7 Utlevering av opplysninger og påvisning av ledningsanleggets beliggenhet på stedet (§ 5)

7.1 Utlevering av opplysninger

Ledningseieren skal på forespørsel utlevere geografiske opplysninger om eget ledningsanlegg til den som har saklig behov for dette. Det gjelder selve ledningsnettet så vel som tilhørende trekkerør og tilkoplete stikkledninger.

Dersom dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig nøyaktig eller pålitelig, og opplysningene skal brukes til et formål som kan medføre skade på nedgravd ledningsnett, kan ledningseier utlevere dokumentasjon i forbindelse med påvisning, se nærmere omtale i eget punkt om påvisning under.

Utleveringsplikten gjelder tilsvarende for eiere av ledninger i veg- og jernbanegrunn som nevnt i § 3 andre og tredje ledd. Det omfatter trekkerør som hører til jernbanens drift eller konstruksjon, og følgende ledninger i og langs offentlig veggrunn, eller nærmere offentlig veg enn 3 meter fra vegkant:

• lokale ledningsnett
• ledninger som hører til vegens belysning, drift eller konstruksjon, inkludert tilhørende trekkerør
• ledninger, inkludert tilhørende trekkerør, som hører til drift eller konstruksjon av jernbane, sporvogn og liknende som benytter veggrunnen

Utleveringsplikten omfatter også opplysninger om ledningsanlegg som er tatt ut av bruk. Dette kravet gjelder så lenge ledningene ligger fysisk i bakken. Blir de fjernet er det ikke lenger behov for å ta vare på opplysningene og heller ikke krav om utlevering.

Hva som menes med saklig behov er omtalt på følgende måte i forarbeidene til loven:

«Den som skal detaljprosjektere et nytt anlegg eller grave i et begrenset område vil kunne ha behov for nøyaktige opplysninger om lokalisering, utseende og ytre dimensjoner, men vanligvis ikke opplysninger som sier noe om anleggets kapasitet og egenskaper. Den som skal planlegge utbygging i et større område vil ikke nødvendigvis ha tilsvarende detaljert behov for eksakt lokalisering av anlegget. Kommunen vil på den annen side som plan- og bygningsmyndighet kunne ha saklig behov etter bestemmelsen her for mer heldekkende geografiske oversikter over ledningsnettet. Med saklig behov menes ikke bare overfor den som direkte mottar opplysningene, men også andre som vedkommende har satt til å dekke dette behovet.»

Den som har behov for opplysningene vil som oftest ha behov for opplysninger om egenskaper som har betydning for ulike typer risikovurderinger, for eksempel om spenningsnivå på strømførende ledninger (høyspent/lavspent). Slike opplysninger er å betrakte som saklig behov fordi det skal ivareta personsikkerhet ved graving.

Kravene til utlevering skiller mellom ledningsanlegg som er dokumentert før og etter at forskriften trådte i kraft.

For nye og endrede ledninger som er omfattet av dokumentasjonskravene i § 4 eller § 6, skal dokumentasjonen omfatte kart som viser ledningsanleggets beliggenhet i grunnriss og høyde med koordinater i nasjonalt geodetisk grunnlag, og om påliteligheten av opplysningene og andre opplysninger som gjør det mulig å finne ledningsanlegget uten å skade disse, f.eks. fotografi eller videoopptak, typebetegnelser, beskrivelser av utseende, ytre materialer og dimensjoner.

Utleveringen skal skje i henhold til standard for stedfesting av ledninger og andre anlegg i grunnen, sjø og vassdrag og den tilhørende produktspesifikasjonen for etablerte eller flyttede ledninger. Disse er tilgengelig på Kartverkets nettsider. I prinsippet kan også likeverdig internasjonalt akseptert standard benyttes, men noen slik finnes ikke i dag. Standarden og de tilhørende produktspesifikasjonene er basert på digital informasjonsutveksling, men dette kan avvikes etter avtale. Dersom mottakeren ønsker pdf-dokumenter er det ikke noe veien for å gjøre avtale om det.

Formålet med produktspesifikasjonen er at den som har saklig behov for slike data skal kunne motta data på en forutsigbar og ensartet måte uavhengig av hvilken ledningseier dataene kommer fra. Ledningseieren står fritt til å velge hvordan informasjon om de aktuelle ledningsanleggene registreres og forvaltes, men skal på forespørsel være i stand til å levere kartdata i henhold til produktspesifikasjonen.

Produktspesifikasjonen inneholder regler for utlevering av bilder. Bildenes stedfestingsposisjon med tilhørende lenke til bildefiler inngår i kartdataene som utleveres til utbygger i henhold til produktspesifikasjonen.

Innenfor de enkelte fagområdene vil det kunne finnes supplerende retningslinjer for utveksling av data. Norsk vann har for eksempel publisert flere produktspesifikasjoner for vann- og avløpsanlegg hvor formålet er å legge til rette for digital dataflyt. Slike produktspesifikasjoner vil gjerne være mer detaljerte enn produktspesifikasjon for etablerte og flyttede ledninger utgitt av Kartverkets produktspesifikasjon som skal følges når noen ber om stedfestede opplysninger etter forskriften her.

For eldre ledningsanlegg fra før forskriften trådte i kraft og som ikke er dokumentert etter disse kravene, skal opplysningene utleveres på best mulig måte. Bestemmelsen innebærer en plikt for ledningseieren til å utlevere «det man har» i den grad det er relevant for å gjenfinne ledningsanlegget. Gjeldene krav i henhold til standarden og tilhørende produktspesifikasjoner bør likevel følges så langt dataene gjør dette mulig, men det vil være opp til ledningseieren å avgjøre om dette er mulig og hvilket format informasjonen skal ha. Det skal redegjøres for forventet nøyaktighet og pålitelighet. Opplysninger som ledningseieren vet at er misvisende eller direkte gale, må ikke utleveres uten at opplysningene er påført nødvendige advarsler.

