6 Den digitale grunnmuren

Forstørr bilde

Den digitale grunnmuren i barnehage, skolen og SFO skal sørge for at alle barn, elever og ansatte har en funksjonell og trygg digital innramming av barnehage- og skolehverdagen. Med den digitale grunnmuren mener vi digital infrastruktur, digitale løsninger for barnehage og skole, fellesløsninger, løsninger for sikker deling av data, samt prosesser, kultur og kompetanse for digital forvaltning.

Nasjonale myndigheter har ansvar for regelverk og utvikling av nasjonale digitale fellesløsninger for barnehager og skoler. Barnehage- og skoleeiere har ansvar for å følge regelverket, sørge for tilstrekkelig infrastruktur, digital forvaltning, anskaffelser og kompetanseutvikling. Samspillet mellom forvaltningsnivåene er avgjørende for at den digitale grunnmuren skal være solid.

Regjeringen og KS vil at alle i barnehage- og skolesektoren skal ha tilgang til de digitale løsningene de trenger ut fra pedagogiske og administrative formål. Da må den digitale grunnmuren ivareta lovens krav til personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. For at digitaliseringen skal ha en merverdi, forutsetter det at den digitale grunnmuren utvikles og tilpasses barnehagenes og skolenes behov. Regjeringen og KS legger opp til utstrakt samarbeid og til tematiske handlingsplaner for å se tiltakene i sammenheng.

6.1 Digital infrastruktur

Ambisjoner

• Den digitale infrastrukturen utvikles og forvaltes effektivt for å sikre et likeverdig tilbud i barnehager og skoler over hele landet.

Den digitale infrastrukturen for barnehage, skole og SFO omfatter blant annet datanettverk, lagringskapasitet, brukerstøtte og digitale enheter som nettbrett og PC, hodetelefoner og digital tavle.

I dag har de fleste elever tilgang til hver sin digitale enhet.55 For at elever og lærere skal kunne bruke digitale enheter på en trygg og læringsfremmende måte må hele den digitale infrastrukturen fungere godt. Ulik tilgang til infrastruktur kan føre til digitale skiller mellom elevene. En god digital infrastruktur i alle kommuner og fylkeskommuner kan derfor bidra til et mer likeverdig opplæringstilbud. Erfaringene fra pandemien viser betydningen av velfungerende digital infrastruktur i skolen for å kunne gjennomføre opplæring i unormale situasjoner.

Høyere tetthet og økt bruk av digitale enheter legger press på alle elementene i infrastrukturen. Fremdeles er det mange barnehage- og skoleeiere som mener at infrastrukturen ikke er god nok til at lærerne kan bruke et bredt spekter av digitale løsninger og læremidler.56 Ustabilt nett og nettverk med lav kapasitet er blant annet en utfordring i barnehager og skoler.

Det er behov for bedre kunnskap om de samlede kostnadene knyttet til den digitale infrastrukturen i barnehager og skoler, herunder anskaffelser, utgifter til drift og oppgraderinger og utgifter til kompetanseutvikling. God og presis informasjon om investeringer og drifts- og kompetanseutgifter, er en forutsetning for kunnskapsbasert politikkutforming både lokalt og nasjonalt.

Tiltak

Regjeringen vil:

• Videreføre tilskuddet til fylkeskommunene til utbygging av bredbånd i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging, for å bidra til at elever, barnehager og skoler har tilgang til tilpasset og stabilt høyhastighetsnett.
• I samarbeid med KS styrke kunnskapsgrunnlaget med gode indikatorer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå over behov, anskaffelser og bruk av digital infrastruktur.

KS vil:

• Arbeide for at det er tilstrekkelig digital infrastruktur i barnehager og skolene for å sikre likeverdige muligheter for barn og elever.

