduksjon

2. erstatning for svikt i honningproduksjon

3. erstatning etter offentlige pålegg som følge av planteskadegjørere

Formålet med katastrofeordningen i planteproduksjon er å gi økonomisk støtte til jord- og hagebrukere med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske eller klimatisk avledede forhold. Formålet med erstatning for svikt i honningproduksjon er å gi økonomisk støtte til birøktere med birøkt som næring, som av klimatiske eller klimatisk avledede forhold har fått redusert honningproduksjonen betydelig.

Formålet med erstatningsordningen etter offentlig pålegg som følge av planteskadegjørere er å gi økonomisk støtte for tap forårsaket av offentlige pålegg gitt for å motvirke og hindre spredning av planteskadegjørere.

Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. hadde pr 1.1 2000 en kapital på ca 82 mill kr. Av dette var om lag 14 mill kr bundet opp for å dekke skader fra 1998 og 1999. Medregnet bevilgningen til fondet i 2000 på 27,9 mill kr vil det stå om lag 96 mill kr til disposisjon for å møte avlingsskader i 2000.

Tilskuddet til fondet videreføres med 27,9 mill kr i 2001.

8.3.3 Underpost 50.13 Tilskudd til Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m

Formålet med fondet er å yte tilskudd til avlstiltak og faglig virksomhet for saue-, geite-, fjørfe-, kanin-, pelsdyr-, kjøttfe-, og biholdet i landet. Midler kan også nyttes til tilskudd til fremme av beitebruken og til tiltak som tar sikte på å avgrense tap av sau og geit på utmarksbeite. Det kan også nyttes midler av Tiltaksfondet til delvis erstatning for særlig store tap i husdyrhold (alle produksjonsdyr) når eieren er uten skyld i skaden og det ikke blir gitt skadeerstatning på annen måte og det ikke har vært mulig for brukeren å forsikre seg mot økonomiske tap. Det kan nyttes midler av Tiltaksfondet til tiltak for å bekjempe husdyrsjukdommer (mædi, skrapesjuke, alveld).

Udisponert fondskapital pr 1.1 2000 var om lag 15,8 mill kr.

Bevilgningen til Tiltaksfondet videreføres med 38,06 mill kr for 2001. Det legges til grunn at styret tilpasser innvilgningen fra fondet ut fra hensynet til kapitalsituasjonen.

8.3.4 Underpost 50.14 Tilskudd til kornfondet

Markedsordningen for korn er med på å sikre grunnlaget for en produksjonsfordeling i norsk jordbruk i samsvar med de landbrukspolitiske målsetningene, og en effektiv innenlands kornomsetning. Prisnedskriving av norsk korn sammen med prisutjevning på andre råvarer til kraftfôr er med på å regulere prisene på korn og andre råvarer til kraftfôr slik at det norske kornet finner avsetning. Formålet med tilskuddet til matkorn er, sammen med prissystemet for importert matkorn, å sikre rimelige og mest mulig stabile priser på matkorn og matmel. Frakttilskuddene skal sikre at prisene på kraftfôr og kornvarer til menneskeføde i hovedsak blir på samme nivå i de ulike delene av landet. Departementet vil vurdere hvordan frakttilskuddsordningene for korn og kraftfôr påvirker konkurranseforholdene i kraftfôrmarkedet, blant annet i Nord-Norge. Det er behov for nærmere utredning før det er aktuelt å gjennomføre betydelige endringer i de nåværende ordninger.

Kvantumsjusteringer som gjelder bevilgningen til kornfondet foretas i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. Landbruksdepartementet foreslår ingen endringer i satser og regelverk for ordningene i kornfondet, og tilskuddet til fondet videreføres med 785,6 mill kr i 2001. Tabell 8.5 viser fordelingen av tilskudd til kornfondet.

8.4 Post 70 Markedsregulering

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten økes med 4,7 mill kr for 2000.

8.4.1 Underpost 70.11 Avsetningstiltak

Dagens markedsreguleringskostnader dekkes ved bevilgninger til avsetningstiltak over jordbruksavtalen og gjennom omsetningsavgiften. Formålet med avsetningstiltakene er å bidra til oppnåelse av målpris for de ulike jordbruksprodukter, utjevning av hhv. produsentpris og pris til forbrukere over hele landet, avsetning for produsert vare og bidra til å sikre forsyninger i alle forbruksområder.

Reguleringen består hovedsakelig av kvantumsregulering på tilbudssiden: produksjonskontroll og -prognosering, styring av varestrøm mellom overskudds- og underskuddsområder og mellom sesonger. I tillegg har reguleringsmidler vært brukt til å stimulere innenlandsk etterspørsel gjennom markedsføringstiltak, kvalitetsarbeid, klassifisering, opplysning og veiledning.

Bevilgningen økes med 3 mill kr fra 67,0 mill kr til 70,0 mill kr for 2001. Tabell 8.6 viser fordelingen på de ulike tiltakene.

Av bevilgningen til avsetningstiltak settes det av 16 mill kr til kollektiv dekning av omsetningsavgift for frukt, bær og grønnsaker. Dette er en økning på 1 mill kr. I tillegg økes bevilgningen til samarbeidsprosjektet «Frukt og grønt i skolen» med 3 mill kr fra inntil 7 mill kr i 2000 til inntil 10 mill kr i 2001 (jfr. kap. 7.1.6).

Bevilgningen til andre avsetningstiltak i hagebrukssektoren reduseres med 2 mill kr fra 10 mill kr til 8 mill kr. Videre opprettholdes bevilgningen til skolemelkordningen med 10 mill kr. Avsetningen til ordningen med kadaverhåndtering økes med 1 mill kr til 5 mill kr, og for Nord-Norge forutsettes ordningen også å omfatte utrangerte verpehøns.

Prisnedskrivningstilskuddet til potetsprit videreføres med en bevilgning på 18,5 mill kr. Omsetningsrådet kan i 2001 omdisponere inntil 3 mill kr av avsetningen til prisnedskriving av potetsprit til kompensasjon for ekstra lagerkostnader i forbindelse med avrensordningen.

Ordningen med å stimulere til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter i Nord-Norge utvides til en ordning for hele landet, og bevilgningen økes fra 1 til 2 mill kr for 2001.

