9 Eksporten av forsvarsmateriell i 2009

I dette kapittelet gis det oversikt over den faktiske eksporten av forsvarsmateriell basert på verdien av utførsel ved salg av varer, teknologi og tjenester som omfattes av liste I. Verdiene er oppført i 1000 kr. Oversiktene inneholder ikke opplysninger om midlertidig utførsel av varer for demonstrasjon eller reparasjon, eller om varer som vil bli returnert til Norge.

Eksporten av forsvarsmateriell og tjenester

Eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og utførte reparasjoner, samt om avslag på søknader om eksportlisens knyttet til liste I er fremstilt i følgende ni tabeller 1 og fire figurer:

Tabell 9.1 Totaler for eksport av forsvarsmateriell fra 2004 til 2009

Tabell 9.2 Fordeling av eksport av A- og B- materiell på grupper av land

Tabell 9.3 Detaljer om eksporten fordelt på land og vareposisjoner i liste I

Tabell 9.4 Utførte tjenester knyttet til liste I

Tabell 9.5 Reparasjoner foretatt i Norge for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.6 Oversikt over utførsel av håndvåpen

Tabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetens utførsel av eget materiell

Tabell 9.8 Oversikt over flerbruksvarer til militær sluttbruk

Tabell 9.9 Utstyr for humanitær minerydding

Figurer:

Figur 9.1 Fordeling av eksporten av A-materiell på regioner

Figur 9.2 Fordeling av eksporten av B-materiell på regioner

Figur 9.3 Utførselen fordelt på posisjonene i Liste I

Figur 9.4 Utviklingen av eksporten av forsvarsmateriell 2000 – 2009

Meldingen gir også informasjon om utførsel av håndvåpen fra Norge, samt om forsvarsmyndighetens bruk av eget materiell i utlandet. Norge eksporterer ikke militære håndvåpen, og utførselen som er reflektert i kapittel 9.9 gjelder i all hovedsak antikke våpen til samlere, jakt- og konkurransevåpen.

Det gis informasjon om avslag på søknader om eksportlisens (kapittel 9.11). De avslagene som inngår i oversikten er formelle avslag på lisenssøknader som har vært gjenstand for behandling på basis av det norske eksportkontrollregelverket. Det vises også til hvilke kriteria som er bakgrunn for avslagene (jf retningslinjenes vedlegg A som reflekterer EUs normative kriterier). På denne måten bidrar Norge til å fremme høy internasjonal standard når det gjelder åpenhet om utførsel av forsvarsmateriell. I 2009 ble 7 søknader om eksportlisens av forsvarsmateriell avslått. Dette tallet sier imidlertid lite om det faktiske bildet, da den nære dialogen mellom bedriftene og Utenriksdepartementet om muligheten for å få tillatelse til eksport innebærer at bedrifter sjelden søker om eksportlisens til land hvor tillatelse ikke vil kunne påregnes å bli innvilget.

I 2009 ble det ikke gitt tillatelser til formidling av forsvarsmateriell mellom to tredjeland eller til overføring av produksjonsrettigheter. En nærmere omtale er gitt i kapittel 9.12.

I tillegg gis det også informasjon om utførsel av sivile varer til militære sluttbrukere (kapittel 9.13) og om utførsel av utstyr for bruk i humanitære minneryddingsaksjoner (kapittel 9.14).

En oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport av forsvarsmateriell i 2009 finnes i kapittel 9.15. Totalt rapporterte 39 bedrifter om eksport av forsvarsmateriell i 2009.

Den samlede verdien av eksporten i 2009 var om lag 4,8 milliarder kroner. Av dette utgjorde salg 4,5 milliarder. Eksporten av A-materiell utgjorde ca. 3,1 milliarder, og B-materiell i underkant av 1,4 milliarder. Tjenester, reparasjoner for utenlandske eiere og overføring av produksjonsrettigheter utgjorde til sammen ca. 250 millioner kroner. Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten i 2008 om lag 4,2 milliarder kroner. Av dette utgjorde salg ca. 3,9 milliarder, tjenester omlag 212 millioner kroner og reparasjoner for utenlandske eiere ca. 58 millioner kroner. A-materiell utgjorde i overkant av 2,5 milliarder kroner og B-materiell utgjorde ca. 1,3 milliarder kroner.

I 2007 og 2008 var det nedgang i eksporten av B-materiell, og en betydelig økning i salget av A-materiell. Denne trenden har fortsatt i 2009.

I forhold til 2008, økte eksporten av A-materiell i 2009 med omlag 600 millioner kroner, dvs. en økning på nær 24 %. Økningen av eksporten av B-materiell utgjorde ca. 8 millioner kroner, en økning på nær 1 % fra 2008. Totalt sett økte verdien av eksporten av forsvarsmateriell, herunder også verdien av tjenester, overføring av produksjonsrettigheter og reparasjoner for utenlandske eiere fra 2007 til 2008 med ca. 22 %, og fra 2008 til 2009 med omlag 16 %.

