Kap. I. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Formål.

Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv. Denne lov skal bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling og styrker grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv.

Merknad: Formålsbestemmelsen gjenspeiler folkeopplysningstankegangen. Bestemmelsen understreker også at loven retter seg mot mennesker i voksen alder.

§ 2. Lovens område.

Denne lov gjelder:

• 1. Studiearbeid i tilskottsberettigede studieforbund.

• 2. Alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne.

• 3. Etterutdanning og kortere kurs som ikke er deler av førstegangsutdanning ved høgre utdanningsinstitusjoner.

• 4. Arbeidsmarkedsopplæring.

• 5. Opplæring i eller i tilknytning til bedrift

• 6. Andre opplæringstiltak for voksne basert på særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle.

• 7. Fjernundervisning ved frittstående, tilskudds­berettigede institusjoner

Forskrifter om lovens område kan fastsettes av Kongen.

For grunnskoleopplæring og videregående opplæring spesielt organisert for voksne gjelder lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Merknad: Opplistingen av lovens virkeområde er omfattende, men bestemmelsen reflekterer ikke lenger den faktiske situasjon fullt ut. Dette blant annet fordi det har skjedd betydelige endringer både innen utdanningslovgivningen og i samfunnet generelt uten at voksenopplæringsloven er endret tilsvarende.

Kap. II. Ansvars- og arbeidsfordeling

§ 3. Statens ansvar.

Staten skal etter denne lov sørge for:

• 1. Den generelle utvikling av voksenopplæringen.

• 2. Alternativ førstegangsutdanning for voksne og etterutdanning ved høgre utdanningsinstitusjoner.

• 3. Arbeidsmarkedsopplæring.

• 4. Tilskott til fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og institusjoner, bedrifter og landssammenslutninger av bedrifter etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

Staten skal sørge for at voksne får adgang til å dokumentere sine kunnskaper og ferdigheter på alle nivåer og områder i det offentlige utdanningssystem, uavhengig av på hvilken måte de har skaffet seg kunnskapene. Muligheter til å dokumentere slike kunnskaper og ferdigheter som faller utenfor kompetanseområdene i utdanningssystemet, skal også søkes lagt til rette. Forskrifter for dokumentasjon av kunnskaper og ferdigheter fastsettes av departementet.

Merknad: Statens ansvar gjennomføres primært gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Loven etablerer ikke noe direkte rettskrav for enkeltpersoner eller organisasjoner uten tilhørende bevilgning.

Til siste ledd vises for øvrig til at opplæringsloven har bestemmelser om realkompetanse-vurdering og kompetansebevis. Det vises til § 4A-3 femte ledd som bestemmer at:

«Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis. Personar som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om dei blir vist til det av kommune eller Arbeids- og velferdsetaten. Departementet kan gi nærmare forskrifter.»

§ 4. Fylkeskommunens ansvar.

Fylkeskommunen er etter denne lov ansvarlig for:

• 1. Utviklingen av voksenopplæringen i fylkeskommunen, herunder utarbeidelse av planer for denne opplæringen.

• 2. Tilskott til organisasjoner og institusjoner etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

Merknad: Fylkeskommunens ansvar etter loven er av mer generell art, noe som blant annet innebærer at det vil være gjenstand for vurdering i forbindelse med de årlige budsjetter.

§ 5. Kommunens ansvar.

Kommunen er etter denne lov ansvarlig for:

• 1. Utviklingen av voksenopplæringen i kommunen, herunder utarbeidelse av planer for denne opplæringen.

• 2. Tilskott til organisasjoner og institusjoner etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

Merknad: Kommunens ansvar er, som fylkeskommunens, av mer generell karakter. Se ellers merknaden til § 4.

§ 6. Studieforbundenes oppgaver.

Etter denne lov er studiearbeid blant voksne ubundet av bestemte pensa og eksamener en oppgave for de frivillige, ideelle studieforbund.

Studieforbundene skal også kunne engasjere seg i alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne (jfr. § 7), og i tilbud om førstegangsutdanning spesielt organisert for voksne i henhold til opplæringslova § 13-5 annet ledd.

