8 God planlegging er sentralt for å lykkes

Forstørr bilde

Regjeringen mener at kommunene, gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven, kan sette dagsorden og forme den lokale utviklingen, både innenfor egne ansvarsområder og for utviklingen av lokalsamfunnet som helhet, og være en pådriver for samfunns- og næringsutvikling. Oppdatert kunnskap, tilgjengelige planprosesser og tilretteleggelse for deltakelse i prosessene bidrar til kvalitet på planene. Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger bærekraftsmålene til grunn for samfunns- og arealplanleggingen.

Planprosesser er en god arena for kommunene til å drøfte utviklingstrekk og utfordringer og hvilke mål kommunen ønsker å realisere, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging(2019-2023). For småbykommuner kan planprosesser blant annet brukes til å diskutere hvordan kommunen kan legge til rette for bærekraftig samfunnsutvikling, omstilling til lavutslippssamfunnet og styrke sin rolle som regionalt kraftsenter. Samarbeid mellom småbykommunen og omlandskommunene kan forankres i interkommunale eller regionale planer.

Planprosessen er også en arena for innbyggermedvirkning og allmenn debatt om kommunens utfordringer og hvordan disse kan løses. Næringsliv, innbyggere, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner bør inviteres til dialog, samarbeid og medvirkning. Det er særlig viktig å involvere ungdom og unge voksne i utviklingen av småbyene og de større tettstedene. For de minste kommunene er planprosessen en egnet prosess for å drøfte om kommunen har forutsetninger for å møte fremtidens utfordringer alene, eller om kommunen heller bør bygge en større og sterkere kommune sammen med nabokommuner.

8.1 Bedre kapasitet og kompetanse innen planlegging

Regjeringen mener at tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for samfunns- og arealplanlegging er grunnleggende for at kommunene skal kunne gjennomføre planoppgavene med god kvalitet og løse oppdraget som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Mange kommuner trenger et løft på dette området, særlig de mindre. Manglende plankapasitet hos en kommune kan påvirke utviklingen i hele regionen. Regjeringen bidrar til å bygge kompetanse innen planlegging gjennom å ha økt kapasiteten ved studietilbudene innen offentlig planlegging fra høsten 2020. Det samarbeides blant annet med KS, statsforvaltere og utdanningsinstitusjoner om etter- og videreutdanningstilbud. Et bredt spekter av veiledning om planlegging, utvikles og tilgjengeligjøres digitalt.

Regjeringen vil fremheve at interkommunale plankontorer kan styrke kompetanse og kapasitet i mindre kommuner. Her kan småbykommuner ta initiativ. Et interkommunalt plankontor løser i hovedsak faglige og administrative oppgaver for den enkelte kommune og forbereder saker som behandles i kommunestyrene og andre folkevalgte organer i kommunene. Dette kan redusere behovet for konsulentbruk og gjøre det enklere å rekruttere planleggere, fordi det skapes mer attraktive og robuste fagmiljøer. Det er også klare stordriftsfordeler ved at kommunene kan dele på erfaringer, utstyr og teknologi. Fylkeskommunene skal som regional planmyndighet veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter plan- og bygningsloven og støtte kommuner som etterspør bistand til interkommunalt plansamarbeid. Fylkeskommunene kan også anmode kommunene om å innlede interkommunalt plansamarbeid når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune.

Regjeringen vil legge til rette for ordninger der større kommuner med god kompetanse og kapasitet kan tilby nabokommuner faglige tjenester på planfeltet for et nærmere avtalt tidsrom eller prosjekt(er), for eksempel innen karttjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i tillegg ta initiativ til faglige nettverk for planleggere i småbykommunene på tvers av fylkesgrenser, og videreutvikle samarbeidet mellom KS sitt Sekretariat for etter- og videreutdanning (SEVS) og fylkeskommunene om mentorordninger der erfarne planleggere veileder og støtter yngre, nyutdannede planleggere i sin region.

