6 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget

De økonomiske konsekvensene av forslaget til endringer i avtaleloven og ny lov om angrerett lar seg vanskelig tallfeste. Kravene til prekontraktuell opplysningsplikt etter forslaget til ny § 38 b (se proposisjonens punkt 4.5) og ny lov om angrerett vil medføre kostnader for den næringsdrivende, men omfanget vil bero på de konkrete omstendighetene. Eksempelvis vil mange næringsdrivende trolig oppfylle flere av kravene etter § 38 b første ledd nr. 2 allerede i dag, idet opplysningene allerede fremgår av sammenhengen. Lovforslaget legger videre opp til stor valgfrihet for den næringsdrivende med hensyn til hvordan denne vil formidle opplysningene. Flere av kravene vil dessuten følge av gjeldende avtale- og kontraktsrettslige regler – slik som prinsippet om lojalitet i kontraktsforhold og forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b. Opplysningskravene etter disse reglene er imidlertid skjønnspregede, noe som kan gjøre det vanskelig for den næringsdrivende å forutberegne sin rettsstilling, samt at usikkerheten kan føre til flere tvister. At opplysningskravene blir mer konkretisert, vil kunne medføre økt forutberegnelighet for så vel forbrukeren som den næringsdrivende. For den næringsdrivende vil dette kunne medføre reduserte kostnader. For forbrukeren kan opplysningene gi økt tillit til å foreta innkjøp og økt konkurranse. I den grad forbrukeren får informasjon før avtaleinngåelsen etter de foreslåtte reglene i avtaleloven, som ikke allerede følger av andre regler i gjeldende rett, vil opplysningene kunne medføre et redusert antall tvister, idet forbrukeren får et bedre grunnlag for sin kjøpsbeslutning.

I forbindelse med innføringen av prekontraktuell opplysningsplikt vil det kunne oppstå økte kostnader og administrative byrder på den næringsdrivende ved tilpasning av sitt informasjonsmateriell til de foreslåtte reglene i avtaleloven og ny lov om angrerett.

De foreslåtte endringene i finansavtaleloven (proposisjonen punkt 5.3) vil medføre reduserte inntekter for den næringsdrivende i den grad den næringsdrivende i dag benytter «gebyr» ved bruk av ulike betalingsinstrumenter som en mulighet til å skaffe seg inntekt utover det som er kostnaden knyttet til transaksjonen.

De foreslåtte endringene i forbrukerkjøpsloven (se proposisjonen punkt 5.2) vil kunne føre til et redusert antall tvister, idet reglene vil være rettsteknisk enklere å forholde seg til og mindre skjønnspregede. På den annen side blir reglene mindre fleksible, og selgeren vil kunne ha behov for å vurdere sitt avtaleverk på nytt i forbindelse med at reglene innføres og tilpasse seg disse. Videre kan et mer konkret angitt leveringstidspunkt enn det som følger av dagens regler, medføre at selgeren vil kunne oppleve at flere avtaler blir hevet. For forbrukeren kan reglene medføre besparelser fordi det kan være lettere å sammenligne ulike tilbud med hensyn til leveringstidspunktet, og forbrukeren vil kunne få større tillit til at selger leverer innen den avtalte eller lovbestemte fristen. For selgere som allerede i dag er konkurransedyktige med hensyn til leveringstidspunkt, vil de nye reglene i forbrukerkjøpsloven medføre at de kan utnytte dette konkurransefortrinnet i større grad.

Reglene om levering og risikoovergang antas også å kunne være praktisk ved grensekryssende handel. Klare og harmoniserte regler om levering, risikoovergang og vilkårene for å heve ved forsinkelse vil kunne øke forbrukernes tillit til å handle varer ved utenlandsopphold. Eksempelvis vil en tysk turist på besøk i Norge kunne ha større tillit til å kjøpe varer som selgeren deretter skal sende til forbrukerens bosted i og med at forbrukeren kan forholde seg til fullharmoniserte regler her.

Foreslått nytt fjerde ledd i markedsføringsloven § 11 medfører neppe økte kostnader av betydning for den næringsdrivende. Avviket fra gjeldende rett antas å være minimale. Forbrukerombudet slår allerede i dag ned på forhåndsutfylte valg som medfører ekstra kostnader for en forbruker. Departementet antar derfor at gjennomføringen av direktivet artikkel 22 vil kunne medføre reduserte kostnader for norske næringsdrivende, siden de på dette punktet etter forslaget vil kunne konkurrere på like vilkår i det indre markedet.