4 Definisjoner (§ 2)

§ 2 Definisjoner

I forskriften menes med

a.ledning: kabel, rør, tunnel, kanal, kulvert, boring og andre framføringselementer med tilhørende koplinger, kummer og andre forbindelseselementer

b.ledningsnett: ledninger beregnet for transport av petroleum, varme- og kuldeutveksling, elektrisitet, elektronisk kommunikasjon, drikkevann, avløpsvann, overvann eller avfall

c.allmennyttig ledningsnett: ledningsnett til bruk for tjue eller flere sluttbrukere

d.lokalt ledningsnett: ledningsnett til bruk for færre enn tjue sluttbrukere og som ikke er koplet til allmennyttig ledningsnett

e. stikkledning: ledning som forbinder ledningsnett med sluttbrukeren

f.trekkerør: ledning beregnet for framføring av annen ledning i ledningsnett

g. ledningsanlegg: allmennyttig ledningsnett med stikkledninger og tilhørende trekkerør, samt ledninger langs vei og jernbane som nevnt i § 3 andre og tredje ledd

h.ledningseieren: den som har ansvaret for at et ledningsanlegg fungerer og er i drift

i.utbyggeren: den som planlegger eller skal utføre arbeider i nærheten av et ledningsanlegg.

Bestemmelsen definerer begreper som benyttes i forskriften. Definisjonene er til en viss grad også med å avgrense virkeområdet til forskriften, jf. § 3.

Bokstav a definerer ledning som et fellesbegrep for alle typer kabler, rør, tunneler, kanaler, kulverter, boringer og liknende lineære framføringselementer samt tilhørende koplinger, kummer og andre forbindelseselementer (noder).

Definisjonen skiller ikke mellom ledninger i grunnen og ledninger i luften. Det framgår av virkeområdebestemmelsen i § 3 at forskriftens krav til dokumentasjon og tilgang til opplysninger ikke gjelder ledninger i luften.

Bokstav b definerer ledningsnett som ledninger beregnet for transport av petroleum, varme- og kuldeutveksling, elektrisitet, elektronisk kommunikasjon, drikkevann, avløpsvann, overvann eller avfall (avfallssug).

Et ledningsnett er etter definisjonen en fysisk infrastruktur for å distribuere eller transportere noen viktige forsyningstjenester i samfunnet. Ledningsnettet kan være komplisert oppbygd med et stort antall ledninger og noder i kompliserte nettverk, eller det kan være en enkelt lineær framføring. Definisjonen omfatter ledninger som er i bruk, som planlegges tatt i bruk og som er tatt ut av bruk.

Bokstav c definerer allmennyttig ledningsnett som ledningsnett til bruk for tjue eller flere sluttbrukere.

Med allmennyttig ledningsnett menes med andre ord en infrastrukturtjeneste for et større antall brukere. Om ledningsnettet er eid av det offentlige, et sameie eller en privat virksomhet, er ikke avgjørende.

Med sluttbruker menes den som nyter godt av forsyningstjenesten. Sluttbrukeren vil vanligvis være det samme som en kunde eller en abonnent (f.eks. en husstand), men sluttbrukeren kan også være tilknyttet tjenesten på annen måte, f.eks. som andelseier i ledningsnettet. Sluttbrukeren kan være en forbruker så vel som en virksomhet. I noen tilfeller kan et borettslag eller en gårdeier stå som abonnent på vegne av flere husstander (boenheter) som alle nyter godt av forsyningstjenesten. I slike tilfeller regnes hver husstand (boenhet) som én sluttbruker. Når en virksomhet er sluttbruker, skilles det ikke mellom store og små sluttbrukere. Et hotell regnes f.eks. som én sluttbruker.

Antall sluttbrukere telles uavhengig av om disse er koplet til ledningsnettet direkte via ledninger i grunnen, sjø eller vassdrag, eller på annen mer indirekte måte, f.eks. via luftledning, radiolinje, avfallsinnhenting o.a.

Bokstav d definerer lokalt ledningsnett som et frittstående ledningsnett til bruk for en til nitten sluttbrukere.

Et ledningsanlegg som er planlagt og dimensjonert for tjue eller flere sluttbrukere, vil være omfattet av forskriften selv om utbyggingen av anlegget skjer trinnvis slik at de første utbyggingstrinnene omfatter færre en tjue sluttbrukere. Dersom anlegget i utgangspunktet ikke er ment for tjue eller flere sluttbrukere, er det ikke omfattet av forskriften. Dersom det senere likevel blir besluttet å utvide anlegget, gjelder dokumentasjonskravet i forskriften for alle nye ledninger som legges etter at beslutningen om utvidelsen er fattet.