Omsetningsrådet har forvaltningsansvaret for avsetningstiltakene. Midlene har med tiden gått fra å være en bevilgning som har blitt fordelt på ulike tiltak av Omsetningsrådet, til en bevilgning som avtalepartene i større grad har øremerket til ulike tiltak. Dette har medført at Omsetningsrådet med tiden har fått en lavere andel av midler som rådet har fordelingsansvaret for.

Det er overført 1,8 mill kr fra underpost 70.11 til kap. 1 143 post 01 i 2000 for å dekke utgifter til administrasjon av ordningen i inneværende år.

8.4.2 Underpost 70.12 Tilskudd til råvareprisordningen (RÅK-ordningen)

Formålet med RÅK-ordningen er å utjevne forskjeller i råvarekostnader mellom norske og importerte næringsmidler som omsettes i Norge, og å gjøre norske eksportprodukter innenfor ordningen konkurransedyktige på verdensmarkedet. Råvareprisutjevningen kan skje i form av; a) Toll på råvaredelen av importerte ferdigvarer, b) Tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon), og/eller c) Prisnedskriving, ved at prisene på innenlandske jordbruksråvarer som benyttes til framstilling av ferdigvarer skrives helt eller delvis ned til verdensmarkedets prisnivå.

I statsbudsjettet for 2000 er det bevilget 128,1 mill kr til RÅK-ordningen, hvorav 36,4 mill kr til eksportrestitusjon og 91,7 mill kr til prisnedskrivning.

Bevilgningen til RÅK-ordningen økes med 10 mill kr for 2001 til 138,1 mill kr. Av dette settes 101,7 mill kr av til prisnedskriving og 36,4 mill kr til eksportrestitusjon.

8.4.3 Underpost 70.13 Eksportrestitusjon

Underposten dekker XRK-ordningen og Catering-ordningen. Formålet med ordningen med eksportrestitusjon til bearbeidede kjøttprodukter (XRK) er å gjøre det mulig for norsk næringsmiddelindustri å levere bearbeidede kjøttvarer til eksportmarkeder. Formålet med Catering-ordningen er at norske cateringselskaper som leverer menyer til fly i utenriksfart skal kunne konkurrere med utenlandske selskaper når de benytter norske råvarer.

Det er i statsbudsjettet for 2000 bevilget 26 mill kr til ordningene. Bevilgningen opprettholdes uendret for 2001.

8.4.4 Radioaktivitetstiltak

For beitesesongen 1998/99 var kostnadene med tiltakene mot radioaktivitet på totalt om lag 9,1 mill kr, og antall dyr på nedfôring var om lag 44 000. For beitesesongen 1999/2000 var antall nedfôrede dyr ca 16 500, og kostnadene med tiltakene var på 5,6 mill kr.

Kostnader vedrørende tiltak mot radioaktivitet i 2000, anslagsvis 10 mill kr, dekkes av overført beløp på post 70.

8.5 Post 73 Pristilskudd

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten reduseres med 2 mill kr for 2000.

8.5.1 Underpost 73.11 Tilskudd til norsk ull

Tilskuddet skal bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i saueholdet som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak og andre tilskudd. Tilskuddet skal også bidra til en bedring av kvaliteten på norsk ull, samt sikre markedet norsk ull av god kvalitet.

Norsk ull har ikke importbeskyttelse, og fordi det er lav pris på verdensmarkedet er det nødvendig med en tilskuddsordning for norsk ull.

Ordningen med tilskudd til norsk ull videreføres uendret for kommende avtaleperiode med en gjennomsnittssats på 32 kr/kg.

Det er overført 0,3 mill kr fra underpost 73.11 til kap. 1143 post 01 i 2000 for å dekke utgifter til administrasjon av ordningen i inneværende år.

8.5.2 Underpost 73.13 Pristilskudd melk

Bevilgningen på posten dekker ordningene med grunntilskudd og distriktstilskudd for melk og melkeprodukter.

Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre bidra til rimeligere melk og melkeprodukter til forbruker. Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen. Distriktstilskuddet blir gitt med ulike satser for melk produsert i vanskeligstilte områder i Sør-Norge og for all melk i Nord-Norge.

Grunntilskuddet utbetales for inneværende avtaleår med 3,6 øre pr liter melk for kumelk og 178 øre pr liter for geitemelk. Distriktstilskuddet for melk utbetales for inneværende avtaleår med de satser som framgår av tabell 8.7 ovenfor.

Satsene på underpost 73.13 Pristilskudd melk holdes uendret.

Det er overført 0,6 mill kr fra underpost 73.13 til kap. 1143 post 01 i 2000 for å dekke utgifter til administrasjon av ordningen i inneværende år.

Landbruksdepartementet legger til grunn at nåværende sonegrenser for distriktstilskudd for melk og kjøtt gjøres varige slik et flertall i en arbeidsgruppe med medlemmer fra avtalepartene har gått inn for.

8.5.3 Underpost 73.15 Pristilskudd kjøtt

Underposten omfatter ordningene med grunntilskudd og distriktstilskudd for kjøtt samt distriktstilskudd for fjørfeslakt. Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre medvirke til rimeligere kjøtt og foredlede kjøttprodukter til forbruker. Grunntilskudd for kjøtt gis til slakt av storfe, kalv, sau/lam og geit/kje. Det gis ikke tilskudd til slakt av svin og fjørfe.

Formålet med distriktstilskuddene er å medvirke til en inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut forskjeller i lønnsomheten i produksjonen.

Satsene for grunntilskudd kjøtt, distriktstilskudd for kjøtt og distriktstilskudd for fjørfeslakt holdes uendret for kommende avtaleperiode.

Det skal fortsatt utbetales både grunntilskudd og distriktstilskudd kjøtt til sau fra kontaktbesetninger mhp. skrapesyke.

Grunnlaget for tildeling av grunntilskudd og distriktstilskudd kjøtt utvides til også å omfatte leieslakt og retur, som samlet er prognosert til 2,8 mill kr. Bevilgningen på underpost 73.15 Pristilskudd kjøtt økes med 2,8 mill kr fra 918,6 til 921,4 mill kr for kommende avtaleperiode. Grunntilskudd kjøtt økes med 1,3 mill kr til 384,5 mill kr, distriktstilskudd kjøtt økes med 1,5 mill kr til 535,8 mill kr og distriktstilskudd fjørfeslakt videreføres med 1,1 mill kr.

