6 Hovedtrekk ved jordbruksoppgjøret i 2000

6.1 Hovedtrekk

Jordbruksoppgjøret baseres på Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon i Innst. S. nr. 167 (1999-2000). I innstillingen er det i kapitlet om økonomiske og sosiale forhold understreket følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at gode inntektsmuligheter i landbruket er avgjørende for å sikre matsikkerhet og tilstrekkelig produksjon av trygg mat med høy kvalitet og produksjon av fellesgoder for samfunnet. Samtidig bidrar gode inntektsmuligheter til rimelig fordeling av inntekt og velferd i samfunnet.

For å sikre at landbruket skal kunne utføre de mangesidige samfunnsoppgavene som næringen er tildelt, mener et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, næringen må tilbys inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen. Dette flertallet vil peke på at det er klare forskjeller mellom lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende i landbruket. Det har vært og vil fortsatt være vanskelig å nå eksakte mål om inntektsutvikling og -nivå knyttet til en faktisk inntektsutvikling i andre yrker. Dette flertallet mener det må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at yrkesutøvere i landbruket er selvstendig næringsdrivende. Fortsatt vil næringens egen tilpasning ha avgjørende betydning for den faktiske inntektsutviklingen. Det er begrensninger i handlingsrommet for inntektsdannelsen framover. God utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige kostnadstilpasninger vil i økende grad få betydning for at en slik inntektsutvikling kan oppnås. Flertallet viser til at landbrukshusholdningene i økende grad henter sine inntekter fra andre kilder enn fra bruket. Samlet er landbrukshusholdningenes inntekter om lag på linje med andre grupper. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at jordbruksinntektene - definert som vederlag for arbeid og egenkapital - i 1999 utgjorde ca 60% av industriarbeiderlønn. Flertallet er enig i at på mindre bruk med lite ressursgrunnlag vil andre forhold enn brukets inntektsmuligheter ofte ha større betydning for rekrutteringen. Det er derfor i inntektspolitikken viktig å sikre inntektsmulighetene på bruk hvor selve næringsdriften har betydning for rekrutteringen.

Flertallet er enig i at det er nødvendig å omfordele jordbruksavtalens økonomiske virkemidler i retning av bruk som har ressursgrunnlag til å gi et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt. Flertallet har merket seg at det ikke er aktuelt å foreta en avkorting av overføringene i forhold til annen inntekt.

Flertallet viser til at inntektene i jordbruket på 90-tallet, relativt sett, har utviklet seg noe svakere enn for andre grupper i samfunnet, slik det måles i Totalkalkylen for jordbruket (normaliserte regnskaper). Jordbruksavtalene har heller ikke vært til hinder for høyere inntekt. Dersom markedstilpasningen hadde vært bedre, kunne målprisene i større grad blitt nådd.

Flertallet vil peke på at utviklingen i normaliserte regnskaper viser den faktiske tilpasningen for hele sektoren. I jordbruksforhandlingene forhandles det om inntektsmuligheter. Den registrerte utviklingen kan derfor i ettertid vise seg å bli annerledes enn de mulighetene avtalen gir. Videre varierer inntektene i jordbruket relativt mye og det er behov for å se på rammene for næringsdriften og resultatene av virkemiddelutformingen i et lengre tidsperspektiv. Flertallet er derfor enig i at endringene i inntektsmulighetene som følger av et oppgjør bør vurderes på avtaleårsbasis, uten detaljert fordeling på halvår.

Flertallet er enig i at en vurdering av utslagene av et jordbruksoppgjør for grupper av bruk kan vurderes mer direkte på NILFs Driftsgranskinger i jordbruket. En større del av detaljutformingen på avtalen bør også legges til drøftingene i fase to av jordbruksforhandlingene.

På 1990-tallet er også de produksjonsnøytrale inntektenes andel av bruttoinntektene økt, bl.a for, gjennom inntektsdannelsen, å bidra til at bedrede inntektsmuligheter ikke gir overproduksjon og overkapasitet. Flertallet er enig i at dette har vært en riktig utvikling. Både internasjonale forhold og behovet for bedre markedsbalanse nasjonalt tilsier en videre tilpasning i den retning framover.

