3 Bærekraftig småbyutvikling med levende sentrum

Forstørr bilde

Regjeringen mener bærekraftige småbyer og større tettsteder med levende sentrum, variert botilbud, gode nabolag, og et mangfold av tilbud, tjenester og møteplasser vil gjøre hele regionen attraktiv for befolkning, næringsliv og besøkende. Derfor er bærekraftig småbyutvikling viktig for distriktspolitikken.

Med kort vei mellom folk og tjenester som trengs i hverdagen har de ulike aktørene i småbyen ofte gode forutsetninger for å samarbeide og lykkes med helhetsgrep. Kommunen har ofte omfattende lokalkunnskap og kjennskap til de ulike aktørene, og tradisjon for samarbeid mellom frivillighet, næringsliv og kommune. For å lykkes med byutviklingen, vil regjeringen oppfordre til tett dialog og medvirkning i plan- og utviklingsarbeidet og å lage gode, helhetlige planer som ser ulike forvaltningsnivåer, sektorer og fagområder i sammenheng.

3.1 Variert boligtilbud, gode nabolag og bomiljøer

Regjeringen mener det er avgjørende at småbyene har et variert boligtilbud, gode nabolag og gode bomiljøer, særlig for å tiltrekke og beholde kompetanse og arbeidskraft i regionen. Det er også viktig for at alle skal ha muligheten til å leve likeverdige liv, uavhengig av alder, livssituasjon, funksjonsevne og inntekt. Det er viktig å få sirkulasjon i det regionale boligmarkedet, fordi mangel på egnede boliger kan hemme rekruttering til både privat og offentlig sektor, særlig i mindre sentrale deler av landet (SØA 2020).

Boligmarkedene i mindre distriktskommuner er sårbare. De har begrenset nybygging med høyere økonomisk risiko, og manglende investeringer i eksisterende boligmasse. Samtidig er behov og boligpreferanser i endring. Det er stort behov for alderstilpassede boliger og boliger for unge. Småbyen kan bidra til større variasjon i regionale boligmarkeder. Regjeringen mener kommunal innsats er avgjørende. Dette kan gjøres gjennom bygging av boliger, investeringer i tomter eller infrastruktur, gjennom strategier som «sparker i gang markedsmekanismene» eller som bindeledd mellom boligsøkere, entreprenører og Husbanken.

Tilgang på attraktive boliger i småbyene kan bety mye for blilyst og bolyst hos unge voksne. De kan også være mer åpne for å prøve ut nye boformer med for eksempel sambruk og fellesskapsløsninger. Et bredt tilbud handler også om å kunne tilby varierte leieboliger. Regjeringen oppfordrer kommuner og utbyggere til å planlegge og realisere boliger med sambruks-, delings- og nabofellesskapsløsninger. Gode nabolag med et variert service- og tjenestetilbud, leke- og møteplasser, et godt skole- og barnehagetilbud, et bredt fritidstilbud og en variert boligsammensetning er viktig for trivsel og samhold. Gode nabolag kan bidra til å gjøre småbyene og de større tettstedene mer attraktive.

Regjeringen vil vurdere om kommunene bør ha større handlingsrom til å påvirke fordelingen mellom leie- og eierboliger. Regjeringen vil utrede om det kan være et godt supplement å tillate kommunene å regulere disposisjonsform på nye boliger for å sikre en mer variert boligmasse. I samråd med andre interessenter vil departementet også vurdere om kommunene bør få anledning til å stille krav om at en andel av nye boliger gis alternative etableringsmodeller.

Regjeringen mener Husbankens og kommunenes virkemidler er viktige i det boligsosiale arbeidet og for å sikre tilgang på boliger. Husbanken kan bistå kommunene i planlegging for gode bomiljø i småbyene, blant annet gjennom et dialogverktøy for helhetlig virkemiddelbruk. Verktøyet viser hvordan virkemidlene kan bidra både til nye boliger og å utnytte eksisterende boligmasse bedre. De har også virkemidler for å sikre egnede boliger for en aldrende befolkning, og en låneordning som kan støtte opp under boligbygging i distriktene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt Husbanken om å synliggjøre at det kan tas distriktspolitiske hensyn i långivningen, og styrke informasjonen om hvordan ordningene praktiseres. Dette vil kunne bidra til å stimulere boligmarkeder i småbyregioner og deres omland.

