1 Sammendrag

Dette er den femtende gangen Regjeringen legger frem en melding til Stortinget om omfanget av eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell 1 og flerbruksvarer 2, samt om praktiseringen av regelverket for eksportkontrollen av strategiske varer, teknologi og tilhørende tjenester. Det gis informasjon om det norske regelverket og praktiseringen av eksportkontrollpolitikken og om det internasjonale rammeverket. Videre informeres det om verdien av eksporten i 2009 av forsvarsmateriell som beskrevet på Utenriksdepartementets liste I 3, herunder også om eksport av tjenester og teknologi knyttet til disse varene. I meldingen gis det i tillegg informasjon om en rekke andre relevante eksportaktiviteter, bl.a. om eksporten av flerbruksvarer (liste II) for militær bruk. I årets melding gis det for første gang informasjon om verdien av denne eksporten.

Hensikten med disse årlige meldingene til Stortinget har vært å informere bredt om spørsmål knyttet til eksportkontroll av forsvarsmateriell, flerbruksvarer for militær bruk og ikke-spredning generelt. Økt innsyn og informasjon har på denne måten bidratt til større åpenhet og samfunnsdebatt om forsvarsmaterielleksporten.

Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (2005 – 2006), St.meld. nr. 33 (2006 – 2007), St.meld. nr. 29 (2007 – 2008) og St.meld. nr. 42 (2008 – 2009) har vist bred tverrpolitisk oppslutning både til praktiseringen av eksportkontrollregelverket og med den graden av innsyn som gis om eksporten av forsvarsmateriell.

Multilaterale avtaler og instrumenter for nedrustning og ikke-spredning er viktige uttrykk for statenes arbeid med nedrustning og for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og ukontrollert flyt av andre våpen. Det er imidlertid nødvendig å komplettere disse avtalene og instrumentene med en streng og effektiv eksportkontroll dersom avtalte mål skal nås. Statenes eksportkontroll bidrar til at de internasjonale forpliktelser på ikke-spredningsområdet blir oppfylt. De siste årene har det internasjonale samarbeidet når det gjelder eksportkontroll og ikke-spredning blitt vesentlig styrket, ikke minst på grunn av terrorismetrusselen og faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Begrepet strategiske varer og teknologi retter seg både mot forsvarsmateriell og mot flerbruksvarer, samt tilhørende teknologi og tjenester. Det er imidlertid viktig å være klar over at kontrollen har forskjellige begrunnelser og utgangspunkt, og at det således stilles ulike krav til hvordan en effektiv kontroll kan sikres. Kontrollen med flerbruksvarer retter seg mot å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og utvikling av andre våpen, og bygger utelukkende på internasjonalt samarbeid.

Handelen med forsvarsmateriell er underlagt statenes nasjonale suverenitet. Eksport av forsvarsmateriell er heller ikke en del av EUs felles politikk, og beslutninger om eksport av forsvarsmateriell tas også av EU-landene på nasjonalt grunnlag. Fordi handelen med forsvarsmateriell er direkte knyttet til de enkelte lands utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser og allianser, har ulike land forskjellige tilnærminger til hvem de eksporterer til og hvilke betingelser som stilles overfor mottakerlandene. Likevel har det de siste årene utviklet seg et stadig bredere samarbeid både innenfor EU og andre internasjonale fora også når det gjelder handelen med konvensjonelle våpen.

Arbeidet med å styrke kontrollen med eksport av forsvarsmateriell

I Soria Moria II heter det at Regjeringen vil «opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO».

I lys av målet i Soria Moria II, vil Regjeringen arbeide innenfor rammen av NATO og sammen med allierte og nærstående land for å få på plass en slik felles norm. Regjeringens målsetning tar utgangspunkt i at land som eksporterer våpen har et stort ansvar for å forsikre seg om at disse ikke havner i feil hender. Dette kan først og fremst sikres gjennom en streng eksportkontroll, både når det gjelder vurderinger av hvilke land som kan godkjennes som mottakere av våpen og gjennom sluttbrukerforsikringer. Regjeringen legger derfor vekt på at et slikt normarbeid ikke må lede til at eksisterende retningslinjer for eksportkontroll svekkes.

Regjeringen legger stor vekt på at Norge fortsatt skal gå foran når det gjelder å gjennomføre et strengt eksportkontrollregime, og vil arbeide i relevante fora for å fremme høye internasjonale kontrollstandarder når det gjelder eksport av forsvarsmateriell.

I innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen (Innst. S. nr. 337 (2008 – 2009)) om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2008, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (St.meld. nr. 42 (2008 – 2009)) heter det at økte forventninger til lands evne til å gjennomføre effektiv eksportkontroll og innføring av nye kontrolltiltak stiller betydelige krav til lisensierings- og kontrollapparatet. Komiteen «understreker derfor at man til enhver tid må stille til disposisjon både kapasitet og kompetanse som er nødvendig for å forebygge brudd på eksportkontrollregelverket og for å sikre en forsvarlig behandling av lisenssøknader».

For å styrke eksportkontrollen vil en egen eksportkontrollseksjon i Utenriksdepartementet bli gjenopprettet fra høsten 2010. Den økende saksmengden og kompleksiteten i sakene tilsier behov for ytterligere personellmessig styrking i tiden fremover. Det arbeides også med utvikling av et nytt elektronisk saksbehandlingssystem for å kunne ivareta de omfattende og lovpålagte forvaltningsoppgavene knyttet til lisensieringen, herunder ivaretakelse og bruk av store mengder sensitive data og taushetsbelagt informasjon på en sikker måte.

Norsk politikk og praktiseringen av eksportkontrollregelverket

I meldingens kapittel 3 blir det redegjort nærmere for gjeldende norsk politikk når det gjelder kontroll med eksport av forsvarsmateriell, praktiseringen av regelverket, lisensieringsarbeidet knyttet til strategiske varer og samarbeidet med andre etater for å sikre gjennomføring av en mest mulig effektiv eksportkontroll.

Regelverket og praksisen for kontrollen med forsvarsmateriell baserer seg på en regjeringserklæring og et stortingsvedtak av 11. mars 1959. Erklæringen slo fast at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». Stortinget tok «til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om eksport skal finne sted».

I 1997 sluttet et enstemmig Storting seg til en presisering om at «Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter». Selv om hensynet til menneskerettigheter allerede var et sentralt element i vurderingen av søknader om eksport av forsvarsmateriell, besluttet Regjeringen i 2007 å ta denne presiseringen inn i retningslinjene 4.

Regjeringen anser Stortingets vedtak som et bindende pålegg, og eksportreguleringen skal sikre at det blir fulgt. Eksportkontrollen er hjemlet i lov av 18. desember 1987 nr 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. Utenriksdepartementet er ved Kgl.res. gitt myndighet til å utarbeide forskrifter og retningslinjer for å sikre gjennomføring av kontrollen.

Utenriksdepartementets retningslinjer fastsetter hvilke prinsipper det skal legges vekt på ved departementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell med hjemmel i eksportkontrolloven og forskriften. I 2009 ble EUs åtte normative kriterier tatt inn i Utenriksdepartementets retningslinjer, og utgjør nå en del av det norske regelverket. Kriteriene skal bidra til å gi større innsyn i de vurderinger som blir gjort i Utenriksdepartementet i forbindelse med søknader om eksport av forsvarsmateriell.

I tillegg inneholder retningslinjene regler når det gjelder krav til sluttbrukerdokumentasjon. Eksporten av forsvarsmateriell mellom NATO-lands forsvarsmyndigheter bygger på en langsiktig utenriks, sikkerhets- og forsvarspolitikk, hvor leveranser av materiell mellom partene er forankret i avtaler og mangeårig praksis. Ved eksport til medlemsland i NATO, nordiske land eller til nærstående land som er godkjent som mottakere av forsvarsmateriell fra Norge, kreves dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren før lisens kan innvilges. Omfanget av dokumentasjonen som skal til for å godtgjøre sluttbrukeren vil avhenge av den enkelte sak, f.eks. i hvilken grad det foreligger et etablert samarbeidsforhold, avtaler, kontrakter o.l. I slike tilfeller legges det til grunn at mottakerne ikke videreselger materiell kjøpt fra Norge uten forhåndskonsultasjoner. Dersom det ikke foreligger slikt etablert samarbeid og begrunnet tillitsforhold, kreves mer omfattende dokumentasjon og forsikringer fra sluttbrukeren før tillatelse til eksport kan innvilges.

