3 Digital praksis og kompetanse i barnehagen

Forstørr bilde

Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barn få leke og utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk, skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling.

Barn beveger seg i et mangfoldig digitalt univers, også de yngste barna. De aller fleste barn som går i barnehage, er på en eller annen måte i kontakt med digitale enheter og medier utenfor barnehagen.5 Når barnehagen tar imot barna har mange allerede digitale erfaringer og referanser. Barnehagene må forholde seg til dette på lik linje med alle andre erfaringer som utgjør deler av barnets oppvekst og dannelse.

Barnehager har i stadig større grad tatt i bruk digitale løsninger for både administrative og pedagogiske formål.6 Dette stiller krav til de ansattes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Det er imidlertid lite tilgjengelig forskningsbasert kunnskap om i hvilken grad og på hvilken måte digitale løsninger benyttes til aktiviteter som gjør det pedagogiske innholdet i barnehagen rikere, og som støtter opp under barnas begynnende etiske forståelse av digitale medier. Regjeringen og KS ønsker å bidra til en balansert, kunnskapsbasert og godt planlagt utvikling av barnehagenes digitale praksis og de ansattes profesjonsfaglige digitale kompetanse.

3.1 Digital praksis i barnehagen

Ambisjoner

• Barnehagenes digitale praksis har god sammenheng mellom kompetanse, infrastruktur, leke- og læringsmiljø og digitale løsninger, som inngår i barnehagenes planer.
• Bruk av digitale løsninger i barnehagens pedagogiske arbeid er kunnskapsbasert, og støtter opp under barns lek, kreativitet og læring, i tråd med rammeplanens føringer om et rikt og allsidig barnehagemiljø for alle.
• Barnehagen har god dialog med foreldre om barnehagens bruk av digital teknologi og har mulighet til å kommunisere digitalt med foreldre på en sikker måte.

Hensiktsmessig og forsvarlig bruk av digital teknologi

Barnehagens digitale praksis skal støtte opp om arbeidet med rammeplanens fagområder, og bidra til et rikt og allsidig barnehagemiljø, som legger til rette for at barn utforsker, leker, lærer og på et selvstendig grunnlag skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.7 Barnehagens digitale praksis skal være pedagogisk begrunnet og styrke barns språk, kreativitet, tallforståelse og deres motoriske ferdigheter.8

Det finnes et mangfold av ulike digitale løsninger som kan bli tatt i bruk i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Eksempler på dette er digitale mikroskoper, animasjonsprogrammer, roboter og lydproduksjonsverktøy. Slike løsninger kan brukes til aktiviserende pedagogiske arbeidsmåter. Engasjerende aktiviteter som bidrar til felles opplevelser og referanser for barna, kan inspirere til lek og samspill i andre sammenhenger.9 Det kan være vanskelig for eiere og ansatte å finne frem til gode og sikre løsninger. Regjeringen og KS ønsker å legge til rette for at alle som jobber i barnehagene har mulighet til å ta gode valg i bruk av teknologi og medier i det pedagogiske og administrative arbeidet. Regjeringen arbeider med en nasjonal tjenestekatalog10 for digitale læremidler i skolen, og vil vurdere om katalogen også skal gi oversikt over digitale løsninger for barnehagen.

Forstørr bilde

En forsvarlig bruk av digitale løsninger og medier stiller store krav til personalet. Personalet skal ifølge rammeplanen utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett, kildekritikk og ivareta barnas personvern.

Omfanget og innretningen på det digitale arbeidet må være tilpasset barnas alder, interesser og behov, og følge helsemyndighetenes anbefalinger. Mye tyder på at det i hovedsak er de eldste barna i barnehagen som bruker digitale løsninger i pedagogiske opplegg.11 Digital teknologi og medier kan være passiviserende for barn, og ukritisk bruk kan medføre kommersiell påvirkning på barna. Helsedirektoratet anbefaler at små barn har så lite passiv tid som mulig foran skjerm, og for barn under 1 år frarådes tid foran skjerm.12 Rådene er gitt blant annet ut fra et føre-var prinsipp med tanke på øyehelse og fysisk inaktivitet.

