5 Behandling av personopplysninger i Statens vegvesens registre

5.1 Gjeldende rett

For å kunne behandle personopplysninger må det etter personopplysningsloven § 8 foreligge et behandlingsgrunnlag. Dette kan enten være samtykke, hjemmel i lov eller at behandlingen er «nødvendig for» ett eller flere alternative formål. For å kunne behandle sensitive personopplysninger er kravene ytterligere skjerpet i personopplysningsloven § 9. Vegtrafikkloven har i dag ingen generell bestemmelse som hjemler de registrene som inneholder personopplysninger. Flere av bestemmelsene i vegtrafikkloven, eller i forskrifter gitt i medhold av denne, forutsetter implisitt at det er etablert registre som kan inneholde personopplysninger. Blant annet følger det av vegtrafikkloven § 15 første ledd at motorvogner skal registreres og det følger forutsetningsvis av vegtrafikkloven § 24 at det må registreres personopplysninger for at Statens vegvesen skal kunne forvalte befolkningens førerettigheter og førerkortopplysninger på en forsvarlig og effektiv måte. Videre er det en forutsetning for at Statens vegvesen skal kunne utføre sin kontroll- og tilsynsvirksomhet etter vegtrafikkloven at det både må foreligge registre over kjøretøy- og førerkortopplysninger, og at dette må kunne anvendes i forbindelse med blant annet kontrollvirksomhet.

Behandlingsgrunnlaget som benyttes for registrene Statens vegvesen er behandlingsansvarlig for, er i all hovedsak personopplysningsloven § 8 bokstav e) som sier at personopplysninger kan behandles når det er nødvendig for å utøve offentlig myndighet.

Sensitive personopplysninger behandles i svært begrenset grad etter vegtrafikkloven, men det er i enkelte sammenhenger relatert til førerettigheter nødvendig å behandle opplysninger om helse og vandel. Den rettslige forankringen for slike sensitive opplysninger fremgår i dag ikke i tilstrekkelig grad i vegtrafikkloven.

En stor del av myndighetsoppgavene som omfattes av den foreslåtte hjemmelen er publikumsrettede tjenester som utstedelse av førerkort og registrering av kjøretøy. Nødvendige personopplysninger for utøvelse av disse tjenestene registreres i hovedsak i Autosys, som er Statens vegvesens førerkort- og motorvognregister, eller i sidesystemer til Autosys. I tillegg har Statens vegvesen registre for trafikkskoler, gjennomført trafikkopplæring, teoretiske førerprøver og registre som benyttes i forbindelse med Statens vegvesens rolle som tilsyns- og kontrollmyndighet etter vegtrafikkloven.

5.2 Fremmed rett

I Sverige og Finland har man egne lover om vegtrafikkregister og forskrifter gitt i medhold av disse. Det er et til dels omfattende forskriftsverk på dette området i Sverige og Finland. I Danmark fremkommer behandlingsgrunnlaget for registrering av personopplysninger delvis i særlov og delvis i den generelle personopplysningslovgivningen.

5.3 Forslaget til ny § 43 b i vegtrafikkloven

5.3.1 Generelt

Behandling av personopplysninger på vegtrafikkområdet trenger bedre lovmessig forankring enn i dag. Det registreres store mengder opplysninger som gir den registrerte rettigheter og plikter, samt at noen av registrene også brukes av andre offentlige myndigheter i forbindelse med utføring av deres forvaltningsoppgaver, for eksempel politiet og tollvesenet. Forslaget er i tråd med føringer gitt i Meld. St. 11 (2012–2013) som sier at det generelt bør tilstrebes at uttrykkelig hjemmel i lov er behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger. Uttrykkelig hjemmel for personregistre i særlovgivningen har de senere årene blitt etablert på flere områder. Ved utformingen av lovforslaget har det vært sett hen til sammenliknbare arbeider. Det er imidlertid etablert mange registre for å følge opp forvaltningsansvaret etter vegtrafikklovgivningen. Det har derfor vært vanskelig å finne andre områder med tilsvarende generell lovforankring.

