5 Fleksible utdanningstilbud og lokale studiefellesskap

Forstørr bilde

Kompetansekravene i arbeidslivet stiller stadig høyere forventninger til unge om å fullføre skole og ta høyere utdanning, og til arbeidstakere om å oppdatere egen kompetanse. Digitaliseringen av både utdanning og arbeidsliv er i full utvikling, og gir mindre avhengighet til fysiske utdanningsinstitusjoner og med store muligheter til fjernarbeid og digitale samarbeidsrelasjoner.

Regjeringen mener småbyene spiller en avgjørende rolle for tilgang på utdanning i distriktene. En rekke småbyer og større tettsteder har høyere utdanningsinstitusjoner. Dette gjenspeiler at vi i Norge har en utdanningsstruktur som i stor grad er desentralisert. De 24 statlige høyere utdanningsinstitusjonene tilbyr undervisning på i alt 70 faste campus for studieåret 2020-2021. I tillegg finnes 40 lokaliteter for utdanning ved private høyskoleinstitusjoner.

Fagskolestrukturen har også mange desentrale utdanningssteder. Det er 73 fagskoler som til sammen har 183 studiesteder. Videre er det regionale studiesentre og andre aktører som tilrettelegger for et desentralt utdanningstilbud. Felles for disse institusjonene er at de i all hovedsak er lokalisert i, eller i tilknytning til, et større regionsenter eller en mellomstor by, siden det er behov for et visst innbygger- og rekrutteringsgrunnlag. Videregående skoler, fagskoler og ulike desentrale utdanningsarenaer er også ofte lokalisert i småbyer og større tettsteder. Regjeringen mener at småbyene også er relevante for utvikling av lokale kontor- og studiefellesskap for folk som benytter seg av fjernarbeid eller fjernstudier.

Etterspørsel etter kompetanse i arbeidslivet stiller nye krav til utdanningenes tilgjengelighet, fagenes relevans, modulbaserte løsninger og digitale læringsformer. Regjeringens kompetansepolitikk skal møte behovene for utdanning og kompetanse i hele landet, og støtte opp om bosetting, gode tjenester og et vekstkraftig næringsliv i distriktene.

5.1 Satsing på fleksible og desentrale utdanningstilbud

Regjeringen satser på økt tilbud av fleksible og desentrale utdanningstilbud og legger frem Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Landets universiteter og høyskoler skal tilby etter- og videreutdanning. Regjeringens kompetansereform og ulike tiltak under pandemien har satt fart på utviklingen av fleksible og desentraliserte tilbud.1 Strategien er en del av regjeringens langsiktige arbeid med å gjøre utdanning mer tilgjengelig for mennesker uavhengig av bosted og livsfase. Formålet er å øke omfanget av fleksible og desentraliserte utdanningstilbud av høy kvalitet, tilpasset de behovene arbeidslivet og enkeltmennesker har.

God tilgjengelighet til utdannings- og kompetansetilbud nær eget bosted er viktig for å sikre tilgang på arbeidskraft og kompetanse som lokalt og regionalt næringsliv etterspør. Desentrale og fleksible utdanningstilbud må være nært knyttet til arbeids- og samfunnslivets kompetansebehov. Dette krever at utdanningsmiljøene samarbeider tettere med arbeidslivet, ikke minst i de regionale kompetansepartnerskapene, om utvikling av tilbudet. Regjeringen vil opprette et distriktsprogram for kompetanseutvikling, jf. Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Formålet med ordningen er å styrke det desentraliserte utdanningstilbudet i distriktene i tråd med identifiserte kompetansebehov lokalt og regionalt. Ordningen vil legge til rette for at regionale aktører, i forpliktende samarbeid med en utdanningsinstitusjon, kan søke om støtte til iverksetting av utdanningstilbud i tråd med etterspørselen som er avdekket.

Regjeringen legger også frem Videre vekst og kvalitet - Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolene tilbyr en rekke yrkesfaglige høyere utdanninger rundt om i landet, i tillegg til fleksible studier. Regjeringen vil at fagskolene skal fortsette å utvikle seg som en viktig leverandør av kompetanse til arbeidslivet gjennom relevante studietilbud av høy kvalitet. Strategien legger vekt på at videre utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning skal baseres på utdanningenes egenart som utdanninger for arbeidslivet og for folk i arbeid.