Barnehager må ha en god dialog med foreldre om barnehagens digitale praksis og hvordan digitale løsninger og medier benyttes i det pedagogiske arbeidet. De digitale løsningene som brukes i foreldresamarbeidet må være sikre, tilpasset formålet med kommunikasjonen og ta hensyn til hvilke typer informasjon som deles.

Tiltak

Regjeringen vil:

• Videreutvikle støttemateriell for god digital praksis i barnehagen, i samarbeid med relevante aktører, som grunnlag for helhetlige planer i barnehagen.
• Styrke kunnskapsgrunnlaget og formidlingsaktiviteter om god, forsvarlig og hensiktsmessig bruk av digitale løsninger og medier i barnehagen.
• Stimulere til utvikling av innovative miljøer ved institusjonene med barnehagelærerutdanning i samarbeid med barnehageeiere.
• Vurdere å etablere en tjenestekatalog som gir oversikt over digitale løsninger for barnehagen.
• Ha dialog med Foreldreutvalget for barnehager og andre aktører om bruk av digitale løsninger og medier i barnehagen, og i barnehage-hjem samarbeid.

KS vil:

• Bruke nasjonale og regionale delingsarenaer og konferanser for å fremme god digital praksis i barnehagen.
• Stimulere til at lokale tiltak for innbyggernes digitale kompetanse støtter opp under barnehage–hjem samarbeidet.

3.2 Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen

Ambisjoner

• Ledere, barnehagelærere og andre ansatte har god profesjonsfaglig digital kompetanse, som støtter opp om barns lek, utvikling, kreativitet og læring.
• Barnehageeiere og styrere har kompetanse til å legge til rette for inkluderende, trygge og gode digitale miljøer i barnehagen.
• Utdanningsinstitusjonene har kompetanse og samarbeider med barnehagesektoren, for å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen til barnehagelærere, styrere og andre ansatte.

Barnehageansattes kompetanse er av stor betydning for å ivareta forpliktelsene i rammeplanen om å sikre riktig, forsvarlig og hensiktsmessig bruk av digital teknologi. De ansatte skal blant annet kunne vurdere når digitale løsninger er pedagogisk hensiktsmessig og når det ikke er det. De skal kunne vurdere løsningenes relevans og egnethet. Barnehageansatte må kunne utforske kreativ og skapende bruk av digitale løsninger sammen med barna, utøve digital dømmekraft, samtidig som de ivaretar barnas personvern.

Mangel på profesjonsfaglig digital kompetanse kan være et hinder for at barnehageansatte gjør gode vurderinger av digitale løsninger i det pedagogiske arbeidet i barnehagen.13 Ikke alle barnehagelærere opplever at de per i dag har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere om løsningene er relevante og vel egnet i det pedagogiske arbeidet med barn. Barnehagestyrere oppgir at de ansatte har mangelfull kompetanse i å bruke digitale løsninger i det kreative og skapende arbeidet sammen med barna.14 Det er i dag en lite utviklet kultur for å dele digitale leke- og læringsaktiviteter mellom barnehagelærere og barnehager.15

Barnehageeierne har det overordnede ansvaret for å oppfylle formålet og samfunnsmandatet til barnehagene. De har ansvaret for å ha nødvendig og relevant kompetanse i sine barnehager og for å tilby kompetanseutvikling til de ansatte, slik at de kan ivareta sitt samfunnsmandat.16 Dette innebærer at barnehageeier må vurdere kompetansen til de ansatte, herunder den profesjonsfaglige digitale kompetansen, som grunnlag for å planlegge etter- og videreutdanning. De ansattes kompetanse er avgjørende for utviklingen av det pedagogiske arbeidet og det profesjonelle læringsfellesskapet i og mellom barnehager.