Merknad: Det følger av bestemmelsen at primæroppgaven for studieforbund er studiearbeid blant voksne som er ubundet av bestemte pensa og eksamener. Studieforbundene kan også gis adgang til tilskudd til andre oppgaver, se annet ledd og §§ 7 og 8.

I tilknytning til annet ledd vises til opplæringsloven § 4A-4 annet ledd, som bestemmer at kommunen og fylkeskommunen kan benytte studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre som gir tilbud om grunnskoleopplæring og videregående opplæring for å oppfylle sin plikt til å gi opplæring for voksne. Ansvaret for oppfyllelsen av voksnes rettigheter etter opplæringsloven ligger hos kommunen (grunnskole) og fylkeskommunen (videregående opplæring), men organiseringen/gjennomføringen kan settes bort til blant annet studieforbund. I Rundskriv F-006.01 fra departementet heter det om dette: «Fastsetting av standpunktkarakterer er et enkeltvedtak. [..] Etter departementets vurdering kan fylkeskommunen delegere denne oppgaven til andre tilbydere (eks. studieforbund, private videregående skoler, både de som er godkjent og de som ikke er godkjent av departementet). Dersom fylkeskommunen skal delegere oppgaven med å sette standpunktkarakterer, må delegasjonen være forsvarlig. Dette innebærer bl.a. at den som skal sette standpunktkarakterer må: [..] – underkaste seg fylkeskommunens kontroll- og instruksjonsmyndighet i den grad det er nødvendig.»

§ 6a. Fjernundervisningsinstitusjonenes oppgaver.

Etter denne lov er opplæring av voksne ved fjernkommunikasjon en oppgave for frittstående fjernundervisningsinstitusjoner.

Merknad: I 1992 ble brevskoleloven av 1948 opphevet, og erstattet med reglene om fjernundervisning i voksenopplæringsloven, jf. også §§ 11 og 26.

§ 7. Alternativ førstegangsutdanning for voksne.

Alternative tilbud om førstegangsutdanning som er spesielt tilpasset interesser og behov hos voksne med praksis fra arbeids- og samfunnsliv skal kunne utvikles. Arbeidet kan foregå i regi av høgre utdanningsinstitusjoner og tilskottsberettigede studieforbund.

Styringsorgan som nevnt i § 15 godkjenner alternative tilbud og eksamensordninger på det høgre nivå. Gjennomføring av alternative tilbud fra tilskottsberettigede studieforbund forutsetter samtykke fra ansvarlig myndighet for det regulære tilbud.

Departementet gir forskrifter.

Merknad: De alternativene som beskrives kan både være knyttet til «alternative undervisningsopplegg som har paralleller i det eksisterende utdanningssystem» og «undervisningsopplegg på områder der det ikke finnes ordinære eller regulære tilbud», jf. forskrift av 1981. Eksempler er universitetsfag hvor undervisningen legges utenfor institusjonene, for eksempel Folkeuniversitetet.

§ 8. Avvik fra arbeidsdelingen.

Den arbeidsdeling mellom offentlige utdanningsinstitusjoner og frivillige studieforbund som er forutsatt i §§ 3, 4, 5 og 6, kan i særlige tilfeller fravikes dersom utdanningsbehov ikke blir dekket av foreliggende tilbud. I slike tilfeller kan:

• 1. Myndigheter som etter denne lov er tillagt ansvaret for det offentliges forhold til studieforbundene vedta at offentlige utdanningsinstitusjoner skal kunne organisere studietilbud som ellers etter denne lov er studieforbundenes oppgave.

• 2. Ansvarlige myndigheter for offentlige utdanningsinstitusjoner vedta at studieforbund skal kunne organisere studietilbud som ellers etter denne lov er tillagt vedkommende utdanningsinstitusjon.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling av første ledd.

Når den normale arbeidsdeling fravikes, skal tilskott til organisasjonene gis etter de finansieringsordninger som gjelder for voksenopplæring i det offentlige utdanningssystem. Opplæring i regi av offentlige utdanningsinstitusjoner skal ved avvik fra den normale arbeidsdeling etter denne lov finansieres etter de regler som gjelder for organisasjonene (jfr. § 19).

Merknad: Paragrafen har regler om avvik fra normal arbeidsdeling. Se også forskrift av 1977.