Det er overført 0,8 mill kr fra underpost 73.15 til kap. 1143 post 01 i 2000 for å dekke utgifter til administrasjon av ordningen i inneværende år.

Landbruksdepartementet legger til grunn at nåværende sonegrenser for distriktstilskudd for melk og kjøtt gjøres varige slik et flertall i en arbeidsgruppe med medlemmer fra avtalepartene har gått inn for.

8.5.4 Underpost 73.16 Distriktstilskudd egg

Formålet med ordningen er å medvirke til en inntekts- og produksjonsutvikling i eggproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut forskjeller i lønnsomheten i produksjonen.

Grunnlaget for distriktstilskudd egg utvides til også å omfatte direkte omsetning av egg. Endringen er prognosert til å utgjøre 0,2 mill kr. Bevilgningen til ordningen økes fra 2,2 mill kr til 2,4 mill kr for kommende avtaleperiode.

8.5.5 Underpost 73.17 Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær, grønnsaker og poteter

Underpost 73.17 omfatter distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker, samt distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge.

Formålet med distrikts- og kvalitetstilskuddet er å bedre inntekten for yrkesprodusentene innen grøntsektoren og sikre en geografisk spredt produksjon. Tilskuddet skal stimulere til kvalitetsproduksjon og ordnede omsetningsforhold.

Tilskuddet er mengdebasert og blir avgrenset oppad ved et maksimalkvantum for ulike produktgrupper.

Gjeldende satser og samlet bevilgning på 57,37 mill kr videreføres. Av dette utgjør distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker 54,37 mill kr og distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge 3 mill kr.

Det er overført 1,3 mill kr fra underpost 73.17 til kap. 1143 post 01 i 2000 for å dekke utgifter til administrasjon av ordningen i inneværende år.

8.5.6 Underpost 73.18 Frakttilskudd

Frakttilskuddene skal virke utjevnende på priser til produsent og forbruker. Formålet søkes nådd gjennom følgende ordninger:

• Frakttilskudd på kjøtt

  • Tilskudd til innfrakt av dyr fra produsent til slakteri

  • Tre ordninger for mellomfrakt / engrosomsetning (transport av helt slakt, transport av nedskjært vare og for kostnader knyttet til engrosomsetningen)

• Tilskudd for innfrakt av egg fra produsent til godkjent eggpakkeri

• Frakttilskudd på konservesblomkål

Bevilgningen til frakttilskudd videreføres med 80,7 mill kr for kommende avtaleperiode. Det midlertidige frakttilskuddet for konservesblomkål videreføres for kommende avtaleperiode. Satsene for frakttilskudd kjøtt og frakttilskudd egg fastsettes i fase 2 av drøftingene.

Det er overført 0,5 mill kr fra underpost 73.18 til kap. 1143 post 01 i 2000 for å dekke utgifter til administrasjon av ordningen i inneværende år.

Bevilgningen fordeles på postene som inngår i ordningen på følgende måte:

8.6 Post 74 Direkte tilskudd

8.6.1 Underpost 74.11 Driftstilskudd melkeproduksjon

Formålet med driftstilskuddet i melkeproduksjonen er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å jevne ut ulikheter i lønnsomhet mellom ulike bruksstørrelser generelt og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge.

Som en teknisk oppfølging av Stortingets vedtak, jf Innst. S. nr 129 (1999-2000), er 61,5 mill kr av bevilgningsreduksjonen på 91,5 mill kr på post 74 i 2000 innarbeidet på underpost 74.11. Dermed er bevilgningen tilpasset det prognoserte forbruket, som er lavere enn budsjettet blant annet på grunn av salg av melkekvoter.

Satsene for driftstilskudd i melkeproduksjon videreføres uendret for kommende avtaleperiode. Bevilgningsreduksjonen vil derfor ikke påvirke økonomien til produsentene.

Bevilgningen på underpost 74.11 er redusert fra 1 377,5 mill kr til 1 316,0 mill kr for avtaleperioden 2000/2001.

8.6.2 Underpost 74.14 Tilskudd til husdyr

Tilskuddet skal bidra til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet.

Tilskuddet blir gitt pr dyr, og blir avgrenset oppad ved en beløpsgrense. Beløpsavgrensningen økes fra 105 000 til 120 000 kr. Som en teknisk oppfølging av Stortingets vedtak, jf Innst. S. nr. 129 (1999-2000), er 30 mill kr av bevilgningsreduksjonen på 91,5 mill kr på post 74 i 2000 innarbeidet på underpost 74.14.

Bevilgningen på underpost 74.14 Tilskudd til husdyr reduseres ut fra endringene av satsene med ytterligere 84,129 mill kr til 2 221,705 mill kr.

Ut fra dyretallene i 1999 fastsettes følgende intervaller og foreløpige satser for avtaleåret 2000/2001:

Det vises til jordbruksoppgjøret 1999, hvor det ble vedtatt å utrede bruk av det nye individregisteret i merkeordningen for storfe som grunnlag for utbetaling av tilskudd pr dyr (storfe). Dette skal redusere de markedsforstyrrelser som dagens telledato for tilskudd til husdyr (storfe) medfører. Gjennomgangen av merkeordningen og registeret viser at dette kan benyttes til utbetaling av tilskudd til husdyr (storfe). Grunnet forsinket etablering av registeret må man imidlertid avvente bruken av individregisteret til utbetaling av tilskuddet. Det legges til grunn at tilskuddsforvalter ut fra overnevnte arbeider videre med bruk av registeret til utbetaling av tilskudd husdyr (storfe).

8.6.3 Underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Følgende tilskuddsordninger inngår i underposten:

• areal- og kulturlandskapstilskudd

• driftsvansketilskudd for brattlendte bruk

• tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon

• tilskudd til endret jordarbeiding

• tilskudd til unge bønder

Den samlede bevilgningen på underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd reduseres med 102,306 mill kr fra 3 312,625 mill kr til 3 210,319 mill kr for avtaleperioden 2000/2001.

Areal- og kulturlandskapstilskuddet

Tilskuddet skal bidra til åstyrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner, bruksstørrelser og distrikter innenfor:

• planteproduksjon og grovfôrbasert husdyrproduksjon

• skjøtsel, vedlikehold og utvikling av kulturlandskapet gjennom aktiv drift

• å opprettholde jordbruksarealer i drift

Tilskuddet blir gitt som en sats pr dekar. Det blir fastsatt på grunnlag av et normert areal, og etter satser som varierer etter areal, vekster og soner. For innmarksarealer beregnes normert areal ved at arealene multipliseres med et vekttall. Vekttallet er 1,0 for fulldyrket jord og overflatedyrket jord til slått og beite, og 0,7 for innmarksbeite.