5.3.2 Hjemmel for behandling av personopplysninger

Bestemmelsens første ledd gir hjemmel for at offentlig myndighet kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre forvaltningsoppgaver for å oppfylle bestemmelser gitt i eller i medhold av vegtrafikkloven, eller for å oppfylle internasjonale forpliktelser på vegtrafikklovens område.

Det har under utarbeidelsen av høringsforslaget vært vurdert hvorvidt man skulle utforme hjemmel for behandling av personopplysninger i en felles bestemmelse i vegtrafikkloven eller i de enkelte bestemmelsene som forutsetter at slik behandling finner sted. Departementet har valgt å utforme en generell og overordnet hjemmel i vegtrafikkloven. Begrunnelsen er at det er etablert mange registre for at Statens vegvesen skal kunne ivareta sitt forvaltningsansvar etter loven. Bestemmelser om hvert enkelt register i de enkelte bestemmelsene i vegtrafikkloven ville innebære at det måtte gjøres tilsvarende endringer i mange av lovens bestemmelser. En generell bestemmelse gir naturlig nok en noe lavere grad av tydeliggjøring om hvilke registre som finnes innenfor lovens område, men departementet vurderer det likevel slik at en generell hjemmel totalt sett gir en mer oversiktlig løsning enn gjentagende ordlyd i flere bestemmelser.

Begrepet «offentlig myndighet» er valgt for at det ikke skal utelukkes at myndighet etter vegtrafikklovgivningen er lagt til andre myndigheter. I dag utøver også andre myndigheter enn Statens vegvesen forvaltningsmyndighet etter vegtrafikkloven. Der annen myndighet enn den registeransvarlige behandler personopplysninger for å oppfylle forvaltningsoppgaver som følger av vegtrafikklovgivningen, er denne å anse som behandlingsansvarlig for den behandlingen som gjøres. For eksempel vil dette gjelde politiets behandling av personopplysninger ved kontroll av førerkort og motorvogn. Dette er oppgaver politiet utfører som selvstendig myndighet og ikke på vegne av Statens vegvesen. For politiets tilgang til for eksempel førerkortregisteret, vil politiet være ansvarlig blant annet for den tekniske sikkerheten for politiets integrasjon mot registeret, internkontroll for bruk av opplysningene osv. Dette ansvaret vil bli tydeliggjort i forskrifter.

«Offentlig myndighet» er videre ikke ment å utelukke at private aktører kan behandle personopplysninger gjennom å være databehandlere, men retter seg mot hvem som er ansvarlig for behandlingen av opplysningene i registrene. For eksempel vil dette være relevant for kontrollorganer for periodisk kjøretøykontroll og for trafikkskoler som melder inn opplysninger til Statens vegvesen sine systemer.

«Behandling av personopplysninger» skal forstås på samme måte som etter personopplysningsloven. «Personopplysninger» skal videre forstås slik at det omfatter også sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 9.

Forslaget er begrenset til behandling av personopplysninger som er nødvendig for å utføre «forvaltningsoppgaver» etter vegtrafikklovgivningen. Dette omfatter all form for myndighetsutøvelse som ligger innenfor vegtrafikklovgivningen, herunder tjenester i form av førerkortutstedelser, registerering og godkjenning av kjøretøy, tilsyn- og kontrollvirksomhet og øvrig utøvelse av forvaltningsmyndighet etter vegtrafikklovgivningen.