Nasjonale ordninger for kompetanseutvikling i barnehagen

Det er i dag flere nasjonale satsinger som hver for seg og sammen bidrar til å styrke barnehageansattes kompetanse, slik at de kan oppfylle krav og forventninger i barnehageloven og rammeplanen, blant annet på det digitale området.

Barnehagelærere kan ta videreutdanning i profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Digitalisering og ledelse inngår i videreutdanningstilbudet for ledere. Det er fortsatt et behov for å styrke de ansattes digitale kompetanse både gjennom videreutdanning på det digitale området og i øvrige videreutdanningstilbud. Flertallet av barnehagelærerne som tok videreutdanning i andre fagområder i 2022, opplevde ikke at videreutdanningen gjorde dem bedre skikket til å bruke digitale løsninger i aktiviteter eller til å variere aktivitetene ved hjelp av digitale løsninger.17

Gjennom tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling,18 kan barnehageeier prioritere digitale tema i den lokale barnehageutviklingen, dersom det er behov for det. I denne ordningen inngår barnehageeiere partnerskap med et universitet eller en høyskole, der de sammen vurderer lokale behov og planlegger og gjennomfører tiltak som skal støtte kollektiv kompetanseutvikling.

Barnehager og barnehageeiere kan også benytte kompetansepakker for digital dømmekraft, personvern og digital praksis i barnehagen. Disse er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider.19

Universiteter, høgskoler og fagskoler må ha oppdatert og relevant digital kompetanse og kapasitet. De skal kvalifisere studenter til yrkesutøvere gjennom barnehagelærerutdanning og fagskoleutdanning. De skal også bidra til å videreutvikle kompetansen til styrere, barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og andre ansatte, gjennom etter- og videreutdanning og i partnerskap om lokal barnehageutvikling.

I de nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanningen er profesjonsfaglig digital kompetanse ett av seks temaer som skal vektlegges i utdanningen. I rammeplanen for barnehagelærerutdanningen er det blant annet spesifisert at kandidaten skal ha bred kunnskap om barns gryende digitale ferdigheter.

Gjennom de nasjonale ordningene for etter- og videreutdanning har barnehageeiere gode muligheter for å styrke de ansattes profesjonsfaglige digitale kompetanse. I NOU 2022: 13 Med videre betydning foreslår utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling.20 Forslaget innebærer å videreutvikle ordningene for etter- og videreutdanning, og innføre et introduksjonsår for nyutdannede lærere og et system for karriereveier. Utredningen og høringen er sentralt for regjeringens arbeid med å etablere et nytt system for etter- og videreutdanning.

Solid og systematisk kunnskap om kompetansen og kompetansebehovet til barnehageeiere og barnehager er nødvendig for å følge utviklingstrekk, vurdere behov og utvikle god og målrettet kompetanseutvikling.

Tiltak

Regjeringen vil:

• Sørge for et godt etter- og videreutdanningstilbud for ansatte i barnehagesektoren, som støtter barnehageeieres ansvar for å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen i barnehagen.
• Styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen ved universiteter, høyskoler, fagskoler og fag- og yrkesopplæringen, slik at de kan utvikle relevant grunn-, etter- og videreutdanning til lærere, fagarbeidere, ledere og andre ansatte i barnehagesektoren.
• Videreutvikle og spre kompetansepakker og andre nettbaserte støtteressurser om profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen, i samarbeid med universiteter og høyskoler.
• Styrke kunnskapsgrunnlaget og forskningsformidlingen om den profesjonsfaglige digitale kompetansen i barnehagen.

KS vil:

• Arbeide for å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til å analysere, identifisere og prioritere behov for utviklings- og kompetansetiltak, knyttet til profesjonsfaglig digital kompetanse.
• Arbeide for at lærerstudenter får bedre tilgang til og erfaring med ulike digitale løsninger i tilknytning til praksis, inkludert å utvikle veiledning om rutiner rundt tildeling av Feide-tilganger for studenter på praksisstedet.

Forstørr bilde