1 Innledning
Tidsbrukutvalget ble nedsatt i 2008 for å gjennomgå tiltak som kunne føre til bedre bruk av tiden i skolen. Utvalget pekte på tiltak som kunne gjennomføres av nasjonale myndigheter, av skoleier, skoleleder og lærerne. Regjeringen redegjør i denne meldingen for oppfølgingen av Tidsbrukutvalgets forslag, og fremmer tiltak som kan bidra til å få en mer effektiv utnyttelse av lærernes tid.Tidsbrukutvalget har en rekke anbefalinger også til skoleeiere og skoleledere. Regjeringen vil oppfordre til at disse anbefalingene blir fulgt opp lokalt.
Bevisst tidsbruk, redusert byråkrati
Regjeringen ønsker en sterkere bevissthet både hos nasjonale og lokale myndigheter om hvor mye tid som går med til å iverksette nye tiltak eller pålegg. De siste åra har ikke minst ønsket om tettere oppfølging av resultatene i skolen og oppfølgingen av regelverket ført til større krav til rapportering og dokumentering. Rapportering og dokumentasjon er nødvendig, men den totale tidsbruken og nye tiltak må vurderes opp mot hensynet til hvordan skolen skal arbeide med å oppfylle sitt samfunnsmandat og skape gode resultater for eleven .Verdien av kartlegging, prøver og tester vil forringes om mengden blir så stor at det går ut over muligheten til å følge opp resultatene gjennom arbeid med fagene.
Gode lærere betyr mest
Ingen andre er så viktige for elevenes læring som dyktige lærere som gjennomfører opplæringen med struktur, kunnskap og engasjement. At elevene får relevante og rettferdige tilbakemeldinger, og at lærerne tilpasser opplæringen til elevene og fagene, er avgjørende for læringen i skolen. Lærerne og lærernes tidsressurs er svært verdifull. Det er derfor viktig å skape økt bevissthet om hvordan tiden brukes i skolen, blant sentrale og lokale beslutningstakere og blant skoleledere og lærere.
Om lag 80 prosent av ressursene i skolen brukes til å dekke lærernes lønnsutgifter. God bruk av lærernes arbeidstid både i og utenfor klasserommet er derfor spesielt viktig for å utnytte de samlede ressursene i skolen. Effekten på elevenes læring av økt lærertetthet blir større dersom det samtidig blir mer bevissthet om god bruk av tid i skolen. At lærerne har nok tid til oppfølgingen og støtte til den enkelte elev og til undervisning av elevene i fellesskap, er avgjørende for å nå regjeringens mål.
Et bredt samfunnsmandat krever fleksibilitet i skolen
Skolen har et bredt samfunnsmandat. Skolens formålsparagraf understreker dette, se boks 1.1.
Boks 1.1 Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
Skolen skal altså gjøre mer enn å utruste elevene med grunnleggende ferdigheter og faktakunnskaper. Skal tiden strekke til, kreves god planlegging og effektiv tidsbruk. Mange har tatt opp at de ser det som vanskelig å oppfylle den nasjonale fag- og timefordelingen og samtidig ivareta de kravene som stilles til skolen gjennom læreplanens generelle del og prinsipper for opplæringen. Det er viktig at skoleelevene får mulighet til å prøve ut alternative læringsarenaer, ha kontakt med lokalt arbeidsliv og få opplevelser med kunst og kultur. Kunnskapsdepartementet vil vurdere om det bør legges til rette for mer fleksibilitet innen dagens fag- og timefordeling, slik at det bedre kan legges til rette for varierte arbeidsmåter i skolen.
Regjeringens overordnede mål for grunnopplæringen er at alle elever skal gå ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Bedre utnytting av tiden i skolen skal fremme disse målene. Hovedmålet med denne stortingsmeldingen er at sentrale og lokale beslutningstakere, skoleledere og lærere blir mer bevisst hvordan lærernes tidsressurs i skolen brukes for å fremme elvenes læring.
Departementet fremmer følgende delmål:
Styrking av profesjonell skole- og klasseromsledelse og kommunal styring med skolen.
Økt bevissthet både hos nasjonale og lokale myndigheter om konsekvensene for bruk av lærernes tid ved innføring av nye regler og tiltak.
Økt vekt på faglig støtte og veiledning fra nasjonale myndigheter i arbeidet med læreplaner, vurdering og oppfølging av regelverk.
Styrking av sammenheng og helhet i tiltak som gjelder barn og unges oppvekst, slik at skolen og lærerne i størst mulig grad kan konsentrere seg om kjerneoppgavene i skolen.