Begrepet «forvaltningsoppgaver» innebærer at behandling av personopplysninger utelukkende kan gjøres i forbindelse med utføring av forvaltningsoppgaver etter vegtrafikkloven. Det innebærer at myndigheter som har tilgang til registrene ikke kan bruke opplysninger til andre formål enn det som følger av vegtrafikkloven. For eksempel avgrenser ordlyden mot bruk av opplysninger til forebygging og etterforskning av kriminelle handlinger som sådan. Det utelukker imidlertid ikke at opplysninger som politiet innhenter under utøvelse av sin forvaltningsmyndighet etter vegtrafikkloven kan benyttes videre i en eventuell etterforskning, men opplysninger kan ikke innhentes primært for etterforskning eller andre formål. Dette er ikke en innskjerping i forhold til gjeldende rettstilstand, men en presisering av hva som er gjeldende regelverk.

Straffeprosessloven gir allerede i dag visse muligheter for bruk og utlevering av opplysninger i forbindelse med etterforskning og forebygging av kriminelle handlinger. I forbindelse med utforming av lovforslaget er det søkt avklaring av behov og rekkevidde av en eventuell bestemmelse for bruk og utlevering av opplysninger fra Statens vegvesen til politiet i forbindelse med straffesaker. Vegtrafikklovens formål er å ivareta trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljøhensyn i vegtrafikken. Alminnelig kriminalitetsbekjempelse inngår ikke i vegtrafikklovens formål. Departementet har derfor, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, konkludert med at et eventuelt ytterligere behov for politiet for opplysninger fra vegvesens registre enn hva som følger av lovforslaget og gjeldende bestemmelser i vegtrafikkloven, må søkes ivaretatt gjennom endringer i straffeprosessloven.

I utgangspunktet er alle internasjonale forpliktelser på vegtrafikklovens område implementert i vegtrafikklovgivningen, men kommer ikke nødvendigvis til uttrykk i selve lovverket, selv om de er tilstrekkelig hjemlet. Eksempelvis kan det henvises til en traktat uten at selve traktatteksten transformeres i norsk rett. Passusen om «internasjonale forpliktelser» er derfor tatt med for å tydeliggjøre dette.

Det er i vegtrafikkloven § 13 gitt hjemmel for at departementet kan fastsette forskrift om at kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg skal være utstyrt med elektronisk betalingsenhet (bombrikke). Bruk av slik betalingsenhet medfører behandling av personopplysninger. Innkreving av bompenger er imidlertid hjemlet i veglova § 27 og den foreslåtte hjemmelen i vegtrafikkloven § 43 b vil derfor i utgangspunktet ikke omfatte den behandlingen av personopplysninger som gjøres av bompengeselskapene.

5.3.3 Hjemmel for forskrifter om behandling av personopplysninger

Forvaltningsoppgavene som omfattes av første ledd i forslaget til ny § 43 b spenner over et stort saksområde. Å gi detaljerte bestemmelser i vegtrafikkloven om behandling av personopplysninger på de ulike områdene vil bli for omfattende. Det vil derfor være behov for å gi nærmere detaljerte regler i forskrifter, blant annet om behandling av personopplysninger, om formålet med behandlingen, hvilke opplysninger som kan behandles, hvordan opplysningene skal behandles, krav til eventuell sammenstilling av personopplysninger til bruk i forskning og til statistiske formål mv. Det foreslås derfor hjemmel til at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger.

Nærmere regulering i forskrift gir mulighet til å fastsette regler om bruk og utlevering av opplysninger. Dette vil gi bedre forutsigbarhet om registerte opplysninger enn i dag.

Det er forskjeller på de ulike områdene når det gjelder hvor mye personopplysninger som lagres, hvordan de brukes og hvilket beskyttelsesnivå de har. Hvor detaljert behandlingen vil bli regulert i forskriften vil derfor variere.

I høringsforslaget var det ikke nærmere eksemplifisert, utover presisering om at opplysninger kan benyttes til forskning og statistiske formål, hva det skal gis nærmere regler om i forskriftene. Departementet har i etterkant sett behov for å utdype dette, jf. nærmere omtale under pkt 5.4.3. Når det gjelder bruk av opplysninger i forbindelse med forskning og statistiske formål er det en forutsetning at bruken ikke er uforenlig med de opprinnelige formålene med de aktuelle registrene, jf. personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav c).