Ved eksport av forsvarsmateriell til land utenfor NATO og den nærstående gruppen av land, kreves det dokumentasjon som bekrefter sluttbrukeren, opplyser hvor materiellet skal installeres og brukes, samt forsikrer at materiellet ikke skal videreselges uten norske myndigheters samtykke. Regjeringen vil videreføre denne politikken.

Når det gis tillatelse til salg av forsvarsmateriell vil spørsmålet om fremtidig vedlikehold, reparasjoner og leveranse av reservedeler inngå i departementets totalvurdering. Hensynet til norske leverandørers troverdighet som handelspartnere er også et forhold som myndighetene må ta i betraktning når det gjelder å gi tillatelse til oppfølgingsleveranser.

Ved søknader om utførsel av varer som omfattes av Liste I, gjør Utenriksdepartementet en vurdering av om varen er å klassifisere som kategori A- eller B-materiell. Denne klassifiseringen slår fast utstyrets offensive eller defensive anvendelse. Den videre behandlingen av søknaden baserer seg på en vurdering av det endelige mottakerlandet når det gjelder innen- og utenrikspolitiske forhold i vedkommende land og område, dvs. identifisering av hvilken landgruppe det endelige mottakerlandet tilhører. Med utgangspunkt i Stortingets vedtak fra 1959 legges en rekke elementer til grunn i en slik vurdering, herunder om det er borgerkrig i mottakerlandet, om det er krig eller om krig truer i området, hensynet til menneskerettighetene og styresettet i mottakerlandet, politisk stabilitet, forholdet til naboland/region (territorielle krav, grensetvister osv.), samt den generelle sikkerhetssituasjonen (bl.a. forholdet til terrorisme).

Praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer kan beskrives som et erfaringsbasert system. Beslutninger om å klarere et land som mottakere av forsvarsmateriell fra Norge gjøres på grunnlag av konkrete søknader om eksportlisens. Som hovedregel vil en klarering av et land som mottaker av A- og B-materiell danne presedens for senere søknader om utførselslisens. En senere vesentlig endring av den politiske situasjonen i mottakerlandet eller i betingelsene som den opprinnelige tillatelsen ble gitt på vil imidlertid kunne tilsi et annet resultat på et senere beslutningstidspunkt. Utenriksdepartementet har også anledning til å tilbakekalle en utstedt lisens dersom slike vesentlige endringer skulle oppstå. Det redegjøres nærmere om Utenriksdepartementets saksbehandling i meldingens kapittel 7.

Utenriksdepartementet arbeider fortløpende med å sikre et tidsmessig og effektivt regelverk. Med virkning fra 1. juli 2005 ble det foretatt endringer i eksportkontrolloven for å reflektere at kontrollen også retter seg mot leveranser som kan være ment for utøvelse av terrorhandlinger. Ved endringen ble det også etablert hjemmel til å utøve kontroll med formidling av visse sensitive flerbruksvarer mellom to fremmede land. I St.meld. nr. 36 (2004 – 2005), St.meld. nr. 19 (2005 – 2006), St.meld. nr. 33 (2006 – 2007), St.meld. nr. 29 (2007 – 2008)og St.meld. nr. 42 (2008 – 2009) ble det gjort grundig rede for Utenriksdepartementets arbeid med lov- og forskriftsendringer.

Et forslag om å hjemle kontroll med transport av forsvarsmateriell og visse flerbruksvarer i eksportkontrolloven ble sendt på departementshøring i april 2009. Målsettingen er å kunne gjennomføre en alminnelig høring i 2010, og legge frem et forslag til lovendring i 2011. Utenriksdepartementet tar deretter sikte på å legge frem forslag til gjennomføring av kontrolltiltak i forskrift.

I tillegg arbeider Utenriksdepartementet med flere initiativ for å styrke eksportkontrollen, bl.a. når det gjelder paramilitært utstyr 5 og immateriell teknologioverføring, herunder kunnskapsoverføring.

Det er redegjort nærmere om regelverket i meldingens kapittel 4.

Åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell

Det er Regjeringens mål å utvise størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell og om regelverket som gjelder på dette området. De siste årene har Regjeringen tatt en rekke skritt for å oppnå større åpenhet. Meldingens kapittel 2 gir mer informasjon om dette arbeidet. I 2008 ble det for første gang gitt informasjon om eksport av sivile varer til militære sluttbrukere, samt om utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk av humanitære organisasjoner i forbindelse med minerydding. Meldingen som nå legges frem følger samme format. Det gis informasjon om hva slags militære varer som er utført til hvilke land, verdien av eksporten fordelt på land og regioner, samt om forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell. Det gis videre informasjon om utførsel av håndvåpen fra Norge, formidling av forsvarsmateriell mellom tredjeland og om overføring av produksjonsrettigheter av forsvarsmateriell til utlandet. I tillegg gis det informasjon om avslag på lisenssøknader begrunnet i retningslinjenes kriterier for våpeneksport. I meldingen er det lagt vekt på å gi mest mulig detaljer om hvilke varer som er eksportert og om lisenssøknader som ble avslått, samt om utførselen av sivile varer til militære sluttbrukere. For første gang gis det nå informasjon om verdien av denne eksporten. Regjeringen vil løpende vurdere muligheter for å gi ytterligere innsyn i eksporten av forsvarsmateriell.

Ved fremleggelsen av de siste tre års stortingsmeldinger har Regjeringen invitert presse og organisasjoner til et møte for å presentere innholdet i meldingen. Initiativet er blitt tatt godt imot og Regjeringen vil videreføre denne praksisen fremover.

I tillegg til nasjonal åpenhet om norsk eksport av forsvarsmateriell, ønsker Regjeringen å arbeide målrettet innenfor en rekke internasjonale fora for at også andre land skal utvise åpenhet om sin våpeneksport. Større åpenhet vil drive frem større ansvarlighet når det gjelder våpenleveranser. Dette arbeidet vil Regjeringen derfor prioritere.

Parlamentarisk råd

I Innst. S. nr. 337 (2008 – 2009) fra utenrikskomiteen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2008 (St.meld. nr. 42 (2008 – 2009)) ber komiteen om at Utenriksdepartementet i sitt løpende arbeid med å forbedre eksportkontrollregelverket, også tar med i vurderingen at det fra flere hold er kommet frem et ønske om å innføre bedre parlamentarisk kontroll med våpeneksporten. Komiteen viser til at den svenske modellen med mer direkte kontroll er nevnt som et mulig alternativ.

Det er ulikheter i organisering av eksportkontrollen i Sverige og Norge. Den svenske eksportkontrollen er tillagt en egen myndighet (Inspeksjonen for strategiske produkter, ISP), som ledes av en generaldirektør. Samtidig som ISP ble opprettet i 1996, besluttet den svenske regjeringen å opprette et eksportkontrollråd (EKR) hvor alle riksdagspartiene er representert. EKR gir således mulighet til politiske drøftelser når organet fortolker retningslinjene til veiledning for ISP. Generaldirektøren i ISP leder samrådsmøtene i EKR. Organet har utelukkende en rådgivende rolle og det er generaldirektørens ansvar å fatte endelige beslutninger når det gjelder sakene som er drøftet i EKR. Hensikten med det svenske systemet er å skape en bred forankring av eksportpolitikken og fremme kontinuitet i politikken som føres. Dette er særlig viktig fordi ISP er en selvstendig myndighet. EKR erstatter ikke Utenriksnemnden i spørsmål som regjeringen i henhold til regjeringsformen skal forelegge Utenriksnemnden. I meldingens kapittel 2.1 gis det nærmere informasjon om den svenske ordningen.

I motsetning til den svenske organiseringen av eksportkontrollen, ligger den norske eksportkontrollen i Utenriksdepartementet og er således del av Utenriksministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Retningslinjene for Utenriksdepartementets praktisering av regelverket og de årlige stortingsmeldingene som er fremlagt siden 1996 gir betydelig åpenhet om departementets praktisering av regelverket og omfanget av eksporten. I tillegg kan Regjeringen konsultere og informere Stortinget om saker av særlig omfang og viktighet. Regjeringen vil derfor videreføre denne praksisen. Regjeringen vil samtidig påpeke viktigheten av en god parlamentarisk kontroll med forsvarsmaterielleksporten, og vil på et senere tidspunkt komme tilbake med en vurdering av hvorvidt ytterligere tiltak er hensiktsmessig for å sikre dette.