Profesjonell ledelse i skolen og styring av skolesektoren
Regjeringen vil styrke den profesjonelle skole- og klasseromsledelsen. En egen rektorutdanning for nytilsatte rektorer ble etablert i 2009. Tilbudet skal bygges ut fram mot 2011. De nye grunnskolelærerutdanningene legger stor vekt på at lærerne er ledere i klasserommet. Faget pedagogikk og elevkunnskap er mer omfattende enn pedagogikkfaget i den tidligere lærerutdanningen. Lærerstudentene skal tidligere ut i praksis, samtidig som praksisperioden utvides. Det er innført krav om at alle kommuner årlig skal legge fram en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen for sin kommune, samtidig som informasjonen fra nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i Skoleporten er forbedret. Departementet forventer at alle kommuner drøfter og utvikler strategier og tiltak for å heve kvaliteten i skolen. Departementet vil også styrke oppfølgingen av kommuner med spesielle utfordringer.
Prioritering av tid
Den enkelte skole må være bevisst hvordan lærerne bruker fellestid, og vurdere hvordan arbeidet er organisert både i og utenfor klasserommet. Dette er et ansvar for både ledelsen og lærerne. God prioritering av tiden forutsetter lærere med høy faglig og didaktisk kompetanse. KS og Kunnskapsdepartementet har inngått en avtale med en målsetting om at alle nyutdannede lærere skal få et tilbud om veiledning fra høsten 2010. Veiledning av nyutdannede er viktig for å bidra til at lærere blir tryggere i ledelsen av læringsprosessene.
I 2008 ble det innført nye kompetansekrav for tilsetting i ungdomsskolen, og det vurderes om kompetansekravene skal økes ytterligere. Lærerutdanningen legges om fra høsten 2010 med en spesialisering mot 1.–7. eller 5.–10. klassetrinn. Det er etablert et varig system for støtte til videreutdanning for lærere, jf. St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen.
Støtte og veiledning
God regelverksforståelse bidrar til at skoleledere og lærere får mer tid til pedagogisk ledelse. God kunnskap om regelverket i den enkelte virksomhet bidrar også til effektiv ledelse og godt arbeidsmiljø. Som utgangspunkt bør derfor regelverket være så enkelt og tilgjengelig som mulig. Samtidig skal regelverket regulere et komplekst område. Dette skaper ufordringer og krever bevissthet i valget mellom skjønnspregede regler (rettslige standarder) kontra en mer presis og detaljert reguleringsform. Nasjonale myndigheter legger stor vekt på å gi støtte og veiledning for å bedre forståelsen og etterlevelsen av regelverket.
Sammenheng og helhet i tiltak overfor barn og unge
Det pågår flere prosesser som har til hensikt å oppnå en bedre koordinering av tiltak som skal sikre alle barn en god oppvekst og en god start på den livslange læringen. Regjeringens mål er et godt samspill mellom institusjoner og personer i helse-, barneverns- og opplæringssektoren som kan sikre at det er et lag med sammensatt kompetanse rundt elever med særlige utfordringer. God koordinering av tjenestene er viktig for å skape gode oppvekstvilkår for barn og avlaste foreldrene, men er også en fordel for de ansatte. Dette er et viktig tema i oppfølgingen av Midtlyngutvalget, NOU 2009:18 Rett til læring og Flatøutvalget NOU 2009: 22 Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge.
Regjeringen mener elevene vil ha stor nytte av at skoledagen og SFO/aktivitetsskole organiseres på en slik måte at de understøtter hverandre. Det har vært satt i gang flere forsøk med utvidet skoledag, og det innføres gratis leksehjelp på 1.–4. trinn fra høsten 2010. Departementet vil evaluere ordningene og spre gode erfaringer.
1.1 Tidsbrukutvalget
Kunnskapsdepartementet nedsatte Tidsbrukutvalget i desember 2008 som oppfølging av St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen hvor et tiltak var
å iverksette en kartlegging av tidsbruk og organisering blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene, og sette ned et utvalg for å avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken er rettet mot undervisning og læring.
Utvalget overleverte sin rapport til kunnskapsministeren 15. desember 2009. Utvalget ble ledet av fylkesmannen i Buskerud, Kirsti Kolle Grøndahl, og hadde bred representasjon fra sektoren og representanter fra næringslivet og politikken.
Utvalget skulle foreslå tiltak som vil gi bedre utnyttelse av tidsressursene i skolen for at elevene skal få gode læringsvilkår og gode læringsresultater. Utvalget konsentrerte seg om å vurdere tidsbruken i den ordinære offentlige grunnskolen, og så ikke nærmere på lærernes tidsbruk i videregående skoler, privatskoler eller i grunnskoleopplæring for voksne. Tidsbrukutvalgets rapport følger som trykt vedlegg til meldingen. Mandat og sammensetning av utvalget går fram av rapporten.