Med flere eldre vil det komme nye boligbehov. En del eldre i distriktskommuner bor i lite tilpassede boliger. Det er ønskelig at de eldre flytter til mer lettstelte leiligheter sentralt i kommunen, både for de eldre selv, og for kommunen, som skal levere gode helse- og omsorgstjenester. Dette krever endring i boligpolitikken. I tråd med føringene i reformen for eldre, Leve hele livet, innhenter regjeringen kunnskap om ulike alternativ for å møte fremtidens boligbehov. I den forbindelse skal modeller tilpasset ulike kommunestørrelser og bosettingsmønstre utredes. For å gi nærhet til tjenester, handel, kultur og fritidstilbud er det viktig å bygge aldersvennlige boliger sentralt i småbyene.

Svolvær

Svolvær utmerker seg med mange «herlighetsverdier». Svolvær representerer en tett nordnorsk kysturbanisme, den er kompakt og byutviklingen er basert på dette særtrekket. Byen har et stort antall besøkende om sommeren, og stadig flere på vinteren. De senere år har byen fått bygget både kulturbygg, kommersielle bygg og boliger, og en stor ny skole. Svolværs betydning som handelssentrum er også styrket. Kommunen og deres samarbeidspartnere har store ambisjoner for utviklingen av Svolvær som næringsarena og reiselivsdestinasjon, og legger til rette for at turismen skal gi positive bidrag til steds- og byutviklingen.

Kilde: KMD

Forstørr bilde

Foto: Colourbox

3.2 Et bredt tilbud av varer, tjenester og opplevelser

Mange småbyer og større tettsteder har vokst frem og utviklet seg på grunnlag av basisnæringer forankret i regionale ressurser og fortrinn. Samtidig har de vært preget av en generell utvikling av velferdssamfunnet og serviceøkonomien. Det har gjort at mange småbyer og større tettsteder over tid har blitt dominert av tjenesteytende næringer rettet mot regionens egen befolkning og næringsliv, og mot besøkende. Regjeringen mener at et godt og mangfoldig tilbud innen handel, servering, reiseliv, helse og velvære, og kultur og fritidsaktiviteter er viktig for å dekke både småbyens og regionens behov for mer spesialiserte varer, tjenester og opplevelser. Regjeringen mener at små byer og større tettsteder også i fremtiden vil ha en viktig rolle som regionale sentre for varer og tjenester.

Bransjenes betydning og strukturer er i endring. Blant annet viser en undersøkelse av omsetningsutviklingen i varehandel og tjenesteyting i 36 små, mellomstore og store norske byer at omsetningen av varer i sentrum har tapt terreng over tid, mens omsetningen av tjenester derimot vokser sterkt (Vista Analyse 2020). Pandemien har medført store utfordringer for mange allerede hardt prøvede bysentre og ført til nedleggelse av butikker og tjenestetilbud, permisjoner og oppsigelser av ansatte over hele landet. Særlig har det gått hardt utover hotell- og restaurantbransjen, kultur- og opplevelsesbransjen, samt for deler av detaljvarehandelen. Samtidig har salg av enkelte typer varer skutt i været.

Nye teknologiske løsninger og digitale plattformer kan gi kundene i småby- og tettstedsregionene bedre tilgang til tjenester, og handelsnæringen nye muligheter til å selge varer i både lokale, nasjonale og globale markeder. Samtidig fører endringene til økt konkurranse for tidligere skjermede butikker og økt netthandel som kan bidra til å svekke handelen i småbyene. Likevel utgjør netthandelen fortsatt kun en begrenset andel av den totale varehandelen i byene. Skillet mellom fysiske butikker og nettbutikker vil også bli mindre relevant ettersom nett og butikk vil virke sammen på nye, sømløse måter. Det vil komme flere show-rooms og butikkene vil bli mer rettet mot opplevelser og personlig kundebehandling. For varehandelen er det viktig å ta aktivt del i utviklingen som skjer og søke nye, fremtidsrettede løsninger.