Forstørr bilde

6.2 Digitale løsninger og behandling av data

Ambisjoner

• Alle digitale løsninger som brukes i barnehage, skole og SFO oppfyller krav til personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming, og er vurdert og forvaltet for å sikre dokumentasjonskrav, datakontroll og innsynsbehov.
• Digitale løsninger for læring, forvaltning og administrasjon legger til rette for helhetlig samhandling mellom forvaltningsnivåene, tjenesteområder, eiere, ledere, ansatte, elever og hjemmet.
• Deling og videre bruk av data i barnehage- og skolesektoren skjer innenfor etiske og trygge rammer og regelverket for behandling av personopplysninger.
• Barnehage- og skolesektoren har et digitaliseringsvennlig regelverk.
• Samarbeid om standarder og utvikling av beste praksis gjør at digitale løsninger enkelt og sikkert kan brukes sammen for å tilpasses ulike behov.

Barn har et særlig krav på beskyttelse etter personvernforordningen. Hensynet til personvern stiller store krav til forsvarlig behandling av personopplysninger. Dersom digitale løsninger lagrer data om eleven, og skoleeier ikke kan etablere en databehandleravtale som tilfredsstiller kravene i personvernregelverkt med leverandøren, kan ikke løsningene benyttes i opplæringen. Opplysningene som lagres må også være innenfor regelverket for hvilke personopplysninger som skolen har lov til å behandle.

Det har de siste årene vært flere personvernbrudd i barnehage- og skolesektoren knyttet til informasjonssikkerhet. For eksempel har det forekommet deling av informasjon om barn til foreldre som ikke skal ha innsyn i opplysninger om barna. Ofte er det konfidensialitetsbrudd som blir trukket frem, men det er også utfordringer med dataintegritet og tilgjengelighet.

Personvernvurderingene er spesifisert i personvernforordningen og innebærer at skoleeier skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS-analyse), vurdere personvernkonsekvenser (DPIA), inngå formelle og godkjente databehandleravtaler, samt føre formell behandlingsprotokoll over behandlingsaktiviteten. En særlig utfordring ved bruk av nettbaserte digitale løsninger, kan være at databehandleren (systemleverandøren) befinner seg utenfor EØS-området, og at det dermed er særlig strenge restriksjoner for overføring av personopplysninger.

Personvernkommisjonen57 viser til mange utfordringer rundt digitalisering i barnehage og skole. Kommisjonen tar blant annet opp utfordringer med innkjøp av digitale løsninger i skolen, og skoleeiers ansvar og behov for kompetanse for å ivareta de teknologiske, juridiske og forretningsmessige aspektene av tjenestene. Kommisjonen viser til eksempler på at teknologiselskaper lager profiler om barn basert på data fra skolesektoren. Slike data har også blitt solgt videre til tredjeparter, som bruker profilene til å selge målrettet reklame rettet mot barn og unge.

Grunnloven § 104 gir barn en individuell rett til vern om sin personlige integritet. Grunnloven § 109 gir regler om rett til utdanning, og de sentrale kravene til utdanning som følger av internasjonale konvensjoner.

Samspillet mellom de digitale løsningene som brukes i barnehager og skoler og fellesløsningene, er avgjørende for å legge til rette for at data kan behandles og deles på en lovlig og forsvarlig måte. Det bidrar til å effektivisere og forbedre prosessene. Fellesløsninger er digitale «byggeklosser» som kan benyttes på tvers av virksomheter, sektorer eller forvaltningsnivåer, og gjenbrukes i utvikling av nye digitale løsninger. Dette kan være nasjonale komponenter som Folkeregisteret, KS sin FIKS-plattform,58 sektorspesifikke løsninger som Feide, programmeringsgrensesnitt (API-er) og løsninger utviklet eller forvaltet i fellesskap av kommunene. Slike fellesløsninger som dekker behovet for god informasjonsforvaltning og trygg deling av data, kan redusere risikoen for brudd på personvernet. Løsningene må bygges slik at barnehage- og skoleeiere kan ivareta sitt ansvar etter personvernregelverket. For å kunne utveksle data sikkert mellom løsninger, er det behov for felles formater, standarder og avtaler.

Manglende mulighet for automatisert eller brukerstyrt deling av data, kan føre til at nødvendige opplysninger som skal følge et barn ved for eksempel bytte av grunnskole, ikke blir overført. Dette kan også gjelde mellom ulike tjenesteområder. Manglende informasjonsdeling kan slik redusere muligheten til å gi et tilpasset tilbud til barn i barnehagen, elever og lærlinger.