Tidsbrukutvalget legger vekt på at beslutninger som tas på ulike nivåer (nasjonalt, kommunalt, skoleleder og lærer), får konsekvenser for den enkelte lærers tidsbruk. I sin oppsummering har utvalget valgt å framheve ti sentrale områder som har særlig betydning for tidsbruken:
God ledelse er ifølge utvalget den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Dette gjelder både skoleledelse og klasseledelse.
Tid til kjerneoppgaverinnebærer at skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver, og at skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet.
Utvalget mener at reformtretthetpreger skolen, og at tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Utvalget mener antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres, og at den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt.
Utvalget mener at lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelige. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag.
Utvalget mener at kravet til dokumentasjon er for omfattende, og at nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven.
Utvalget ser verdien av å inkludere andre yrkesgrupperenn lærere i skolen og mener skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen.
Ifølge utvalget må skoleeier sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning.
Utvalget peker på at tidlig innsats er vesentlig for elevenes læring, og ber skoleeier sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig.
Utvalget mener det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole.
Utvalget mener at innholdet i lærerutdanningen og kompetanseutvikling gjennom karrieren er viktig for elevenes læring. Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.
1.2 Oppfølging av rapporten
Alle anbefalingene i rapporten er enstemmige. Departementet mener dette styrker vurderingene og forslag til tiltak. Det er blitt gjennomført egne høringsmøter som departementet arrangerte i februar/mars 2010. KS, Utdanningsforbundet, Skolens landsforbund, Norsk skolelederforbund, Elevorganisasjonen, Norsk Lektorlag og Oslo kommune har bidratt med synspunkter. Høringsinstansenes syn er trukket inn i de ulike kapitlene.
Departementet slår fast at nasjonale myndigheter gjennom lovverk, finansiering og tilsyn påvirker kommunenes rammebetingelser for utføring av sine oppgaver. Departementet vil blant annet gjennom tilsyn, støtte og veiledning til kommunene, søke å bidra til god og hensiktsmessig tidsbruk i skolen. Hovedansvaret for god utnyttelse av tiden i skolen ligger hos lokale myndigheter og skolene selv. Det er KS og Oslo kommune som forhandler med organisasjonene om lærernes arbeidstid, og mange av mulighetene som utvalget peker på for å frigjøre tid til læring, krever lokale beslutninger og forankring.
Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med KS satt i gang en kartlegging av det samlede rappoteringsomfanget rettet fra staten mot kommunene. Våren 2011 vil kommunal- og regionaldepartementet legge fram en melding til Stortinget om forholdet mellom staten og kommunene, og prinsippene for den statlige styringen. Kunnskapsdepartementet vil be Utdanningsdirektoratet om å foreta en systematisk gjennomgang av informasjonsinnsamlingen fra skolene med sikte på å effektivisere og foreta prioriteringer.
Regjeringen redegjør i denne meldingen for aktuelle politiske tiltak som er svar på de utfordringene Tidsbrukutvalget peker på, og fremmer tiltak i samsvar med anbefalingene for å bidra til økt bevissthet om tidsbruk og sikre tid til læring.
Stortingsmeldingen er en direkte oppfølging av utvalgets anbefalinger. Meldingen konsenterer seg om tidsbruk i grunnskolen.
1.3 Oppbygning av meldingen
I andre kapittelbeskrives regjeringens politikk for skoleledelse og klasseledelse i relasjon til effektiv bruk av tid. Betydningen av ledelse på alle nivåer og læreren som leder av læringsarbeidet vektlegges, og følges opp med konkrete tiltak. Det gis også en presentasjon av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem som støtte for skoleeieres og skolelederes arbeid.
I tredje kapittel rettes søkelyset mer spesifikt mot bevisst tidsbruk. Kapitlet omfatter også regjeringens politikk for å fremme kompetanse og bevissthet om tiden som ressurs i arbeid med læreplaner, lærerutdanning, kompetanseutvikling og andre støttestrukturer for opplæringen.
I fjerde kapittel belyses regelverksforståelse, tilsyn og hvordan nasjonalt nivå bidrar med støtte og veiledning for at skoleeiere, skolens ledelse og lærere skal kunne følge regelverket uten å bruke unødvendig tid på å forstå og tolke det.