Det vises til jordbruksoppgjøret 1999, hvor det ble vedtatt å vurdere redusert areal- og kulturlandskapstilskudd til grovfôr på bruk uten husdyr. Utflatingen av tilskuddssatsene i areal- og kulturlandskapstilskuddet beskrevet i kap 6.6 vil bidra til redusert tilskuddstilpasning og at tilskuddet i større grad vil gå til aktive brukere.

Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk

Tilskuddet skal kompensere for ulempene med jordbruksdrift i bratt terreng.

Driftsvansketilskuddet for brattlendte bruk videreføres uendret for kommende avtaleperiode.

Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon

Tilskuddet skal bidra til:

• å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon

• å vedlikeholde det tradisjonelle kulturlandskapet i seterområder gjennom beiting med husdyr

Tilskuddet blir gitt som en fast sats pr seter.

Satsen for tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon økes med 1 000 kr pr seter fra 12 000 til 13 000 kr pr seter for kommende avtaleperiode.

Tilskudd til endret jordarbeiding

Tilskuddet har som mål å begrense omfanget av jordarbeiding om høsten og stimulere til tilsåing med vegetasjon for å redusere erosjon og arealavrenning.

Tilskudd til endret jordarbeiding reduseres med 17 mill kr fra 140 til 123 mill kr. Gjeldende satser videreføres. Kostnader til områdetiltak, storskalaforsøk og overvåking/prosjekter (samlet 15 mill kr) som tidligere ble finansiert på denne underposten, finansieres over LUF fra 1.1 2001.

Tilskudd til unge bønder

Formålet med tilskudd til unge bønder er å styrke økonomien for ungdom og spesielt unge kvinner i en oppstartingsfase når disse går inn i landbruket som aktive næringsutøvere.

Tilskudd til unge bønder opprettholdes uendret for kommende avtaleperiode.

8.6.4 Underpost 74.18 Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet

Tilskuddet skal kompensere for ekstra arbeids- og transportkostnader i forbindelse med dyrking av fôr i fjellet.

Tilskuddet til dyrking av fôr i fjellet opprettholdes uendret for kommende avtaleperiode.

8.7 Post 77 Utviklingstiltak

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten reduseres med 1,7 mill kr for 2000.

8.7.1 Underpost 77.11 Tilskudd til inseminering m.m

Over denne underposten gis tilskudd til utjevning av kostnadene ved inseminering på storfe og svin. Disse tilskuddene utbetales til NRF og NORSVIN, og formålet er at kostnadene med inseminering skal kunne holdes på samme nivå i hele landet.

Tilskudd til nedskriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg til veterinærer utbetales også over underposten. Formålet er å utjevne kostnadene mellom husdyrbrukere som benytter veterinærtjenester (sjukebesøk og inseminering).

Det gis videre tilskudd for å fremme avlsarbeidet innen spesialisert storfekjøttproduksjon. Tilskuddet utbetales til Norsk Kjøttfeavlslag (NKA).

Bevilgningen på 69,8 mill kr videreføres for 2001.

8.7.2 Underpost 77.12 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskuddet er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Det kan gis pristilskudd og arealtilskudd til statskontrollert frøavl av godkjente norske sorter av gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker. Lagringstilskudd kan gis til statskontrollert såvare som overlagres fra en vekstsesong til den neste. Satsene for lagringstilskudd blir fastsatt på grunnlag av overlagret mengde og tilgjengelig bevilgning når pristilskuddene og arealtilskuddene er dekket.

Bevilgningen til tilskudd til frøavl mm videreføres på uendret nivå med 7 mill kr for 2001.

8.7.3 Underpost 77.13 Tilskudd forsøksringer og forskning

Underposten dekker tilskudd til forsøksringer og forskningsmidler over jordbruksavtalen (prosjektmidler, forsknings- og utredningsarbeid). Bevilgningen til underpost 77.13 videreføres med 59 mill kr for 2001.

Forsøksringer

Formålet med avsetningen er å bidra til nødvendig kunnskapsoppbygging hos bøndene ved å legge et økonomisk grunnlag for drift i forsøksringene, slik at disse ved hjelp av tilskuddet og egenfinansiering kan drive rådgivning som er lønnsom for sine medlemmer. Statens landbruksforvaltning fordeler midlene til forsøksringene i henhold til retningslinjer fastsatt av partene i fase 2.

Betydningen av forsøksringenes arbeid er stor for medlemmene, men også for landbruksnæringen som helhet. Endringer i landbrukets rammevilkår og markedssituasjonen krever ikke bare næringspolitiske tilpasninger, men også produksjonsmessige og faglige tilpasninger. Midlene over jordbruksavtalen er med på å sikre likeverdig rådgivningstilbud over hele landet.

Avsetningen til forsøksringer over underpost 77.13 videreføres med 40 mill kr for 2001.

Forsknings- og utredningsprosjekter

Fra 1991 har disse midlene blitt forvaltet av et eget styre. I styret har Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruksdepartementet hver sitt medlem med departementets medlem som leder. Det er etablert et nært samarbeid med Norges Forskningsråd.

Avsetningen til forskning på underpost 77.13 for 2000 er på 19 mill kr. Ansvar knyttet til igangværende flerårige prosjekter utgjør 17 mill kr. Rammen for forskningsmidler på underpost 77.13 videreføres med 19 mill kr for 2001.

8.7.4 Underpost 77.14 Tilskudd til pelsdyrfôrlag og pelsdyrfôr

Underposten omfatter tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr. Formålet med tilskuddsordningen for pelsdyrfôrlag er å bidra til utjevning av fraktkostnadene ved innfrakt av råstoff til, og utfrakt av ferdigfôr fra fôrkjøkken. Ordningen skal derfor fremme en mest mulig rasjonell omsetning av pelsdyrfôr.

Formålet med refusjonen av fôrkostnader i pelsdyrnæringen er å bidra til at norsk pelsdyrnæring er konkurransedyktig på verdensmarkedet. Refusjonsordningen skal medvirke til at næringens fôrkostnader, som følge av Norges høye prisnivå på korn og kraftfôr, blir likestilt med verdensmarkedets fôrkostnader.