Flertallet vil peke på at bedre utnytting av inntektsmulighetene, ved produktutvikling og nisjeproduksjon i samsvar med forbrukernes etterspørsel i økende grad vil bli viktig for inntektsdannelsen. Landbrukspolitikken må derfor stimulere slik tilpasning. Et enklere virkemiddelsystem kan bidra til det. Et omfattende og detaljert virkemiddelsystem er ressurskrevende både for forvaltningen og brukerne. Det kan også stimulere tilpasninger i næringen som kommer i konflikt med en best mulig tilpasning til etterspørselen.

Flertallet er enig i at det er behov for å forenkle virkemiddelsystemet i jordbruket og forutsetter at dette følges opp av forhandlingspartene i de årlige jordbruksforhandlingene. Flertallet er videre enig i at en slik forenkling ikke kan gjennomføres uten at det vil slå ulikt ut for enkeltbruk. Slike utslag må likevel aksepteres for at en nødvendig forenkling skal kunne gjennomføres.»

6.2 Rammen for jordbruksoppgjøret

Materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at vederlag til arbeid og egenkapital reduseres med 1 milliard kr fra 1998 til 1999. Regnet pr årsverk reduseres inntektene med 7 800 kr eller noe over 5%. Ved oppgjøret i fjor ble det lagt til grunn at avtalen ga muligheter for økning i inntektene på 2,8%. Avviket blir dermed om lag 8%. Hovedårsakene ligger i sviktende marked for melk og kjøtt og redusert buskapsverdi. Brutto prissvikt for produsentene for kjøtt og egg er for 1999 beregnet til ca 850 mill kr. Av dette utgjør avvik mellom målpriser og engrospriser knapt 600 mill kr. Inntektssvikten fra 1998 til 1999 er således i all hovedsak knyttet til markedet og ikke til avtalemessige forhold.

Prognosene fra Budsjettnemnda for jordbruket for år 2000 viser økt vederlag til arbeid og egenkapital på ca 370 mill kr. Regnet pr årsverk øker vederlaget med 10 000 kr eller om lag 7%. Driftskostnader og kapitalkostnader er budsjettert å reduseres med i alt 360 mill kr. Det budsjetterte kostnadsnivå for år 2000 er lavere enn kostnadene i 1998. Det er reduksjon i kostnadene pga. det vedtatte bortfall av kunstgjødselavgift og investeringsavgift. Kostnadsutviklingen er gunstig også på flere andre områder, bl.a. for innkjøpt kraftfôr. De samlede inntekter fra kjøttproduksjon har falt mer enn 500 mill kr de siste to årene. Brutto prissvikt for produsentene er for kjøtt og egg er beregnet til ca 1,25 mrd kr for år 2000. Av dette utgjør avvik mellom målpriser og engrospriser knapt 950 mill kr. En av de viktigste årsakene til bedret resultat på inntektssida er oppkjøp av melkekvoter i år 2000 som både gir bedre melkepris og økt tilskudd til kjøp av kvoter.

Markedssituasjon er nå den vanskeligste jordbruket har hatt siden begynnelsen på 1980-tallet. Det er svikt i etterspørselen og betydelig ubalanse mellom produksjon og forbruk av både kjøtt og egg- og melkeprodukter. Det er avgjørende for næringen at det iverksettes tiltak som møter disse utfordringene både på kort og lang sikt, jf kap 7.5.1. I denne sammenheng er det viktig at pris- og skatteordningen som Stortinget har gitt tilslutning til blir gjennomført slik at markedet for norske jordbruksvarer kan styrkes både i forhold til grensehandel og i forhold til konkurransekraften for norsk næringsmiddelindustri.

Rammen for jordbruksoppgjøret skal i år 2000 for første gang vurderes på avtaleårsbasis (1.7 2000-1.7 2001). Som påpekt i Næringskomiteens innstilling vil det være vanskelig å nå og å vurdere eksakte mål for inntektsutviklingen basert på den faktiske tilpasning. I jordbrukets krav ble det vist til behov for avklaring av periodisering av Totalkalkylen for jordbruket. Regjeringen mener det er mest hensiktsmessig at Totalkalkylen fortsatt beregnes på kalenderårsbasis, som øvrige deler av resultatkontrollen.

I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) om økonomiske og sosiale forhold er det trukket opp følgende to hovedforutsetninger for næringens økonomiske rammevilkår:

«Dette flertallet mener det må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet.»

og:

«God utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige kostnadstilpasninger vil i økende grad få betydning for at en slik inntektsutvikling kan oppnås.»

