12 Opphavsrett og åpen tilgang

På bestilling fra MOOC-utvalget har professor dr.juris. Olav Torvund (UiO) utarbeidet notatet «Noen opphavsrettslige spørsmål knyttet til MOOC». Universitetslektor Gisle Hannemyr (UiO) har på bestilling fra MOOC-utvalget utarbeidet notatet «Rettighetshåndtering og lisensiering av læremidler ved MOOC». De to notatene følger som vedlegg til utvalgets innstilling.

12.1 Opphavsrett og lisensiering

De opphavsrettslige spørsmålene knyttet til MOOC er mangfoldige og sammensatte.1 Sentrale spørsmål er avtalelisenser for læremidler, opphavsrett til produsert materiale i MOOC-tilbud, både for MOOC-produsenter, studenter og tredjeparter, sitatrett, bruk av bilder, video som en del av undervisningen og retten til selve undervisningen. Et annet sentralt tema er utfordringer ved samarbeidsavtaler med internasjonale tilbydere av MOOC-plattformer og proprietære plattformløsninger. Når norske institusjoner benytter seg av tjenester fra internasjonale plattformtilbydere er det ikke norsk lov som er gjeldende i behandlingen og sikringen av data, jf. kapittel 11.

12.2 Åpen tilgang og digitale læringsressurser

OpenCourseWare (OCW) og Open Educational Resources (OER) er to utviklingstrekk som kan relateres til framveksten av MOOC. De kan knyttes til både bruken av teknologi ved høyere utdanningsinstitusjoner og bedre tilgang til opplæring og utdanning.

OpenCourseWare

OCW-bevegelsen startet rundt århundreskiftet, da Universitetet i Tübingen som første lærested la ut opptak fra undervisningen åpent og gratis på Internett. Bevegelsen tok først av noen år senere, da Massachusetts Institute of Technology (MIT) etablerte MIT OpenCourseWare (MIT OCW). Formålet bak tiltaket var:

… to make MIT course materials that are used in the teaching of almost all undergraduate and graduate subjects available on the web, free of charge, to any user anywhere in the world. MIT OCW will radically alter technology-enhanced education at MIT, and will serve as a model for university dissemination of knowledge in the Internet age.2

OCW-materialet er vanligvis organisert som kurs, og inkluderer ofte planleggingsmateriale og evalueringsverktøy i tillegg til det faglige innholdet. Studiematerialet er åpent lisensiert og er gjort tilgjengelig for alle via Internett.3

Tilbudet av OCW har økt i omfang siden oppstarten. I 2007 hadde Open University i England 16 millioner nedlastinger via iTunes U. I en illustrasjon benyttet av Delft University of Technology i Nederland, anslås det å være mer enn 250 læresteder som tilbyr til sammen over 9000 kurs.4

Open Educational Resources (OER) og Open Access

Nært knyttet til OCW er Open Educational Resources (OER) som ble lansert av UNESCO i 2002. OER har et bredere nedslagsfelt, og beskriver ethvert utdannings-, lærings- eller forskningsmateriale som er åpent tilgjengelig til bruk for lærere og studenter uten at en behøver å betale for royalties eller lisenser. OER kan fritt gjenbrukes, tilpasses og distribueres. Rettighetene til OER reguleres gjennom åpen lisensiering, mest vanlig gjennom Creative Commons (CC) lisensiering. Denne lisensieringen er spesielt aktuell i forbindelse med MOOC, blant annet fordi den gjennom de to lisensieringsformene «CC Navngivelse» og «CC navngivelse-DelPåSammeVilkår» legger til rette for blant annet deling, endring og videre bearbeidelse av for eksempel læringsressurser.5

OER er ikke det samme som åpen tilgang (Open Access), som er tilgang til fagfellevurderte vitenskapelige artikler, og hvor det er gitt åpen tilgang på nettet. Open Access kan være en delmengde av OER, avhengig av rettighetene som er knyttet til den enkelte artikkel, og kan spille en vesentlig rolle i å styrke forskningsbasert utdanning. I senere tid har Open Access blitt mer vanlig når det gjelder å gjøre vitenskapelig produksjon tilgjengelig. Initiativet til dette har blant annet kommet fra universitetsbibliotekene som mener at kostnadene ved å abonnere på, og å håndtere vitenskapelige tidsskrifter på papir, er blitt høye.

