5 Sammenheng og helhet i barn og unges oppvekst

Sammenheng og helhet i barn og unges oppvekst er av stor betydning. En helhetlig forståelse av eleven innebærer at man knytter sammen faglig, sosial og personlig utvikling. Når ulike yrkesgrupper med ulikt perspektiv og ulik kompetanse knyttes tettere til en elevgruppe, vil den helhetlige tilnærmingen lettere kunne sikres. Bevisst bruk av ulik kompetanse vil være til hjelp for både lærere og elever. Det vil i en slik sammenheng alltid være en pedagogisk vurdering som ligger til grunn for hvor langt man kan gå uten at læreren mister den nødvendige kontakten med elevene. Kontaktlæreren må fortsatt ha god kjennskap til den enkelte elev og elevens fagprestasjoner. Læreren er den mest sentrale personen for elevene, og må kunne vurdere hvilken hjelp som i størst mulig grad bidrar til elevens utvikling. For eksempel vil et team rundt læreren gir muligheter til å styrke betydningen av andre yrkesgrupper i skolen. Den enkelte skoleeier må legge til rette for å utvikle samarbeidet på den enkelte skole og sørge for nødvendig kompetanseutvikling både for lærerne og for andre yrkesgrupper som har sitt virke i skolen.

Det er i dag ingen formelle hindringer for å bruke andre yrkesgrupper enn lærere i skolen, men de vil ikke være kvalifisert for tilsetting i undervisningsstillinger. I kommunene er aktuelle yrkesgrupper allerede til stede, men de er oftest ikke direkte tilknyttet den enkelte skole. Det er skoleeiers ansvar å sørge for forsvarlig bemanning for å oppfylle kravene i lov, forskrifter og regelverk. Departemenet vil ikke forskriftsfeste kompetansekrav til andre yrkesgrupper enn undervisningspersonalet i skolen. Lokale behov avgjør hvilken kompetanse den enkelte skole trenger i støtteapparatet.

Foreldrene er en viktig ressurs for skolens arbeid. God kommunikasjon mellom hjem og skole forutsetter at både lærerens og foreldrenes forventninger er tydelige og blir forstått av begge parter. Det er viktig at de ansatte på skolen ser foreldrene som medspillere og ikke som motparter. Foreldrene betyr mye for elevenes læringsutbytte, og de er også en viktig ressurs for skolen i arbeidet med å sikre et godt psykososialt læringsmiljø. Samarbeidet mellom skole og hjem settes ofte på prøve når barn og unge mistrives på skolen, blir borte fra skolen, viser negativ atferd eller utsettes for mobbing og trakassering av medelever eller lærere. Det er i slike situasjoner kvaliteten på den forebyggende innsatsen kommer til syne. For å skape trygghet og gode samarbeidsrelasjoner er det viktig at skolen framstår som tydelig med uttalte forventninger, klare regler og tydelige konsekvenser, og at det har vært satset på å utvikle sosial kompetanse blant elevene. I dette arbeidet må foreldrene trekkes aktivt med.

Gjennom et godt samarbeid skole–hjem vil elevens motivasjon for skolegang og opplevelse av trygghet og tilhørighet styrkes. Når skole og hjem jobber på samme lag og drar i samme retning, øker det helheten og sammenhengen i barn og unges hverdag. Involverte og engasjerte foreldre er et stort pluss for læringsmiljøet. Når foreldrene opplever å bli møtt på en positiv og inkluderende måte av skolen, påvirker det hvordan foreldrene og deres barn og unge ser på skolen. Skolen må derfor se på foreldrenes synspunkter og interesse rundt opplæringen og skolegangen til sine barn og unge som noe positivt. Samtidig er det nødvendig at foreldrene anerkjenner den viktige jobben som de ansatte på skolen er satt til å gjøre, og slutter opp om skolens planer, mål og visjoner slik de er blitt nedfelt og vedtatt politisk og i demokratisk valgte samarbeidsorganer på den enkelte skole.

5.1 Tidsbrukutvalgets anbefalinger og høringsinstansenes syn

I Tidsbrukutvalgets rapport er det identifisert oppgaver i skolen som andre yrkesgrupper enn lærerne kan ivareta. Slike oppgaver er blant annet praktiske oppgaver (ordinære vaktmesteroppgaver), følging til skoleskyss, matservering, administrative oppgaver og medisinering. Tidsbrukutvalget mener at disse oppgavene er praktiske oppgaver som lærere i dag bruker unødvendig mye tid på, og som kan overlates til andre yrkesgrupper i skolen. Hensikten er å avlaste lærerne, slik at de kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver.