Ved vurdering av rammen har Regjeringen derfor lagt til grunn at det er behov for betydelige kostnadsreduksjoner og omstillinger i hele matvarekjeden. Ut fra en samlet vurdering reduseres målprisene med 900 mill kr og bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen reduseres med 400 mill kr. Reduksjonen i budsjettrammen tas i sin helhet i første halvår 2001. Det innføres et inntektsfradrag ved beregning av alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk ved skatteligningen med et anslått provenyutslag på 650 mill kr. Dette tilsvarer en inntektsøkning for jordbruket før skatt på 900 mill kr. Det er ut fra både kortsiktige og langsiktige markedsforhold regnet med at bare en begrenset del av målprisreduksjonen fører til reduserte inntekter i avtaleåret 2000-2001.

Det er nødvendig å fastsette rammen slik at det legger et tilstrekkelig press på å gjennomføre raske effektiviseringstiltak i hele matvarekjeden bl.a. innenfor kraftfôr, kjøtt og meieriindustri. Med en rask effektivitetsforbedring vil markedsmulighetene og markedsinntektene kunne økes gjennom redusert grensehandel og økte markedsandeler for norsk næringsmiddelindustri. Regjeringen vil peke på at jordbrukets organisasjoner har betydelig påvirkningsmulighet for å gjennomføre slike tiltak i de produsenteide samvirkeorganisasjonene.

Ved fastsetting av inntektsrammen er det også tatt hensyn til den virkning skatteordningen har for jordbrukernes netto disponible inntekt.

For år 2000 er budsjettbehovet i hovedsak en konsekvens av jordbruksavtalen 1999-2000 og de disponeringer som er gjort i forbindelse med ekstraordinært oppkjøp av melkekvoter. Det legges derfor til grunn at reduksjonen i bevilgningene over kap 1150 gjennomføres med virkning fra 1.1 2001.

Ut fra en slik samlet vurdering av alle aktuelle tilpasningsmuligheter og inntektsvirkningen av ulike elementer, legger jordbruksoppgjøret for 2000-2001 et grunnlag for at aktive utøvere i jordbruket kan få en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet. I denne vurdering er det tatt hensyn til at det gjennomføres en fordelingsprofil til fordel for jordbrukerne som har jordbruket som en viktig del av de samlede inntekter. Det vises til kapittel 6.6.

Både ved fastsetting av inntektsrammen og gjennom fordelingen er det lagt stor vekt på å sikre en bedre utnytting av de eksisterende midler på jordbruksavtalen. For år 2001 prognoseres det å være mulig å omdisponere om lag 300 mill kr med gjeldende satser. Dette er i hovedsak knyttet til bevilgningen til oppkjøp av melkekvoter og på velferdsordningene. Disse midlene er disponert i forslaget til fordeling. Derfor vil inntektsvirkningen for det aktive jordbruket av budsjettreduksjonen bli klart mindre enn det bevilgningsreduksjonen på 400 mill kroner isolert skulle tilsi.

6.3 Gjennomføring av målprisreduksjon, inntektsfradrag og endret strukturprofil

For gjennomføring av målprisreduksjon, inntektsfradrag og endret strukturprofil har Regjeringen lagt til grunn Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon:

I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) heter det:

«Flertallet (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre) slutter seg til at det innføres et inntektsfradrag ved beskatning som gir kompensasjon tilsvarende de reduserte målpriser. Næringspolitisk kan et slikt fradrag virke som et produksjonsnøytralt tilskudd utmålt pr bruk, med et klart aktivitetskrav knyttet til at det drives næring med sikte på overskudd.»

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, forutsetter på bakgrunn av dette at målprisene på jordbruksavtalen i kommende jordbruksoppgjør reduseres som foreslått, og at Regjeringen kommer til Stortinget med forslag om nødvendige lovendringer for et inntektsfradrag slik at fradraget gjøres gjeldende fra og med 2000 som beskrevet i meldingen.»

I St. meld. nr 19 heter det blant annet om innføringen av inntektsfradraget:

«Regjeringen legger til grunn at partene i jordbruksforhandlingene må bli enige om målprisreduksjonene før det fremmes konkrete lovforslag om et slikt fradrag. Inntektsfradraget vil imidlertid bli innført med tilbakevirkende kraft i den forstand at fradraget får virkning f.o.m. 1. januar i det året målprisene blir redusert i jordbruksforhandlingene.»

