4 Småbyen som senter for spesialiserte tjenester

Forstørr bilde

Småbyene og de større tettstedene er ofte senter for kommunale, fylkeskommunale og statlige spesialiserte tjenester i sin region. Hvilke tjenester som er relevante vil variere med småbyens størrelse, nærhet til andre byer og hvor ellers i regionen utdanningsinstitusjoner, spesialisthelsetilbud og liknende spesialiserte tjenester er lokalisert. Dette må sees i sammenheng med kommunenes og fylkeskommunenes lovpålagte oppgaver.

Digitalisering gir muligheter til å tilby tjenester på nye måter og øke tilgjengelighet og kvalitet. Bruk av teknologi kan gjøre tjenester mindre stedsavhengige og åpne for bedre brukertilpasning. Bruk av trygghets- og mestringsteknologi og digital hjemoppfølging kan bidra til at folk kan bo lenger hjemme enn før, og at syke i større grad kan følges opp hjemme ved bruk av teknologiske løsninger. Bruk av velferdsteknologiske løsninger kan for eksempel bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig og bidra til å sikre livskvalitet og trygghet for brukere og pårørende. Erfaringer fra nasjonalt velferdsteknologiprogram viser at velferdsteknologi også kan gi mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram har i perioden 2013-2020 bidratt til at om lag 71 prosent av landets kommuner har implementert velferdsteknologi på minst ett av de anbefalte områdene og tilbyr dette på lik linje med andre tjenester. I dag bor nærmere 90 prosent av innbyggerne hjemme i kommuner som deltar eller har deltatt i velferdsteknologiprogrammet. Kommunene er dermed godt i gang med å nå målet om at velferdsteknologi skal være en integrert del av tilbudet innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

For tjenester som ikke kan digitaliseres eller som krever kontakt ansikt til ansikt, er lokalisering viktig. Småbyene og de større tettstedene fungerer ofte som senter for spesialiserte tjenester som krever personlig oppmøte. Samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og regional stat kan da bidra til at statlige spesialiserte tjenester kan tilbys lokalt. Regjeringen vil at offentlige virksomheter i større grad går sammen både om å løse komplekse samfunnsutfordringer, benytte nye måter å tilby tjenester på og gi brukerne sammenhengende tjenester. Her kan småbykommunene ta en særskilt rolle som lokaliseringssted for spesialiserte tjenester. Regjeringen vil også peke på muligheten for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, og møte nye behov med nyskapende aktivitet og engasjere flere til frivillig innsats.

Barnehager, grunnskoler, skolefritidsordninger og grunnleggende helse- og omsorgstjenester er eksempler på tjenester som tilbys nær der folk bor, der småbyene har en mindre fremtredende rolle for sin region. Det gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn i hele landet. For private tjenester som dagligvarer, apotek og bensinstasjoner finnes det også egne ordninger som legger til rette for at disse er tilgjengelige utenfor kommune- og bysentre. Et tydelig avgrenset sentrum med boliger, arbeidsplasser, kulturtilbud, handel og andre publikumsrettede funksjoner kan også i slike tilfeller bidra til mer kompakte tettsteder med kortere avstander, også utenfor småbyene.

4.1 Samarbeid mellom kommunene og politidistriktene

Regjeringens overordnede mål med politireformen er å sikre et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Reformen har gitt mer robuste politidistrikter og operasjonssentraler, samt større fagmiljøer. Det gir gode forutsetninger for å avdekke og bekjempe kriminalitet. Kriminalitetsbildet har endret seg, og politiet må i dag håndtere mer kompleks kriminalitet enn tidligere. Dette gjelder særlig digital kriminalitet og seksuallovbrudd på internett, men også større bedragerisaker og saker med internasjonale forgreininger eller opprinnelse. Selv om antall lovbrudd i henhold til statistikken har gått ned, har andelen av denne typen saker økt. Nesten all kriminalitet har i dag et digitalt element i seg, ofte fordi svindel eller overgrep skjer på nett, eller fordi målet i seg selv er å angripe en datamaskin eller et nettverk. Også for «tradisjonell kriminalitet» er det aktuelt å etterforske digitale spor for å avdekke gjerningspersoner.

For få år siden var svindel eller bedrageri på nett og identitetstyveri kriminalitet noe vi knapt bekymret oss for. I dag er dette former for kriminalitet som mange av oss frykter å bli utsatt for – og de rammer oss uavhengig av hvor i landet vi bor. Når kriminaliteten blir mer mobil og flytter over i det digitale rom, kreves en annen organisering av politiets arbeid, ofte kreves også andre former for kompetanse hos politiets ansatte enn man vanligvis tenker på.