Tidsbrukutvalget summerer opp forskning og undersøkelser som viser oppgaver der andre yrkesgrupper kan erstatte eller avlaste lærerne. Det dreier seg om omsorg for enkeltelever, konfliktløsning mellom elever, oppfølging av elever med spesielle behov, inspeksjon i skolegården og kopiering.

Disse oppgavene kan utføres av fagpersoner som barnevernsarbeidere, helsefaglig personale (helsesøster og fysioterapeut), assistenter/fagarbeidere knyttet til elever med spesielle behov. Kontoradministrativt personale og teknisk personale kan fylle støttefunksjoner innenfor administrativt arbeid og for eksempel på IKT-området. Tidsbrukutvalget konkluderer med at skolehelsetjenesten må styrkes, og at dette er et initiativ nasjonale myndigheter må ta.

Høringsinstansene gir full tilslutning til at oppmerksomheten blir rettet mot oppgaver og tidsbruk i skolen.

Norsk Skolelederforbund slår fast at god ledelse er utgangspunktet for å utvikle gode læresteder, og peker på behovet for et

administrativt og teknisk støtteapparat som har kompetanse om skolen som organisasjon og som kan støtte opp om rektor i forhold til økonomi, juss, personalarbeid og drifting av bygg og anlegg. Ren saksbehandling i forbindelse med f.eks. enkeltvedtak er meget tidkrevende og i alle fall når en ikke har tilstrekkelig kunnskap om et lov- og avtaleverk som stadig endres.

Utdanningsforbundet uttalte følgende:

Det er skoleeiers ansvar å følge opp med ressurser og veileding når oppgaver og myndighet blir delegert til skolenivå. Skoleledere må gis tid til å utføre sine kjerneoppgaver, overordnet ledelse av elevenes læringsarbeid. De må slippe å bruke sin tid og kompetanse på vaktmestertjenester og merkantile oppgaver. Oppretting og utvikling av gode støttesystemer og støttefunksjoner for rektor er en kommunal oppgave.

Lærerne har, ut fra sin profesjonelle innsikt, ansvar for å vurdere tidsbruk til ulike oppgaver, men rammeforholdene for å kunne gjøre dette må da være til stede.

Felles holdinger i personalet og gode systemer og rutiner for oppfølging, samt tilgjengelige ressurspersoner for skolene, som PP-tjeneste, helsesøster, miljøarbeider, er avgjørende for at tiltak skal kunne virke. Det er særlig behov for personale med kompetanse til å ta seg av elever med store sosiale og emosjonelle vansker – og at slikt personale er tilgjengelig i krisesituasjoner.

Om oppfølging av utvalgets rapport lokalt uttaler KS:

De lokale parter vet selv best hva som er viktigst for dem. KS mener derfor at skoleeiere må sette rapporten (fra Tidsbrukutvalget) på den lokalpolitiske dagsorden, og på den måten berede grunnlag for gode prosesser mellom de lokale parter ut fra de lokale forhold. Den økonomiske begrensningen som ligger der for både arbeidsgiver- og arbeidstakerinteressene tilsier at partene lokalt må ta utgangspunkt i prioriterte lokale utviklingsmål, oppgaver og oppgavefordeling – med det felles mål å løfte skolen lokalt i form av læringsarbeid og læringsresultater.

Lærerne skal håndtere en rekke ulike arbeidsoppgaver i skolen. Likevel opplever

Elevorganisasjonen at behovet for nye yrkesgrupper i skolen ikke er så stort som det gjerne framstilles. Tjenestene og ansatte som allerede finnes og er vanlige i skolen må styrkes, synliggjøres og faktisk ha ressurser til å gjennomføre de oppgaver skolen har som ikke er direkte fag- og læreplanrelatert. Eksempler på slike tjenester og andre ansatte er skolehelsetjenesten, rådgivertjenesten, PPT og miljøarbeidere.

Flere høringsinstanser framhever økt voksentetthet som grunnleggende for å frigi tid til samarbeid og kollektiv refleksjon i kollegiet, noe som igjen vil styrke lærernes kompetanse og trygghet for arbeidet med den enkelte elev. Tilsvarende framheves avlastning for rektor som vesentlig for å styrke rektors arbeid som pedagogisk leder og samarbeidspart for lærerne. Det vises til administrative funksjoner, avlastning og støtte i form av juridisk og økonomisk kompetanse, drift av bygg og anlegg og saksbehandling blant annet i forbindelse med enkeltvedtak.