Fleksible, desentraliserte og skreddersydde etter- og videreutdanningstilbud er viktig for å styrke plankompetanse og kapasitet i kommunesektoren. Regjeringen har gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) innført en konkurransebasert tilskuddsordning for fleksible utdanningstilbud. Universiteter og høyskoler som tilbyr plankompetanse har mulighet for å søke om midler gjennom denne ordningen. I samarbeid med Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS) utvikles det etter- og videreutdanningspiloter for plankompetanse ved Høgskolen Innlandet og Universitetet i Tromsø.

8.2 Bedre arealforvaltning gjennom styrket digitalt datagrunnlag

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å digitalisere og forbedre plan- og byggesaksprosessene, ha god nasjonal geografisk informasjon og gode arenaer for kunnskapsdeling og veiledning. Til sammen legger dette grunnlag for bedre og mer effektive planprosesser og arealforvaltning. Staten bidrar også til å utvikle nye tjenester og data, som for eksempel høydedata, gjennom prosjektet nasjonal detaljert høydemodell og arealprofiler. Lett tilgjengelig og oppdatert informasjon er viktig, ikke minst for kommuner med begrenset kapasitet og/eller kompetanse. Regjeringen vil videreutvikle arealprofiler, etablere en småbypilot for arealregnskap i kommuneplan og videreutvikle arealprofilene med småbyer og større tettsteder som hovedmålgruppe. Dette vil senere også kunne benyttes i interkommunalt plansamarbeid og gi bedre grunnlag for regionalt perspektiv i planleggingen.

Gjennom den digitale infrastrukturen tilgjengeliggjøres geografisk informasjon fra en rekke offentlige virksomheter og etater, samt private virksomheter. Geografiske data kan gi både offentlig og privat sektor store effektiviseringsgevinster og legge grunnlaget for økt verdiskaping. Kobling av geografisk informasjon med andre typer data, for eksempel sensordata, gir muligheter for å lage detaljerte 3D-modeller og digitale tvillinger av byer. Dette gir planleggere helt nye verktøy for visualisering av viktige hensyn, planlagte tiltak og scenarioer. For å utnytte potensialet som ligger i slike data, er det avgjørende med en oppdatert og lett tilgjengelig geografisk infrastruktur som er tilpasset økte krav om kvalitet og oppdatering, nye brukerbehov og som legger til rette for bruk av ny teknologi til innsamling og bruk av data.

Digital tvilling for Ålesund – pilot for FNs smarte byer

Ålesund er pilot i FN-programmet for utvikle smarte byer, Smart Sustainable City. Offshore Simulator Centre AS har laget et simulerings- og visualiseringsverktøy som tar utgangspunkt i digitale tvillinger, en tredimensjonal kopi av virkeligheten, hvor Ålesund er valgt som prototype. I verktøyet simulerer man eksempelvis trafikkavvikling, vannforsyning og strømbruk, og ulike bruksmønstre kan visualiseres. Blant annet er arbeidssituasjonen til brannvesenet i Ålesund visualisert, det samme er cruisepassasjerenes bevegelsesmønstre etter at de har gått i land. I verktøyet blir også nøkkelindikatorer for å måle kommunenes forbruk og tjenester innen økonomi, kultur osv., visualisert.

Digitaliseringen av datamengdene og visualiseringen i den digitale tvillingen gjør det mulig å se sammenhengene raskt, slik at man kan skape smarte og bærekraftige løsninger. Bildet illustrerer hvordan ulike tema kan vises i den digitale tvillingen av Ålesund. Her er avstand til skoler visualisert i et varmekart. Mørk blå viser kort avstand til skole, men rød viser lang.

Kilde: https://alesund.kommune.no/

Forstørr bilde

Foto: Offshore Simulator Centre AS

8.3 Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging gir klimagevinst

Regjeringen mener at fylkeskommunal og kommunal planlegging er viktig for å redusere utslipp av klimagasser og energiforbruk fordi det tas viktige beslutninger om lokalisering, byggemåter, utforming og sambruk av bebyggelse, infrastruktur og tjenester som setter klimaavtrykk. En mer samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i og omkring småbyene kan redusere utslipp fra transport, byggenæringen og legge grunnlag for økt CO2-opptak fra skog og andre landarealer.