Velfungerende samspill mellom digitale løsninger, kjennetegnes av at det er etablert felles mål, regler og tillit mellom aktørene. I Norge har nasjonale myndigheter over tid tatt en tydelig rolle som tilrettelegger og premissgiver, og investert i å etablere standarder og fellesløsninger for læringsteknologi. Dette vil også fremover være en forutsetning for å lykkes med utvikling av gode digitale tjenester for barnehager og skoler.

Gjennom utvikling av en felles nasjonal identitetsforvaltning i utdanningssektoren med Feide, har Norge et stort fortrinn i digitaliseringen i sektoren. Dette gir gode muligheter for videre utnyttelse av data og til å forbedre administrative prosesser. Videreutviklingen av Feide kan gi elever, lærerstudenter og ansatte en personsentrisk ID som identifiserer dem på tvers av organisasjoner. Dette kan forenkle brukeropplevelsen og effektivisere tilgangsstyring i tilfeller hvor elever flytter mellom kommuner eller fylkeskommuner, eller går fra ungdomsskole til videregående skole.

Forstørr bilde

Utfordringene ved personvern og informasjonssikkerhet er annerledes og av mindre omfang i barnehagen enn i skolen. Barn i barnehagen er som regel ikke personlig innlogget i de digitale løsningene i barnehagen og generer dermed mindre personsensitive data. Det er likevel flere felles utfordringer i barnehage og skolen. Et eksempel er fotografering og filming av barn. Dette krever at ansatte har kunnskap om regelverket rundt behandling av bilder og film, og for deling med foreldre. Løsningene som blir brukt skal ikke lagre personopplysninger, som bilder og film, på steder eller på måter som bryter med personvernet.

Behovene for administrasjon og forvaltning av opplysninger om barn i barnehagen, er det samme uavhengig av om eierne er kommunale eller private, store eller små. Det er imidlertid andre rammebetingelser for hvordan private og enkeltstående barnehager kan identifisere felles behov og utvikle felles løsninger enn det er for kommunale barnehager og i skolesektoren.

Siden det er en stor andel private barnehageeiere, er det viktig at kommunene som barnehagemyndighet og de private barnehageeierne samarbeider om rutiner og fellesløsninger for administrasjon og forvaltning av opplysninger om barn i barnehagen. Samarbeidet kan dreie seg om sikker lagring og deling av korrekte data og trygg kommunikasjon mellom barnehage og foreldre.

De aller fleste barnehager og skoler bruker digitale kanaler til kommunikasjon og samarbeid med foreldrene. Som skolene er barnehagene pålagt å ha organisert foreldresamarbeid og foreldremedvirkning. Gode digitale løsninger kan styrke samarbeidet, dokumentere dialog og gi bedre informasjonssikkerhet og personvern. Alle barnehager og skoler må ha gode rutiner for sikker kommunikasjon med foreldre.

En viktig nasjonal digital tjeneste, er systemet for gjennomføring av prøver og eksamen, som forvaltes av Utdanningsdirektoratet. Gjennomføringen av eksamen er en stor oppgave som stiller krav til kapasitet og kompetanse både hos nasjonale myndigheter og skoleeiere, særlig med tanke på regulering av kandidatenes tilgang til nettbaserte hjelpemidler og eksamen med åpen nettilgang.

Datakvaliteten er i mange digitale løsninger utilstrekkelig, både i den enkelte barnehage og skole, hos eier og på nasjonalt nivå. Ofte må data legges inn manuelt eller gjennom ekstra funksjoner i flere systemer. Mange prosesser i sektoren blir da unødig arbeidskrevende, og løsningenes nytteverdi og pålitelighet svekkes av ineffektive arbeidsprosesser og lav datakvalitet. Data bør heller bli hentet automatisk fra et kildesystem eller på tvers av administrative system, eksempelvis fagsystem og kommunens arkivløsning.