Tidsbrukutvalget viser til at det er stor variasjon i lærernes tidsbruk, både innenfor hver enkelt skole og mellom skoler.

Departementet får gjennom høringen og Tidsbrukutvalgets anbefalinger bekreftet at Skole-Norge er mangesidig, ikke minst reflekteres dette i skolestørrelser, og i hvordan skoleledere og lærere beskriver sin skolehverdag. Bruk av tiden må i stor grad diskuteres lokalt og vil avhenge av lokale forhold som kompetanse, elevgrunnlag og skolestruktur.

Gjennom vurdering av utvalgets rapport og høringsinstansenes syn har departementet fått et bredt tilfang av innspill til hvordan tidsressursene i skolen kan disponeres for å styrke elevenes læring. Tidsbrukutvalget har i stor grad bygget sine vurderinger på hva lærerne mener de bør bruke mer eller mindre tid på. Det trenger ikke nødvendigvis å være samsvar mellom hva lærerne ønsker å bruke tid på, og hva som gjør at elevene lærer mer. Det kan for eksempel være slik at lærere ikke ser verdien av dokumentasjon og rapportering, dersom det som rapporteres, ikke blir brukt eller får konsekvenser.

5.2 Regjeringens politikk

Regjeringens mål er en helhetlig oppvekstpolitikk, og den vil legge forholdene til rette for godt samarbeid på tvers av sektorer som på ulike måter skal ivareta barn og unges behov. Dette forutsetter at alle yrkesgrupper som arbeider med barn og unge, har kjennskap til hverandres oppgaver og roller. Andre yrkesgrupper enn lærere har spesifikk kompetanse som lærerne kan dra nytte av for å gi elevene et helhetlig tilbud på skolen.

Regjeringen vil stimulere til at mer av lærernes tid kan frigjøres til undervisning, og har styrket timetallet på barnetrinnet og ønsker å styrke det spesialpedagogiske støtteapparatet og rådgivningstjenesten. Regjeringen vil videre sikre at alle skoler arbeider systematisk mot mobbing, og vil fortsette sin innsats for psykisk helse og prioritere barn og unge.

Staten har begrensede muligheter for å påvirke hvilke yrkesgrupper som arbeider i skolen, men kan påvirke sammensetningen av personalet gjennom å vise til gode eksempler og formidle dokumentasjon om gode ordninger blant annet gjennom statistikker og kartlegginger. Staten gir tilskudd til kompetanseheving for ulike deler av personalet gjennom midler avsatt til etter- og videreutdanning.

5.2.1 Erfaringer fra forsøk med utvidet skoledag 2007/2008

I løpet av skoleåret 2007/2008 gjennomførte 34 skoler i elleve kommuner Forsøk med utvidet skoledag. Forsøkets målgruppe var 1.–4. trinn i grunnskolen. Målet var å kunne vurdere hvordan en utvidet skoledag kan bidra til å styrke elevenes læring samt motvirke reproduksjon av sosial ulikhet i skolen. Mange av prosjektskolene brukte SFO-ansattes kompetanse bevisst inn i den utvidede dagen, i hovedsak ved å involvere SFO-ansatte og bruke deres kompetanse i satsingen på mat og fysisk aktivitet, og noen steder også i leksehjelpordningen. Prosjektskolene som utnyttet SFO, lyktes i å skape et læringsmiljø der lærerne i større grad konsentrerte seg om elevene i undervisningssituasjonen. Selv om prosjektets tittel er utvidet skoledag, er effekten mer tid til elevens læring.

5.2.2 Samhandlingsreformen

St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen (godkjent i statsråd 19. juni 2009) legger stor vekt på folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester. I kapittel 7.6.4 om helsestasjons- og skolehelsetjenesten står det:

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et helhetlig perspektiv på forebyggende arbeid som innebærer utstrakt tverrfaglig arbeid. Dette er av avgjørende betydning i arbeidet med å forebygge psykiske plager og håndtere sammensatte sosiale problemer. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør være et lavterskeltilbud for barn og unge som bidrar til forebygging og tidlig hjelp til barn og unge med psykiske problemer. Målet er å utvikle skolehelsetjenesten til et lavterskeltilbud som blant annet skal bidra til at barn og unge med problemer skal få hjelp på riktig nivå så tidlig som mulig.