Politiet i de største byene og tettstedene har ansvar for de mindre befolkningsrike kommunene innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Mens det lokale politiet i små kommuner primært arbeider kriminalitetsforebyggende og ivaretar lokalt samarbeid med kommunene, løses vakt- og beredskap, etterforsking av vanskelige kriminalsaker, leveranse av forvaltningsoppgaver (pass, politiattester, våpentillatelse m.m.) og sivile rettspleieoppgaver innenfor de totale ressursene organisasjonen besitter på de ulike nivåene i politidistriktene.

Det har blitt 2500 flere politiårsverk i politidistriktene på 7 år. Gjennom politireformen er det bygget opp spesialiserte fagmiljøer. Regjeringen vil styrke de geografiske driftsenhetene mer enn de funksjonelle driftsenhetene på politidistriktnivå i årene som kommer, jf. Meld. St. 29 (2019-2020) Politimeldingen – et politi for fremtiden.

Politiet skal gi likeverdige tjenester til innbyggerne over hele landet. Dette skjer gjennom samordning og utnyttelse av de ulike ressursene i hele politidistriktet. For å styrke samarbeid mellom politiet og kommunene om felles innsats innen forebygging og beredskap, er det etablert politikontakter i alle landets kommuner, og alle kommuner skal tilbys en avtale om tjenestetilbud til kommunene. Politiet har også et mål om å etablere et politirådssamarbeid med alle landets kommuner. Småbykommunene kan bidra til at det tenkes helhetlig rundt behov og hvordan lokalisering kan bidra til politiets tilstedeværelse i regionen.

Det er i dag få av politiets oppgaver som krever fysisk oppmøte. Det er et krav om at det skal være mulig å levere anmeldelser ved alle politiets tjenestesteder, men flere kriminalitetstyper kan nå anmeldes digitalt. Også politiets forvaltningsoppgaver og sivile rettspleieoppgaver krever i mindre grad fysisk oppmøte enn tidligere. I hovedsak handler det om pass og nasjonale ID-kort, som krever oppmøte ved et av landets 79 passkontor. For å bøte på avstandsulemper har politiet tatt i bruk mobile kontorer i form av mobilt passkontor («passbuss») eller mobil politipost. Slike desentrale løsninger kan bidra til at politiet kommer tettere på innbyggere. Politiet kan også ha kontor i kommunale lokaler dersom politiet og kommunen blir enige om at det er hensiktsmessig for å sikre lokal tilstedeværelse.

4.2 Beredskap og sikkerhet

Uansett hvor man bor i Norge skal man oppleve trygghet i hverdagen. Samfunnssikkerhetsarbeidet i Norge er organisert som et samvirke mellom ulike offentlige, frivillige og private aktører.

Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med samfunnssikkerhet. De har et generelt ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunene skal utvikle trygge og robuste lokalsamfunn og har en viktig rolle når det gjelder forebygging, beredskap og krisehåndtering. Kommunene skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, og blant annet utarbeide beredskapsplaner. Der det er hensiktsmessig oppfordres kommunene til å samarbeide med andre kommuner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. Kommunene skal også fremme samarbeid med andre samfunnssikkerhetsaktører. Kommunene har ansvar for etablering og drift av et brann- og redningsvesen. Ambulansetjenesten er de regionale helseforetakenes ansvar, med driften delegert til de lokale helseforetakene. Politiet er et statlig ansvar organisert i politidistrikt.

Frivillig sektor spiller en viktig rolle for beredskapen i Norge, for eksempel ved flom, skogbrann eller søk etter savnede personer. Både kommunene og politiet skal samordne seg og samhandle med frivillige organisasjoner som kan bidra i beredskapssammenheng. Frivillige organisasjoner har betydelig kompetanse om beredskapsarbeid. De vil kunne være viktige samarbeidspartnere når kommunen skal kartlegge risiko og sårbarhet i kommunen, utvikle en overordnet beredskapsplan, øve på den overordnede beredskapsplanen og drive krisehåndtering.

Kommunene samarbeider med frivillige organisasjoner på forskjellige måter. Samarbeidet kan være formelt gjennom en avtale, eller mer uformelt. Samarbeidet mellom politi og frivillige organisasjoner skjer ofte gjennom søk- og redningsoperasjoner (SAR-operasjoner).

