Forord
Digitalisering har stor innflytelse på samfunnet og påvirker oss på stadig nye måter. Hverdagen blir mer digitalisert, og vi samhandler og kommuniserer mer gjennom digitale løsninger. Overgangen til digital hjemmeskole i 2020 og introduksjonen av samtaleroboten ChatGPT høsten 2022, ble øyeåpnere for hvordan nye rammer og ny teknologi plutselig kan utfordre sentrale deler av hvordan vi driver utdanning i Norge. Dette er trolig bare begynnelsen. Framover vil vi se mange nye digitale løsninger som vil komme til å påvirke oss på flere plan. Vi må derfor etablere gode strukturer for hvordan vi håndterer teknologiske nyvinninger, både de vi allerede kjenner og det som måtte komme.
Digitaliseringen endrer oss, enten vi vil eller ikke. Men vi skal være med på å styre endringen, og vi må ha som mål å ligge i forkant. Vi må ta valg hver eneste dag, om hvordan vi skal forholde oss til endringene. Vi må debattere og vi må lytte til ulike synspunkter. Vi må forsøke å se inn i krystallkula samtidig som vi skal støtte oss på lange tradisjoner og forskning. Vi må være robuste for endringer og sørge for å gi barn og unge kompetanse til å navigere godt både i dagens og fremtidens samfunn. Vi skal tenke både og, føre var og nye takter på en og samme gang. Derfor skal vi lære barn både håndskrift og å skrive på tastatur. Vi skal lære å lese på nett og papir, både korte og lange tekster. Vi skal lære å uttrykke oss, skape noe og være kreative ved hjelp av både fysiske og digitale verktøy. Vi skal kunne regne i hodet samtidig som vi mestrer avansert teknologi. Vi skal møte utfordringer i både kjente og ukjente sammenhenger, selvstendig og i samarbeid. Vi skal forstå, reflektere og være kritiske.
Digitaliseringen er kanskje den største endringen som har skjedd i norsk skole i de siste årene. Slike endringer kan ikke styres av eller forankres i en enkelt beslutning, en enkelt plan eller forskrift, og bør møtes som en naturlig del av skoleutviklingen. Vi må ha gode mekanismer og strukturer for å håndtere utfordringene og samtidig dra nytte av mulighetene, uten å forvente at vi har alle svarene på forhånd.
Nasjonale myndigheter skal sørge for gode rammer, et robust regelverk og tilstrekkelig støtte. Barnehage- og skoleeiere har ansvaret for å ha systemer for å følge opp regelverk, ha riktig kompetanse og infrastruktur som bygger opp om en god og trygg utvikling. I hverdagen må ledelsen, lærerne og de administrativt ansatte ta gode valg om pedagogisk og administrativ praksis ut fra de rammene de har. Framover må vi samarbeide om bedre løsninger for at tilgang til og bruk av digitale løsninger i barnehage og skole er hensiktsmessig og forsvarlig, med mål om å gi barn og unge et best mulig tilbud ut fra deres forutsetninger og behov.
Digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor og til sentrale utdanningsmyndigheter skal være i tråd med overordnede prinsipper og mål for digitalisering i offentlig sektor. KS har god forankring og kunnskap om kommunal sektors behov og utfordringer. I tråd med prinsippene for digitaliseringssamarbeid mellom stat og kommune og oppdrag fra KS Landsting, og i samarbeid med medlemmene, vil KS representere sektoren i det nasjonale arbeidet med å realisere strategien.
Uansett hva vi står overfor, vil vi i digitaliseringsarbeidet i barnehage- og skolesektoren legge til grunn noen overordnede prinsipper:
- Ta hensyn til barn og unges beste, deres rettigheter og tenke føre-var, særlig for de minste.
- Støtte målene og verdigrunnlaget for barnehagen og grunnopplæringen.
- Ta valg basert på kunnskap og en helhetlig tilnærming.
- Involvere og samarbeide med partene og andre sentrale aktører, ved behov.
- Legge til rette for innovasjon og utprøving innenfor trygge rammer.
- Våge å stille vanskelige spørsmål og tåle nyanserte svar.
Digitaliseringen i barnehage og skole har vært gjennom flere faser siden digital teknologi kom inn i skolen på 1980-tallet. Arbeidet med å bygge opp profesjonsfaglig digital kompetanse har tatt tid, og det er fortsatt behov for å utvikle kompetanse i hele sektoren i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen på dette området. Spesielt har kommunesektoren de siste fem årene bygget opp den digitale grunnmuren ved å øke tilgjengeligheten av digitale enheter, læremidler og infrastruktur. Det har også kommet tydeligere krav til informasjonssikkerhet, personvern og universell utforming og generelt behov for å profesjonalisere bruken og forvaltningen av digitale løsninger.