Eksempler på lokale ledningsnett kan være drenering som ledes rett ut i nærliggende vassdrag, eller intern transport av drikkevann mellom ulike produksjonsledd innen et bryggerianlegg. Det kan være et ledningsnett i en mindre hyttegrend. Eierskap eller geografisk utbredelse er ikke avgjørende.

Lokale ledningsnett er i utgangspunktet ikke omfattet av forskriften med mindre de ligger i eller langs offentlig veggrunn, eller nærmere offentlig veg enn 3 meter fra vegkant, jf. § 3 andre ledd bokstav a.

Bokstav e definerer stikkledning som ledning som forbinder sluttbrukeren med det allmennyttige ledningsnettet.

Stikkledninger er avgreininger fra det allmennyttige ledningsnettet med formål å distribuere forsyningstjenesten helt frem til sluttbruker (kundens bygning). Stikkledningen anses i forskriftens forstand å terminere ved bygningen. Eventuelle føringer i eller under den bygningen der stikkledningen terminerer, krever ikke stedfesting etter forskriften. Stikkledningen omfatter både lineære framføringselementer og tilhørende forbindelseselementer, jf. definisjonen av «ledning». Se punkt 6.2 for nærmere omtale.

Forskriften gjelder stikkledninger uavhengig av om det er eieren av ledningsnettet eller sluttbrukeren som har ansvaret for stikkledningen. For ekom og elektrisk energi vil eieren av ledningsnettet ofte ha ansvaret for forbindelsen helt frem til abonnentens bygning eller annet koplingspunkt, som for eksempel måler eller sikringsskap. For vann, avløp og overvann vil sluttbruker normalt selv være eier av stikkledningen. Noen kommuner legger opp til at sluttbruker har ansvar for stikkledningen så lenge den ligger utenfor offentlig veggrunn, mens vann- og avløpsetaten har ansvar for stikkledningen i offentlig veggrunn.

Når sluttbrukerne har ansvaret for stikkledningene, er det ikke noe i veien for at en stikkledning kan ha ytterligere forgreninger for å kunne betjene flere sluttbrukere. Dersom et slikt forgreningsnett betjener tjue eller flere sluttbrukere, faller det inn under definisjonen av «allmennyttig ledningsnett». Når ledningseieren har ansvaret for stikkledningene, regnes vanligvis bare den siste forbindelsen fram til sluttbrukeren uten forgreninger som stikkledning.

Bokstav f definerer trekkerør som ledning beregnet for framføring av annen ledning i ledningsnett.

Trekkerør vil vanligvis være varerør, kanaler og andre ledninger med avsatt plass til å føre fram andre (mindre) ledninger. Trekkerør kan for eksempel være anlagt sammen med en drikkevannsledning med tanke på senere trekking av ledning til elektronisk kommunikasjon. Selve drikkevannsledningen regnes ikke som trekkerør, selv om den kan brukes på denne måten. Et trekkerør kan i prinsippet inneholde ledninger fra forskjellige allmennyttige ledningsnett. Ved legging av fiber for ekom fremføres denne ledningen ofte i et eget rør, men dette regnes i utgangspunktet ikke som trekkerør i forskriftens forstand og må vanligvis ses på mer som et beskyttelsesrør.

Bokstav g definerer ledningsanlegg som allmennyttig ledningsnett med stikkledninger og tilhørende trekkerør, samt ledninger langs vei og jernbane som nevnt i § 3 andre og tredje ledd.

Et ledningsanlegg består av ett eller flere allmennyttige ledningsnett med tilhørende stikkledninger. Trekkerør som er etablert sammen med ledningsnettet, omfattes også av definisjonen.

I og langs offentlig veggrunn, eller nærmere offentlig veg enn 3 meter fra vegkant, regnes også følgende ledninger som ledningsanlegg, se punkt 5.2 om veg- og jernbanegrunn:

• lokale ledningsnett
• ledninger som hører til vegens belysning, drift eller konstruksjon, inkludert tilhørende trekkerør
• ledninger, inkludert tilhørende trekkerør, som hører til drift eller konstruksjon av jernbane, sporvogn og liknende som benytter veggrunnen

I og langs grunn til jernbane omfattet av jernbaneloven regnes også trekkerør som hører til jernbanens drift eller konstruksjon som ledningsanlegg, se punkt 5.2 om veg- og jernbanegrunn.