Regjeringen mener digitalisering og ny teknologi øker mulighetene for å skape nye arbeidsplasser og næringer som øker tilgangen på tjenester, service og opplevelser, men også å øke produktiviteten og det geografiske markedet for en del etablerte lokale næringer som f.eks. innen handel og reiseliv. Selv pandemien ser ut til å ha hatt enkelte positive effekter for næringslivet gjennom å presse frem nye former for samarbeid i byene og initiere innovasjon og nye kreative løsninger. Dette kan i noen sammenhenger ha bidratt til en raskere omstilling av næringslivet enn under normale forhold, noe som kan gi positive økonomiske effekter på sikt.

Det grønne skiftet med omlegging til sirkulær økonomi og et mer bærekraftig forbruk kan bety mer lokal produksjon, flere kortreiste produkter og reetablering av verksteder for reparasjon av varer. Omstillingen til et mer bærekraftig reiseliv åpner også opp for ny næringsvirksomhet. Kombinasjonen av småbyens kvaliteter, urbane tilbud og overnattingsmuligheter og nærheten til vakker natur og et rikt kulturliv i omlandet til småbyen, gir et godt grunnlag for å tilby de reisende sammensatte og bærekraftige reiselivsprodukter med opplevelser av høy kvalitet. Et langsiktig og tillitsbasert samarbeid på tvers av næringer og mellom private og offentlige aktører i senter- og omlandskommunene kan forbedre reiselivsproduktene og gi en bedre utnyttelse av regionens samlede ressurser. Samarbeid på tvers av regioner vil kunne styrke tilbudet ytterligere.

Samspillet mellom kommunen og næringslivet er avgjørende. Kommunen og næringslivet bør samarbeide om felles langsiktige mål. Næringsforeninger, sentrumsforeninger, gårdeiere og enkeltstående bedrifter må ta et tydeligere eierskap til byutviklingen og delta aktivt i lokalt og regionalt plan- og strategiarbeid. De private aktørene må samordne seg bedre og ha forståelse og respekt for kommunens rammer, og ulike roller og ansvar. Samtidig må kommunene aktivt bruke sin rolle som samfunnsutvikler og planmyndighet til å inkludere næringslivet i viktige prosesser og søke å ivareta deres behov på en best mulig måte.

De fleste kommuner har potensial for å styrke samarbeidet med private aktører. Dette må skje gjennom bedre samarbeid og samordning på tvers av kommunenes ulike roller og fag- og ansvarsområder. Bedre samordning vil også bidra til at kommunen fremstår mer samlet utad, og styrke grunnlaget for et godt samarbeid med private aktører og innbyggere. Kommunen bør også møte nye initiativ fra næringslivet på en åpen og positiv måte. Private og offentlige tiltak og aktiviteter bør ses i sammenheng på tvers av sektorer og ulike bransjer. Tiltak som kommuner og næringsliv kan samarbeide om er f.eks. arenaer for entreprenørskap og innovasjon, felles arrangementer, markedsføring av småbyenes og de større tettstedenes samlede tilbud, tiltak for å aktivisere byrommene, bedre service, oppdatert faktagrunnlag og kunnskapsdeling, samt utleielokaler.

3.3 Kompakt byutvikling, funksjonsblanding og samspill gir liv og kraft til småbyen

For å styrke og revitalisere småbyene og de større tettstedene og og samtidig ivareta klimahensyn, mener regjeringen at det er behov for å konsentrere ulike tilbud, funksjoner og møteplasser. Det forutsetter en målrettet arealpolitikk der nye boliger, arbeidsplasser, handel, servering, spesialiserte offentlige tjenester og kultur- og fritidstilbud lokaliseres i eller tett på sentrum. Dette gjelder også for statens egne, publikumsrettede virksomheter. Det er viktig at det planlegges for et variert botilbud i sentrumsområdene, og at dette tilbudet kan dekke behov for både eldre, barnefamilier og unge som ønsker nærhet til urbane kvaliteter. Småbyene og de større tettstedene har mindre og mer sårbare markeder enn de større byene. Det er derfor særlig viktig å unngå etablering av detaljhandel utenfor disse byene og tettstedene. Kommunen bør samtidig gjøre det attraktivt for butikker og andre handels- og servicebedrifter å etablere seg sentralt i byen.