Kapasiteten i skolehelsetjenesten er ikke tilstrekkelig utbygd i mange kommuner. Det gjelder særlig tilbudet i videregående skoler, jf. St.meld. nr. 20 (2006 – 2007), Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Skolehelsetjenesten er en sentral aktør i det forebyggende arbeidet fordi den gjennom skolen har en kontaktflate mot alle barn som gir en helt spesiell mulighet til å fange opp de som trenger hjelp.

Regjeringen vil prioritere det forebyggende helsearbeidet langt høyere enn i dag, ikke minst for å bidra til reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper. Helsestasjonen, skolen og barnehagen er viktige arenaer for å fremme god folkehelse. Regjeringen vil legge vekt på økt tverrfaglig samarbeid. Tilbudet til barn og unge vil bli prioritert.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede alternative tiltak for å styrke kapasiteten i skolehelsetjenesten, herunder en mulig nasjonal minstenorm for bemanning og alternativt lokal normering etter modell av Lokal normering av legetjenester i sykehjem. Helsedirektoratet er i den sammenhengen bedt om å drøfte valg av virkemidler sett i forhold til samhandlingsreformen og satsingen på forebyggende kommunale helsetjenester.

Disse tiltakene vil bidra til å utnytte andre kommunale tjenesters kompetanse på en bedre måte. Dette vil skape et bedre læringsmiljø, mindre uro og bråk i timene og derved mer effektiv bruk av tid til elevenes læring.

5.2.3 Skolehelsetjenesten og legemiddelhåndtering i skolen

Tidsbrukutvalget konkluderer med at det på nasjonalt nivå må arbeides for å styrke skolehelsetjenesten, og mener det er et initiativ nasjonale myndigheter må ta. Høringsinstansene understreket også hvor viktig skolehelsetjenesten er for læringsutbyttet i skolen.

Opplæringsloven § 9a-1. Generelle krav:Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Opplæringsloven (kap. 9a) gir skolen ansvaret for det fysiske og det psykososiale miljøet uavhengig av skolens økonomiske situasjon. Denne loven gir skoleledelsen og skolens eier hovedansvaret for elevenes arbeidsmiljø, og åpner for statlig tilsyn.

Sosialpedagogisk rådgivning er knyttet til sosiale spørsmål som eleven har, og ved personlige vansker som kan ha betydning for elevens funksjon i skolen. Den enkelte elev har krav på informasjon om rådgivningen og at rådgivningen skal være tilgjengelig for eleven. Rådgiverne vil slik kunne være til god støtte for skolen og den enkelte lærer i arbeidet med å skape en trygg og inkluderende skolehverdag for alle elever.

Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste som skal tilby helseundersøkelser, veiledning og rådgivning i forbindelse med mestring av fysiske, psykiske og sosiale forhold. Kommunene har et selvstendig ansvar for å oppfylle disse lovkravene.

Skolehelsetjenesten har som formål

• å fremme psykisk helse

• å fremme gode sosiale og miljømessige forhold

• å forebygge sykdommer og skader

Skolehelsetjenestens rolle i skolen kan innebære

• å bidra som kunnskapsformidler gjennom individuell veiledning, planlegging, deltakelse i undervisning eller prosjektarbeid med grupper av elever.

• å bidra til skolens oppdragerrolle. Dette handler blant annet om livsstilsveiledning og tiltak som fremmer sosial fungering.

• å bidra til at elevene blir i stand til å gå videre i skolesystemet og yrkeslivet. Oppfølging av elever med stort fravær er en viktig del av dette.

• å hindre at skolen er en risiko for elevenes helse.

• å bidra til at elever med helseproblemer får tilpasset skolegang

Ansatte i skolen har ikke medisinsk eller helsefaglig kompetanse, og skolehelsetjenesten bør derfor være en nær samarbeidspartner for skolens ledelse og det pedagogiske personalet, slik at man sammen kan nå mål gjennom felles tiltak. Elever med ulike vansker kan ha svært stor nytte av at skolehelsetjenesten og skolen samarbeider tett om det psykososiale miljøet. Skolehelsetjenesten kan gi den enkelte klasse tilpasset informasjon og råd etter avtale med elever og foreldre.

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet utarbeidet i juni 2008 et felles rundskriv om håndtering av legemidler i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet legger vekt på at det å administrere legemidler samt vurdere virkning og bivirkninger ikke er oppgaver som læreren har fagkompetanse til. Kunnskapsdepartementet mener det er betryggende om skolehelsetjenesten i samråd med læreren danner seg et bilde av behovene i den enkelte elevgruppe. Helsesøster har et helsefaglig perspektiv på situasjonen som er nødvendig i tillegg til lærerens pedagogiske kompetanse.