Det er en forutsetning at det gis nærmere regler om behandling av personopplysninger. Det er hensiktsmessig å tydeliggjøre dette i selve ordlyden ved at passussen «departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om…» endres til «departementet gir i forskrift ….». Se nærmere om dette under pkt 5.4.3.

5.4 Høringen

5.4.1 Generelt

Det innkom 18 høringsuttalelser. 15 av disse hadde realitetsmerknader til forslaget. 13 av høringsinstansene støtter forslaget slik det fremstår.

5.4.2 Høringsinstansenes syn

Datatilsynet, Helsedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, Forbundet for Ledelse og Teknikk, Norges Lastebileier-Forbund, Norsk Automobilforbund, Bilimportørenes Landsforening og Statens vegvesens regionvegkontorer stiller seg i all hovedsak bak forslaget om en felles hjemmel for behandling av personopplysninger etter vegtrafikkloven, og at man får en hjemmel for at departementet gir nærmere regler i forskrifter. Datatilsynet ser det som særlig positivt at hjemmelen er begrenset til å gjelde forvaltningsoppgaver etter vegtrafikkloven.

Justis- og beredskapsdepartementet er i utgangspunktet positive til at behandling av personopplysninger på vegtrafikkområdet reguleres i lov og forskrift. De setter imidlertid spørsmålstegn ved den rettslige betydningen av en så bred og generell hjemmel som foreslått i ny § 43 b første ledd. Lovkravet etter EMK artikkel 8 innebærer at lovhjemmelen må være tilstrekkelig presis der lov er hjemmel for behandling av personopplysninger.

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at det av høringsnotatet fremgår at Samferdselsdepartementet vurderer det slik at den behandlingen av personopplysninger som lovforslaget omfatter, ikke er mer inngripende enn at en så generell og overordnet ordlyd vil være tilstrekkelig til å oppfylle hjemmelskravet. Dette står imidlertid i et motsetningsforhold til at det også indikeres at første ledd ikke alene oppfyller hjemmelskravet. Justis- og beredskapsdepartementet bemerker at det er tilstrekkelig for å oppfylle personopplysningslovens krav at behandlingsgrunnlag reguleres i forskrift med hjemmel i lov. Det stilles imidlertid spørsmål ved om den foreslåtte forskriftshjemmelen er tydelig nok utformet.

Til forslagets andre ledd om hjemmel til å gi forskrift skriver Justis- og beredskapsdepartementet at man her nøyer seg i stor grad med å vise til en generell lovhjemmel, og de forskjellige bruksområder på vegtrafikkområdet som er beskrevet i høringsnotatet, ikke er reflektert.

Politidirektoratet har forelagt høringen for samtlige politidistrikt og særorgan. Høringssvarene er innarbeidet i Politidirektoratets uttalelse.

Politidirektoratet har ved flere anledninger bemerket at det for politiets formål er viktig med direkte tilgang til registrene idet dette vil effektivisere og forenkle politiets arbeid, særlig på vegtrafikkområdet. Det er Politidirektoratets vurdering at forslaget har fått en utforming som i vesentlig grad vanskeliggjør politiets arbeid på sentrale områder.

Politidirektoratet har merket seg at det i høringsnotatet fremkommer at det er et behov for at politiet, blant annet i forbindelse med kontroll av kjøre- og hviletidsbestemmelsene og for å kunne gjennomføre en fullstendig kontroll av førerkort på vegen, bør få tilgang til aktuelle registre. Politidirektoratet ser positivt på dette. De bemerker at bestemmelsen også bør omfatte kontroll av førerkort i forbindelse med utlendingskontroll.