Universitet i Bergen er et eksempel på et norsk lærested som har utarbeidet en policy for sine studenter og forskere i tilknytning til Open Access. Som en del av universitetsstyrets politikk oppfordres universitetets ansatte til å gjøre sine vitenskapelige publikasjoner tilgjengelige i åpne arkiv eller gjennom åpen publisering. Universitetets bibliotek administrerer et eget budsjett som brukes til å dekke forfatterbetalingene ved Open Access-publisering.6

Open Access har fått en sentral plass internasjonalt og UNESCO har blant annet utarbeidet en egen politikk på området.7 I følge UNESCO er det også et uttrykt ønske om at offentlig finansierte utdanningsressurser skal være fritt tilgjengelige som OER:

The declaration marks a historic moment in the growing movement for Open Educational Resources and calls on governments worldwide to openly license publicly funded educational materials for public use.8

12.3 Utvalgets vurderinger

Som de vedlagte notatene fra Olav Torvund og Gisle Hannemyr viser, er de opphavsrettslige spørsmålene knyttet til MOOC mangfoldige og sammensatte. Utvalget har ikke hatt anledning til å drøfte dette temaet inngående, men vil vise til de to vedleggene for en nærmere redegjørelse av tematikken. Utvalget mener at institusjonene i utviklingen av MOOC-tilbud må sette seg godt inn i opphavsrettslige problemstillinger, slik at tilbudene utformes i tråd med de til enhver tid gjeldende juridiske rammer. Norgesuniversitetet og Senter for IKT i utdanningen er ansvarlige for tjenesten DelRett. Tjenesten er etablert for å gi råd om opphavsrett og kan brukes av både ansatte og studenter.9

Utvalget mener at spørsmålene rundt opphavsrett og lisensiering av materiale bør utredes nærmere. Det er blant annet behov for å vurdere endringer slik at det blir enklere å praktisere regelverket og utvikle åpne MOOC-tilbud.

Utvalget mener at lærestedene ved utvikling av MOOC bør ha oppmerksomhet både på studentenes rettigheter til eget materiale, og på ansattes rettigheter til det materialet de produserer og den undervisningen de bidrar til. Det er blant annet viktig med en ryddig avklaring av og god informasjon om dette ved oppstarten av et MOOC-tilbud.

Utvalget anbefaler at institusjonene stimulerer til produksjon av åpne digitale læringsressurser (OER) og at både åpne og andre ressurser klart merkes med bruksvilkår, for eksempel Creative Commons. Utvalget anbefaler arbeidsgiver å legge til rette for og oppfordre sine ansatte til deling og gjenbruk av undervisingsresurssene.

Utvalget mener at norske myndigheter i tråd med anbefalinger fra UNESCO bør jobbe aktivt også internasjonalt for å fremme prinsippet om OER og Open Access i høyere utdanning.

I universitets- og høyskolesektoren er digitale læringsressurser lagret på ulike steder, også innenfor samme institusjon. I tillegg ligger ressursene ofte i lukkede rom på Internett. Utvalget mener at åpne læringsressurser bør gjøres lettere tilgjengelige, både når det gjelder anvendelse og deling. Utvalget anbefaler derfor at det opprettes en oversikt over tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for høyere utdanning på Internett.

12.4 Utvalgets anbefalinger

• Utvalget anbefaler at spørsmålene rundt opphavsrett og lisensiering utredes nærmere for å gjøre det enklere å utvikle åpne MOOC-tilbud.

• Utvalget anbefaler at lærestedene ved utvikling av MOOC avklarer hensiktsmessige avtaler for studentenes og ansattes rettigheter til eget materiale.

• Utvalget anbefaler at institusjonene stimulerer til produksjon av åpne digitale læringsressurser, og at alle læringsressurser merkes med bruksvilkår.

• Utvalget mener at norske myndigheter bør arbeide aktivt, også internasjonalt, for å fremme prinsippet om åpne digitale læringsressurser og åpen tilgang (Open Access) i høyere utdanning.

• Utvalget anbefaler at det opprettes en oversikt over tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for høyere utdanning.