Regjeringen vil peke på at målprisreduksjonene vil få virkning fra og med 1. juli og får dermed bare halv virkning 2000. Inntektsfradraget vil bli foreslått med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2000 og vil gjelde for hele skatteåret 2000, med halv virkning. Når det innføres med halv virkning det første året vil virkningen bli tilsvarende effekten av reduserte målpriser i 2000 som forutsatt gjennom Stortingets behandling. Fradraget gjennomføres med full virkning fra skatteåret 2001.

Regjeringen vil videre understreke at den foreslåtte gjennomføringen av pris- og skattegrepet også er rimelig fordi jordbruket samlet ikke oppnår verken gevinst eller tap når skatteordningen og de tapte inntektsmuligheter som følge av at målprisene reduseres ses i sammenheng.

Det legges til grunn at målprisene reduseres med 900 mill kr sammen med innføring av inntektsfradrag. Dette svarer til virkningen før skatt av et inntektsfradrag ved beskatning på 650 mill kroner.

Regjeringen foreslår videre følgende opplegg for ordningen:

• Kornprisene reduseres vesentlig mer enn verdien av inntektsfradraget for å bidra til kostnadsreduksjon i husdyrholdet gjennom lavere kraftfôrpriser og prisreduksjoner tidlig i gjennomføringsperioden. Kornprodusentene kompenseres gjennom økt arealtilskudd. I tillegg er det i forbindelse med omleggingen av prisutjevningsordningen for melk foreslått pristilpasninger som innebærer ekstra prisreduksjoner for viktige enkeltprodukter, men uten at samlet markedsprisuttak for melkesektoren reduseres.

• Det gjennomføres betydelig utflating av strukturprofilen på tilskuddene som utbetales pr dekar og pr dyr, samt økning i antall enheter det kan gis tilskudd til på hvert bruk. Dette innebærer en omfordeling av tilskudd i retning større bruk, slik komiteen forutsetter. Omfordelingen av avtalens tilskuddsordninger må imidlertid også ses i sammenheng målprisreduksjonene, samt inntektsfradraget ved beskatning som utgjør 14 000 kroner før skatt for alle bruk med tilstrekkelig næringsinntekt. For bruk med lite areal og lavt antall dyr vil skatteordningen bety mye pr enhet. Utflatingen strukturprofilen i areal- og kulturlandskapstilskuddet vil redusere problemer med uønsket tilskuddstilpasning. I produksjoner som korn, svin, egg og kylling vil omfordeling av budsjettstøtte i liten grad kunne gjennomføres da de har lav budsjettstøtte, eller budsjettstøtten allerede er tilnærmet strukturnøytral.

Målprisreduksjon som bidrag til reduserte forbrukerpriser

Det er meget viktig at reduksjonene i målpriser gir reduserte forbrukerpriser. Målprisene er jordbrukets rett til å ta ut pris i markedet på engrosnivå, dersom markedsforholdene tillater det. Målprisene er også maksimalpriser som gjennomsnitt for året. Over avtalen er det bare målprisene som reguleres direkte. Disse ligger tidlig i verdikjeden og råvareprisene betyr for mange produkter relativt lite for forbrukerprisene. For melk tas målprisene ut på representantvarene, mens det for kjøtt og egg er budsjettert med betydelige prissvikt. Landbruksministeren hadde 8. mai et møte med aktørene i matvarekjeden. Disse ga på møtet uttrykk for at de vil bidra til at prisreduksjoner på produsentnivå føres fram til forbruker. Reduksjon i kornprisene vil være et viktig bidrag til reduserte priser. Det er satt i gang arbeid med å videreutvikle dokumentasjonsverktøy for prisdannelse og prisutvikling i ulike ledd, slik komiteen også har forutsatt. Slik dokumentasjon vil være viktig i resultatoppfølgingen.

6.4 Internasjonale forhold

Importvernet er ikke gjenstand for forhandlinger i henhold til jordbruksavtalen og Hovedavtalen. Utformingen av importsystemet har imidlertid stor betydning for jordbruket. Utformingen av pris- og markedssystemene i jordbruket må skje innenfor de rammer importvernet setter. Dette gjelder både de rammer som følger av internasjonale forpliktelser og av nasjonale tilpasninger innenfor disse. WTO-avtalens maksimaltollsatser er et eksempel på slike rammer.