§ 9. Kompetansespørsmål – stillingsstruktur.

Departementet fastsetter så langt det er nødvendig forskrifter for kompetanse hos medarbeidere i voksenopplæring organisert etter denne lov.

Departementet kan fastsette at lærerstillinger i statlige utdanningsinstitusjoner helt eller delvis skal tillegges oppgaver i voksenopplæringen. Faste deltidsstillinger for voksenopplæring kan opprettes.

Spørsmål om godkjenning av lærere i førstegangsutdanning og etterutdanning for voksne avgjøres av vedkommende ansvarlig myndighet etter §§ 4, 5 og 15.

Merknad: Bestemmelsen antas ikke lenger aktuell betydning.

Kap. III. Organisasjonsstruktur

§ 10. Vilkår for godkjenning av ideelle organisasjoner som studieforbund

Et studieforbund er en ideell organisasjon som har voksenopplæring som hovedformål, og som består av to eller flere organisasjoner.

For å få tilskudd etter § 19 i denne lov må et studieforbund tilfredsstille følgende krav:

• a. Studieforbundet må ha voksenopplæring som hovedformål.

• b. Studieforbundet må ha en demokratisk organisasjonsform i alle organisasjonsledd. Organisasjonens ledelse må være valgt av medlemmene.

• c. Studieforbundet må ha en gjennomsnittlig minimumsaktivitet av tilskuddsberettigede studietimer de tre siste år.

• d. Studieforbundet må ha en landsomfattende virksomhet.

For politiske partiers studieforbund gjelder ikke kravet om aktivitetsomfang etter annet ledd, punkt c. Departementet gir forskrifter.

For studieforbund for og blant samer gjelder ikke kravet etter første ledd om at de må bestå av to eller flere organisasjoner og kravet etter annet ledd punkt d om at de må ha landsomfattende virksomhet.

Studieforbund med offentlige myndigheter, organer, institusjoner eller stiftelser som medlemmer godkjennes ikke.

Studieforbund som godkjennes etter denne paragraf, forutsettes å gi kursdeltakere adgang til innflytelse på innhold og gjennomføring av kurs.

Departementet gir forskrifter og avgjør spørsmål om godkjenning og tilskuddsrett for studieforbund.

Merknad: Paragrafen fastsetter vilkårene for godkjenning av ideelle organisasjoner som studieforbund. Det kreves at studieforbundet har voksenopplæring som hovedformål og en demokratisk organisasjonsform. I tillegg må studieforbundet ha en gjennomsnittlig minimumsaktivitet og virksomheten må være landsdekkende.

Voksenopplæringsloven er i dag reelt sett en tilskuddslov som regulerer organisasjons-strukturen i organisasjoner med oppgaver innen voksenopplæring – studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Slik sett er § 10 blant lovens mest sentrale bestemmelser.

§. 11. Vilkår for godkenning av frittstående fjernundervisningsinstitusjoner.

For å få statstilskudd etter § 25 må institusjonen tilfredsstille følgende krav:

• a. Institusjonen må ha fjernundervisning som hovedmål og viktigste undervisningsmetode.

• b. Fjernundervisningsvirksomheten skal ha et ideelt, allmennyttig formål.

• c. Fjernundervisningen skal være organisatorisk og regnskapsmessig atskilt fra annen virksomhet.

• d. Læremidler og undervisning skal faglig og pedagogisk være av høy kvalitet, og i tråd med likestillingslovens intensjoner.

• e. Fjernundervisningen skal være landsdekkende.

Departementet gir forskrifter, herunder overgangsregler for fjernundervisningsinstitusjoner som er godkjent etter lov av 12. november 1948 om brevskular.

Merknad: Paragrafen fastlegger vilkårene for godkjenning av fjernundervisningsinstitusjoner. Det stilles krav om at fjernundervisning må være organisasjonens hovedmål og viktigste undervisningsmetode, og at virksomheten skal ha et ideelt og allmennyttig formål. Videre skal fjernundervisningen være organisatorisk og regnskapsmessig atskilt fra den øvrige virksomheten, og læremidler skal være av faglig og pedagogisk høy kvalitet og i samsvar med likestillingslovens intensjoner (bestemmelsen om at læremidlene skal samsvare med likestillingslovens intensjoner er strengt tatt unødvendig, da likestillingsloven uansett gjelder, jf. dennes § 2). Det kreves også at fjernundervisningen er landsdekkende.

