1 Sammendrag

Eieren av infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag skal dokumentere opplysninger om plasseringen av og egenskaper ved infrastrukturen, slik at den kan lokaliseres på en effektiv og sikker måte, jf. plan- og bygningsloven § 2-3.

Ledningsregistreringsforskriften gir utfyllende bestemmelser om dette.

Forskriften gjelder ledningsanlegg beregnet for transport av petroleum, varme- og kuldeutveksling, elektrisitet, elektronisk kommunikasjon, drikkevann, avløpsvann, overvann eller avfall, til bruk for tjue eller flere sluttbrukere, samt stikkledninger og tilhørende trekkerør, samt visse andre ledninger langs vei og jernbane, jf. forskriften §§ 2 og 3 Forskriften gjelder ikke de deler av et ledningsanlegg som går i luftspenn, rørledninger i sjø for transport av petroleum eller ledninger i bygninger og konstruksjoner. Forskriften gjelder heller ikke ledninger til drenering i landbruket selv om selv om dreneringen føres ut i et ledningsanlegg for overvann.

Ledningseieren skal stedfeste og dokumentere egne ledningsanlegg i henhold til standard for «Stedfesting av ledninger og andre anlegg i grunnen, sjø og vassdrag» utgitt av Kartverket, jf. forskriften § 4. Kravene i standarden er avhengig av områdetypen, jf. standardens kapitel 6.3. Før en stikkledning koples til ledningsanlegget, kan ledningseieren kreve at eieren av stikkledningen stedfester og dokumenterer denne. Kravene til stedfesting av stikkledninger tilsvarer kravene for områdetype 2.

Ledningseieren skal på forespørsel utlevere opplysninger om plassering av ledningsanlegget, og om påliteligheten av opplysningene, til den som har et saklig behov for opplysningene, jf. forskriften § 5. Kravene til utlevering skiller mellom ledningsanlegg som er dokumentert før og etter at forskriften trådte i kraft. For nye ledninger skal dokumentasjonen følge de nye kravene som forskriften stiller. For eldre ledningsanlegg skal opplysningene utleveres på best mulig måte. Dersom ledningseieren mener at dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig nøyaktig eller pålitelig til at vedkommende arbeid kan utføres uten fare for skade, skal ledningseieren påvise hvor ledningsanlegget er plassert. Plikten til påvisning gjelder ikke for stikkledning som ledningseieren ikke har ansvar for at fungerer og er i drift.

Den som flytter eller endrer andres ledningsanlegg på en måte som har betydning for stedfestingen, skal stedfeste den nye beliggenheten, og rapportere dokumentasjonen tilbake til ledningseieren, jf. forskriften § 6. For ledningsanlegg som bare blottlegges uten at det blir flyttet, er det tilstrekkelig å sende en bekreftelse om dette. Kravet om tilbakerapportering gjelder ikke ukjente ledningsanlegg som ikke lar seg identifisere. Forskriften oppstiller heller ikke krav om tilbakerapportering av feil eller unøyaktigheter som oppdages, f.eks. ved påvisning.

Dokumentasjon skal som hovedregel utleveres innen fem virkedager, jf. forskriften § 7. Fristen for påvisning er i sju virkedager, unntatt for ledninger i sjø og vassdrag der fristen er tjue virkedager. Fristen for tilbakerapportering er tjue virkedager.

Ledningseieren kan kreve betaling for å utlevere dokumentasjon. De samlede inntektene må ikke overstige de faktiske kostnadene ved reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene. Det kan i utgangspunktet ikke kreves betaling for påvisning eller tilbakerapportering.

Alle som får tilgang til opplysninger om ledningsanlegg som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt, har taushetsplikt om innholdet, jf. forskriften § 8. Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidet eller tjenesten er avsluttet. Virksomhet som behandler skjermingsverdig informasjon, skal sørge for et forsvarlig sikkerhetsnivå for informasjonen.

Forskriften gjelder fra 1. juli 2021, jf. forskriften § 9. Reglene om tilbakerapportering og betaling gjelder likevel først fra 1. januar 2022.