I 1999 ble Stortinget gitt tre ulike redegjørelser om WTO-forhandlinger, henholdsvis 25. mai, 16. november og 20. desember. Disse og de påfølgende debatter danner grunnlaget for norske holdninger til WTO-forhandlingene. Det er på norsk side bred enighet om behovet for en ny omfattende forhandlingsrunde i WTO. I tillegg til redegjørelsene og de påfølgende debatter legger St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne også klare føringer for Norges tilnærming til forhandlingene på landbruksområdet. Næringskomiteen har i Innst.S. nr. 167 (1999-2000) gitt sin tilslutning til disse vurderingene.

6.5 Andre hovedpunkter

Verdiskapingsprogram

Det etableres et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon, som forutsatt av komiteen. Formålet skal være høyere verdiskaping både innen primærproduksjon og foredling gjennom å utnytte markedsmulighetene bedre. Programmet utformes i nært samarbeid med sentrale aktører og forutsetter medfinansiering. Det er videre satt i gang arbeid med en opprinnelsesmerkeordning. Det forutsettes også at det koordineres med dagens ordninger på avtalen, som bygdeutviklingsmidlene og konkurransestrategiene for norsk mat. SND vil bli viktig i gjennomføringen. Det legges opp til et 10-årig program. Det tas sikte på en økt aktivitet over en femårsperiode på 250 mill kr. Det legges opp til at verdiskapingsprogrammet samlet finansieres gjennom ny bevilgning samt omdisponering av midler over LUF og Konkurransestrategier for norsk mat på i alt 500 mill kr i en femårsperiode.

Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Bevilgningen til fondet økes med 45 mill kr. Store deler av økningen går med til å opprettholde dagens aktivitetsnivå. Det bevilges 5 mill kr til kompetanseutviklingsprogram. Ordningen med grøftetilskudd avvikles, men grøfting kan prioriteres innenfor rammen til tradisjonelt jordbruk i Nord-Norge.

Konkurransestrategiene for norsk mat legges inn på LUF fra 1.1 2001 som en del av verdiskapingsprogrammet.

Markedsordningen for melk

Det gjennomføres endringer i markedsordningen for melk på grunnlag av utredningen fra en arbeidsgruppe. Tiltak for små konsummelkmeierier innføres med bakgrunn i Næringskomiteens merknader ved behandlingen av jordbruksoppgjøret 1999, og finansieres innenfor rammen av markedsordningen.

Markedsordningen for korn

Næringskomiteen har sluttet seg til forslaget i St.meld. nr. 19 (1999-2000) om å etablere et nytt prissystem med målpriser uten statlig kjøpeplikt kombinert med et tollkvotesystem med sikte på gjennomføring fra 1.7 2001. De nærmere retningslinjer for ny markedsordning, herunder plassering av ansvar for gjennomføring av markedsreguleringstiltak og hvor i verdikjeden målprisen skal gjelde, vurderes særskilt og fastsettes av avtalepartene etter en utredning og høring.

Ernæring helse og landbruk

Tiltak over avtalen til ernærings- og helseformål videreføres. Bevilgningen til frukt og grønt i skolen økes med 3 mill kr fra 7 til 10 mill kr.

Økologisk landbruk

Gjennom Stortingets behandling av landbrukspolitikken er det fastsatt mål om økt produksjon og omsetning av økologiske produkter. Oppfølging av markeds- og handlingsplan er prioritert. Det legges vekt på tiltak for å øke forbrukernes tilgang på økologiske varer. Bevilgningen til økologisk landbruk økes med 17,5 mill kr.

Miljøtiltak

Det skal for år 2001 utarbeides en egen miljøhandlingsplan for landbruket. Bevilgningene med miljøeffekt over jordbruksavtalen øker med 7,5 mill kr. Herunder øker bevilgningen til handlingsplan for plantevernmidler fra 12 til 17 mill kroner.

6.6 Fordeling på priser og tiltak

Som beskrevet i kap 6.2 foreslår Regjeringen en samlet ramme for oppgjøret som vist i tabell 6.1.

Målprisene reduseres som vist i tabell 6.2. Det foretas ikke målprisreduksjoner for sau, frukt, grønnsaker og poteter. Disse varene vil likevel få realprisnedgang. Dette bør kunne bidra til en økning i forbruket. Kornprisene reduseres med 14 øre pr kg. Sammen med tilsvarende reduksjon i råvarer til kraftfôr forutsettes dette å gi 14 øre reduksjon i kraftfôrprisene, tilsvarende 230 mill kr i reduserte kostnader i husdyrholdet.

