2 Barnehage og skole i digital utvikling
Ambisjon
- Vi har en helhetlig tilnærming til digital utvikling i barnehager og skoler.
Et av de store spørsmålene i vår tid er hvordan digitaliseringen kan bidra til en bærekraftig og ønsket samfunnsutvikling. Digitaliseringen stiller oss overfor stadig nye muligheter og utfordringer. Et større digitalt taktskifte, automatisering og grønn omstilling fører med seg kontinuerlige endringer i arbeidslivet, og samtidig nye krav til opplæringens innhold og form. Alle må kunne ha tillit til at barnehage, skole og SFO bruker digitale løsninger1 på en klok og sikker måte. Regjeringen og KS arbeider for en relevant, kunnskapsbasert og ansvarlig tilnærming til bruk av digitale løsninger i barnehager og skoler, i tråd med rammeplanene for barnehagen og SFO, og i læreplanverket for grunnopplæringen.
Vi står nå midt i en gjennomgående digitalisering på alle samfunnets områder. Digitalisering handler ikke bare om å gjøre dagens tjenester og prosesser digitale. Digitalisering krever en gjennomgripende endring av måter å arbeide på og en endret organisering av virksomhetene på alle nivå. Dette innebærer at endringer bidrar til både økt tilgang til og mer bruk av data, digitale tjenester og teknologi. Økende bruk av kunstig intelligens vil forsterke effektene av digitaliseringen. Yrkeslivet, opplæringen, fritiden og måten vi forholder oss til hverandre på i familien og i samfunnet, vil bli preget av kunstig intelligens på vis vi ennå ikke kan forutse. Barnehage- og skolesektoren må bidra til at samfunnet er rustet til å møte teknologiske endringer.
Når samfunnet er gjennomdigitalisert, blir alle digitale medborgere, og må ha et grunnleggende nivå av digital kompetanse for å kunne delta aktivt i utdanning, samfunns- og arbeidsliv, og unngå å bli skjøvet ut av fellesskapet. Alle barn og unge må ha kompetanse både til å kunne kritisk håndtere og bidra til å forme den digitale utviklingen. Barnehagens og skolens rolle i å utvikle barnas og elevenes digitale ferdigheter, digitale dømmekraft og forståelse av hva medborgerskap i det digitale samfunnet skal være, er helt sentral. Barnehage og skole skal være arenaer som fremmer god bruk av digitale løsninger og medier, som lærer barn og unge å navigere i og mestre det digitale landskapet.
Digital samhandling og kommunikasjon utgjør et eget språkbruksområde med helt egne muligheter og utfordringer. Språkteknologi gir nye muligheter for inkludering og nye måter å lære på. For å realisere disse mulighetene og samtidig ivareta elevenes språklige rettigheter må teknologien fungere på bokmål, nynorsk, samiske språk og minoritetsspråkene.
I tiden framover vil mer bruk av kunstig intelligens påvirke hverdagen og skolen. Systemer som kan løse avanserte oppgaver eller produsere tekst, bilder og film er stadig mer tilgjengelig, og utfordrer skolenes undervisnings- og vurderingspraksis. Kunstig intelligens kan også gi innsikt i elevenes læring ved hjelp av læringsanalyse. Læringsanalyse omfatter registrering, innsamling, analyse og rapportering av data om elever i en kontekst, der målsettingen er å forstå og forbedre læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår.2 For å bruke kunstig intelligens til læringsanalyse på gode, lovlige og etisk riktige måter, må juridisk, etisk og digital kompetanse styrkes hos både skoleeierne og de ansatte i skolen. Læringsanalyse kan bidra til at lærerne får et bedre grunnlag for å tilpasse opplæringen og gi mer variert og motiverende undervisning. Feil bruk av læringsanalyse kan gjøre undervisningen mer ensformig og mindre egnet til å fremme komplekse ferdigheter. Læringsanalyse gir nye muligheter og utfordringer for kunnskapsbasert forvaltning på ulike nivåer, fra lærere til skoleeiere og myndigheter. All bruk av data om innbyggere må anvendes riktig, for ikke å utgjøre en trussel mot personvernet.