I St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller(HOD) kommer det til uttrykk at skolehelsetjenesten i mange kommuner er for dårlig utbygget, og at kapasiteten må utvides ved at det ansettes flere. For å bidra til å redusere sosiale forskjeller i helsetjenestebruk vil regjeringen videreutvikle og styrke skolehelsetjenesten. I stortingsmeldingen er hovedmålet at alle barn skal ha like muligheter til utvikling uavhengig av foreldrenes økonomi, utdanning samt etniske og geografiske tilhørighet. For å nå dette målet settes ulike delmål. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten har regjeringen følgende mål:

• tidlig identifisering og god oppfølging av barn i risikogrupper

• økt tilgjengelighet til skolehelsetjenesten

Det som skiller skolehelsetjenesten fra all annen helsetjeneste, er muligheten til å samarbeide tett med skolen om systematiske og langsiktige tiltak, som kan påvirke elevenes evne til å mestre hverdagens krav og fullføre skolegangen. Skolehelsetjenesten har i tillegg et godt utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper. Elever på barnetrinnet, i ungdomsskolen (og senere i videregående skole) har ulike behov for helsetjenester. En større grad av faglig spesialisering er derfor noe som kan vurderes i helsesøsterutdanningen.

Betydningen av helsetjenesten i skolen ble understreket av de høringsinstansene som har uttalt seg om tidsbrukrapporten. Helsetjenesten er særdeles viktig for å identifisere elever med særskilte behov og drive forebyggende arbeid som kan bidra til at nødvendige tiltak settes inn tidlig. Å få helsefaglig og spesialpedagogisk hjelp til elever med særskilte behov vil være av avgjørende betydning når det gjelder å avlaste lærerne.

Departementet vil også peke på barnevernets rolle som samarbeidspartner for skolen.

5.3 Hva kan gjøres lokalt?

Departementet mener det er en rekke grupper med ulik kompetanse som kan ha viktige oppgaver i skolen. Eksempler på dette er

• rådgivere uten lærerutdanning (minoritetsrådgivere, sosionomer, barnevernspedagoger)

• helsepersonale (helsesøster, psykolog). Økende integrering fører til økt behov for oppfølgende helsetjenester og medisinering av elever. Dette er oppgaver som ligger utenfor lærernes vanlige arbeidsoppgaver

• kunstnere og kulturarbeidere knyttet til SFO, men også i et forpliktende samarbeid i skolen

• sosionomer, barne- og ungdomsarbeidere mv., lokale idrettsledere og andre fra lag og organisasjoner som kan bidra med fysisk aktivitet og gjennomføring av måltider

• I tillegg bør skolen bruke ressurser i nærmiljøet og tilbud som den kulturelle skolesekken eller den naturlige skolesekken. Dette vil være personer som ikke ansettes i skolen, men som har spisskompetanse som skolen kan ha nytte av.

Departementet anbefaler skoleeierne å legge til rette for at opplæringen knytter til seg personer med ulik yrkesbakgrunn: for eksempel merkantil hjelp, helsefaglig eller sosialpedagogisk kompetanse, miljøarbeidere eller barne- og ungdomsarbeidere. Slik kompetanse vil kunne avlaste lærerne, være konfliktdempende og medføre mindre bråk og uro i klassen som ofte er en følge av manglende oppfølging av ulike psyko-sosiale problemer.

5.4 Tiltak

Departementet har i dette kapitlet pekt på ulike muligheter til å bruke andre yrkesgrupper med ulik faglig bakgrunn for å støtte lærerne i deres arbeid. Andre yrkesgrupper kan både styrke læringsmiljøet og avlaste lærerne med en del oppgaver, slik at lærerne kan få mer tid til undervisning og samarbeid med elevene.

Departementet vil

• fortsette utprøving av ulike kombinasjonsmodeller skole–fritidsordninger som kan utnytte personalet fleksibelt (assistenter i skolen + jobbe i SFO).

• vurdere kompetansen innen skolehelsetjenestearbeid

• videreutvikle lavterskeltilbud, som skolehelsetjenesten og helsestasjonene, som har til hensikt å behandle barn og ungdom på et tidlig tidspunkt.

• avklare ansvarsforholdet mellom Helse- og omsorgsdepartemntet og Kunnskapsdepartementet om håndtering av medisinering av elevene når de er i barnehagen, på skolen eller i SFO