De legger til grunn at også forskrifter gitt med hjemmel i bestemmelsens annet ledd, må begrenses til å regulere bruk og utlevering i forbindelse med forvaltningsoppgaver på vegtrafikkområdet, slik at etterforsking ikke omfattes. Politidirektoratet kan følgelig ikke se at ordlyden i annet ledd åpner for at en senere forskrift kan gi politiet den nødvendig tilgang. Den foreslåtte hjemmelen ivaretar etter Politidirektoratets oppfatning ikke politiets behov for opplysninger i forbindelse med kjøretøy- og dokumentkontroll i ulike sammenhenger. For at politiet skal kunne utføre sine oppgaver etter vegtrafikkloven, bør politiet få tilgang til opplysningene gjennom direkte tilgang til aktuelle registre. Hjemmelen bør derfor ikke begrenses til forvaltningsoppgaver på vegtrafikkområdet, men også hjemle bruk i politiets etterforskning, både på vegtrafikkområdet og ellers.

Videre forutsetter Politidirektoratet at politiets direkte tilganger etter straffeprosessloven, slik de er i dag, videreføres. Det vil representere en vesentlig innskjerping av en langvarig praksis dersom politiet fratas muligheten til direkte tilgang til de aktuelle registrene utover tilgang for rene kontroll- og forvaltningsoppgaver etter veitrafikklovgivningen.

Bilimportørenes Landsforening (BIL) bemerker at det i flere år har vært adgang til å kjøpe uttrekk fra motorvognregisteret og oppfordrer på det sterkeste til at medlemsbedriftene, bilimportørene, får videreført denne muligheten.

Norsk Automobil-Forbund (NAF) trekker frem at behandlingen bør avgrenses til å gjelde offentlig myndighet og at det skal være nødvendig for utførelsen av en forvaltningsoppgave. NAF fraråder å tilføye «eller den som er delegert myndighet» etter «offentlig myndighet» i forslagets første ledd da det vil kunne uthule myndighetsbegrepet og åpne muligheten for misbruk.

Statens vegvesen Region nord er av den oppfatning at uttrykket «offentlig myndighet», bør erstattes med uttrykket «offentlig myndighet eller den som er gitt myndighet». Bakgrunnen for dette er at man bl.a. på kjøretøyområdet har en ordning der private kontrollorganer utfører arbeid på vegne av Statens vegvesen og som ledd i dette arbeidet kan behandle personopplysninger.

Toll- og avgiftsdirektoratet påpeker at man i noen tilfeller vil stå overfor situasjoner der Statens vegvesen er tildelt myndighet og arbeidsoppgaver som er forankret i annet regelverk enn vegtrafikkloven, og som forutsetter bruk og behandling av personopplysninger i f.eks. Autosys. Dette gjelder blant annet skattebetalingsloven som gir Statens vegvesen hjemmel til å avskilte kjøretøy på grunn av ubetalte avgifter. Slik Toll- og avgiftsdirektoratet forstår forslaget vil hjemmelen også omfatte tollvesenets virksomhet i den grad det utføres oppgaver som har sitt utspring i vegtrafikkloven. Det synes imidlertid som om bestemmelsen ikke omfatter behandling av personopplysninger i forbindelse med tollvesenets, Statens vegvesens og andre offentlige myndigheters forvaltnings- og avskiltingsarbeid med bakgrunn i skyldige motorvognavgifter.

5.4.3 Departementets vurderinger

Departementet har merket seg at det er en bred støtte fra høringsinstansene for en overordnet hjemmel for behandling av personopplysninger etter vegtrafikklovgivningen, og for å gi hjemmel for departementet til å gi nærmere forskrift om slik behandling.

Justis- og beredskapsdepartementet bemerker at det er uheldig med en ordlyd som sier at «Departementet kan gi forskrift» når lovgivers mening er at det er en forutsetning at det gis forskrift for at bestemmelsen skal kunne være et selvstendig behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven. Departementet er enig i dette og foreslår å endre ordlyden i forslagets andre ledd til «Departementet gir forskrift med nærmere bestemmelser om».