For øvrig vises til siste del av merknaden til § 10.

Kap. IV. Offentlige styringsorganer

§ 12. Statlige styringsorgan.

Departementet fører tilsyn og kontroll med den virksomhet som hører inn under denne lov. Enkeltvedtak som treffes i medhold av denne lov, kan påklages til departementet.

Merknad: Bestemmelsen slår fast at departementet fører tilsyn og kontroll med virksomhet etter loven. Videre fastsettes det at departementet er klageinstans for enkeltvedtak som treffes etter voksenopplæringsloven. For vedtak truffet av kommunale og fylkeskommunale organer, innebærer dette et unntak fra hovedregelen i forvaltningsloven § 28 annet ledd som fastsetter intern klageordning i kommunene og fylkeskommunene.

§ 13. (Opphevet ved lov 17. juli 1998 nr. 61)

§ 14. (Opphevet ved lov 11. juli 1993 nr. 85)

§ 15. Styringsorganer ved universiteter og høgskoler.

Alternativ førstegangsutdanning for voksne og etterutdanning ved universiteter og høgskoler hører under de vanlige styringsorganer ved disse institusjoner. Til å bistå disse organer med å vurdere behovet for etterutdanning og med prioritering, planlegging og gjennomføring av etterutdanning, bør det opprettes rådgivende utvalg med representanter også for arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Departementet gir forskrifter.

Merknad: Bestemmelsen antas ikke lenger å ha aktuell betydning.

§ 16. (Opphevet ved lov 20. desember 1991 nr. 87)

Kap. V. Finansiering

§ 17 (Opphevet ved lov 17. juli 1998 nr. 61)

§ 17a. Alternativ førstegangsutdanning på høgre nivå.

Kostnadene til gjennomføring av alternativ førstegangsutdanning for voksne på høgre nivå dekkes i sin helhet av staten.

Merknad: Bestemmelsen ble endret ved opplæringsloven slik at den bare regulerer kostnadene til alternativ førstegangsutdanning på høgre nivå.

§ 18. (Opphevet ved lov 17. juli 1998 nr. 61)

§ 19. Voksenopplæring i studieforbund.

Studieforbund som er godkjent etter denne lovs §10, kan få tilskudd fra det offentlige etter følgende regler:

Staten:

• a. Til voksenopplæringsvirksomhet yter staten et tilskudd pr. time.

• b. Til administrasjon og drift yter staten et tilskudd på grunnlag av tidligere års gjennomførte timer.

• c. Staten yter tilskudd etter særskilt søknad til pedagogisk utviklingsarbeid i studieforbundene.

• d. Staten yter tilskudd til drift og pedagogiske serviceoppgaver i fellesorgan for tilskuddsberettigede studieforbund.

Departementet gir forskrifter.

Fylkeskommunen og kommunen:

Fylkeskommunen og kommune yter tilskudd til voksenopplæring i studieforbund. Det skal utarbeides forskrifter for fordelingen. Forskriftene må ikke diskriminere mellom organisasjonene. Forskriftene bør gi mulighet for prioritering av tiltak og målgruppe.

Merknad: Paragrafen er den sentrale bestemmelsen om tilskudd til studieforbund. Bestemmelsen ble endret ved lov 28. februar 1992 nr. 20. Formålet med lovendringen var å forenkle tilskuddsystemet. Tilskuddet fra staten er avhengig av bevilgninger over de årlige statsbudsjetter.

§ 20. Bedriftsopplæring.

Med bedriftsopplæring menes i denne lov opplæring som foregår i eller i tilknytning til bedrift, og som er relevant for arbeidet i bedriften.

Bedriftsopplæring kan organiseres i samarbeid med offentlig utdanningsinstitusjon, folkehøgskole, tilskottsberettigede studieforbund, landssammenslutning av bedrifter eller i bedriftens egen regi.