Nå har tiden kommet for at vi i samarbeid styrker den digitale grunnmuren og øker kvaliteten i måten vi bruker teknologi på. Vi må ta mer kunnskapsbaserte valg og gjøre systematiske evalueringer. Når vi gjør endringer i barnehagen og skolen, skal det være til det beste for barna og elevene. Alle beslutninger, fra de som blir tatt nasjonalt til de som blir tatt av den enkelte lærer eller ansatt, skal ha barn og elevers utvikling, læring, motivasjon og mestring som mål. Vi har et godt fundament i et nytt læreplanverk, som både stadfester det felles verdigrunnlaget, tar opp i seg teknologiene vi har kjennskap til og gir åpning for det som måtte komme.
Vi er sikre på at barn og unge både trenger å kunne lese bøker og samtidig bruke digitale løsninger, men dette må skje på bakgrunn av bevisste valg som tas av ansatte i barnehager og skoler. Når læring er det overordnede målet, må det være like greit å bruke nettbrett eller datamaskin, som mer konvensjonelle metoder. Hvorvidt digitale løsninger skal tas i bruk bør handle om hva som er best ut fra en pedagogisk vurdering. Digitale løsninger i barnehagen og skolen skal bare tas i bruk for å bidra til å styrke kvaliteten på tilbudet og barnas og elevenes læring, og valg om å ta i bruk digitale løsninger må være kunnskapsbaserte.
En tydelig personvern- og sikkerhetskultur må ligge bak valgene av digitale løsninger i barnehager og skoler. En fortsatt styrking av teknologisk kapasitet og kompetanse for trygg og god digitalisering i barnehage- og skolesektoren, er derfor nødvendig.
I barnehager og skoler har de ansatte stadig mer utdanning. Vi ønsker at mer kompetanse også skal gi større faglig og metodisk frihet. Vi må gi fagpersonene i barnehager og skoler et nødvendig handlingsrom og mulighet til å utøve faglig skjønn.
En lærer med solid profesjonsfaglig digital kompetanse vil være trygg i de faglige beslutningene som fattes, men vil likevel ha behov for gode råd når rammene i og utenfor klasserommet endrer seg. Ledere med god profesjonsfaglig digital kompetanse bidrar til lærernes faglige utvikling. En kompetent barnehage- eller skoleeier gjør gode vurderinger om anskaffelser og lager trygge rammer for barnehagene og skolene, men vil likevel ha behov for støtte og arenaer for erfaringsdeling.
Det er viktig for regjeringen og KS at alle barn og unge skal få et likeverdig opplæringstilbud. Gratisprinsippet for opplæringen skal også gjelde når digitale løsninger brukes. Der mangel på digitale enheter, tilgang på internett eller lav digital kompetanse blant foreldrene er til hinder for et godt barnehage- og skole-hjem samarbeid må barnehagen, skolen og eiere legge til rette med god oppfølging.
Formålet med denne strategien er å stake ut en ny kurs for å sette eiere og ansatte i stand til å ta grep om utviklingen, og til å få tilstrekkelig støtte i de valgene som må gjøres. Vi har kommet langt i å definere utfordringer med personvern, valg, anskaffelser og bruk av læremidler og skolenes og lærernes digitale kompetanse. Denne strategien skal gi en tydeligere retning for hvordan disse utfordringene best kan løses, på en effektiv og bærekraftig måte. Nye verktøy med kunstig intelligens som utfordrer praksis og vurderingsformer i skolen har nylig blitt allment tilgjengelige. Her har vi ikke kommet like langt. Det vil bli en jobb for oss alle å møte disse utfordringene på en forsvarlig og konstruktiv måte.
Om vi skal lykkes med målene i strategien og være beredt når nye utfordringer kommer, mener regjeringen og KS det er behov for helhetlig samordning på tvers av forvaltningen og økt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Vi ønsker å styrke både teknologiske rammebetingelser, kunnskap og kompetanse i alle de ulike innsatsområdene i denne strategien. Digitaliseringen skal være en naturlig del av barnehage- og skoleutviklingen og til det beste for barn og unge. Vi må derfor sørge for at det er tillit til digitaliseringsarbeidet i sektoren. Derfor står regjeringen og KS sammen om målene, ambisjonene og tiltakene vi her legger fram.