Regjeringen fremmer 2021 en strategi for bygg- og eiendom i statlig sivil sektor. Når det er besluttet hvor i landet virksomheten skal ligge, er det en ambisjon at statlige virksomheter skal bidra til å styrke småbyene som regionale kraftsentre og at lokaliseringen av virksomhetene i tillegg støtter en bærekraftig lokal utvikling. Strategien peker på at statlige virksomheter skal lokaliseres i småbyer og større tettsteder som har en regional rolle. I tillegg skal statlige virksomheter med mange ansatte og besøkende lokaliseres nær kollektivknutepunkter, på allerede bebygd areal. Det er et mål at de skal bidra til god steds- og byutvikling.

Kommunene bør planlegge for fleksibel bruk av bygg, spesielt for fleksibel bruk av førsteetasjer i småbyene. At lokaler kan benyttes til handel, kulturtilbud, service og tjenester, industri og produksjon, kontor eller arbeidsfellesskap øker mulighetene for at lokaler tas i bruk. Dette vil bidra til å gjøre sentrumsområdene mer attraktive. Statlige og kommunale virksomheter bør unngå å fortrenge publikumsrettet aktivitet til fordel for kontorarbeidsplasser.

De fleste småbyene har potensial for å fortette og styrke tilbudet rundt jernbane-, buss- eller skysstasjon, og knytte kollektivknutepunktet bedre til bystrukturen. Det vil styrke grunnlaget for et mer mangfoldig kollektivtilbud og gi mer liv i sentrum. God tilrettelegging for gange og sykling gir økt mobilitet og er bra for folkehelsen. Mulighet for leie av el-sykler og bybiler/elbiler på stasjonen, samt utbygging av sykkelveikorridorer mellom småbyen og omkringliggende tettsteder og lokalsamfunn er bra for miljøet og kan bidra til å binde småbyen og omlandet bedre sammen.

Erfaringer viser at det kan være utfordrende å vitalisere sentrum av småbyene og de større tettstedene, både på dagtid og kveldstid. Pandemien har forverret situasjonen i mange bysentre, særlig for deler av varehandelen, serveringsbransjen, annen privat tjenesteyting og kultursektoren. Regjeringen mener at en helhetlig sentrumsplan er et godt verktøy for å legge til rette for en bærekraftig, positiv og langsiktig utvikling av sentrumsområdene i småbyene. Fleksibilitet, sambruk, funksjonsblanding og attraktive bomiljø er viktige tema som bør omfattes av planen. En helhetlig sentrumsplan er også et godt utgangspunkt for samarbeid mellom kommunen, private aktører og innbyggere for å planlegge, organisere, finansiere og gjennomføre sentrumsarbeidet.

Et langsiktig, forpliktende og tillitsbasert samarbeid mellom kommuner, sentrums- og næringsforeninger, gårdeiere og innbyggere vil gi et sterkere eierskap til sentrumsutviklingen og styrke gjennomføringen av planer. For å støtte slikt samarbeid, bidrar regjeringen til å utvikle en digital partnerskapsmodell for offentlig-privat samarbeid om levende bysentre. Verktøyet utvikles av Stavanger kommune og Stavanger Sentrum AS, m.fl. i nært samarbeid med andre små og store byer, og blir lansert i løpet av 2021. Modellen kan tilpasses ulike lokale utfordringer og rammebetingelser og vil derfor være et godt verktøy for småbyene og de større tettstedene. Det vil være viktig at småbyene som ønsker å benytte modellen kan få rådgivning og støtte til å ta den i bruk.

3.4 Fortetting og transformasjon i småbyens skala

Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner legger til rette for høy arealutnyttelse i byområder gjennom fortetting og transformasjon med kvalitet i omgivelsene, med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grønn struktur og andre miljøverdier.

En god by må utvikles innenfra. Mange småbyer og større tettsteder er preget av spredt bebyggelse, store parkeringsarealer og industri- og næringsbygg med kvaliteter som kan egne seg for fortetting og transformasjon. Kommunene bør definere egne mål for byggeskikk og arkitektur, for eksempel gjennom egne planbestemmelser, planretningslinjer, veiledere o.l. Det er også viktig med god stedstilpasning gjennom vekt på plassering, utforming og skala/volum til nybygg. Dette kan sikre godt samspill mellom den eksisterende og nye bebyggelsen, og mellom bebyggelse og landskap. Regjeringen vil styrke veiledningen av kommunene om hvordan sikre god arkitektonisk kvalitet. Som en del av dette arbeidet vil det løftes frem gode eksempler på fortetting med kvalitet tilpasset småbyers skala, og hvordan nasjonale føringer kan tilpasses lokale forutsetninger og behov.