Ledningsanlegg etter definisjonen her er ikke nødvendigvis sammenfallende med definisjonen av ledningsanlegg etter forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg, jf. veglova § 32.

Bokstav h definerer ledningseieren som den som har ansvaret for at vedkommende ledningsanlegg fungerer og er i drift. Ansvaret er knyttet til de materielle delene av ledningsnettet og ikke nødvendigvis det som transporteres eller distribueres gjennom ledningene. Ansvaret er knyttet til infrastrukturansvaret. Ledningseieren trenger nødvendigvis ikke eie de fysiske ledningene, koplingene osv. eller grunnen som ledningene ligger i.

For eksempel vil energiselskapet som har områdekonsesjon med leveringsplikt til abonnentene innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for, regnes for å være ledningseieren, og ikke den som har ansvaret for å omsette elektrisk energi til den enkelte abonnenten.

Dersom ledningseier A stiller trekkerør til disposisjon for at ledningseier B skal kunne framføre sitt ledningsnett, vil dokumentasjonsansvaret etter forskriften her i utgangspunktet falle på A for den delen der B benytter trekkerøret til A. I noen tilfeller kan trekkerøret, f.eks. en framføringskanal, være etablert av noen som ikke er ledningseier. I slike tilfeller vil hver enkelt ledningseier som benytter kanalen, være ansvarlig etter forskriften for sine ledninger, eventuelt kan det gjøres avtale om at én av ledningseierne tar ansvaret for kanalen etter forskriften.

Definisjonen gjelder tilsvarende for ledninger som er omfattet av § 3 andre og tredje ledd, se punkt 5.2 om veg- og jernbanegrunn. Ledningseieren for et lokalt ledningsnett som på denne måten er omfattet av forskriften, vil være den som har ansvaret for at det lokale ledningsnettet fungerer og er i drift.

Når to ledningsanlegg er koplet sammen, vil i utgangspunktet hver av eierne ha selvstendig ansvar for sin del av ledningsnettet. Dette er ikke til hinder for at en av eierne påtar seg ansvaret etter forskriften for begge ledningsanleggene.

Som nevnt vil det kunne variere om ledningseieren har ansvaret for at stikkledningene fungerer fram til sluttbrukeren eller om dette ansvaret ligger på sluttbrukeren selv. Den som er ansvarlig for det allmennyttige ledningsnettet må uansett ha oversikten over tilkoplete stikkledninger, og må kunne utlevere opplysninger til de som har saklig behov for stedfestede opplysninger om ledningsanlegget. Se punkt 6.2 for en nærmere forklaring om ansvarsforholdet mellom ledningseieren og en eventuell ekstern eier av stikkledningen.

Forskriftens definisjon av ledningseier er primært forbeholdt de som har ansvaret for allmennyttige ledningsnett. I tillegg regnes eiere av ledninger langs vei og jernbane som nevnt i § 3 andre og tredje ledd, også som ledningseiere. Eieren av et lokalt ledningsnett som ikke berører offentlig vei, eller en huseier som eier sin egen stikkledning, er derfor ikke å regne som ledningseier etter forskriften.

Bokstav i definerer utbyggeren som den som planlegger eller skal utføre arbeider i nærheten av et ledningsanlegg.

Begrepet benyttes to steder i forskriften, § 6 første ledd om utbyggerens plikt til å tilbakerapportere opplysninger og § 7 fjerde ledd bokstav d om påvisninger som blir forsinket pga. utbyggeren. Begrepet «utbygger» er primært å forstå som en språklig hjelpebetegnelse, for å beskrive situasjoner der det skal utføres arbeider i nærheten av et ledningsanlegg i regi av andre enn ledningseieren. Begrepet har ingen mening når ledningseieren er byggherre1. I slike situasjoner styrer ledningseieren selv over prosjektet og har full kontroll over datautvekslingen i prosjektet. Krav om utlevering etter § 5 og tilbakerapportering etter § 6, er bare relevant når utbyggeren handler på eget initiativ eller vegne av noen andre enn ledningseieren.

Det vanlige utgangspunktet innen entrepriseretten er at det er utførende entreprenør på vegne av byggherre som utfører gravearbeidene og innmåling av ledningsdata. I slike situasjoner vil «utbyggeren» i forskriften forstås som byggherre som dermed har ansvaret for å stedfeste ledningene og tilbakerapportere ledningsdata slik som beskrevet i forskriften. Disse oppgavene kan tenkes løst ved at de overlates til en entreprenør eller landmåler gjennom kontrakt.

Dersom utbyggeren handler på eget ansvar, faller også ansvaret for tilbakerapporteringen på vedkommende.