Bevilgningen på underpost 77.14 reduseres med 3 mill kr fra 41 mill kr til 38 mill kr for 2001, fordelt med 25 mill kr i tilskudd til pelsdyrfôrlag og 13 mill kr i tilskudd til pelsdyrfôr.

8.7.5 Underpost 77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak

Bevilgningen til kvalitets- og salgsfremmende tiltak økes med 7 mill kr til 129 mill kr. Tabell 8.13 viser fordelingen av bevilgningen for 2000, samt forslag til fordeling for 2001.

a) Utvikling av plantemateriale

Formålet med framavlsarbeidet og det offentlige engasjement i dette, er å skaffe norsk hagebruk plantemateriale som er kontrollert for bestemte skadegjørere og med definerte egenskaper tilpasset norske forhold. Utstrakt bruk av slike kontrollerte planter bidrar til å begrense mulighetene for spredning av skadegjørere som er mer vanlig i andre land, og bidrar til redusert behov for bruk av plantevernmidler.

Avsetningen til utvikling av plantemateriale videreføres med 9,7 mill kr for 2001. I tillegg avsettes 2 mill kr til tiltak for å heve standarden på norsk plantehelse som er en del av næringens tilbakeføring av miljøavgift for 2000. Denne avsetningen forutsettes overført til kap 1110 Statens Landbrukstilsyn for 2001. Det avsettes samlet 11,7 mill kr for denne delordningen.

b) Handlingsplan plantevernmidler

En partssammensatt arbeidsgruppe har evaluert gjennomføringen og effekten av tiltak under handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, samt gjennomgått status for tiltakene og vurdert behov for videreføring i 2001. Arbeidsgruppen har anbefalt en økning av avsetningen til handlingsplanen. Dette skal dels dekke en økt satsing i Planteforsk og forsøksringene for i fellesskap å utvikle en effektiv varslingstjeneste for å oppnå en minimal bruk av plantevernmidler. Det er også foreslått en økning i avsetningen for å kunne utvide FoU-innsatsen med vekt på å utvikle alternative metoder og tiltak, særlig innen produksjon av korn, bær og grønnsaker. Midlene som blir avsatt til videreføring av handlingsplanen i 2001, vil bli fordelt på de prioriterte tiltak etter forslag fra arbeidsgruppen.

Avsetningen til handlingsplan for plantevernmidler økes med 5 mill kr fra 12 til 17 mill kr i 2001.

c) Statskontrollert settepotetavl

Formålet med tilskuddsordningen er åstimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom den statskontrollerte settepotetavlen. Tilskuddene er delt i arealtilskudd, prisnedskrivingstilskudd, kvalitetstilskudd, distriktstilskudd, frakttilskudd og en garantiordning.

Avsetningen til statskontrollert settepotetavl videreføres med 9,1 mill kr.

d) Konkurransestrategier for norsk mat

Avsetningen til konkurransestrategiene for norsk mat holdes uendret med 69,0 mill kr. Tabell 8.14 nedenfor viser fordelingen av den samlede bevilgningen til Konkurransestrategier for norsk mat i 2000, og forslag til bevilgning for 2001.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har fra 01.01 2000 fått overført ansvar for implementering og gjennomføring av strategien, med unntak av Kvalitetsystemer i landbruket (KSL). I forbindelse med etableringen av et verdiskapingsprogram for matproduksjon legges det opp til at SND gjennomfører en vurdering av konkurransestrategiene. Vurderingen skal ha fokus på om aktivitetene samsvarer med mål og strategier i verdiskapingsprogrammet. Konkurransestrategiene for norsk mat overføres fra underpost 77.15 til LUF (underpost 50.11) fra 01.01 2001.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

I 2000 vil hovedoppgavene innen KSL være: innføring/gjennomføring av revisjonsordning, inkludering av kulturlandskap og miljøtiltak, utvikling av elektroniske hjelpemidler, inkludering av helse, miljø og sikkerhet (HMS) i KSL-systemet samt koordinering og informasjon. Det er viktig å videreføre KSL-innsatsen på et høyt nivå, jf satsingen på verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon. Ut fra prognoser for forbruk av midler i 2001 reduseres rammen for ordningen med 1 mill kr til 15 mill kr.

Produkt- og bedriftsutvikling

Posten omfatter konsulent- og nettverksprogram, matkultur, produktutvikling og grønn verdiskaping.

Konsulent- og nettverksprogram

Programmet består av to utviklingsprogrammer: produktutviklingsnettverk og småbedriftsprogrammet, og ledes av Matforsk. Formålet med programmet er å heve kompetansen og lønnsomheten i bedrifter ved hjelp av bedriftsrettet rådgivning, systematisk produktutvikling og nettverkssamarbeid. Programmet har vist gode resultater. I forbindelse med etableringen av et verdiskapingsprogram for matproduksjon utvides småbedriftsprogrammet med en besøksordning med faglig ekspertise rettet mot småskalaprodusenter og lokale entreprenører.

Matkultur

SND har på oppdrag fra Landbruksdepartementet utarbeidet en Handlingsplan for norsk matkultur, og vil ha ansvaret for gjennomføring av denne. En rekke tiltak er iverksatt parallelt med utformingen av handlingsplanen. Målet er å synliggjøre norsk mat og bevisstgjøre den norske forbruker om de verdier norsk mat har.

Grønn verdiskaping

Arbeidet med bransjegruppene har sitt utspring i Forum for grønn verdiskaping. Det er utarbeidet strategiplaner for en rekke grupper, som har vært av avgjørende betydning for utviklingen av bransjene. Med bakgrunn i Handlingsplanen for norsk matkultur vil SND legge fram en 5-årsplan for bransjegruppene fra 2001-2005, innen utgangen av år 2000.

Norsk Gardsmat er en nettverksorganisasjon som skal bidra til å legge til rette for produksjon og salg av gårdsmat/nisjeprodukter. Interessen for konseptet er økende blant publikum og kunder, og utfordringen for organisasjonen er videreutvikle konseptet og bli selvfinansierende.