Med regionreformen fikk fylkeskommunene en tydeligere regional kompetansepolitisk rolle, og de tar nå stadig større ansvar for kompetansepolitikken i fylket. Dette innebærer blant annet å bedre samsvaret mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i de regionale arbeidsmarkedene. Fylkeskommunene utvikler regionale kompetanseplaner, tilrettelegger for samarbeid mellom kompetanseaktørene regionalt og utarbeider kunnskapsgrunnlag for vurdering av kompetansebehov.

5.2 Tilrettelegging for desentrale utdanningstilbud i småbyer og større tettsteder

Gjennom tilgang til rett kompetanse kan flere bli innlemmet i arbeidslivet, og virksomhetene få oppdatert og nødvendig arbeidskraft. Dette fremmer distriktsnæringslivet og bidrar til et offentlige tjenestetilbud av høy kvalitet.

Fleksible utdanningstilbud og gode digitale løsninger åpner for at alle i prinsippet kan ta utdanning hvor som helst og når som helst. Dette gir stor frihet for selvstendige studenter, men kan være krevende for den enkelte. Studiemiljø og studiefellesskap er viktig for trivsel, motivasjon og gjennomføring av studier. Dette har blant annet kommet tydelig frem i innspillene til strategien for fleksibel og desentral utdanning.

Universiteter og høyskoler tilbyr desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning ved ulike institusjoner og arenaer utenfor egne campus. Det finnes en rekke regionale studiesentre eller studiesenterlignende sentre for desentral utdanning. Dette er lokale, fysiske enheter utenfor UH-institusjonenes og fagskolenes egne studiesteder, som i samarbeid med faglig ansvarlig utdanningstilbyderinstitusjon legger til rette for utdanning og kompetanseutvikling i samsvar med behovet til enkeltindivider, privat næringsliv og offentlig virksomhet i en region.

Studiesentre og andre aktører som tilrettelegger for desentral utdanning, er ofte lokalisert i småbyer og tettsteder, enten i egne lokaler eller i tilknytning til andre miljøer som næringshager og kunnskapsparker, videregående skoler eller en høyskole. Noen av disse sentrene og aktørene jobber også aktivt for å rekruttere studenter og finne en best mulig tilpasning mellom etterspørsel og tilbud i det regionale kompetansemarkedet. Det er også viktige fysiske møteplasser for læring og undervisning, og dessuten pådrivere for kompetanseutvikling og utdanning i området de er lokalisert. I Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter lanserer regjeringen en ny søknadsbasert ordning hvor studiesentre og studiesenterlignende aktører kan søke om støtte til prosjekter i samarbeid med utdanningstilbydere.

Tilbudene av fleksible utdanninger og kompetansekurs øker. Samtidig kan både studenter og arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning gjennom fleksible ordninger, ha stor nytte av å samles fysisk og være i et miljø med andre. Det finnes mange gode eksempler der kommuner og andre aktører har tilrettelagt for fellesfunksjoner og kontorfellesskap for studenter – og også fjernarbeidere – i eksisterende offentlige lokaler eller i andre virksomheter. Her kan både kommuner og fylkeskommuner hente inspirasjon til utvikling av denne typen samlingssteder.

Forstørr bilde

Foto: Colourbox

5.3 Flere praksisplasser i kommunene for bedre rekruttering

Det vil antakelig bli en særlig mangel på helsepersonell fremover. Desentralisert utdanning og bedre utnyttelse av praksisplasser lokalt blir derfor viktig for å styrke rekrutteringsmulighetene i lokale arbeidsmarkeder. Når praksis er en sentral del av utdanningene, er tilgang på praksisplasser avgjørende for at Norge skal kunne utdanne et tilstrekkelig antall helsepersonell for fremtiden.

Desentraliserte utdanningstilbud kan være en måte å ta i bruk praksisplasser i større deler av kommunesektoren som i dag ikke benyttes på grunn av lang avstand til campus. Flere praksisplasser i kommunene og god kvalitet på praksisen vil kunne bidra til bedre rekruttering til kommunale tjenester. Dette kan bidra til god kvalitet på tjenestene og til å styrke kunnskapsutviklingen i de kommunale tjenestene.