Isolert sett reduseres jordbrukets inntektsmuligheter med 400 mill kr på årsbasis. Ved vurderingen av ramme og fordeling er det også lagt vekt på den betydelige svikten i engrosprisene for kjøtt og egg. Dersom engrosprisene for kjøtt og egg reduseres tilsvarende utslaget av kraftfôrprisreduksjonen vil det faktiske utslaget på kort sikt bli en prisreduksjon på i størrelsesorden 300 mill kr, eller 600 mill kr mindre enn målprisreduksjonene, når det forutsettes at målprisreduksjonen på melk slår direkte ut. Med disse forutsetninger vil jordbrukets inntekter samlet kunne øke med om lag 200 mill kr. I tillegg vil en betydelig del av bevilgningsreduksjonen på kapittel 1 150, (300 mill kroner), kunne gjennomføres gjennom innsparinger, og uten direkte inntektsvirkning for det aktive jordbruket.

Forslaget til fordeling av målprisreduksjonen for melk på de ulike gruppene i markedsordningen går fram av tabell 6.3. Tabellen viser nye målpriser på råvarenivå (kolonne I) for de ulike utjevningsgruppene som følge av den omlegging av markedsordningen for melk som er omtalt i kap. 7.3.2. I tillegg vises den foreslåtte fordeling av målprisreduksjonen på 8 øre pr liter melk på grupper av melkeprodukter (kolonne II). I sum gir dette ny målpris på råvarenivå (kolonne III).

Dette innebærer for eksempel for lettmelk at summen av tekniske endringer (jf kap 7.3.2) og målprisreduskjonen reduserer råvareprisgrunnlaget med om lag 40 øre pr liter og for Norvegiaost med om lag 1 kr pr kg. For svinekjøtt, storfekjøtt og fjørfekjøtt reduseres målprisene med 2,50-3,30 kroner pr kg (7-12 prosent). Det legges til grunn at en slik reduksjon i maksimalprisene vil gi sikkerhet for lavere råvarepriser og legge grunnlag for lavere forbrukerpriser. På kort sikt legges det til grunn at engrosprisene må reduseres minst tilsvarende kraftfôrprisreduksjonene. Endringer i bevilgning til gjennomføring av jordbruksavtalen går fram av tabell 6.4. Mer detaljert går fordelingen på de enkelte ordninger fram av fullstendig fordelingsskjema gjengitt i vedlegg 1.

I forhold til WTO-avtalen vil AMS (gul boks) bli redusert med om lag 860 mill kr. Bevilgningene i blå boks vil bli redusert med om lag 170 mill kr, jf. kapittel 5.

Fordelingsprofil

Gjennomføring av pris-/skattetiltaket forutsetter at strukturprofilen i jordbruksavtalens tilskuddsordninger flates ut slik at midlene omfordeles til bruk som, relativt sett, taper på prisreduksjonene og en kompensasjon gjennom inntektsfradrag ved skatteligningen som er lik for alle bruk uansett størrelse. Ved tilpasningen av tilskuddsordningene er verdien av skatteordningen regnet til 14 000 kr for alle bruk med tilstrekkelig næringsinntekt. I dette oppgjøret foretas det relativt store endringer på flere enkeltelementer i virkemiddelbruken, med sikte på en samlet effekt. Virkningene av omleggingene må derfor vurderes samlet, jf tabell 6.5.

Omfordelingen av tilskuddene er, som forutsatt, særlig gjennomført på areal- og kulturlandskapstilskuddene og tilskudd til husdyr. I forhold til Statens tilbud er foretatt enkelte justeringer basert på drøftingene under forhandlingene. Det gjelder satsintervallene i arealtilskudd grovfôr og 25 mill kroner fra bevilgningen til oppkjøp av melkekvoter som er omfordelt til produksjonstilskudd husdyr. Detaljene framgår av fordelingsskjema i vedlegg 1. Dette gir utslag i økte tilskudd for mindre og mellomstore melkeproduksjonsbruk, i saueholdet, geiteholdet og storfekjøttproduksjonen sammenlignet med Statens tilbud i forhandlingene.

Den foreslåtte fordeling har følgende hovedelementer:

• Flat sats i areal- og kulturlandskapstilskuddet til grovfôrproduksjon opp til 200 dekar i alle soner. Dette vil redusere problemer med uønsket tilskuddstilpasning vesentlig.