Risørholmen

Risørholmen er et godt eksempel på hvordan det kan fortettes med kvalitet i en tett-lav typologi kjent fra norske kystbyer. Her har de greid å skape en videreføring av tradisjonell tett-lav typologier samtidig som det er skapt et godt arkitektonisk utrykk. Prosjektet har stor grunnflate og gir med lave byggehøyder stor tetthet, men også flere mindre, gode uteoppholdsrom.

Kilde: Gottlieb Paludan Architects (GPA) mfl.

Forstørr bilde

Foto: KVARTS arkitekter AS

3.5 De historiske bysentrene som arena for bolig og næringsliv

I mange småbyer og større tettsteder utgjør kulturminner og kulturmiljøer en stor del av sentrumsbebyggelsen. Disse har stor betydning for byens attraktivitet. Regjeringen vil arbeide for at bruk av historiske bygninger og bygningsmiljøer skal styrke bolyst og byliv i småbyene og de større tettstedene. Gjenbruk av eksisterende bygninger gir også store miljø- og klimagevinster.

I de siste ti årene har utflytting av forretninger og kontorer til byens randsoner, og boligbygging utenfor bykjernen bidratt til at de historiske bysentrene mange steder har mistet mye av sin attraktivitet både for handel og som boområde. Denne utviklingen er nå i ferd med å snu, og bruk av historiske bygninger og bygningsmiljøer har igjen blitt en faktor som bidrar til bolyst og vitalitet i mindre byer. Ofte er den historiske bebyggelsen godt bevart som følge av aktiv kulturmiljøforvaltning og fordi disse bygningsmiljøene fremdeles fungerer både som boligområder og som arena for handel og tjenesteyting. Kafeer, spesialforretninger og småskala serviceinstitusjoner har i stigende grad omfavnet de historiske bymiljøene, og tatt disse i bruk.

Kommuner, fylkeskommuner og næringsliv bør samarbeide og tilrettelegge for at byene skal ha levende bo- og næringsmiljøer.

De fleste norske kommuner har satt i gang eller ferdigstilt arbeid med kulturminneplan, men det er fortsatt regionale forskjeller. Kulturminneplanene gir oversikt over verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, og er et kunnskapsgrunnlag som kan benyttes i plan- og byggesaksbehandlingen og andre utviklingsprosjekter i småbyene. I Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljø-politikken — Engasjement, bærekraft og mangfold, ble det varslet at Riksantikvaren skal utarbeide en oversikt over kulturmiljøer av nasjonal interesse i tettsteder, fiskevær, uthavner og industrimiljøer mv. med utgangspunkt i mindre byer og tettsteder.

Riksantikvarens Bystrategi har som mål å skape levende, attraktive og bærekraftige byer og steder. Strategien er tenkt fulgt opp gjennom en årlig handlingsplan, og vil legge økt vekt på vern gjennom bruk av de historiske bygningsmiljøene og bygningene. Riksantikvaren vil ta initiativ til et pilotprosjekt for vitalisering av historiske småbymiljøer. I den sammenheng vil Riksantikvaren identifisere hindre for god byutvikling og undersøke hvordan kulturarven kan tas i bruk for å få gode bomiljø og arena for næringsliv i byene.

3.6 De blå-grønne kvalitetene må styrkes

Parker, trær og allment tilgjengelige naturområder er viktig for innbyggernes trivsel og livskvalitet, også i mindre byer som ligger nær større naturområder. Grønne korridorer fra bebyggelsen og ut til omkringliggende naturområder, gjør disse områdene lettere tilgjengelige. I Miljødirektoratets ordning for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder prioriteres naturområder i og ved byer og tettsteder. Direktoratet prioriterer også dialog og samarbeid med kommuner om utvikling av grøntområder og grøntstrukturer i større tettsteder og i byer.

