9 Hjemmel for felles forskrift om faste forsvarere og faste bistandsadvokater

9.1 Lovforslagets bakgrunn

I straffeprosessloven § 107 g er det fastsatt at Kongen kan gi forskrift om opprettelse av en fast bistandsadvokatordning. I forarbeidene til denne bestemmelsen, Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) Om lov om endring i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte), forutsatte departementet at det skulle etableres en slik fast bistandsadvokatordning, noe Justiskomitéen sluttet seg til i Innst.O. nr. 27 (2007-2008). Forslagene om endringer i straffeprosessloven kapitler 9 og 9 a som departementet nå fremmer, er et ledd i arbeidet med å etablere en slik ordning. Forslagene fremmes for å gi mer symmetri mellom de nye reglene om faste bistandsadvokater og de nåværende reglene om faste forsvarere.

Fornærmedeutvalget foreslo i sin utredning, NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen - nytt perspektiv og nye rettigheter, en ordning med faste bistandsadvokater, tilsvarende ordningen som gjelder for faste forsvarere. I Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) punkt 10.4 sluttet departementet seg til forslaget. Det heter i proposisjonen s. 91:

«Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om å opprette en fast bistandsadvokatordning. Den nærmere utformingen av ordningen vil bli regulert gjennom forskrift, se forslag til straffeprosessloven § 107 g. Departementet er imidlertid enig med Domstolsadministrasjonen i at det vil være naturlig å legge ansvaret for ordningen dit.»

I tråd med departementets forslag ble ny § 107 g i straffeprosessloven vedtatt ved lov 7. mars 2008 nr. 5.

Departementet har bedt Domstoladministrasjonen om å utforme et forslag til hvordan en fast bistandsadvokatordning kan tenkes organisert og regulert i forskrift. I Domstoladministrasjonens brev til departementet 3. juli 2008 foreslås en fast bistandsadvokatordning som er identisk med ordningen som i dag gjelder for faste forsvarere. I brev 25. februar 2009 til Justisdepartementet kommenterte Den Norske Advokatforening forslaget fra Domstoladministrasjonen, og sluttet seg i all hovedsak til innholdet i forslaget.

Det har ikke vært avholdt noen egen høring om lovendringene som fremmes nå. Forslagene anses tilstrekkelig utredet gjennom høringsrunden forut for Ot.prp. nr. 11 (2007-2008), da departementet ba om innspill til forslagene i Fornærmedeutvalgets utredning. Det vises også til senere innspill fra Domstoladministrasjonen og Den Norske Advokatforening.

9.2 Departementets forslag

Det reiser seg spørsmål om hvordan nye regler om faste bistandsadvokater bør samordnes med reglene om faste forsvarere, som er gitt i straffeprosessloven §§ 101 og 103, samt i forskrift 8. juli 1954 nr. 7 for oppnevnelse av stedfortredere for en del embets- og tjenestemenn ved domstolene og påtalemyndighetene, fylkesmenn m.fl. avsnitt VII. Etter departementets syn er det naturlig å samle forskriftsbestemmelsene om faste forsvarere og faste bistandsadvokater i en ny felles forskrift. Dette forutsetter etter departementets syn endringer i straffeprosessloven utover dem som ble vedtatt ved lov 7. mars 2008 nr. 5.

Straffeprosessloven § 107 g gir en klar hjemmel for å gi forskrift om en fast bistandsadvokatordning. Straffeprosessloven § 101 gir ikke noen slik forskriftshjemmel. En ny forskrift med regler om faste forsvarere og bistandsadvokater forutsetter derfor at § 101 endres, slik at det ikke er tvil om hjemmelen for å gi forskriftsbestemmelser om ordningen med faste forsvarere.

Fornærmedeutvalget foreslo en ordning med faste bistandsadvokater etter modell av ordningen med faste forsvarere. Ordningen går ut på at det i hver rettskrets antas faste bistandsadvokater, og at en av de faste bistandsadvokatene oppnevnes i saker hvor fornærmede eller etterlatte ikke har ønske om noen bestemt advokat. Dette tilsvarer ordningen med faste forsvarere, jf. straffeprosessloven § 103. Når det nå foreslås en felles forskrift for faste bistandsadvokater og forsvarere, bør regelen om innholdet i en ny ordning med faste bistandsadvokater også gis i lovs form, jf utkastet til endring i straffeprosessloven § 107 b. Departementet ser det ikke som aktuelt å flytte regelen om faste forsvarere ned på forskriftsnivå så lenge de innholdsmessige endringene i regelverket som nå foretas utelukkende gjelder ordningen med faste bistandsadvokater.

I Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) punkt 10.4 uttalte departementet at det er naturlig at det er Domstoladministrasjonen som skal anta faste bistandsadvokater. Departementet mener at dette bør fremgå av loven, slik tilfellet er for faste forsvarere, jf straffeprosessloven § 101. Departementet foreslår derfor at det gis en regel om Domstoladministrasjonens kompetanse i straffeprosessloven § 107 g første ledd.