7 Kunnskapsutvikling i sammenheng
Flere tiltak i denne strategien handler om kunnskapsutvikling, blant annet om barnehagens og skolens digitale praksis og ansattes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Kunnskap om digital praksis i begynneropplæringen, tilpasset opplæring og pedagogisk bruk av digitale løsninger er særlig viktig. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan alle elever og ansatte kan få likeverdig tilgang til digitale løsninger og infrastruktur av god kvalitet. Læringsanalyse og kunstig intelligens er områder som har blitt særlig aktuelle den siste tiden.
Ambisjoner
- Arbeidet med kunnskapsutvikling er helhetlig, langsiktig, forutsigbart finansiert og koordinert mellom alle relevante aktører.
- Gjennomføringen og virkningen av tiltakene i strategien er godt dokumentert.
Tradisjonelle måter å utvikle kunnskap om barnehagen, skolen og opplæringen dreier seg ofte om å bruke samfunnsvitenskapelige eller pedagogiske forskningsmetoder. Kunnskapsutvikling gjennom spørreskjema, observasjon eller bruk av tilgjengelig statistikk kan ofte bli oppfattet som en ekstra byrde blant barnehager og skoler, og lede til «undersøkelsestretthet» i feltet.
Elevers bruk av digitale læremidler kan generere store mengder data. Forskere kan bruke data generert av elever for å utvikle kunnskap om læring. Myndighetene kan bruke aggregerte data for å tilpasse virkemiddelbruken for å bedre skolenes situasjon.
Aktivitetsdata er de opplysningene som blir skapt når en elev eksempelvis gjør oppgaver i et læremiddel. Det kan være svaret som en elev gir til en oppgave, og opplysninger om hvilken oppgave eleven har løst, hvor lang tid eleven brukte og om eleven svarte rett eller galt. Andre typer data som blir generert av elevenes aktiviteter, kan være data om innlogging gjennom Feide og hvilke læremidler som brukes. Slike data kan igjen bli aggregert og brukt analytisk på et overordnet nivå, både som støtte til beslutninger om for eksempel innkjøp eller til kunnskapsutvikling og forskning. Regjeringen vil legge til rette for å utforske muligheter, hindringer og de praktiske og juridiske grensene for å kunne gjøre nytte av slike data.
Det er behov for mer forskning om elevenes digitale kompetanse. Gitt at digitale ferdigheter har vært inkludert i læreplanverket siden 2006 og skolenes økende bruk av digitale løsninger, er det viktig å få bedre kunnskap om elevenes digitale kompetanse. Et representativt utvalg av norske elever på 9. trinn deltar i den internasjonale undersøkelsen IEA ICILS 2023.62 ICILS-prøven blir brukt i EU som målindikator63 på elevenes digitale kompetanse og hvordan de er rustet til deltakelse i et digitalisert utdannings- og yrkesliv.
Som et tiltak i Kunnskapsdepartementets handlingsplan for digitalisering i skolen 2020-2021, ble forskningsprosjektet GrunnDig64 gjennomført. Prosjektet anbefaler et langsiktig forskningsprogram med spesifiserte tema og klare føringer på metodiske valg. Prosjektet har også løftet fram behovet for regelmessige kunnskapsoversikter for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag, og en tydelig koordinering mellom ulike kunnskapsprodusenter.
Spredning av og diskusjon om kunnskapsgrunnlaget er viktig for å utvikle god digital praksis i skolen. Som en del av oppfølgingen av handlingsplanen arrangerte Utdanningsdirektoratet i 2021–2022 en serie rundebordskonferanser, der forskere og nasjonale myndigheter delte informasjon og diskuterte aktuelle tema. Rundbordskonferansene var et viktig bidrag for å styrke forskningen på området og for å utvikle en kunnskapsbasert politikkutforming og praksis.65 Samtidig er det viktig å få økt spredning og bruk av forskningen ut i praksisfeltet.
Rundebordskonferansene, statistikk, spørringer, utredninger, årlig rapportering i Utdanningsspeilet og gjennomføring av mindre forskings- og utviklingsprosjekter har bidratt til å styrke kunnskapen om digitalisering i barnehage og skole. For området personvern og informasjonssikkerhet har prosjektet SkoleSec66 i KS stor verdi som et eksempel på evidensinformert praksisutvikling. I FOU-prosjektet AVT67 (Aktivitetsdata for vurdering og tilpasning) har ulike aktører i samarbeid bidratt med kunnskap om koding av digital læringsanalyse, ansvarlig kunstig intelligens i skolen og muligheter for nye markedsmodeller for digitale læremidler. Disse tiltakene er likevel spredte og mangler en helhetlig innramming.
Gjennom et koordinert forskningsprogram kan bedre og mer systematisk kunnskap om sammenhengen mellom disse innsatsområdene, bli dokumentert og være grunnlag for politikkutforming og lokale beslutninger om anskaffelser, planlegging og bruk av digitale løsninger og infrastruktur.
Strategiens tiltak strekker seg over mange ulike temaer som skal gjennomføres over et lengre tidsspenn. Utviklingen i arbeidet med tiltakene vil bli rapportert på ulike måter, både med kunnskapskilder som allerede er etablert og ved utvikling av forskningsprosjekter og indikatorer av høy kvalitet. Regjeringen og KS vil samarbeide med andre relevante aktører for å få gode indikatorer og et godt samlet bilde av status og utviklingen. Det kan være nødvendig å etablere en koordinerende gruppe for innhold, frekvens, utvikling og format for rapporteringen.
Tiltak
Regjeringen vil:
- Vurdere å etablere et fast forum for kunnskapsbasert politikkutforming på bakgrunn av erfaringene med rundebordskonferansene.
- Etablere et forskningsprogram for målrettet forskning på tema for og om digitalisering og digital kompetanse i sektor.
- I samarbeid med KS arbeide for nødvendig utvikling og rapportering av statistikk og indikatorer på identifiserte områder.
- Bidra til oversikt og formidling av forskning på relevante tema.
- Veilede og arbeide for god innramming for digitalt pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid.
- Arbeide for at data fra barnehage- og skolesektoren kan bli brukt for forskningsformål på en hensiktsmessig og forsvarlig måte.