Vardø Restored

Vardø Restored har vært et byutviklingsprosjekt i regi av Varanger Museum som har lagt til rette for kulturvern og stedsutvikling. De har laget en byutviklingsstrategi med respekt for byens særpreg, rike kulturhistorie og lokale næringsinitiativer. Vardø Restored tilrettelegger for nye fortellinger om fremtidsrettet næringsutvikling i Vardøs kulturhistoriske bygg.

Vardø Restored har jobbet etter en «folk først» -filosofi, med fokus på menneskene som eier og driver virksomheter i kulturminner. I dette arbeidet, gjennom sitt pågangsmot og sin kjærlighet til byen, har lokale krefter vært en nøkkel til vellykket byutvikling. Dette har vært gjort gjennom deltakende prosess der prosjektgruppa er aktivt tilstede og lytter til huseiernes fortellinger, visjoner og utfordringer.

Huseiernes individuelle prosjekter og behov er tatt på alvor og erfaringer bearbeides i fellesskap. Prosjektgruppen har hjulpet aktørene med målrettet bistand til restaurering av bygninger, hjelp med søknader, nye ideer til næringsvirksomhet, og strategisk byutvikling med kulturarv som utgangspunkt.

Kilde: www.vardorestored.com

Forstørr bilde

Foto: Ivan Brodey

Regjeringen mener det er viktig at småbykommunene satser på klimatilpasning med naturbaserte løsninger, for eksempel ved å åpne bekker og elver med plass og vegetasjon rundt seg så de kan stige ved mye regn. Vannet bør tas inn som del av det grønne i småbyene, kombinert med grønne løsninger og forsinkelsesbasseng med aktivitets- og turveitilbud. Bekkeåpninger, parker og grøntområder er også viktig for trivsel og aktivitet.

Urbant landbruk som verktøy

Regjeringens strategi for urbant landbruk (2021) beskriver hvordan planlegging kan skape samarbeid om flere av bærekraftsmålene, og på den måten bidra til å utvikle fremtidens byer og tettsteder i en sirkulær og bærekraftig retning. Lokale strategier som er utviklet i blant annet Telemark, Oslo og Bergen viser hvordan samarbeid om urbant landbruk i tillegg til matproduksjon bidrar til næringsutvikling, bedre ressursbruk, levende lokalsamfunn og bedre miljø og folkehelse. At matjord holdes i hevd, og ferdigheter og kunnskap om matproduksjon finnes hos flere i samfunnet styrker også samfunnssikkerhet og beredskap.

Kilde: https://www.seljordhage.no/

Forstørr bilde

Foto: Anne Gro Lønnestad

3.7 Kunst og kultur skaper attraktive småbyer og større tettsteder

Regjeringen mener kunst og kultur er vesentlig for aktivitet og opplevelser i småbyene og de større tettstedene, og for å skape samhold og tilhørighet gjennom å samle mennesker i fellesskap på tvers av meninger, interesser og bakgrunn. Kulturskoler, teatre, konsertarenaer, museer og biblioteker er viktige arenaer for dette. Bibliotekene har ofte en viktig rolle som samlingspunkt, ikke minst for barn og unge. I arbeidet med kunst- og kultur er også private aktører og frivillig sektor sentrale bidragsytere for å skape et bredt tilbud i småbyene og tettstedene. Museene bevarer og formidler historie, lokale tradisjoner, natur og kulturuttrykk, og er viktige brikker i å danne samhold og fellesskap i lokalsamfunnet. Museene i Norge har en desentralisert struktur, og mange har sine hovedaktiviteter i små byer og større tettsteder. Flere av Kulturdepartementets underliggende etater forvalter tilskuddsordninger som er relevante for småbyene. KORO forvalter blant annet Lokalsamfunnsordningen, som omfatter tilskudd og bistand til produksjon og formidling av kunstprosjekter i offentlige rom. Kunst i offentlige rom er alternative arenaer for kunstformidling og er i dag en stor kunstsamling utenfor museene. På mindre steder kan disse kunstverkene være den eneste kunsten som er allment tilgjengelig.