I femte kapittel redegjøres det for regjeringens politikk for å samordne og styrke innsatsen i skolen og på tvers av sektorer for å utvikle bedre og mer helhetlige oppvekstmiljøer. I dette kapitlet pekes det på hvordan ulike yrkesgrupper kan og bør berike læringsmiljøet, og hvordan lærere og rektor kan få avlastning slik at de kan konsentrere seg mer om det pedagogiske læringsarbeidet.
I sjette kapittel redegjøres det for de økonomiske og de administrative konsekvenser av tiltakene i meldingen.
1.4 Oppsummering av forslag fra Tidsbrukutvalget og departementets tiltak
Tidsbrukutvalget har i sin rapport foreslått tiltak for lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter slik at lærerne kan bruke mer av sin arbeidstid på undervisning, vurdering og planlegging av undervisning. Tiltakene som er foreslått for nasjonale myndigheter listes her opp i venstre kolonne. I høyre kolonne gir vi en oversikt over hvordan Kunnskapsdepartementet følger opp forslagene i denne stortingsmeldingen.
Tabell 1.1 Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer
| Tidsbrukutvalgets anbefaling • sikre at den nasjonale skolelederutdanningen har tilstrekkelig kapasitet og høy kvalitet. Utdanningen bør ha en praktisk tilnærming, og juridiske problemstillinger må være et viktig tema | Departementet vil (kap. 2.6) • evaluere den nasjonale rektorutdanningens kapasitet, kvalitet og grad av praktisk tilnærming • videreutvikle rektorutdanningen på bakgrunn av evalueringer og definerte behov i sektoren • utvide tilbudet om rektorutdanning til å omfatte ansatte som ønsker å kvalifisere seg for rektorstilling, etter hvert som det blir ledig kapasitet • utvikle et langsiktig program for lederskolering i utdanningssektoren, herunder program for rekruttering til lederstillinger i dialog med KS • initiere en undersøkelse for å dokumentere og vurdere den tiden skoleledere har til disposisjon til pålagte oppgaver, og sammenligne med tid til ledelse i andre virksomheter • målrette tiltak for kommuner med svake læringsresultater |
Tabell 1.2 Konfliktløsning og uro i klassen
| Tidsbrukutvalgets anbefaling • utvikle tilbud om etter- og videreutdanning i klasseledelse • bidra til utvikling av kompetansemiljøer og utvikling av forskningsbasert kompetanse til skoleeiere og skoler • sørge for mer aktiv og tilgjengelig formidling av forskningsresultater | Departementet vil (kap. 2.6) • utvikle tilbud om skolebasert etterutdanning i klasseledelse • etablere Kunnskapssenter fra 1. januar 2011 |
Tabell 1.3 Lærerutdanning
| Tidsbrukutvalgets anbefaling • sørge for at lærerutdanningen fanger opp utfordringer i praksisfeltet slik at nyutdannede har nødvendig kompetanse i klasseledelse, konfliktløsning, atferdsproblematikk, samarbeidslinjer, hjelpeapparat, hjem–skole-samarbeid og god kunnskap om lov og forskrifte | Departementet vil (kap. 3.4) • styrke praksisdelen i lærerutdanningen • gi tilbud om kompetansegivende videreutdanning for erfarne lærere som ønsker å utdanne seg til mentorer fra høsten 2010 |
Tabell 1.4 Kompetanseutvikling
| Tidsbrukutvalgets anbefaling • bevilge midler til det varige systemet for videreutdanning av lærere • bevilge midler til utdanning av veiledere for nyutdannede lærere | Departementet vil (kap. 3.4) • fortsatt dekke deler av kostnadene ved videreutdanning for lærere som underviser i fag de ikke har formell kompetanse i, de som har fordypning, og de som eventuelt vil la videreutdanningen inngå i en mastergrad • utvikle etterutdanningstilbud innenfor nasjonalt prioriterte områder • gi tilbud om kompetansegivende videreutdanning for erfarne lærere som ønsker å utdanne seg til mentorer fra høsten 2010 • legge til rette for at forskning om ledelse og klasseledelse samles og gjøres tilgjengelig fra Kunnskapssenteret, som skal etableres i 2011 |
Tabell 1.5 Arbeid med læreplaner