Slik opplæring forutsetter vedtak i et organ i bedriften med lik representasjon fra arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Prinsippet i §10 sjette ledd om deltakernes innflytelse på innhold og opplegg, skal også gjelde for opplæring organisert etter denne paragraf.

Til opplæring organisert etter denne paragraf yter staten, innenfor rammen av Stortingets årlige bevilgning, 80 prosent av den kostnadsfaktor som fastsettes.

Departementet gir forskrifter.

Merknad: Bestemmelsen antas å være helt eller delvis sovende.

§ 21. Undervisningslokaler.

Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige skal stilles til rådighet uten utgifter for arrangørene, ved voksenopplæring med tilskudd etter denne lov. Departementet gir forskrifter.

Merknad: Bestemmelsen slår fast at offentlige undervisningslokaler skal stilles gratis til disposisjon for studieforbundenes virksomhet etter loven. Formålet med bestemmelsen var opprinnelig å bidra til sambruk av offentlig finansierte opplæringslokaler. En videre begrunnelse for bestemmelsen var å unngå et husleieelement i tilskuddsordningen. I de tiårene som er gått siden loven ble vedtatt, har det skjedd store endringer med hensyn til undervisningsinstitusjonenes bruk av egne lokaler. Gjennomgående nyttes lokalene til egen bruk i langt flere timer per døgn enn tidligere. I praksis har det vist seg at bestemmelsen skaper en del vanskelige avgrensningsspørsmål, blant annet i forhold til universiteter og høyskoler.

§ 22. Nærmere vilkår for tilskott.

Forskrifter om aldersgrenser, deltakertall, krav til kvalitet i opplæringen m.v. kan fastsettes av departementet som vilkår for tilskott.

Merknad: Jf. forskrift av 28. februar 1992 nr. 342.

§ 23. Arbeidsmarkedsopplæring.

Arbeidsmarkedsopplæring finansieres over særskilt statlig bevilgning som arbeidsmarkedspolitisk tiltak. Departementet gir forskrifter i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene.

Merknad: Bestemmelsen antas ikke lenger å ha aktuell betydning.

§ 24. Særlige tilskudd.

Ut over ordinære støtteordninger kan departementet yte tilskudd til særlige voksenopplæringstiltak. Arbeidet for økt likestilling og demokratisering skal gis prioritet, med spesiell vekt på:

• 1. Tiltak for særlige målgrupper:

  • a. Reduksjon av deltakernes kostnader (jf. §§ 17, 18 og 19) for bestemte utdanningstilbud og/eller bestemte målgrupper.

  • b. Oppsøkende virksomhet og utvikling av utdanningstilbud som er spesielt tilpasset bestemte målgruppers behov.

• 2. Forskning og utviklingsarbeid knyttet til tiltak på lovens område.

• 3. Kurs for representanter for tilsatte i arbeidslivet (tillitsvalgte). Tilskuddet skal være begrenset til å dekke 2 av 100 medlemmer i en arbeidstakerorganisasjon som deltakere på slike kurs hvert år.

Departementet gir nærmere regler.

Merknad: Bestemmelsen fikk nåværende ordlyd ved lov 28. februar 1992 nr. 20. Tilskudd etter bestemmelsen forutsetter bevilgning over de årlige statsbudsjetter.

§ 25. Fjernundervisning ved godkjente fjernundervisningsinstitusjoner.

Frittstående institusjoner som er godkjent i samsvar med § 11, kan få tilskudd fra staten til:

• a. opplæring ved fjernundervisning på grunnlag av tidligere års gjennomførte timer.

• b. pedagogisk utviklingsarbeid etter søknad.

• c. fjernundervisningstiltak for prioriterte fagområder og målgrupper etter søknad.

Fellesorgan for tilskuddsberettigede fjernundervisningsinstitusjoner kan få tilskudd fra staten.

Departementet gir forskrifter.

Merknad: Bestemmelsen kom inn i loven ved lov 19. juni 1992 nr. 58, og er den sentrale tilskuddsbestemmelsen for fjernundervisningsinstitusjoner

Kap. VI. Ikraftsetting m.v.

§ 26. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, dog ikke før 1. august 1977.

Merknad: Voksenopplæringsloven trådte i kraft 1. august 1977.