3.8 Småbyen skal gi rom for alle og inspirere til aktivitet og samspill

Inkludering, likeverd og demokratiske rettigheter er vesentlige verdier å ivareta i byutviklingen og kommunenes planprosesser, planer og daglige virke. Samtidig er også innvandring og integrering viktig for utviklingen av småbyene. Småbyens fysiske utforming spiller en viktig rolle for å inkludere og invitere til sosialt samvær. Byens parker, byrom og andre offentlig tilgjengelige møteplasser som bibliotek, kulturhus og ulike idrettshaller er viktige arenaer i småbyen.

Alle skal ha like muligheter for et godt liv. En rettferdig fordeling av både ressurser og byrder er en sentral del av dette. Erfaringer viser at de kommunene som involverer og har dialog med lokale aktører, slik som barne- og ungdomsorganisasjoner, bruker- og pasientorganisasjoner, helselag og velforeninger, frivillighetssentraler, eldresentre, fritidsklubber og frisklivssentraler, skaper et mangfoldig tilbud til innbyggerne, øker trivsel og samhold og styrker folkehelsen. Kommunens strategier og overordnede planer bør legge til rette for fysisk aktivitet for alle innbyggere. Her bør kommunene spille på lag med treningssenterbransjen, idretts- og friluftslivsorganisasjoner og frivillige lag og foreninger.

En viktig del av folkehelsepolitikken er å bidra til trygge, aldersvennlige og sosialt bærekraftige byer og lokalsamfunn, og å fremme helsevennlige valg. I tillegg er det behov for forsterket innsats for å motvirke ensomhet, redusere sosiale helseforskjeller og tidlig innsats for barn og unge. Gode friområder, parker, byrom og ulike aktivitetstilbud er viktige for å stimulere til aktivitet og sosial omgang og bidrar til bedre folkehelse. Tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester har også en avgjørende betydning for befolkningens helse og livskvalitet. Regjeringens brede og systematiske folkehelsepolitikk er forankret i Meld. St. 19 (20182019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn.

Ulstein Arena

I Ulsteinvik har det nye idrettskulturhuset, Ulstein Arena, er blitt viktig for byen og befolkningen. Dette er et samlingssted for sport og aktivitet, og har blitt et møtested for både unge og gamle. Bygget ligger i forlengelsen av Ulsteinvik sentrum og har en flerbrukshall, klatrehall, badeanlegg og bibliotek.

Kilde: https://www.ulsteinarena.no/

Forstørr bilde

Foto: Per Eide

3.9 Regjeringen vil

• bidra til å styrke distriktskommuners kompetanse i planleggingen for gode boliger og attraktive bomiljø gjennom samarbeidet mellom Husbanken og Distriktssenteret om utvikling og spredning av kunnskap om god praksis
• bidra til et mer variert boligtilbud i distriktskommuner gjennom å fortsette å tilby lån fra Husbanken til finansiering av boliger i distriktene
• sørge for at Husbankens låneordning når flere som ønsker å bygge nye boliger i distriktene
• vurdere virkemidler som kan støtte kommunenes arbeid med å utvikle et bredt tilbud av boliger sentralt i distriktskommuner
• fremme en helhetlig strategi for bygg og eiendom i statlig sivil sektor som blant annet omhandler lokalisering av statlige virksomheter
• vurdere om kommunene bør ha større handlingsrom til å påvirke fordelingen mellom leie- og eierboliger for å kunne tilby større variasjon av leieboliger
• lansere en ny, digital partnerskapsmodell for å styrke offentlig-privat samarbeid om planlegging og utvikling av sentrum
• vektlegge betydningen av å utarbeide kommunedelplaner/områdeplaner som bidrar til bærekraftig tettsteds- og småbyutvikling med reduserte klimagassutslipp, høy arkitektonisk kvalitet og stedstilpasning, og levende og attraktive småbymiljø
• styrke veiledningen av kommunene om hvordan sikre god arkitektonisk kvalitet. Som en del av dette arbeidet vil det løftes frem gode eksempler på fortetting med kvalitet tilpasset småbyers skala, og hvordan nasjonale føringer kan tilpasses lokale forutsetninger og behov
• støtte opp om bruk av de historiske bysentrene som arena for bolig og næringsliv gjennom tydeligere vektlegging av vern gjennom bruk
• initiere pilotprosjekt for vitalisering av historiske småbymiljøer som del av Riksantikvarens handlingsplan til Bystrategien