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler videre at de mener det ikke kommer klart nok frem av forskriftshjemmelen hva hjemmelen skal omfatte, hvilke saklige områder forskriftshjemmelen gjelder for og om forskriftene kun skal gi presiserende bestemmelser, eller om de også skal inneholde en mer selvstendig regulering.

Departementet legger til grunn at det ved å henvise til virkeområdet etter første ledd, kan fastsettes utfyllende bestemmelser om behandling av opplysninger i forbindelse med Statens vegvesen sine oppgaver innenfor vegtrafikkområdet, for eksempel på kjøretøy og førerkortområdet. Av hensyn til forutberegnlighet ser departementet at det vil være hensiktsmessig å oppstille nærmere hvilke konkrete oppgaver dette gjelder. En slik oppstilling vil imidlertid bli svært omfattende og detaljert å ha med i lovteksten. Departementet har derfor kommet til at det må være tilstrekkelig med en henvisning til virkeområdet etter første ledd.

Videre ser departementet at det av hensyn til forutberegnlighet for den registrerte vil være hensiktsmessig å regulere hva det kan gis nærmere regler om. Det er vanskelig å gi en uttømmende liste over hva det skal fastsettes nærmere regler om i forskrifter. Dette skyldes både at det er flere og ulike typer forskrifter som er aktuelle, og at behovene i de enkelte forskriftene vil være ulike. Departementet har likevel valgt å ta med noen overordnede tema som vil være aktuelle i mange av forskriftene, uten at dette må oppfattes som en avgrensning mot at også andre tema kan reguleres nærmere i forskrift. Departementet foreslår derfor å justere bestemmelsens annet ledd slik at den lyder: «Departementet gir forskrift med utfyllende bestemmelser om behandling av personopplysninger etter første ledd, herunder om formål med behandlingen, hvilke opplysninger som kan behandles, vilkår for eventuell utlevering, bruk av databehandlere, krav til sletterutiner og krav til eventuell sammenstilling av personopplysninger til bruk i forskning og til statistiske formål.»

Når det gjelder hvorvidt begrepet «offentlig myndighet» skal utvidesfraråder NAF en ordlyd som inkluderer andre enn offentlig myndighet mens Statens vegvesen Region nord mener at det er nødvendig å ha med «eller den som er gitt myndighet».

Departementet legger til grunn at ordlyden «offentlig myndighet» retter seg mot den som er ansvarlig for behandlingen og ikke utelukker at for eksempel kontrollorgan for periodisk kjøretøykontroll kan være databehandler av personopplysninger i forbindelse med sin behandling av personopplysninger ved periodisk kjøretøykontroll. Departementet kan derfor ikke se at det er nødvendig å utvide ansvarsområdet i bestemmelsens første ledd, men foreslår å presisere i andre ledd at det kan gis nærmere regler om bruk av databehandlere.

Det har kommet enkelte innspill på tiltak som kan iverksettes for blant annet å effektivisere kontrolltiltak. Departementet understreker at den foreslåtte lovhjemmelen ikke er ment å utvide rammene for behandling av personopplysninger på det enkelte område. Ved eventuelt nye behandlinger må det for hvert område vurderes om det vil være forenelig med det opprinnelige formålet med behandlingen. Dette vil være naturlig å vurdere i prosessen med forskriftsfastsettelse på de ulike områdene.

Til innspillet fra Toll- og avgiftsdirektoratet vil departementet bemerke at hjemmelen er ment å omfatte også tollvesenets behandling av personopplysninger der de er tillagt oppgaver etter vegtrafikkloven. I et elektronisk register vil det alltid kunne skje at det behandles opplysninger som har hjemmel i ulikt regelverk. Det er ikke registeret som skal hjemles, men hver behandling av personopplysninger som gjøres i registeret. Departementet ser det derfor ikke som et problem at det behandles opplysninger i Statens vegvesens registre som har sitt utspring i andre lover enn vegtrafikkloven.