• Utflating av areal- og kulturlandskapstilskuddene til andre planteproduksjoner. Økt areal- og kulturlandskapstilskudd til korn som kompensasjon for prisreduksjon. Det gis større kompensasjon i sone 1-3 som følge av høyere avlingsnivå.

• Det foreslås kornprisreduksjoner som er vesentlig større enn verdien av skatteordningen. Det er derfor foreslått å kompensere alt kornareal gjennom økt arealtilskudd ut fra områdenes avlingsnivå.

• Antall støtteberettigede melkekyr økes fra 40 til 50 pr bruk. Satsen i intervallet 9-16 kyr settes til samme nivå som satsen i intervallet 1-8 kyr. Antall støtteberettigede storfe og geiter heves fra 200 til 250.

• Antall støtteberettigede dyr innenfor de kraftfôrkrevende produksjoner (som i dag er berettiget produksjonstilskudd husdyr) heves til konsesjonsgrensen.

• Beløpstaket for produksjonstilskudd til husdyr heves med 15 000 kroner til 120 000 kroner pr bruk.

• Bunnfradraget økes med kr 2 000 pr bruk til 7 000 kr pr bruk pr år.

• Profilen i avløsertilskuddet foreslås gjennomgått ved oppgjøret i 2001.

Selv om strukturprofilen gjennom disse endringene er flatet ut, vil tilskuddene fortsatt ha betydelig strukturprofil. Videre må endringene som nevnt vurderes opp mot at skatteordningen som tilsvarer et tilskudd pr bruk på 14 000 kroner. I melkeproduksjonen er det også et eget driftstilskudd på 60 000 kroner pr bruk og 66 000 kroner pr bruk i Nord-Norge, som har sterk strukturprofil. Endringene som foreslås vil slå mest negativt ut for bruk med under 100 dekar, og som har flere dyreslag. Det er strukturprofil i tilskuddsordningen for alle dyreslag for å kompensere for manglende stordriftsfordeler på mindre bruk. De som kombinerer flere dyreslag har derfor fått med seg en betydelig strukturprofil i flere ordninger, samtidig som de i stor grad også vil oppnå stordriftsfordeler. Regjeringen mener derfor det nye opplegg er bedre i samsvar med intensjonen med ordningene.

Samlet sett vil Regjeringens forslag om målprisreduksjoner, skatt og utflating av strukturprofil føre til en viss innstramming for de mindre brukene. Dette vil i stor grad være bruk hvor også andre forhold enn inntektsmulighetene fra tradisjonell jordbruksdrift har betydning for rekrutteringen. For disse brukene vil Regjeringens tiltak med et verdiskapingsprogram være vel så viktig for framtidsmulighetene.

Beregnede utslag på referansebrukene

Sekretariatet for Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet samlet utslag av alle elementene på grupper av referansebruk. På bakgrunn av avvikene mellom målpriser og engrospriser for kjøtt og egg er det gjort beregninger av utslagene på referansebrukene, med utslag i prisene for kjøtt og egg tilsvarende kostnadsreduksjonene som følge av reduserte kraftfôrpriser. Inntektsvirkningen av skatteordningen er satt til 14 000 kr pr bruk, ut fra inntektsverdien før skatt, for alle bruk med tilstrekkelig næringsinntekt.

Departementet har videre gjort kalkyler for de samme produksjoner som inngår i referansebrukene. Disse kalkylene omfatter en større variasjon i produksjonsomfang. Kalkylene bekrefter beregningene for referansebrukene. Bruk med stort produksjonsomfang vil i en del tilfeller komme ut med store inntektstillegg. Samlet sett viser referansebruksberegningene og kalkyleberegningene at de fleste produksjoner og bruksgrupper får en økning i inntektene i avtaleperioden når alle forhold regnes inn. Unntatt fra dette vil være de minste bruk og bruk med så lav næringsinntekt at de ikke får nytte av skatteordningen.

Beregninger på referansebrukene ut fra fullt utslag av målprisendringer gir samme resultat for korn, poteter, frukt, sau og geit. I de kraftfôrbaserte produksjonene blir inntektsmulighetene vesentlig redusert dersom man regner fullt utslag av målprisreduksjonen. I melkeproduksjonen og storfekjøttproduksjonen er det en forskjell på 2 500 til 8 000 kr pr årsverk.