Regjeringen vil styrke brannutdanningen ved å etablere en ny fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell i Tjeldsund i Troms og Finnmark. Når fagskolen etter planen starter opp i 2023 vil den gi et stort og viktig kompetanseløft for brann- og redningsvesenene og brannberedskapen i hele landet. Kommunene vil få tilført viktig kompetanse innenfor samfunnssikkerhet, risikoplanlegging og risikovurdering. Skolen er et ledd i regjeringens arbeid med å legge til rette for at alle landets kommuner skal ha profesjonelle og faglig dyktige brann- og redningsvesen.

Regjeringen vektlegger godt samarbeid mellom nødetatene. God samhandling mellom brann- og redningsvesenet, politiet og helsetjenesten er avgjørende for at oppgavene kan løses på best mulig måte. Regjeringen vil derfor se nærmere på samhandlingen mellom de tre nødetatene, jf. Meld. St. 5 (2020-21) Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Politidirektoratet (POD) har i fått i oppdrag å se nærmere på samhandlingen, herunder ansvars- og oppgavefordelingen, mellom brann- og redningsvesenet og politiet. DSB og Helsedirektoratet (Hdir) har fått i oppdrag å vurdere samhandlingen mellom brann- og redningsvesenet og helsetjenesten og POD og Hdir har fått i oppdrag å revidere rundskriv om Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og samarbeid.

I styrkingen av den lokale beredskaps- og sikkerhetsarbeidet må ressurser fra kommunene, Heimevernet/Sivilforsvaret, Røde Kors, Redningsselskapet, Norsk Folkehjelp og andre frivillige organisasjoner ses i sammenheng.

4.3 Domstoltilbud i alle deler av landet

Regjeringen fremmet forslag til ny domstolstruktur i oktober 2020. Den nye strukturen ble vedtatt i Stortinget i februar 2021, og ble iverksatt i april 2021. For tingrettene ble antall rettskretser redusert fra 59 til 30.

Alle rettssteder, lokalene der rettsforhandlingene finner sted, ble videreført. Disse ligger ofte i småbyene. Under den gamle strukturen var det store forskjeller mellom domstolene. Flere av de små domstolene hadde ledig kapasitet, mens arbeidsmengden i de større domstolene var betydelig. Mulighetene til å flytte saker mellom domstoler var begrenset, noe som førte til begrenset ressursutnyttelse og store variasjoner i saksbehandlingstid. Den nye strukturen vil gi bedre samlet ressursutnyttelse, større faglige miljøer i domstolene, økt fleksibilitet i saksavviklingen og kortere saksbehandlingstider.

En videreføring av samtlige rettssteder sikrer tilgjengelighet, nærhet til sentrale funksjoner og kompetansearbeidsplasser i distriktene. Strukturendringene vil bidra til et likere domstoltilbud for borgerne og styrke rettssikkerheten.

4.4 Gode og desentraliserte helse- og omsorgstjenester

Alle kommuner skal yte de samme lovpålagte tjenester til innbyggerne, uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur eller andre kjennetegn. Disse tjenestenes kvalitet og yteevne har stor betydning for det fremtidige kapasitetsbehovet i spesialisthelsetjenesten.For å bidra til sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester har regjeringen og KS inngått en avtale om etablering av 19 helsefellesskap. I helsefellesskapene skal kommuner og helseforetak, sammen med representanter for lokale fastleger og brukere, planlegge og utvikle tjenester.

En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i kommunesektoren forutsetter at vi utnytter mulighetene som ligger i teknologi, tjenesteutvikling og kompetansen hos de ansatte og pasienter og brukere, og at vi tar i bruk samfunnets ressurser på nye måter. Kompetanseløft 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Målet med Kompetanseløft 2025 er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Regjeringen gjennomfører Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg, aktiv og verdig alderdom. Leve hele livet skal bedre kvaliteten i tjenestetilbudet til eldre og skape et mer aldersvennlig samfunn.

En velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. For å legge til rette for dette, lanserte regjeringen Handlingsplan for allmennlegetjenesten i 2020. Handlingsplanen inneholder flere igangsatte tiltak, herunder tilskudd til rekruttering av fastleger og til utdanningsstillinger. Samarbeid på tvers av kommunegrensene har noen steder gjort det enklere å rekruttere leger til fastlegekontorene. Mange mindre kommuner har inngått interkommunale legevaktsamarbeid. Fordelen ved slike samarbeid er at ressurser og kompetanse samles, samtidig som kommunene lettere kan sikre befolkningen et bedre døgnkontinuerlig akuttmedisinsk tilbud. Her kan småbykommunen ha en rolle i et samarbeid mellom flere kommuner om rekruttering av kompetanse gjennom å legge grunnlag for større fagmiljø.

