3 Det politiske rammeverket for eksportkontrollen

Kontroll med eksporten av forsvarsmateriell er nødvendig for å sikre at eksporten går til akseptable mottakerland og ikke skjer i strid med norsk sikkerhets- og utenrikspolikk. Historisk har det vært bred politisk konsensus om vilkårene for Norges eksport av forsvarsmateriell.

Det politiske grunnlaget er Regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak av samme dato, som slår fast at «det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». I vedtak av samme dato tar Stortinget «til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en nøye vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om eksport skal finne sted». Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en rekke politiske og tekniske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

I 1997 sluttet et enstemmig Storting seg til en presisering om at «Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter».

Regjeringen anser Stortingets vedtak som et bindende pålegg, og eksportreguleringen skal sikre at det blir fulgt. For dette formål, og for å gi større innsyn og forutsignarhet om kontrollen med eksport av forsvarsmateriell, utarbeidet Utenriksdepartementet retningslinjer i 1992 for behandlingen av søknader om eksport av forsvarsmateriell. Praktiseringen av retningslinjene er behandlet i meldingene til Stortinget siden 1996.

I tillegg til 1959-vedtaket og presiseringen fra 1997, har Norge sluttet seg til politiske retningslinjer som er etablert i relevante internasjonale fora, og som derved legger føringer for vurderingen av søknader om eksport av forsvarsmateriell fra Norge.

Som en utdypning av de politiske retningslinjene for Utenriksdepartementets vurdering av søknader om eksport av forsvarsmateriell fra Norge, er åtte EU-kriterier som inngår i en felles holdning vedtatt av EUs utenriksministere i desember 2008, reflektert i et nytt vedlegg A 1.

Hvert av de åtte kriteriene skal tas hensyn til i vurderingen av en søknad om eksporttillatelse for forsvarsmateriell og sivile varer for militær bruk. Kriteriene retter seg i hovedsak mot situasjonen i mottakerlandet, situasjonen i mottakerlandets region, og forhold knyttet til hvordan mottakerlandet etterlever sine internasjonale forpliktelser. Når det gjelder situasjonen i mottakerlandet skal det tas hensyn til respekten for menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett, om det er en klar risiko for at den planlagte eksporten kan bli brukt til intern undertrykking, om det er spenninger eller væpnet konflikt i mottakerlandet, eller om det foreligger risiko for at våpen kan komme på avveie eller videreeksporteres, og hvorvidt eksporten i alvorlig grad kan undergrave landets bærekraftige utvikling. Videre forutsettes det at risikoen for utilsiktet teknologioverføring, herunder risikoen for at mottakerlandet settes i stand til å utvikle og produsere det aktuelle materiellet selv, blir tatt i betraktning. Vurderingen av situasjonen i regionen retter seg mot stabiliteten i området og risikoen for at mottakeren skulle kunne anvende våpnene i en regional konflikt. Det skal også tas hensyn til eksportlandets og mottakerlandets internasjonale opptreden, bl.a. når det gjelder etterlevelse av våpenembargo, om virkningen av en leveranse vil kunne berøre eksportlandets eller dets nærstående lands sikkerhet og hvordan mottakerlandet opptrer i det internasjonale samfunn. Dette siste handler blant annet om landets holdning til terrorisme, hvilke allianser det har, samt hvordan det respekterer folkeretten. Kriterium 7 retter seg mot faren for avledning («diversion») til en uforutsett mottaker.

Wassenaar-samarbeidet (WA) er det eneste multilaterale eksportkontrollsamarbeid som gjelder konvensjonelle våpen, militært materiell og relevant høyteknologi. Retningslinjer utviklet innenfor WA legger også føringer på den norske eksportkontrollen. Det politiske hovedprinsippet er at de 40 medlemslandene gjennom nasjonal praktisering skal bidra til større regional og internasjonal sikkerhet og stabilitet ved å fremme større åpenhet og ansvarlighet ved leveranser av konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi, herunder hindre destabiliserende akkumulering av militær slagkraft. WA er også innrettet for å hindre terroristers og terrorgruppers tilgang til konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi. Det internasjonale eksportkontroll og ikke-spredningssamarbeidet er nærmere omtalt i meldingens kapittel 5.