Samarbeid mellom forvaltningsnivåer og sektorer om helhetlige strategier for by- og sentrumsutvikling og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, kan målrette og effektivisere den samlede virkemiddelbruken og ressursinnsatsen. Et godt eksempel på slikt samarbeid er FoU-prosjektet «Tettstedspakker for attraktiv, inkluderende og klimavennlig stedsutvikling» (TØI, m.fl.). Tettstedspakkene tar utgangspunkt i eksisterende virkemidler og ressurser, og forutsetter ikke friske, statlige midler. Distriktssenteret formidler erfaringer og metodikk fra prosjektet til hele landet. Mange kommuner og fylkeskommuner mener at det også bør utvikles en tilsvarende «pakkeløsning» for småbyer og større tettsteder. Regjeringen vil være pådriver for at fylkeskommuner og kommuner sammen utvikler attraktive og klimavennlige småbyer og større tettsteder med levende sentrum, gjennom å samordne bolig-, areal- og transportpolitikken og ved å se tiltak i sammenheng. Arbeidet bør forankres i den regionale og kommunale planleggingen og gjennomføres i nært samarbeid med FoU-miljøer, berørte statlige transportmyndigheter, statsforvalterne, KS, næringsliv, m.fl. Departementet mener kunnskap, metodikk og erfaringer fra tettstedspakkene, bypakkene, areal- og transportstrategier i Mjøsbyene og småbystrategier for byer i nord (Småby Nord 2019) gir et godt, faglig grunnlag å bygge videre på.

Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Beslutningene kommunen fatter i dag har langsiktige virkninger, og må bidra til det lavutslippssamfunnet vi skal være om under 30 år. Småbyer og større tettsteder har ofte mindre arealpress enn storbyene. Likevel bør også de planlegge for fortetting, transformasjon og gjenbruk. Kommunal planlegging er også viktig for å redusere nedbygging av dyrket mark. Regjeringen har lagt frem en oppdatert jordvernstrategi der det er satt et mål om at årlig omdisponering av dyrket mark skal være lavere enn 3 000 000 dekar innen 2025. Kommunenes bidrag er viktige for å nå dette målet.

I tillegg til å tilrettelegge for kutt i klimagassutslipp, må vi tilpasse oss et endret klima. Klimaendringene vil ha ulik effekt i ulike deler av landet. Risikoen for skadelige naturhendelser som overvann, flom eller skred vil øke i noen kommuner. Andre kommuner vil oppleve at klimaendringene påvirker grunnlaget for naturbaserte næringer som er viktige for lokalsamfunnet. Småbyene bør aktivt gjøre seg kjent med hva slags klimarisiko de er utsatt for, og planlegge deretter.

8.4 Regjeringen vil

• oppfordre kommuner som ikke slår seg sammen til å samarbeide gjennom interkommunale plankontorer og andre former for interkommunalt plansamarbeid for å styrke kapasiteten og kompetansen til å drive samfunnsutvikling i hele småbyregionen
• legge til rette for fleksible, desentraliserte og skreddersydde etter- og videreutdanningstilbud på planområdet, f.eks. rettet mot kommuner med særskilte planutfordringer knyttet til innovasjon, demografi og næringsutvikling, eller oppfølging av bærekraftsmålene
• være en pådriver for at fylkeskommuner, kommuner og andre aktører sammen utvikler attraktive og klimavennlige småbyer og større tettsteder med levende sentrum gjennom samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og ved å se tiltak i sammenheng
• effektivisere planprosessene og styrke kunnskapsgrunnlaget ved å videreføre arbeidet med å digitalisere planprosesser
• videreutvikle nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon for å styrke deling og bruk av data på tvers av offentlig og privat sektor
• etablere en småbypilot for arealregnskap i kommuneplan og videreutvikle arealprofilene med småbyer og større tettsteder som hovedmålgruppe
• styrke den lokale plankompetanse innenfor både offentlig og privat sektor gjennom å forbedre lavterskeltilbud innen etter- og videreutdanning, veiledning og kunnskapsformidling, etablering av planfaglige nettverk og styrking av interkommunalt plansamarbeid
• legge til rette for ordninger der større kommuner med god kompetanse og kapasitet kan tilby nabokommuner faglige tjenester på planfeltet for et nærmere avtalt tidsrom eller prosjekt, for eksempel innen karttjenester