Den som ønsker tilgang til geografiske opplysninger om ledningsanlegg, må ta høyde for at ledningseieren vil kunne ha begrensede opplysninger om tilkoplete stikkledninger, spesielt eldre stikkledninger som tilhører sluttbrukere eller andre eksterne eiere.

For noen eldre ledningsanlegg som har blitt dokumentert etter kravene i § 6 første ledd andre punktum (tilbakerapportering av blottlagte ledninger som ikke er flyttet), kan det være aktuelt å utlevere informasjon i henhold til produktspesifikasjonen for påviste eller avdekkede ledninger. Standarden med tilhørende produktspesifikasjoner tar ellers ikke inn over seg hvordan ledningsanlegg som ikke er dokumentert i henhold til forskriften § 4 eller § 6, skal utveksles.

7.2 Påvisning

Dersom dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig nøyaktig eller pålitelig til at arbeidet kan utføres uten fare for skade, skal ledningseieren påvise hvor ledningene er plassert på stedet, jf. plan- og bygningsloven § 2-3 andre ledd fjerde punktum som lyder:

«Mener eieren at et bestemt arbeid ikke kan utføres uten fare for skade på infrastrukturen, skal han påvise hvor infrastrukturen er plassert.»

Det er altså ledningseieren som avgjør om det er nødvendig med påvisning. Ledningseieren må gjøre en risikovurdering basert på et forsvarlig skjønn hvor terskelen for å måtte utføre påvisning i praksis vil være lav. Påvisning vil normalt alltid være nødvendig dersom ledningsdokumentasjonen er uklar, unøyaktig, mangelfull eller har en kvalitet som kan gi grunnlag for misforståelser. Ledningseierens risikovurdering må bygge på en konkret og samlet vurdering av dokumentasjonens beskaffenhet sett opp mot hvordan en normalt forstandig utbygger vil forstå og bruke dokumentasjonen i utførelsen av gravearbeidene. Ledningseieren må kunne forutsette at utbyggeren opptrer forsvarlig og utviser aktsomhet i sine vurderinger av den mottatte dokumentasjon og i sin fremferd på gravestedet.

Påvisning av andre grunner, f.eks. etter ønske fra den som skal utføre arbeidet eller påvisning som følger av krav etter annet regelverk, utføres på slikt grunnlag og omfattes ikke av forskriften her.

Plikten til å gi opplysninger og eventuelt påvise ledninger endrer ikke utbyggerens aktsomhets- og undersøkelsesplikt. En utbygger må også ta høyde for at det kan være ukjente ledninger eller andre installasjoner på stedet. Mottatte opplysninger etter forskriften her og påvisning innebærer i seg selv ingen tillatelse til å grave eller gjøre andre inngrep i grunnen. Utbyggeren har alltid et selvstendig ansvar for å vurdere utleverte ledningsopplysninger.

Plikten til å vurdere behovet for og sørge for påvisning, gjelder ikke stikkledninger som tilhører sluttbrukeren eller annen ekstern eier. Den som har ansvaret for at det allmennyttige ledningsnettet fungerer og er i drift (ledningseieren), har i slike tilfeller kun ansvaret for å ta vare på de geografiske opplysningene og gjøre disse tilgjengelig, jf. § 4 tredje ledd og § 5 første ledd.

7.3 Skjermingsverdige data

Plikten til utlevering gjelder uten hensyn til eventuell taushetsplikt. Opplysninger som er omfattet av taushetsplikt må behandles i samsvar med det regelverket som hjemler taushetsplikten. Den som utleverer opplysningene, skal opplyse om taushetsplikten og hvilket regelverk som gjelder for behandlingen av opplysningene. Taushetsplikten bør framgå av det materialet som utleveres, som f.eks. med påskrift om taushetsplikt. Den som utleverer opplysningene kan kreve at mottaker bekrefter taushetsplikten med erklæring, sikkerhetsavtale eller liknende.

Skjermingsverdige opplysninger, jf. sikkerhetsloven §§ 5-1 og 7-1, må behandles etter kravene i eller med hjemmel i sikkerhetsloven. Opplysninger som er omfattet av informasjonssikkerhet i kraftforsyningen, jf. energiloven § 9-3, må behandles etter kravene i eller med hjemmel i energiloven.

Opplysninger som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt skal bare overlates til personer som har saklig behov og er godkjent for tilgang til slik informasjon. Kravene og prosedyrene for å bli godkjent vil være avhengig av det regelverket som hjemler taushetsplikten.

Utleverte opplysninger kan bare brukes til det formålet opplysningene er utlevert for. Opplysningene kan ikke viderebrukes uten etter avtale eller annet rettsgrunnlag.

Utleveringsplikten gjelder ikke skjermingsverdig informasjon som er sikkerhetsgradert etter sikkerhetsloven, jf. sikkerhetsloven § 5-3. Plikten gjelder heller ikke informasjon om ledninger som er klassifisert som skjermingsverdige objekter og infrastruktur etter sikkerhetsloven, jf. § 3 femte ledd i forskriften her. Opplysninger som nevnt i første og andre ledd som ikke er sikkerhetsgradert, men som regnes som skjermingsverdige, skal imidlertid utleveres.