Til innspillet fra Bilimportørenes Landsforening (BIL) vil departementet bemerkeat man på det nåværende tidspunkt ikke har tatt konkret stilling til hvilke grupper som vil kunne miste retten til å få utlevert uttrekk med personopplysninger fra Det sentrale motorvognregister. Dette vil være gjenstand for en vurdering i forbindelse med utarbeidelse av forskriftsbestemmelsene. Utgangspunktet ved vurderingen vil være at utlevering av opplysninger må være i samsvar med formålet med motorvognregisteret og retningslinjer for bruk av personopplysninger i registeret.

Departementet anser det som positivt at BIL har gitt retningslinjer for bruk av personopplysninger til sine medlemmer. En forskriftsfesting av bruken av Det sentrale motorvognregister vil også bli sendt ut på høring, hvor det kan gis innspill.

Til høringsuttalelsen fra Politidirektoratet vil departementet bemerke at det, som direktoratet poengterer, tidligere i prosessen med utarbeidelse av høringsnotat ble utredet hvorvidt man skulle hjemle en mer omfattende adgang for utlevering av opplysninger fra Statens vegvesens registre til politiet, herunder PST, i etterforskning- og forebyggingssammenheng. Dette må blant annet ses i sammenheng med oppfølging av NOU 2012:14 «Rapport fra 22. juli kommisjonen» hvor PSTs tilgang til blant annet førerkortregisteret er omtalt.

Som redegjort for under pkt 5.3.2 vurderer departementet det slik atdet ikke er vegmyndighetenes oppgave å regulere tilgang til opplysninger i forbindelse med forebygging og etterforskning av straffesaker, og at dette må ivaretas gjennom straffeprosesslovens regler. En hjemmel i vegtrafikkloven som åpner for utlevering av opplysninger i forbindelse med forebygging og etterforskning av kriminalitet vil kunne medføre en uthuling av straffeprosesslovens kapittel 16 og hører ikke naturlig hjemme i vegtrafikkloven. Departementet oppfatter at Justis- og beredskapsdepartement og Datatilsynet støtter en slik tilnærming. Departementet presiserer at forslaget ikke medfører en innskrenkning i forhold til den tilgangen som i dag følger av straffeprosesslovens regler.

Når det gjelder utlevering av førerkortbilder til bruk i etterforskning av fartsovertredelser som er avdekket ved automatisk trafikkontroll (ATK) har denne problemstillingen vært vurdert spesielt, da trafikksikkerhetshensyn tilsier at utlevering også er i vegmyndighetenes interesse. Straffeforfølgning faller imidlertid generelt utenfor de opprinnelige formålene til Statens vegvesens registre. En kontroll hvor alle førerkortinnehavere «stilles til disposisjon» for politiet må kunne sies å være for inngripende sett i forhold til ulempene for de registrerte. Slik departementet vurderer det har ikke Politidirektoratet dokumentert at tilgang til førerkortbilder vil medføre en høyere oppklaringsprosent for ATK-saker. Gjennom tilgang til bilder i passregisteret må politiets behov for bilder i disse sakene antas langt på vei å være dekket og en egen bestemmelse i vegtrafikkloven kun av enkelthetshensyn, anses ikke å være forenlig med overordnede personvernhensyn.

Det er videre grunn til å bemerke at forslaget generelt ikke er ment å være en innskjerping i forhold til gjeldende rettstilstand for så vidt gjelder politiets tilgang til opplysninger fra Statens vegvesens registre. Forslaget kan imidlertid fremstå som en tydeliggjøring av hva som er gjeldende rettstilstand i dag.

Departementet er etter dette kommet til at høringsforslaget, med de presiseringer som følger av Justis- og beredskapsdepartementets høringsinnspill, legges frem for Stortinget.