Produktutvikling

Senter for produktutvikling i næringsmiddelindustrien AS (SPIN AS) ble etablert 6. april 2000. Senteret eies av Matforsk, Norconserv og Fiskeriforskning. Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet har støttet oppunder etableringen av senteret. SPIN skal bidra til å styrke næringsmiddelindustriens kompetansekraft gjennom mer effektiv produktutvikling og å forsterke synergien mellom landbruksbasert og marint basert næringsmiddelindustri. SPIN vil i etableringsfasen fram til 2003 bli tildelt driftsmidler over konkurransestrategiene. I tillegg blir det avsatt midler til markedsorientert produktutvikling, som administreres av SND. Formålet med midlene er å gi bedrifter innen næringsmiddelindustrien i Norge muligheten til å øke sin kompetanse om produktutvikling, bearbeiding av produkter og markedet i samarbeid med FoU-miljøer med særlig kompetanse innenfor de forskjellige feltene.

Det gjennomføres ikke endringer i programmene i påvente av utviklingen av verdiskapingsprogrammet, og avsetningen videreføres på totalt kr 23 mill til produkt- og bedriftsutvikling for 2001.

Felles merkeordning (Godt Norsk)

Stiftelsen Godt Norsk (SGN) eier og driver merkeordningen Godt Norsk. Formålet er å bidra til å skape konkurransekraft for norske, landbruksbaserte matvarer gjennom en merkeordning hvor det stilles opprinnelses- og kvalitetskrav til merkebrukerne.

Det er en målsetning at forbrukerne i økende grad skal se etter Godt Norsk-merket når de kjøper matvarer. Stiftelsens markedsundersøkelser viser at norske forbrukere har god kjennskap til merket.

Merkekravene skal innarbeides i et internt kvalitetssystem hos merkebrukerne. Merkebrukerne har ansvar for løpende kontroll gjennom egenkontrollrutiner. I tillegg har Næringsmiddeltilsynet ansvaret for å følge opp i forhold til de offentlige kravene. SGN foretar minimum årlige oppfølgingsbesøk hvor de sikrer at merkebrukerne oppfyller kravene til Godt Norsk merking. SGN vil evaluere systemene for oppfølging, revisjon og kontroll innenfor merkeordningen.

Avsetningen til merkeordningen Godt Norsk videreføres med 17 mill kr for 2001.

Eksportprogram

Eksportprogrammet har som formål å bidra til lønnsom eksport av norske jordbruksvarer. Bedrifter og bransjer har fått eksportrettet bistand til markedsundersøkelser, produkttilpasning, nettverksdannelse, markedsintroduksjon og kompetanseoppbygging.

Etter en periode med delvis nedgang i eksporten, har en mer målrettet satsing de siste par årene gitt økning i både volum og verdi for de fleste satsingsområdene. På flere områder ligger det til rette for videre vekst i årene framover, delvis pga. markedsarbeid som er gjort, men også på bakgrunn av langsiktige investeringer som vil kunne slå ut i økt volum. Eksportprogrammet framstår i dag som mer mål- og kundeorientert enn tidligere.

Samarbeidsavtalen mellom Landbruksdepartementet og Norges Eksportråd om programmet i perioden 1998-2000 utgår i år. Eksportprogrammet videreføres i samarbeid med Norges Eksportråd i en ny periode fra 2001-2005. Rammen for delordningen økes med 1 mill kr til 10 mill kr for 2001.

Øvrige tiltak

Samlet settes det av 4 mill kr til offentlige strategier, informasjon og fellestiltak.

e) Opplysningsarbeidet om frukt, grønnsaker og poteter

Formålet med tilskuddet til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker er å stimulere til økt totalforbruk av frukt og grønnsaker på kort og lang sikt. Bruk av midler over jordbruksavtalen skal bl.a. bidra til profilering av norske produkter. Avsetningen til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker videreføres med 5,5 mill kr for 2001.

For å fremme omsetningen av norskproduserte poteter kan det gis tilskudd til tiltak for å bedre potetkvaliteten og til produsentrettet informasjon om markedsforholdene. Det avsettes en ramme på 2,4 mill kr til opplysnings- og prosjektvirksomhet for poteter.

Det avsettes samlet 7,9 mill kr til opplysningsarbeidet om frukt, grønnsaker og poteter.

f) Tilskudd til forskning- og utviklingsvirksomhet for korn

Tilskuddsordningen omfatter midler til FoU-relatert aktivitet i korn-, mel- og bakerisektoren. Avsetningen til formålet videreføres med 14,3 mill kr for 2001.

8.7.6 Underpost 77.16 Tilskudd til økologisk jordbruk

Det vises til kap 7.8 der det er gitt en redegjørelse for utfordringer og prioriteringer innen satsingen på økologisk landbruk. Bevilgningen til økologisk landbruk økes med 17,5 mill kr til 75,5 mill kr. Tilskudd til forskning, veiledningsprosjekter, organisasjoner, stimulering av produsentfagmiljøer, informasjon og evaluering er uendret fra forrige avtale. Behovet for økt aktivitet på disse områdene må gjennomføres med uendret tildeling over avsetningen knyttet til jordbruksoppgjøret.

Det er overført 0,1 mill kr fra underpost 77.16 til kap. 1143 post 01 i 2000 for å dekke utgifter til administrasjon av ordningen i inneværende år.

Tilskudd til planteproduksjon

Det foreslås en sats på 650 kr pr dekar i omleggingstilskudd til alle vekster.

Tilskuddssatser til økologisk planteproduksjon:

• korn/andre åpenåkervekster: kr 220 pr dekar (i tillegg kommer areal- og kulturlandskapstilskuddet for den aktuelle planteproduksjon). Dette er en økning på kr 20 pr dekar for å stimulere til økt produksjon av økologisk korn.

• satser til grønngjødslingsarealer fastsettes i fase 2-drøftingene.

Tilskudd husdyrproduksjon

Det innføres et tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. I tillegg får produsentene det generelle husdyrtilskuddet.

Satsene for husdyrtilskuddet fastsettes i fase 2-drøftingene.

Husdyrtilskuddet innføres fra 2001 for produsenter som starter omlegging etter 01.07.2000. Behovet for omstillingstid på det enkelte bruk som har lagt om, eller er under omlegging, medfører at det må legges inn en overgangsordning på ett år. Husdyrtilskuddet innføres fullt ut fra 2002 for disse produsentene. I 2001 halveres grovfôrtilskuddet og det gis halvt husdyrtilskudd.

En legger til grunn de samme definisjoner for husdyrslagene som er fastsatt i Forskrift om tilskudd til husdyr.