Personvern er en grunnleggende rettighet for oss alle, og er særlig viktig for barn og unge. Befolkningen har hatt en markant lavere tillit til at barnehager og skoler behandler personopplysninger riktig, sammenlignet med andre offentlige virksomheter.3 Bevisstheten om personvern har økt de siste årene, men det er behov for et tettere samarbeid og en sterkere innsats for å trygge personvernet og informasjonssikkerheten. God kultur og kompetanse blant barnehage- og skoleeiere om personvern, informasjonssikkerhet, etiske, juridiske og teknologiske spørsmål er særlig viktig. Personvernkommisjonen4 peker på en gjennomgående tendens til at digitaliseringen skjer på bekostning av personvernet. De er særlig opptatt av barn og unges situasjon. Kommisjonen gir et overblikk over denne utviklingen og peker på mulige veier framover for å sikre og styrke personvernet i det digitale samfunnet. Regjeringen vil utarbeide en nasjonal strategi og retningslinjer for personvern og digitalt privatliv. Her vil barn og unges rettigheter kunne få en sentral plass.
Det er viktig at vi bevarer og styrker handlingsrommet som kommuner og fylkeskommuner har til å tilpasse tilbudet i barnehager og skoler. Lokal barnehage- og skoleutvikling må være godt samordnet med andre tjenester på oppvekstområdet, som for eksempel pedagogisk-psykologisk tjeneste og skolehelsetjenesten. Kommunikasjon og deling av informasjon og erfaringer mellom tjenestene kan bli mer brukerorientert og effektiv gjennom digitale løsninger. Nasjonalt samarbeid og dialog med leverandører om anskaffelser, standardisering av data og programgrensesnitt, må bli styrket for å oppnå dette.
Barnehage- og skoleeiere skal ta avgjørelser om rammene for valg og bortvalg av digitale løsninger, digital pedagogikk og behovet for å utvikle de ansattes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Barnehagestyrere og skoleledelsen har blant annet ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av virksomhetens overordnede digitale praksis, og for pedagogisk veiledning av personalet. Det er viktig at lærerne har innflytelse på valg av hvilke digitale læremidler som skal brukes i undervisningen. Nasjonale og lokale myndigheter skal sørge for strukturer og rammer som gjør barnehagen, skolen og de ansatte rustet til å møte ulike former for ny teknologi, vurdere de med utgangspunkt i pedagogiske formål og ta gode valg på vegne av barn og unge.
Når teknologien og behovene endrer seg hurtig, må også vi kunne tilpasse oss raskt. Tydelige og raske anbefalinger er etterspurt av mange, og kan bidra til å støtte arbeidet til ansatte i barnehager og skoler, og styrke tilliten til sektor. Vi må møte nye teknologiske utfordringer ved å plassere dem i en pedagogisk, juridisk, etisk, språkpolitisk og teknologisk ramme og utnytte virkemidlene på en god måte. Vi ser behov for å utvikle en god metodikk for å fange opp endringer slik at vi kan bruke virkemidlene bedre. Regjeringen vil gi Utdanningsdirektoratet i oppgave å utrede dette videre. Utdanningsdirektoratet skal også utrede hvordan vi kan utnytte den brede kompetansen i sektor og kompetansemiljøer for å få gode råd om strategiske, komplekse og overordnede problemstillinger.
Tiltak:
Regjeringen vil:
- Gi i oppdrag til Utdanningsdirektoratet å utrede hvordan etablerte systemer kan brukes metodisk i møte med endringer.
- Gi i oppdrag til Utdanningsdirektoratet å utrede en mekanisme som skal fange opp og møte kommende endringer som påvirker skolen.
KS vil:
- Bidra til at implementering av strategien styrker en helhetlig tilnærming til digitalisering i kommunal sektors plan- og utviklingsarbeid for barnehage- og skolesektoren.