2 Utenriksdepartementets arbeid for økt åpenhet

Den direkte bakgrunnen for at Regjeringen allerede i 1995 besluttet å utarbeide en egen årlig stortingsmelding om forsvarsmaterielleksporten fra Norge, var at handelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ikke reflekterer presis informasjon om denne eksporten. SSBs statistikk bruker en varekategori som bl.a. omfatter sivile våpen (som jakt- og konkurransevåpen), og som ikke dekker varer som for eksempel militære kommunikasjonssystemer.

Siden den første meldingen om den strategiske eksportkontrollen ble fremlagt i 1996 har åpenheten om forsvarsmaterielleksporten blitt betydelig styrket. Fra år til år er det tatt ulike skritt mot større åpenhet. I meldingen som nå legges frem blir det for første gang gitt informasjon om verdien av eksporten av flerbruksvarer til militær bruk. Det er Regjeringens målsetting å fortsatt bidra til størst mulig åpenhet om utførselen av norsk forsvarsmateriell, samt om politikken og praktiseringen av regelverket som gjelder for eksportkontrollen i Norge. Samtidig er det viktig at økt innsyn om eksporten skjer innenfor rammen av de begrensninger som taushetsplikten i eksportkontrolloven setter. I henhold til loven plikter enhver å gi Utenriksdepartementet den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller forskriftene blir fulgt. Det gjelder alle opplysninger som anses nødvendige for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksportlisens. En slik rett til innhenting av bedriftsfølsom informasjon har sitt motstykke i de strenge taushetsbestemmelsene i loven. Det er avgjørende for gjennomføringen av Utenriksdepartementets lovpålagte lisensieringsoppgaver at eksportørene har full tillit til at bedriftssensitive opplysninger ikke kommer på avveie.

Informasjonsvirksomhet om handelen med forsvarsmateriell og andre strategiske varer foregår både på nasjonalt og internasjonalt plan. Denne meldingen er et ledd i bestrebelsene på å øke åpenheten om denne handelen. Norge arbeider aktivt i relevante fora for at også andre land skal utvise åpenhet om sin forsvarsmaterielleksport. Siden 2007 har Regjeringen invitert presse og organisasjoner til et møte for å presentere eksportkontrollmeldingens innhold på selve fremleggelsesdagen. Dette er blitt tatt godt imot, og Regjeringen ønsker å videreføre denne praksisen. De siste årene har det vokst frem en stadig større interesse for eksportkontroll og forsvarsmateriell blant sivile organisasjoner og presse, og fra Regjeringens side er det en prioritert oppgave å delta i debatten om også denne delen av norsk sikkerhetspolitikk.

Oversiktene i denne meldingen om omfanget av eksporten av forsvarsmateriell er basert på omfattende rapportering fra eksportbedriftene. Når en bedrift får eksportlisens for forsvarsmateriell, er det en betingelse at eksportaktivitetene basert på den enkelte lisens kvartalsvis skal rapporteres til Utenriksdepartementet. Dette krever godt innarbeidede systemer og rutiner i den enkelte bedrift. Utenriksdepartementet legger stor vekt på å kvalitetssikre materialet slik at informasjonen som gis i den årlige meldingen til Stortinget er så korrekt og komplett som mulig.

Årets melding følger i hovedsak samme format som St.meld. nr. 29 (2007 – 2008) og St.meld. nr. 42 (2008 – 2009).

Informasjonen i meldingen omfatter:

• beskrivelse av varene som er utført, herunder hvordan varene fordeler seg mellom kategori A- og B-materiell

• salg av tjenester og reparasjoner for utenlandske eiere

• avslag på lisenssøknader

• tillatelser til formidling av forsvarsmateriell fra et tredjeland til et annet

• tillatelser til overføring av produksjonsrettigheter

• utførsel av håndvåpen

• forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell

• utførsel av sivile varer til militære brukere

• utførsel av beskyttelsesutstyr for humanitær minerydding

For å gjøre informasjonen mest mulig oversiktlig og tydelig benyttes grafiske fremstillinger og forklaringer i form av fotnoter.

Stortingets behandling av meldingene om eksporten i 2005, 2006, 2007 og 2008 viste at det er bred tverrpolitisk enighet om viktigheten av åpenhet. Stortinget har i den samme perioden også gitt sin enstemmige tilslutning til den eksportkontrollpolitikk som utøves både når det gjelder forsvarsmateriell og flerbruksvarer.

2.1 Parlamentarisk råd

I utenrikskomiteens merknader til meldingen om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge i 2008 (St.meld. nr. 42 (2008 – 2009)) påpekes det at Sverige har en særskilt ordning når det gjelder parlamentarisk kontroll med den svenske våpeneksporten. Den svenske eksportkontrollen er tillagt en egen myndighet (Inspeksjonen for strategiske produkter, ISP). Samtidig som ISP ble opprettet i 1996, besluttet den svenske regjeringen å opprette et eksportkontrollråd (EKR) hvor alle riksdagspartiene er representert. ISP ledes av en generaldirektør, som også er ansvarlig for å lede EKR. Generaldirektøren har mandat til å gjennomføre forhåndssamråd i EKR om saker som forutsetter regjeringshøring i tråd med eksportkontrollregelverket. I EKRs samråd redegjør Utenriksdepartementet for vurderinger som er gjort om det aktuelle kjøperlandet, og Forsvarsdepartementet gir vurderinger om sakenes forsvarspolitiske betydning. Generaldirektøren kan også inkludere andre eksperter i samrådene. Rådets oppgave er å fortolke retningslinjene for å gi ytterligere veiledning for ISP. Det er Generaldirektørens ansvar å fatte endelige beslutninger, og EKR har utelukkende en rådgivende rolle.

EKR drøfter saker på et tidlig tidspunkt, dvs. før en konkret handel er aktuell. Ettersom det ville være kommersielt skadelig for eksportbedriftene dersom deres planer skulle bli kjent før en handel er kommet i stand, er ikke diskusjonene i rådet offentlige. Utenriksdepartementets vurderinger av enkeltland omfattes også av taushetsbestemmelser. Hensikten med det svenske systemet er å skape en bred forankring av eksportpolitikken og fremme kontinuitet i politikken som føres. Dette er særlig viktig fordi ISP er en selvstendig myndighet. EKR gir mulighet til politiske drøftelser. EKR erstatter ikke Utenriksnemnden i spørsmål som regjeringen i henhold til regjeringsformen skal forelegge Utenriksnemnden.

Det er Regjeringens vurdering at eksportkontrollregimet ikke bør endres til et svensk system, som blant annet innebærer et eksportkontrollråd. Eksportkontrollen er i Norge forvaltet av Utenriksdepartementet, som del av utenriksministerens konstitusjonelle ansvar, og ikke i en selvstendig myndighet.

Det er etablert forutsigbare retningslinjer for hvordan Utenriksdepartementet skal praktisere regelverket. De årlige stortingsmeldingene som er fremlagt siden 1996, har redegjort for denne praktiseringen og gitt omfattende innsyn i omfanget av eksporten. Regjeringen vil i tillegg videreføre etablert praksis med å konsultere Stortinget i saker av særlig utenrikspolitisk interesse og betydning før avgjørelse tas.