Multilateralt samarbeid om eksportkontroll

Meldingens kapittel 5 gir en grundig omtale av det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet som er etablert, og som i stor grad danner rammeverk for medlemslandenes nasjonale eksportkontroll. Wassenaar-samarbeidet er det eneste samarbeidet som gjelder konvensjonelle våpen og relevant høyteknologi, og i 2010 leder Norge samarbeidets ekspertgruppe for politiske spørsmål.

I Innst.S. nr. 337 (2008 – 2009) ber Komiteen om at det vurderes tiltak som sikrer at norske våpen eller forsvarsmateriell ikke kommer på avveie. I Soria Moria II er Regjeringen opptatt av det samme, ved at man skal arbeide for at merking- og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt.

De siste årene har det også utviklet seg et nærmere samarbeid i internasjonale fora om bedre kontroll med konvensjonelle våpen, særlig håndvåpen og lette våpen. Dette er en utvikling Regjeringen aktivt støtter. Norge arbeider for å oppnå enighet om et folkerettslig bindende instrument for merking og sporing av håndvåpen og ammunisjon. På bakgrunn av de humanitære lidelsene bruk av håndvåpen medfører har Regjeringen styrket innsatsen på dette området. I meldingen redegjøres det nærmere for dette arbeidet.

Norsk forsvarsmateriell merkes i dag. I samarbeid med industrien vil Regjeringen utbedre videre gode mekanismer for merking og sporing.

FNs Sikkerhetsråd har vedtatt bindende sanksjoner mot en rekke land. Sanksjonene gjelder i hovedsak forbud mot handel med våpen og militært materiell. FNs sanksjoner mot Nord-Korea og Iran retter seg i tillegg mot disse landenes kjernefysiske program, samt leveringsmidler for masseødeleggelsesvåpen, og omfatter også forbud mot transport, formidling og eksport av konvensjonelle våpensystemer. I tillegg omfatter sanksjonene bestemmelser om finansielle overføringer og frys av formuesgoder. Resolusjonsforpliktelsene gjennomføres i særskilte norske forskrifter, samt på grunnlag av eksportkontrollregelverket. I kjølvannet av Nord-Koreas kjernefysiske test og missiltester i 2009 vedtok sanksjonskomiteen for Nord-Korea mer omfattende sanksjoner.

Norge gjennomfører relevante vedtak om våpenembargo fattet av FNs Sikkerhetsråd og i OSSE, uavhengig av om de har bindende eller ikke-bindende karakter. I praksis har Norge også sluttet seg til og etterlever EU-vedtak om våpenembargo. Dette er en politikk Regjeringen tar sikte på å videreføre.

Utenriksdepartementets rolle og samarbeid med andre etater

I meldingens kapittel 6 og 7 omtales også Utenriksdepartementets oppgaver og saksbehandling av søknader om utførselstillatelse for både forsvarsmateriell og flerbruksvarer, herunder arbeidet med produktklassifisering, sluttbrukerkontroll, informasjonsvirksomhet og samarbeid med eksportørene.

For å sikre gjennomføring av en forsvarlig og effektiv eksportkontroll leder Utenriksdepartementet et tverrinstitusjonelt samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste, Tollvesenet og Forsvaret. Målsetningen er at styrket planlegging, informasjonsutveksling og koordinering av de enkelte instansers aktiviteter skal bidra til å sikre både en effektiv kontroll og en best mulig ressursutnyttelse.

Globalisering og handel med forsvarsmateriell

Kontrollen med eksporten av forsvarsmateriell skal sikre at leveranser av konvensjonelle våpen og annet militært materiell skjer i tråd med norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I denne forbindelse er det viktig med et langsiktig og kontinuerlig samarbeid med nærstående land, både av hensyn til leveringssikkerhet av forsvarsmateriell og gjensidig avhengighet når det gjelder utvikling av nytt materiell. Det orienteres nærmere om dette i kapittel 8.

Teknologisk utvikling samt økende kompleksitet og kostnader forbundet med moderne forsvarsmateriell har gjennom de siste ti årene ført til store endringer i norsk forsvarsindustri. Ettersom forsvarsmateriell har blitt stadig dyrere å utvikle, har bedriftene i økende grad måttet tilpasse seg ved å inngå samarbeid om utvikling og produksjon av nytt militært materiell, både nasjonalt og internasjonalt.