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I 2009 utgjorde eksporten av A-materiell til NATO landene 85 % og for B-materiell 76 %, og til Finland og Sverige utgjorde den hhv. 5 % og 15 %. Totalt gikk således 90 % av eksporten av A-materiell og 91 % av eksporten av B-materiell i 2009 til NATO-landene, Sverige og Finland. I 2008 utgjorde eksporten av A-materiell til NATO-landene 85 % og for B-materiell 65 %, og til Finland og Sverige utgjorde den hhv. 7 % og 12 %.

Sammenlignet med 2008, var det i 2009 nedgang i eksporten særlig til Saudi-Arabia (ca. 39 millioner), Egypt (ca. 93 millioner), Finland (ca. 80 millioner), Sveits (ca. 48 millioner) og Polen (ca. 34 millioner). I samme periode var det økning i verdien av eksporten til Spania (ca. 388 millioner), Canada (ca. 139 millioner), Nederland (ca. 123 millioner), Sverige (ca. 111 millioner), Frankrike (ca. 77 millioner), USA (ca. 68 millioner), Kuwait (ca. 66 millioner) og Malaysia (ca. 41 millioner).

Fordi større leveranser kan skje i ett år og ikke i et annet, er det naturlig at det oppstår variasjoner i verdien av utførselen av forsvarsmateriell fra år til år.

Det ble utstedt 1720 lisenser for utførsel av varer på liste I, samt for tilknyttede tjenester og retur av militære varer til utenlandske eiere i 2009. I samme periode var det 1876 gyldige lisenser. Til sammenligning ble det utstedt 1602 lisenser for utførsel av varer på liste I, samt for tilknyttede tjenester og retur av militære varer til utenlandske eiere i 2008.

9.1 Utvikling i eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og reparasjoner

Figur 9.4 og tabell 9.1 viser utviklingen i eksporten av forsvarsmateriell i kategori A og B, samt for utførte tjenester og reparasjoner knyttet til liste I for utlandske oppdragsgivere.

9.2 Utførsel av kategori-A materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.1 viser hvordan fordelingen av den totale eksporten av kategori A-materiell (våpen og ammunisjon) fordeler seg på grupper av mottakere. Som det fremgår var NATO-landene den desidert største mottaker av forsvarsmateriell i kategori A i 2008 med 85 %. Sverige og Finland utgjorde 5 % og øvrige land i Europa 5 % av den totale eksport av A-materiell.

9.3 Utførsel av kategori-B materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.2 viser hvordan fordelingen av den totale eksporten av kategori B-materiell (annet militært materiell) fordeler seg på grupper av mottakere. NATO-landene var i 2009 den største mottakeren av forsvarsmateriell i kategori B med 76 %. Sverige og Finland mottok til sammen 15 % av den samlede eksport av kategori B materiell. I oversikten gitt i tabellene 9.2 og 9.3, er det gitt mer detaljert informasjon om mottakerland, eksporterte varer og verdier.

9.4 Eksport av forsvarmateriell fordelt på land

Tabell 9.2 viser hvordan verdien av eksporten av forsvarsmateriell fordeler seg på det enkelte mottakerland. Verdien av eksporten er vist i 1000 kr. Tabell 9.2 redegjør også for endringer fra 2005, 2006, 2007 og 2008 for det enkelte land.

9.5 Eksport fordelt på vareposisjonene i liste I

Figur 9.3 viser hvordan eksporten av forsvarsmateriell i 2009 fordeler seg på vareposisjonene i liste I. Som det fremkommer av figuren så er 68 % av eksporten komponenter, deler, delsystemer og tilleggsutstyr, 12 % elektronisk utstyr, 13 % ammunisjon og sprengstoff, 6 % er ildlednings- og søkerutstyr med mer. Andre produkter slik som missilsystem, bomber, raketter etc. utgjør en svært liten andel av den samlede eksport.

9.6 Eksport av forsvarmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I

Tabell 9.3 viser hvilke land som har mottatt forsvarsmateriell fra Norge i 2008 og hvilke varegrupper som er eksportert. I tillegg er materiellet karakterisert.

9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.4 viser tjenester knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2009. Den samlede verdien av disse tjenestene var i 2008 på 212 millioner kroner, noe som var en nedgang på 31 % fra 2007. I 2009 var verdien 141 millioner kroner som er en nedgang på 33 % fra foregående år.

9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.5 viser reparasjoner knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2009. Den samlede verdien av reparasjoner i 2008 var på 58 millioner kroner, noe som var en nedgang på 56 % fra foregående år. I 2009 var verdien 106 millioner kroner, noe som representerer en økning på 84 %.