En desentralisert sykehusstruktur gir befolkningen god tilgang til spesialisthelsetjenester nær sitt bosted. Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men desentraliseres når det er mulig for å gi et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. Regjeringen har i Nasjonal helse- og sykehusplan satt et mål om å skape det utadvendte sykehus (Meld. st. (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023). Det innebærer at pasienter i større grad kan møte spesialisthelsetjenesten hjemme – enten ved hjelp av teknologi eller ambulante tjenester, at spesialister fra sykehus samarbeider med helsepersonell i kommunen på kommunale arenaer, og at spesialister på store sykehus bistår personell på mindre sykehus nærmere pasienten.

Samarbeid mellom kommunene og helseforetakene kan bidra til mer desentralisert tilgang på spesialisthelsetjenester i regioner med store avstander til sykehus. Flere steder er det etablert større helseinstitusjoner utenfor sykehus som yter spesialisthelsetjenester. Disse er oftest samlokalisert med kommunale helse- og omsorgstjenester, og går under navn som distriktsmedisinske sentre, lokalmedisinske sentre eller sjukestugu. Funksjoner og innhold vurderes ut av fra lokale behov. Flere sentre er lokalisert i småbyer og mindre regionale sentra. Dette kan styrke småbyenes og de større tettstedenes funksjon og bedre tilgangen på tjenester i regionen.

Gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan har regjeringen satt i verk tiltak som skal gi bedre tjenester i akuttmedisinske situasjoner. Det handler om å sikre en velfungerende akuttkjede, basert på samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Tall fra OECD viser at norske behandlingsresultater er blant de beste ved akutt hjerteinfarkt og hjerneslag, det tyder på en velfungerende akuttkjede. Ny teknologi legger til rette for å gi avansert behandling prehospitalt og kan flytte tjenestene nærmere pasienten. En godt utbygget ambulansetjeneste og jordmordekning lokalt er viktig for en velfungerende følgetjeneste for gravide med lang reisevei.

Sjukustugu på Ål

Hallingdal sjukestugu på Ål tilbyr desentraliserte spesialisthelsetjenester til lokalbefolkning og turister i Hallingdal. Hallingdal sjukestugu har en somatisk sengepost, poliklinikk, dialyseavdeling, hjerteskole og lærings- og mestringssenter. I tillegg er det bildediagnostikk, laboratorietjenester og psykiatri i tilknytning til sjukestugu. Klinikk for prehospitale tjenester er stasjonert med bilambulanse, og Statens luftambulansetjeneste har base i tilknytning til sjukestugu.

Kilde: HOD

Forstørr bilde

Foto: Bernt Ivar Bergum

Halvparten av landets kommuner oppgir at psykiske helseutfordringer er blant deres største folkehelseutfordringer. Det er behov for mer tilgjengelig lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp og at digitale helhetsløsninger må styrkes og utvikles. Ungdommers psykiske helse er også en forsterket utfordring som følge av pandemien. Staten har et ansvar for å støtte opp om det lokale folkehelsearbeidet, blant annet gjennom program for folkehelsearbeid i kommunene og opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse i 2019. Regjeringen har også stilt krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse.

4.5 Regjeringen vil

• at småbyer og større tettsteder i større grad fungerer som senter for spesialiserte tjenester i sin region, der det er hensiktsmessig
• at offentlige virksomheter går sammen om å løse komplekse tjenesteutfordringer, slik at relevante tjenester i større grad kan tilbys lokalt
• tilby desentrale løsninger som bidrar til at politiet kommer tettere på lokalbefolkningen, slik som mobile passkontor og samarbeid mellom politi og kommune
• styrke de geografiske driftsenhetene mer enn de funksjonelle driftsenhetene på politidistriktnivå i årene som kommer
• at samarbeid mellom kommunene og helseforetakene kan bidra til mer desentralisert tilgang på spesialisthelsetjenester
• bruke teknologiske løsninger og desentralisering av spesialisthelsetjenester slik at antall pasientreiser går ned og tjenester tilbys nærmere pasienten
• se nærmere på samhandlingen mellom de tre nødetatene for å utvikle samvirket ytterligere
• styrke brannutdanningen ved å etablere av en ny, offentlig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell i Tjeldsund i Troms og Finnmark