Forskning

I St.meld. nr. 19 (1999-2000) er det vist til at det er stort behov for mer kunnskap på alle områder innen økologisk landbruk, at det er behov for en gjennomgang av forskningsbehovet og for en samordning av forskningsinnsatsen. Det er lagt til grunn at det skal utarbeides en forskningsstrategi som grunnlag for prioriteringer og videre satsing på området. Norges forskningsråd har påtatt seg oppdraget med å utarbeide strategien, og den ventes ferdigstilt i oktober 2000. Avsetningen til forskning innen økologisk landbruk videreføres uendret.

Tilskudd til veilednings- og informasjonsprosjekter

Tilskuddsordningen skal bidra til å bedre tilbudet om veiledning og informasjon innen økologisk landbruk til primærprodusentene.

En relativt stor del av midlene har vært brukt til det 3-årige prosjektet «Gratis førsteråd» (GFR). I fjorårets jordbruksoppgjør ble avsetningen til GFR halvert . Målsetningen om at 10% av det norske jordbruksarealet skal drives økologisk innen 2 010 medfører en gjennomsnittlig årlig økning på 800 produsenter i perioden. Dette innebærer at informasjons- og veiledningsbehovet vil bli stort.

Avsetningen videreføres uendret med 5 mill kr.

Informasjon, evaluering, produsentfagmiljøer m.v.

Løpende oppgaver som evalueringer, utredninger m.v finansieres over posten. I tillegg finansieres flere langvarige prosjekter (storskalaprosjekt økologisk korn, fylkesvise informasjonsmidler m.v). Avsetningen videreføres uendret med 5,3 mill kr.

8.7.7 Underpost 77.17 Tilskudd til fruktlager

Tilskudd til fruktlager skal fremme et forpliktende samarbeid om felles lagring, sortering, pakking og omsetning av frukt.

Tilskuddet består av et fast driftstilskudd på 100 000 kr til hvert fruktlager etter visse vilkår. Den resterende del av tilskuddsrammen blir betalt ut til de samme godkjente fruktlagrene som en fast sats pr kg.

Bevilgningen til tilskudd til fruktlager opprettholdes med 8,1 mill kr.

8.7.8 Underpost 77.18 Oppkjøp av melkekvoter

Tilslutningen til salgsrunden høsten 2000 vurderes å bli lavere enn ved den ordinære salgsrunden 1999. Det legges til grunn at utbetalingen knyttet til den ordinære runden i 2000 gjennomføres i 2001. Bevilgningen til oppkjøp av melkekvoter reduseres med 239 mill kr fra 444 mill kr til 205 mill kr. I budsjettet for 2001 forutsettes en konsekvensjustering av denne bevilgningen der det tilbakeføres 15 mill kr fra underpost 77.18 til post 70 og 90 mill kr fra underpost 77.18 til post 78. I 2001 blir dermed budsjettet på underposten 100 mill kr.

Det er overført 1,6 mill kr fra underpost 77.18 til kap. 1143 post 01 i 2000 for å dekke utgifter til administrasjon av ordningen i inneværende år.

8.8 Post 78 Velferdsordninger

I samsvar med Innst. nr. 129 (1999-2000) er det gjennomført et kutt på 90 mill kr, som er dekket inn med overført beløp fra 1999. Forslagene innebærer at bevilgningen på posten reduseres med 12,3 mill kr.

8.8.1 Underpost 78.11 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Tilskuddsordningen skal legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordnet fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av innleie av arbeidskraft. Tilskuddet beregnes på grunnlag av satser pr dyr.

Bevilgningen til ordningen blir redusert med 48 mill kr fra 1 279,319 mill kr til 1 231,319 mill kr i samsvar med prognosert behov. Det gjennomføres ingen endringer i satser og maksimalbeløp.

Landbruksdepartementet mener det er behov for en strukturmessig tilpassing av satser, intervallgrenser og maksimalbeløp for tilskuddsordningen i samsvar med de endringene som er gjennomført for tilskudd til husdyr. Av tidsmessige årsaker er dette ikke iverksatt. Det forutsettes at dette blir gjennomført ved jordbruksoppgjøret 2001.

Landbruksdepartementet vil framskyve tidspunktet for søknad om forskuddsutbetaling av tilskuddet fra søknadsomgangen i august til januar. Dette innebærer utbetaling av forskuddet i juni, i stedet for utbetaling i november etter nåværende ordning.

8.8.2 Underpost 78.12 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

Ordningen skal bidra til å finansiere avløsning på bruk med husdyrproduksjon eller helårs veksthusproduksjon når brukeren av «særlige grunner» og for et «kortere tidsrom» ikke kan delta i arbeidet på bruket. Ordningen bidrar også til å finansiere avløsning på driftsenheter med planteproduksjon eller honningproduksjon når brukeren som følge av sykdom ikke kan delta i arbeidet på driftsenheten i onnetiden.

Maksimalt refusjonsbeløp pr dag fastsettes for husdyrbrukere ut fra beregnet maksimalt refusjonsbeløp i ordningen med refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid. For veksthusprodusenter blir tilskuddet fastsatt ut fra veksthusarealet. Tilskudd blir gitt for faktiske utgifter til avløsning, opp til maksimal dagsats for det enkelte bruk.

Kravet til næringsinntekt i forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom mv. settes til 1/2 G som pr 30. april 2000 er kr 23 475. Grunnbeløpet justeres årlig i trygdeoppgjøret, og kravet til næringsinntekt bør følge dette nivået. Kravet til næringsinntekt skal gjelde fra 2001. I 2001 er næringsinntekten i 1999 kjent, og vil være grunnlaget ved kontroll av næringsinntekt. Siden størrelsen på kravet først blir kjent etter jordbruksoppgjøret 2000, vil det bli nødvendig med dispensasjons-adgang i 2001.

Det foreslås ingen endringer i satsene for ordningen og bevilgningen reduseres med 4 mill kr fra 194,8 til 190,8 mill kr.

8.8.3 Underpost 78.13 Medlemsavgift til folketrygden

Den enkelte brukeren skal av den pensjonsgivende inntekten innenfor jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk betale en avgift til folketrygden som er lik den avgiften lønnsmottakere betaler. Forskjellen mellom den avgiften som er fastsatt for selvstendig næringsdrivende (10,7%) og den avgiften som skal betales av den enkelte brukeren (7,8%) blir finansiert over jordbruksavtalen. Bevilgningen er beregnet med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt i jord- og skogbruk. Midlene blir overført Folketrygdfondet.