9.9 Utførsel av håndvåpen og deler til slike

Det er rapportert om utførsel av 132 stk. hånd­våpen i 2009. Tabell 9.6 gir en detaljert oversikt over disse. Det produseres ikke militære hånd­våpen i Norge. Utførslene består i hovedsak av konkurransevåpen, jaktvåpen og historiske våpen. Noen tillatelser gjelder midlertidige utførsler i forbindelse med garantireparasjoner, med påfølgende retur til Norge. Eksportlisens er kun gitt i de tilfeller vor det har foreligget import- og bæretillatelse for mottaker i mottakerlandet.

9.10 Forsvarets utførsler

Oversikten viser forsvarets utførsler av eget materiale i 2009. Det gis informasjon om hvilket land forsvaret har utført materiell til, henvisning til hvilken posisjon i varelisten materiellet referer seg til, samt en beskrivelse av hensikten med utførselen.

9.11 Avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell i 2009

I 2009 ble det gitt 7 avslag på søknad om eksportlisens for forsvarsmateriell. Avslagene gjaldt Afghanistan, Irak, Israel, Libanon Nepal og Vietnam. Avslagene ble begrunnet i kriteria 2,3 og 4 i Utenriksdepartementets kriterier jf. vedlegg A til retningslinjer av 28.februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og militært materiell (EUs felles handling for våpeneksport).

Avslagene gjaldt sprengstoff, militære fartøy, nattutstyr og skuddsikre plater. Avslag på en søknad om eksportlisens innebærer ikke et generelt forbud mot eksport av forsvarsmateriell til vedkommende land. Med unntak av gjennomføring av bindende embargovedtak fattet av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltaksregimer som Norge har sluttet seg til, opererer ikke det norske eksportkontrollsystemet med lister over land som enten kan eller ikke kan motta forsvarsmateriell fra Norge. Alle søknader om utførselslisens er gjenstand for individuell vurdering fra sak til sak.

9.12 Overføring av produksjonsrettigheter og formidling

Tillatelsene til overføring av produksjonsrettigheter blir gitt i forbindelse med norske bedrifters deltakelse i internasjonalt samarbeid om utvikling av forsvarsmateriell. Det ble ikke gitt lisenser for overføring av produksjonsrettigheter i 2009. I 2008 ble det gitt 19 tillatelser til overføring av produksjonsrettigheter. Verdien av overføringen av produksjonsrettigheter i 2008 utgjorde 1 800 000 kroner. I 2006 var den fakturerte verdien i forbindelse med disse aktivitetene rapportert å være omlag om lag 28,9 millioner kroner. I 2007 utgjorde verdien 6,6 millioner kroner, dvs. en tilbakegang på drøyt 77 % fra 2006. I 2008 og 2009 mottok ikke Utenriksdepartementet noen søknader om formidling av forsvarsmateriell fra et tredjeland til et annet, og det ble således gitt ikke gitt tillatelser til slike aktiviteter. I 2006 var verdien av formidling ca. 12 millioner kroner, og i 2007 var verdien knapt 4 millioner kroner.

9.13 Oversikt over utførsel av sivile varer til militær bruk i mottakerlandet

Tabell 9.8 viser utførsel av flerbruksvarer, sivile varer, omfattet av departementets vareliste II til militær sluttbruk. Alle tillatelsene gjaldt undervannsutstyr.

9.14 Oversikt over utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk i humanitær minerydding

9.15 Oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport i 2009

• A-tec AS

• Bandak AS

• CAPSICUM AS

• Chemring Nobel AS

• Comrod AS

• Corena Norge AS

• Det Norske Veritas AS

• EIDEL, Eidsvoll Electronics AS

• Exide Technologies AS

• Flextronics International Norway AS

• Fred. Olsen Fly og Luftmateriell AS

• Hanevik Våpen

• Helly Hansen

• Ingeniør Harald Benestad as

• Jakt & Friluft AS

• Kitron AS

• Kongsberg Defence & Aerospace AS

• Kongsberg Maritime AS

• Landrø, Magne A/S

• Metronor

• Nacre AS

• Nammo Bakelittfabrikken AS

• Nammo Raufoss AS

• NATECH NSV AS

• Norma A/S

• Norsk Forsvarsmateriell

• OSI Optoelectronics AS

• Seaproof Solutions AS

• Snipos AS

• Saab International Norge AS

• Saab Microwave Systems AS

• T&G Elektro A/S

• Thales Norway AS

• Tinex AS

• Umoe Mandal AS

• Vinghøg AS/Simrad Optronic Group

• Vinking Technology

• Vmetro ASA

• Volvo Aero Norge AS