Arkivpliktig digital informasjon skal behandles i samsvar med arkivloven med tilhørende forskrifter. Det er også nasjonale anbefalinger59 om innebygget arkivering ved anskaffelse av nye systemer for behandling av arkivverdig informasjon. Arkivverket har blant annet utviklet en metode for identifisering og sikring av arkivpliktig informasjon,60 og veiledning for innebygd arkivering.61

I kommunal sektor finnes det ulike typer samarbeid om anskaffelser av digitale enheter og løsninger gjennom interkommunale selskaper. I forhandlinger med store internasjonale teknologiselskaper blir det lettere å stille krav til løsninger som skal behandle personopplysninger om barnehagebarn og elever, dersom det er samarbeid om innkjøp.

I universitets- og høyskolesektoren har Sikt, Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, inngått rammeavtaler med store leverandører på vegne av mange institusjoner. Som en annen konsekvens av å forhandle frem sentrale avtaler, har Sikt fått klargjort tjenester til bruk med for eksempel Feide-innlogging og integrasjon mot andre systemer sektoren bruker. Sentrale avtaler, i kombinasjon med Feide, kan bidra til å gi lærerstudenter tilgang til digitale læremidler og løsninger på campus for å lære å vurdere læremidler, ta de i bruk i lærerrollen og se hvordan de fungerer sett fra barne- og elevperspektivet. Lærerstudenter har også behov for å få tilgang til praksisbarnehagenes og -skolenes utvalg av digitale læremidler og løsninger når de er i praksis.

I takt med økt bruk av digitale løsninger i barnehage og skole har behovet for teknisk og organisatorisk støtte rundt pedagogisk og administrativt personale og ledere blitt større. Anskaffelser, drift og forvaltning av infrastruktur og digitale løsninger blir mer profesjonalisert og krever ny kompetanse, mer samarbeid og dialog mellom de ulike forvaltningsnivåene og enhetene i kommuner og fylkeskommuner.

Det er en forutsetning at også ansatte i rådgivende og administrative stillinger og med merkantile oppgaver på ulike nivå får riktig støtte og kompetanseutvikling knyttet til digitaliseringen. Innspill til strategien, viser at det er et stort behov for profesjonalisering og koordinering i utøvelsen av disse rollene.

Bedre tilgang til data om barnehage- og skolesektoren vil gi grunnlag for mer kunnskapsbasert innovasjon og muliggjøre et tettere samarbeid mellom sektoren og andre deler av offentlig sektor. Bruk av data til analyser og statistikk kan styrke kunnskapsgrunnlaget og gi et bedre utgangspunkt for ledelse og styring i sektoren. Deling av opplysninger må samtidig ta utgangspunkt i at barn og unge etter personvernregelverket har et særlig vern, og at personopplysninger i utgangspunktet kun skal brukes til formålet det er innsamlet for.

Tiltak

Regjeringen vil:

• I samarbeid med KS utvikle en handlingsplan for nasjonal digital infrastruktur, databehandling, standarder og fellesløsninger for barnehage, grunnskole og videregående skole.
• I samarbeid med KS utarbeide veileder for hensiktsmessig tilgang til nett på elevenes enheter.
• I samarbeid med KS og med involvering av barn og unge, utvikle en handlingsplan for informasjonssikkerhet og personvern for barnehage, SFO, grunnskole og videregående skole.
• Videreutvikle og styrke Feide som løsning for identitetsforvaltning og datadeling i tråd med føringer for nasjonal eID og behov i barnehage- og skolesektoren, herunder lærerstudenters tilgang til ulike digitale pedagogiske ressurser.
• I samarbeid med KS og leverandører, legge til rette for videre utvikling av standarder, retningslinjer og beste praksis for personvern, informasjonssikkerhet, inkludering, dokumentasjon og datadeling.

KS vil:

• Tilrettelegge for økt nasjonalt og regionalt samarbeid i ulike fora og nettverk om god forvaltning av den digitale grunnmuren og digitale løsninger.
• Bidra til styrket rådgiving knyttet til trygt digitalt miljø i barnehagesektoren, ut fra erfaringer med tilsvarende arbeid i skolesektoren.
• Arbeide for å få styrket digital kompetanse for øvrige kommunalt ansatte som jobber med og for skole- og barnehagesektoren.
• Arbeide for at veiledernettverk innen personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming for skole- og barnehageeiere videreutvikles og kan spres.
• I samarbeid med regjeringen styrke skoleeiers kapasitet for pålitelig, rettferdig og gyldig gjennomføring av digital eksamen.