2 Utvalgets definisjon av MOOC

2.1 Kjennetegn ved MOOC

Massive Open Online Courses (MOOC) tilbys over Internett. De tilbys gratis til et stort antall personer og gjøres tilgjengelige ved at brukeren logger seg inn på en nettside og melder seg på.

MOOC skiller seg for det første fra tradisjonell høyere utdanning ved sin åpne tilgang. I utgangspunktet krever deltakelse kun at man har tilgang til Internett. For det andre kjennetegnes MOOC av skalerbarhet. Tilbudene er organisert slik at de enkelt kan skaleres i tråd med antall deltakere.

MOOC benytter seg gjerne av korte videosekvenser, quiz-tester, varianter av medstudentvurderinger og maskinrettet multiple choice-eksaminering. Tilbudene kan også legge opp til brukergenerert læring og at deltakerne danner nettverk seg imellom, gjerne ved bruk av ulike digitale tjenester for deling og interaksjon.

De første tilbudene som fikk betegnelsen MOOC startet i 2008. Litteraturen er preget av en debatt om hvilke kjennetegn et tilbud må ha for å kunne kalles MOOC, jf. kapittel 6. Grovt sagt kretser debatten om hvilket innhold man skal gi de ulike begrepene i MOOC-akronymet. Debatten handler også om å ville ta eierskap til begrepet og fenomenet.

Det er ulike oppfatninger av hva det vil si at MOOC er massiv. Noen legger vekt på at MOOC må ha et svært høyt antall deltakere, andre på potensialet for vekst gjennom at MOOC-tilbud er skalerbare.

At MOOC er åpen kan forstås som at tilbudet er gratis eller er tilgjengelig for alle uten at det kreves formelle kvalifikasjoner. Mange knytter også åpenhetskriteriet til læringsressurser, det vil si om MOOC-tilbud bruker åpent faglig innhold.

Kursbegrepet er også mangetydig. Enkelte mener at man må operere med et gitt start- eller sluttpunkt. Andre vektlegger at kurslederrollen blir gitt ett bestemt innhold eller at deltakere avslutningsvis må gjennomgå en test og derigjennom oppnå dokumentasjon på hva man har lært.

2.2 Utvalgets definisjon

Utvalget har valgt å legge følgende kjennetegn til grunn for sin definisjon av MOOC:

• tilbud som er nettbaserte

• tilbud som er skalerbare med hensyn til antall deltakere

• tilbud som er åpne.

Utvalget er i mandatet bedt om å vurdere MOOC og lignende tilbud.

Det skjer en rask utvikling på feltet, hvor nye tilbud, kursmodeller, aktører og forretningsmodeller vokser fram fortløpende. Den pedagogiske tilretteleggingen av MOOC er under kontinuerlig utvikling. MOOC-tilbudene slik de framsto i 2008 er svært forskjellige fra majoriteten av MOOC som tilbys i 2014.

Allerede i dag ser man ulike former for videreutvikling av MOOC. Disse tilbudene har noen av kjennetegnene som er nevnt ovenfor, men ikke nødvendigvis alle. For eksempel er det internasjonalt utviklet flere MOOC-tilbud med eksamen og studiepoeng som kan inngå som del av en grad i høyere utdanning. Det er også eksempler på hele grader tilbudt som MOOC, blant annet et MOOC-basert masterstudium i informatikk ved Georgia Institute of Technology i USA. Slike tilbud har både kursavgift og kvalifikasjonskrav for opptak. Small Private Online Courses (SPOC) er et annet eksempel på videreutvikling av MOOC, hvor det er satt opp begrensninger på antall deltakere. Dette kan for eksempel være kurs som tilbys til en bedrift for kompetanseutvikling internt. Det utvikles også kurs hvor hovedfokus er på eksperimentering med innhold og pedagogikk, og der målet er å utvikle mer effektive digitale læringsformer. Noen tilbud vektlegger høy grad av sosial interaksjon som virkemiddel i læringen, mens det i andre tilbud blir lagt til rette for individualiserte, skreddersydde læringsprosesser gjennom adaptiv læring. Adaptiv læring innebærer bruk av systemer som sjekker hva en deltaker kan om et emne, henter relevante læringsobjekter fra en database, tester måloppnåelse og viser læringsframgang over tid.

De senere årene har det skjedd en rivende utvikling i bruk av teknologi i læring. Utvalget mener at MOOC er en del av denne utviklingen som vil fortsette med uforminsket styrke i årene som kommer.

Utvalget er i mandatet bedt om å utrede hvilke muligheter og utfordringer som følger av framveksten av MOOC og lignende tilbud. Med «lignende tilbud» legger utvalget til grunn tilbud som er en videreutvikling av MOOC og som deler kjennetegn med de opprinnelige tilbudene. For å inkludere «lignende tilbud» i sin definisjon av MOOC opererer utvalget med følgende presiseringer av de tre kjennetegnene omtalt over:

• Utvalget har valgt å inkludere tilbud med ulik grad av åpenhet. Det betyr at utvalget inkluderer tilbud både med og uten kursavgift, kvalifikasjonskrav for deltakelse og bruk av åpne læringsressurser.

• Utvalget opererer med et bredt kursbegrep. Det betyr at utvalget inkluderer både etter- og videreutdanning og flerårige, studiepoenggivende gradsstudier som har de øvrige kjennetegnene beskrevet over.

Utvalget mener at anbefalingene i innstillingen blir mer anvendbare med en definisjon som beskriver et fenomen i endring, det vil si en definisjon som legger vekt på de overordnende fellestrekkene ved MOOC. Når utvalget i denne innstillingen omtaler MOOC, omfatter det derfor også «lignende tilbud» som beskrevet over. Der hvor det er nødvendig å skille mellom ulike former for MOOC-tilbud, for eksempel med og uten eksamen og studiepoeng, vil dette bli presisert i utvalgets vurderinger og anbefalinger.

Utvalget mener at MOOC bør betraktes som del av en utvikling som i siste instans handler om de pedagogiske mulighetene som ny teknologi fører med seg. Utvalget mener at teknologi kan endre pedagogisk praksis og gi bedre og mer effektiv læring. Hvordan MOOC kan bidra til å øke kvaliteten i høyere utdanning er etter utvalgets oppfatning et meget viktig aspekt ved utviklingen av MOOC.

Skalering av tilbud gjør det mulig å samle et stort antall lærende i digitale nettverk. Dette skaper nye forutsetninger for nettbasert læring. En integrert bruk av ulike former for teknologi, slik som videoformater, sosiale medier og nye læringsplattformer, gir nye premisser for bruk av digitale medier i pedagogisk sammenheng.

MOOC blir i økende grad tatt i bruk som del av undervisning på campus. Dette viser at teknologi skaper vilkår for andre former for organisering av og innhold i utdanningsforløp, hvor en kan kombinere det beste fra campusundervisning med nye former for nettbaserte tilbud (blended learning). En videre utvikling av MOOC handler derfor også om hvordan MOOC kan kombineres med andre læringsaktiviteter.