Bevilgningen til dekning av medlemsavgift til folketrygden opprettholdes på 130,8 mill kr for 2001.

8.8.4 Underpost 78.14 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Den kollektive innbetalingen over jordbruksavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økning av syke- eller fødselspengene fra 65 til 100% av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 14 dager. Midlene overføres Folketrygden.

Bevilgningen til sykepengeordningen opprettholdes med 88 mill kr i 2001.

8.8.5 Underpost 78.15 Andre velferdstiltak

Den samlede virkning av endringene på denne posten innebærer en reduksjon av bevilgningen på 10 mill kr fra 103,6 mill kr til 93,6 mill kr. Fordelingen av bevilgningen på de enkelte delordninger for 2001 framgår av omtalen nedenfor.

Tilskudd til landbruksvikarordningen

Ordningen skal bidra til at kommunene ansetter landbruksvikarer for å bedre brukerens tilgang på avløser først og fremst ved akutte krisesituasjoner.

Avsetningen reduseres med 30 mill kr fra 50,5 til 20,5 mill kr. Satsen økes med 5 % til 52 500 kr innenfor denne rammen.

Administrasjonstilskudd til avløserlag

Tilskuddsordningen skal legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordnet fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av driften av avløserlag.

Avløserlag har som formål å kartlegge, organisere og administrere all avløsning innenfor et område der det ligger til rette for slikt samarbeid.

Godkjente avløserlag kan få tilskudd til dekning av administrasjonsutgifter etter en fast sats pr medlem. Tilskuddet til det enkelte lag fastsettes på grunnlag av antall medlemmer i laget.

I ordningen med administrasjonstilskudd til avløserlag blir satsene tilpasset bevilgningen, og forbruk vil dermed bli tilnærmet lik bevilgning. Avsetningen reduseres med 3 mill kr fra 30 til 27 mill kr.

Tilskudd til samdrifter

Av sosiale og økonomiske hensyn er det ønskelig å stimulere til etablering av samdrifter i melkeproduksjon.

Trenden med etablering av nye samdrifter fortsetter med uforandret takt. Det er prognosert med samme antall etableringer i 2001 som i 2000. Avsetningen økes med 22 mill kr fra 11,6 mill kr til 33,6 mill kr.

Intervaller, satser og maksimalbeløp for ordningen blir videreført uendret. Maksimalbeløp og første intervall pr. dyregruppe for tilskudd til samdrifter tilsvarer maksimalbeløp og tilsvarende intervall for avløserordningen ferie og fritid multiplisert med 1,5. Det vises til merknad til underpost 78.11 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid om strukturtilpasning av intervall, satser og maksimalbeløp ut fra den gjennomførte strukturtilpasning av underpost 74.14 Tilskudd husdyr.

Tilskudd til Landbrukshelsen

Landbrukshelsen er en ideell stiftelse opprettet i samarbeid mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag. Stiftelsen har som formål å organisere et effektivt og godt helse- og arbeidsmiljø i landbruket. Virksomheten skal gi et forebyggende tilbud for alle gardbrukere og ansatte i landbruket. Landbrukshelsen skal bidra til at gardbrukere selv tar ansvar for å forbedre sitt arbeidsmiljø, og til å skape en sikker og trivelig arbeidsplass samt et trygt oppvekstmiljø for barna.

Landbrukshelsen ble evaluert i 1999 og videreføres ut fra resultatene av denne evalueringen. Avsetningen økes med 1 mill kr til 10,5 mill kr.

Det foretas en gjennomgang av ordningen med sikte på effektiviseringsgevinster ved å samordne administrasjonen med andre ordninger.

Tilskudd til kursvirksomhet

Tilskuddet gis til og skal fremme gjennomføring av kortvarige, fagorienterte kurs for avløsere og landbruksvikarer, samt for daglige ledere og tillitsvalgte i avløserlag.

Avsetningen opprettholdes med 2 mill kr.

8.8.6 Underpost 78.16 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Tidligpensjonsordningen for jordbrukere skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk/gartneri og skogbruk.

Bevilgningen reduseres med 8 mill kr fra 77,935 mill kr til 69,935 mill kr.

8.9 Kapittel 4150

8.9.1 Post 80 Refusjon fra Kornfondet

Under kap 4150 post 80 budsjetteres inntektene fra prisutjevningsbeløp på norskproduserte råvarer som kommer fra andre sektorer enn norsk jordbruk (bl.a. fiskeri), samt utenlandske proteinvarer som ikke er tollbelagt som nyttes til fôr til husdyr. Formålet med å ilegge prisutjevningsbeløp på fett- og proteinråvarer til kraftfôr er å sikre like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i tilvirkningen av kraftfôr.

Jordbruksoppgjøret innebærer at målprisene på fett- og proteinråvarer reduseres tilsvarende kornprisen med 0,14 kr/kg. Det fører til at prisutjevningsbeløp (og toll) på disse varene reduseres med samme sats.

Ut fra dette reduseres bevilgningen på posten med 13 mill kr fra 92,3 til 79,3 mill kr.

8.10 Saker for Fase II

Regjeringen er innstilt på å gjennomføre ordinære fase 2 - drøftinger med jordbrukets organisasjoner med sikte på å utarbeide en teknisk jordbruksavtale og enkelte andre spørsmål vedrørende gjennomføring av avtalen:

• Tekst - teknisk jordbruksavtale for perioden 2000/2001.

• Målpriskurver, representantvarer og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og frukt for sesongen 2000/2001.

• Avklare om man skal gjennomføre en overgang til enhetspriser (pris pr kg) for de produktene som i gjeldende jordbruksavtale har målpris oppgitt i andre enheter.

• Grunntilskudd for slakt: forhåndsfastsetting av «tilskuddsløype» for avtaleåret.

• Fastsetting av satser for frakttilskudd for kjøtt og egg.

• Overføring av ansvaret for forvaltningen av enkelte avsetningstiltak fra Omsetningsrådet til Statens landbruksforvaltning.

• Fastsette satser for tilskudd til grønngjødslingsarealer i økologisk planteproduksjon

• Fastsetting av satser for husdyrtilskudd i økologisk husdyrproduksjon

• Fordeling av tilskudd til forsøksringer