Allierte og nærstående land er gjensidig avhengige av leveranser av komponenter, delsystemer og komplette systemer for å ivareta sine respektive sikkerhetsinteresser. For at Norge fremdeles skal kunne bidra til internasjonal fred og sikkerhet gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner, er det viktig å sikre en generell teknisk systemlikhet med nære samarbeidsland. Regjeringen er opptatt av å bidra til at norske forsvarsbedrifter kan delta i utviklingsprosjekter sammen med samarbeidsland og vil legge forholdene til rette for at norske bedrifter kan holde et fortsatt høyt og konkurransedyktig teknologinivå.

Utviklingen i retning av større internasjonal integrasjon når det gjelder handelen med både forsvarsmateriell og flerbruksvarer vil fortsette å øke. Det gjør at det stadig vil være behov for tilpasninger av rammene for gjennomføring av eksportkontrollen. Utenriksdepartementet har derfor tatt initiativ til å utvikle en mer fleksibel og hensiktsmessig lisensieringspraksis som både kan ivareta de behov som følger av moderne teknologisamarbeid og samtidig sikre en streng eksportkontroll. Den umiddelbare bakgrunnen for ny lisensieringspraksis er først og fremst norsk tilslutning til et EØS-relevant direktiv om forenklede krav til lisensiering innenfor EU og EØS-området for å sikre disse landenes bedrifter mer enhetlige konkurransevilkår når det gjelder samarbeid og handel mellom dem. Rent konkret legges det opp til å utvikle en ordning med prosjektlisensiering for bruk i særlig omfattende prosjekter der det ikke er hensiktsmessig å underlegge hver enkelt utførsel en individuell lisens. Prosjektlisenser vil sikre en fortsatt streng norsk eksportkontroll, og utelukkende bli tatt i bruk på grunnlag av omfattende betingelser og krav til den enkelte eksportbedrift. Det redegjøres nærmere for dette konseptet i meldingens kapittel 4.8.

Eksporten i 2010

Utenriksdepartementets Liste I omfatter både A- og B-materiell. A-materiell er våpen og ammunisjon, samt annet militært materiell som i vesentlig grad vil kunne påvirke de militære styrkeforholdene utover nærområdet. B-materiell er andre varer som er spesielt utviklet eller modifisert for militære formål. Utstedelse av eksporttillatelse for forsvarsmateriell er betinget av at eksportørene kvartalsvis rapporterer om den faktiske eksporten som er foretatt på basis av den enkelte eksportlisens til Utenriksdepartementet. Rapporteringen kontrolleres opp mot de utstedte tillatelsene, og danner grunnlaget for verdien av eksporten som omfattes av oversiktene i meldingens kapittel 9.

Den samlede verdien av eksporten i 2009 var om lag 4,8 milliarder kroner. Av dette utgjorde salg 4,5 milliarder. Eksporten av A-materiell utgjorde ca. 3,1 milliarder, og B-materiell i underkant av 1,4 milliarder. Tjenester, reparasjoner for utenlandske eiere og overføring av produksjonsrettigheter utgjorde til sammen ca. 250 millioner kroner. I forhold til verdien av eksporten i 2008, økte eksporten av A-materiell i 2009 med omlag 600 millioner kroner, mens økningen av eksporten av B-materiell var ca. 8 millioner kroner.

Sammenlignet med 2008 var det i 2009 en økning i den totale eksportverdien av A-materiell med nær 24 %, og eksporten av B-materiell økte med 0,6 %. I samme periode var det en nedgang i verdien av tjenester, reparasjoner for utenlandske eiere og overføring av produksjonsrettigheter på 9 %. Totalt økte verdien av eksporten med 16 % fra 2008 til 2009.

I 2009 gikk 90 % av eksporten av A-materiell og 91 % av eksporten av B-materiell til NATO-landene, Sverige og Finland.

I forhold til i 2008, var det i 2009 nedgang i eksporten til særlig Saudi-Arabia, Egypt, Finland, Sveits og Polen. I samme periode var det økning i verdien av eksporten til Spania, Canada, Nederland, Sverige, Frankrike, USA, Kuwait og Malaysia.

Svingningene i eksporten av forsvarsmateriell fra et år til et annet skyldes ofte tidspunktet for når store enkeltleveranser finner sted.

Som ledd i målsettingen om åpenhet omkring internasjonal våpenhandel vil et sammendrag av Stortingsmeldingen bli oversatt til engelsk og lagt ut på departementets hjemmeside (www.eksportkontroll.mfa.no).