Regjeringen ønsker god tilgang på gode praksisplasser i hele landet. Særlig innen kommunale helse- og omsorgstjenester mangler det i dag praksisplasser. Det handler også om å sikre praksis på rett sted og for de studieretningene det er behov for. Kommunenes kapasitet til å tilby praksisplasser i helse- og omsorgssektoren er avgjørende også for omlandets tilgang på kritisk nødvendig arbeidskraft.

Mange kommuner strever med å prioritere praksis og veiledning av studenter som del av den daglige virksomheten i helsetjenesten. Regjeringen vil derfor utrede en forsterkning av kommunenes ansvar for praksis for helse- og sosialfagstudentene, og hvilke forpliktelser og kostnader dette vil føre med seg for kommunene, jf. Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Regjeringen vil også utrede hvordan private aktører som leverer tjenester til det offentlige skal få et ansvar for å bidra til utdanning av helse- og sosialfagstudenter.

5.4 Ungdom i arbeid

Det er viktig å koble ungdom til lokalt næringsliv og offentlige virksomheter, og formidle ledige sommerjobber, praksisplasser, deltid- og heltidsjobb og traineeordninger. Ordninger som sikrer ungdom arbeidserfaring, kan også samordnes bedre og tilpasses behovene i distriktene.

Regjeringen iverksatte i 2017 en forsterket ungdomsinnsats. Den innebærer økte ressurser til NAV-kontorene for å bidra til at unge uten arbeid og utdanning skal fanges raskt opp og få et tilbud om arbeidsrettet bistand. Det er det lokale NAV-kontoret som har ansvaret for å følge opp den enkelte ungdommen. Fire av fem NAV-kontorer har egne ungdomsteam og/eller tverrfaglige team. Nesten samtlige NAV-kontorer har egne tiltak rettet mot ungdom, blant annet egne jobbklubber og sosiale møteplasser. Noen av de lokale jobbklubbene har også lagt vekt på å invitere inn lokale arbeidsgivere eller invitere seg selv og brukerne ut på bedriftsbesøk. NAV har stort handlingsrom knyttet til hvordan dette arbeidet organiseres. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan tjenestene kan koordineres bedre og i større grad tilpasses lokale forhold.

Regjeringen vil i samarbeid med fylkeskommunene også vurdere nærmere hvordan regionale traineeordninger kan styrkes som verktøy for å gi unge relevant arbeidserfaring.

5.5 Fjernundervisning i videregående opplæring

Regjeringen vil gi elever i videregående skole flere faglige valgmuligheter ved å åpne for fjernundervisning i fag som ikke tilbys ved egen skole (Prop. 145L (2020-2021). Hele eller deler av et fag skal nå kunne gis som fjernundervisning på egen skole. Hovedregelen er fortsatt at elevene skal motta fjernundervisning på skolen. Dette vil legge best til rette for at elevene får oppfylt retten til gratis opplæring, til trygt og godt fysisk og psykososialt skolemiljø og en tilrettelagt arbeidsplass, samt mulighet for sosial tilhørighet. Endringen gir flere faglige valgmuligheter enn elevene ellers ville hatt. Økt bruk av fjernundervisning vil gi elevene et bredere fagtilbud uavhengig av geografi, og bidra til å styrke elevgrunnlaget på videregående skoler med færre elever.

Samtidig er det viktig å gjøre en nødvendig hybeltilværelse på videregående skole tryggest mulig. For unge er en fysisk skole med samspill mellom lærere og elever best for motivasjon og god læring. Dessuten trenger småbyene tilstedeværelsen av sine unge med alle idéene og livet de bringer inn. Regjeringen mener det er viktig å legge til rette for gode møteplasser for hybelboere i småbyene, slik at ungdommen trives.

5.6 Regjeringen vil

• opprette en søknadsbasert ordning hvor studiesentre og studiesenterlignende aktører kan søke om finansiering for prosjekter og aktiviteter i samarbeid med utdanningstilbydere
• etablere et egetdistriktsprogram for kompetanseutvikling for å stimulere etterspørselssiden i distriktene
• fortsette å gjøre ordninger i Lånekassen mer fleksibel slik at de er bedre tilpasset livslang læring
• utrede en forsterkning av kommunenes ansvar for utdanning av helse- og sosialfagstudenter
• foreslå å gi større adgang til fjernundervisning, noe som blant annet vil legge til rette for økte valgmuligheter i skolen for opplæring og undervisning i distriktene