9 Frister og eventuell betaling (§ 7)
9.1 Frister for utlevering og påvisning
Fristen for å utlevere dokumentasjon etter § 5 første og andre ledd er fem virkedager.
Fristen for å påvise ledningsanlegg etter § 5 tredje ledd er sju virkedager. Ved påvisning i sjø og vassdrag er fristen tjue virkedager.
Bestemmelsen angir de tidsfristene som ledningseieren har til å utlevere dokumentasjon og gjennomføre eventuell påvisning. Begge fristene regnes fra bestilling er kommet inn til ledningseieren eller den ledningseieren har satt til å ta hånd om utlevering og påvisning. Lørdager, offentlige fridager og helligdager regnes ikke som virkedager. Ferieavvikling påvirker ikke fristberegningen.
9.2 Eventuell betaling
Ledningseieren kan kreve betaling for å utlevere dokumentasjon. De samlede inntektene må ikke overstige de faktiske kostnadene ved reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene. Ledningseieren skal på forespørsel kunne dokumentere at kravet er oppfylt. Det kan ikke kreves betaling etter denne bestemmelsen fra eier eller annen rettighetshaver til grunnen der ledningene ligger, uten etter særskilt avtale.
Nødvendig påvisning skal skje uten krav om ytterligere betaling, med mindre
a. påvisning skal skje utenfor normal arbeidstid
b. det gjelder gjentatt påvisning av samme ledningsanlegg innenfor fastsatt gyldighetsperiode for påvisningen
c. avbestilling skjer for sent
d. gjennomføringen av påvisningen er blitt unødig tidkrevende eller forsinket på grunn av andre forhold som skyldes utbyggeren.
Bestemmelsen angir det maksimale taket på betalingen som kan kreves for utlevering av dokumentasjon etter § 5. Bestemmelsen innebærer ingen plikt til å ta betalt.
Betalingen kan i sum ikke overstige de faktiske kostnadene ved reproduksjon og formidling av informasjonen, eventuelt med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene. «Rimelig avkastning» skal forstås på samme måte som etter offentleglova § 8 fjerde ledd, jf. direktiv (EU) 2003/98. Formuleringen er ytterligere presisert i fortalen til direktiv (EU) 2019/1024 punkt 37 der det framgår at en rimelig avkastning ikke må overstige sentralbankens faste rente med mer enn fem prosentpoeng. Kostnader knyttet til etablering av informasjonen og til drift og vedlikehold av ledningsdatabasene, kan ikke medregnes. Dersom ledningseieren har satt bort arbeidet med å utlevere ledningsinformasjonen til en operatør, er det ledningseierens ansvar å passe på at operatøren ikke tar mer betalt enn det som er lovlig etter forskriften her. Ledningseieren må på forespørsel kunne dokumentere at betalingssatsene ikke overstiger taket etter andre punktum. Det er ikke krav om at ledningseieren har denne dokumentasjonen klar til enhver tid, men den må lages og fremlegges dersom det kommer en forespørsel. Det vil vanligvis være tilstrekkelig at ledningseieren setter opp beregningsgrunnlaget én gang, og så oppdatere dette med nye tall i forbindelse med pris- og kostnadsendringer som skjer over tid. Det vil i utgangspunktet være tilstrekkelig å gjøre dette basert på tall hentet fra siste års regnskap. Forskriften regulerer ikke betalingen mellom operatøren og ledningseieren.
Det kan ikke kreves betaling fra eier eller annen rettighetshaver til grunnen der ledningene ligger uten at dette er avtalt. Dermed kan det i utgangspunktet heller ikke kreves betaling av vegmyndigheten når denne har behov for tilgang til dokumentasjon av ledninger i eller langs offentlig veg.
I utgangspunktet kan det ikke kreves betaling for påvisning.
Bestemmelsen åpner for å kunne ta betalt for påvisning utenfor ordinær arbeidstid. Med ordinær arbeidstid siktes det til de begrensinger som framgår av arbeidsmiljøloven. Dersom utbyggeren ønsker at påvisningen skal fortsette ut over ordinær arbeidstid i stedet for å bli gjenopptatt neste virkedag, kan ledningseieren kreve vederlag for dette.
Ledningseieren kan videre ta betalt for gjentatt påvisning av samme ledningsanlegg innenfor fastsatt gyldighetsperiode for påvisningen. For slik gjentatt påvisning gjelder det alminnelig avtalefrihet for fastsetting av vederlaget. Forskriften regulerer ikke gyldighetsperiodens lengde, som kan fastsettes ensidig av ledningseieren ut fra en forsvarlighetsvurdering.
Ledningseieren kan dessuten ta betalt for påvisning som ikke er avbestilt innen avtalt tid, eller når gjennomføringen er blitt unødig tidkrevende eller forsinket på grunn av andre forhold som skyldes utbyggeren.
9.3 Frist for tilbakerapportering
Fristen for tilbakerapportering etter § 6 er tjue virkedager etter at den aktuelle delen av ledningsanlegget er dekket til. Slik tilbakerapportering eller melding skal skje uten krav om betaling.
Utbyggeren kan ikke kreve betaling for tilbakerapportering etter § 6, med mindre det er inngått avtale om dette. Dersom ledningseieren ønsker annen tilbakerapportering enn det som framgår av forskriften her, f.eks. basert på andre formater, mer detaljert informasjon og med høyere nøyaktighet, kan utbyggeren kreve vederlag for dette.
9.4 Avtalefrihet
Partene kan avtale andre frister. Partene kan avtale at tilbakerapporteringen skal skje mot betaling.
Partene kan avtale andre frister enn de som framgår av forskriften. Hvis det avtales andre frister, gjelder ikke de forskriftsbestemte begrensningene for å ta betalt for tjenesten eller størrelsen på vederlaget.