| Tidsbrukutvalgets anbefaling • være tilbakeholden med store endringer i læreplanverket • utarbeide veiledninger som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag • sørge for at veiledninger til læreplaner foreligger før implementeringen • utrede den tidsmessige konsekvensen for lærerne før store endringer i skolen blir gjennført | Departementet vil (kap. 3.4) • vurdere justeringer av læreplanene på bakgrunn av evalueringen av Kunnskapsløftet • videreutvikle veiledninger for fag som bidrag til det lokale arbeidet med læreplanene • publisere eksempler fra lokalt arbeid med læreplaner som viser konkrete mål, innhold og arbeidsmåter • vurdere konsekvensene for lærernes tidsbruk ved innføring av nye omfattende tiltak, og i forbindelse med utvikling av nye eller ved revisjon av eksisterende handlingsplaner og strategier • gjennomføre en ny undersøkelse om lærernes og skoleledernes tidsbruk og organisering for å se om det har blitt noen forbedringer i tidsbruken |
Tabell 1.6 Statlige handlingsplaner og strategier
| Tidsbrukutvalgets anbefaling • redusere antall handlingsplaner og strategier • vurdere konsekvenser for tidsbruken i skolen ved innføring av reformer, handlingsplaner og strategier | Departementet vil (kap. 3.4) • redusere antall handlingsplaner og strategier • vurdere konsekvensene for lærernes tidsbruk ved innføring av nye omfattende tiltak, og i forbindelse med utvikling av nye eller ved revisjon av eksisterende handlingsplaner og strategier |
Tabell 1.7 Krav til kartlegging og dokumentasjon
| Tidsbrukutvalgets anbefaling: • tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon | Departementet vil (kap. 4.4) • be Utdanningsdirektoratet om å foreta en systematisk gjennomgang av informasjonsinnsamlingen fra skolene med sikte på å effektivisere, og foreta prioriteringer |
Tabell 1.8 Tilsyn
| Tidsbrukutvalgets anbefaling • det er ønskelig at tilsyn fra sentrale myndigheter følges opp med veiledning, og krav til oppfølging av skoleeier • det bør vurderes hvorvidt tilsyn også bør omfatte læreplanrelaterte temaer og elevenes læringsutbytte • det bør gjennomføres statlig tilsyn med hvordan kommunene følger opp kravet om skolefaglig kompetanse | Departementet vil (kap. 4.4) • fortsatt gjøre tilsynet mer målrettet og effektivt • videreutvikle veiledning knyttet til tilsynet • videreutvikle veilederkorpstjenesten og gjøre tilbudet landsdekkende i 2011 |
Tabell 1.9 Opplæringsloven
| Tidsbrukutvalgets anbefaling • gjennomgå lov- og regelverket med sikte på å gjøre det enklere, tydeligere og lettere tilgjengelig • gi veiledning om regelverket • følge opp med konkretisering og veiledning om konsekvensene av opplæringsloven mht. vurdering, kartlegging og dokumentasjon • gi skoleeiere god tid til gjennomføring av nye forskrifter • avklare hvilken vurderingsdokumentasjon som er tilstrekkelig i henhold til lovens krav | Departementet vil (kap. 4.4) • i løpet av 2010 foreta en gjennomgang av deler av opplæringsloven for å vurdere om det er behov for et enklere regelverk, og dermed bidra til en bedre regeletterlevelse og sikring av elevenes rettigheter • Utdanningsdirektoratet vil i 2010 utarbeide et rundskriv med informasjon og veiledning om regelverket om individuell vurdering som et hjelpemiddel for kommunene • gi skoleeiere best mulig tid til høringsuttalelser og til å innføre nye lover og forskrifter • be Utdanningsdirektoratet om å foreta en systematisk gjennomgang av informasjonsinnsamlingen fra skolene med sikte på å effektivisere og foreta prioriteringer |
Tabell 1.10 Kommunal organisering og skolefaglig kompetanse
| Tidsbrukutvalgets anbefaling • vurdere opplæringslovens bestemmelse § 13 – 1 om skolefaglig kompetanse | Departementet vil (kap. 4.4) • i løpet av 2010 foreta en gjennomgang av deler av opplæringsloven for å vurdere om det er behov for et enklere regelverk, og dermed bidra til en bedre regeletterlevelse og sikring av elevenes rettigheter |
Tabell 1.11 Andre yrkesgrupper inn i skolen
| Tidsbrukutvalgets anbefaling • styrke skolehelsetjenesten | Departementet vil (kap. 5.4) • vurdere kompetansen innen skolehelsetjenestearbeid • videreutvikle lavterskeltilbud, som skolehelsetjenesten og helsestasjonene, som har til hensikt å behandle barn og ungdom på et tidlig tidspunkt • avklare ansvarsforholdet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om håndtering av medisinering av elevene når de er i barnehagen, på skolen eller i SFO • fortsette utprøving av ulike kombinasjonsmodeller skole–fritidsordninger som kan utnytte personalet fleksibelt (assistenter i skolen + jobbe i SFO) |