4 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene er basert på foreløpige KOSTRA-tall fra 2013, publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 17. mars 2014. Regnskapstallene bygger på rapporter fra i alt 400 kommuner og 18 fylkeskommuner.

Brutto driftsinntekter for kommunesektoren samlet var på drøye 428 mrd. kroner i 2013, hvorav fylkeskommunenes andel (eksklusiv Oslo) var på drøye 67 mrd. kroner. To av fylkeskommunene hadde et negativt netto driftsresultat. I 2012 var det 59 kommuner med negativt netto driftsresultat, mens det i 2013 var 80 kommuner.

Følgende indikatorer er brukt for å beskrive den økonomiske situasjonen:

• Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene

• Disposisjonsfond + mindreforbruk i pst. av driftsinntektene

• Merforbruk i pst. av driftsinntektene

• Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i pst. av driftsinntektene

• Netto lånegjeld i pst. av driftsinntektene

• Bruk av lån til investeringer i pst. av brutto investeringsutgifter og utlån

Definisjoner av indikatorene

Netto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler).

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser at et driftsresultat på om lag tre pst. for sektoren samlet er nødvendig over tid for å sitte igjen med tilstrekkelige midler til investeringer, og for å ha en sunn økonomi på sikt.

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering i drifts- eller investeringsutgifter.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Det består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet.

Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfond og mindreforbuk er slått sammen til én indikator for å vise hvor mye kommunene reelt sett har til disposisjon. Indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen eller fylkeskommunen har for sin løpende drift.

Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen/fylkeskommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbruk skal dekkes inn i løpet av to år. Dette kan enten skje gjennom bruk av fond eller ved å disponere et positivt netto driftsresultat til formålet. Indikatoren som brukes her er akkumulert merforbruk. Den viser ikke bare årets merforbruk, men kommunenes/fylkeskommunenes totale merforbruk som må dekkes inn.

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld (inklusiv premieavvik). Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån, utlån av egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens/fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. I likhet med disposisjonsfond, regnskapsmessig mer-/mindreforbruk og nivået på arbeidskapitalen er netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen/fylkeskommunen gjennom flere år.

Utviklingen i langsiktig gjeld avhenger av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen/fylkeskommunen tar opp til egne investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Indikatoren her påvirkes også av utviklingen i utlån av midler og endringer i ubrukte lånemidler. Utlån og ubrukte lånemidler trekkes fra kommunenes langsiktige gjeld for å komme fram til netto lånegjeld. I tolkningen av indikatoren netto lånegjeld er det viktig å være klar over at deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skole og kirkebygg, og innen selvkostregulerte tjenester som vann, avløp og renovasjon blir renter og avdrag i prinsippet dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. Disse faktorene er det ikke tatt hensyn til i indikatoren, men de vil påvirke kommunens reelle gjeldsbelastning.

Bruk av lån viser kommunens/fylkeskommunens bruk av lån som andel av sum brutto investeringsutgifter og utlån. Indikatoren utrykker hvor stor andel av regnskapsårets investeringer og utlån som finansieres ved hjelp av bruk av lån.

4.1 Fylkeskommuner

De foreløpige regnskapstallene for fylkeskommunene viser et forholdsvis høyt driftsoverskudd i 2013. Etter en oppgang fra 2008 til 2010, ble driftsresultatet redusert i 2011, men har deretter stabilisert seg opp mot 6 pst.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo utgjorde 6,0 pst. av driftsinntektene. Dette er et av de bedre driftsresultatene som er målt de siste 15 årene, jf. figur 4.1.

Figur 4.2 viser at to av fylkeskommunene hadde et negativt driftsresultat i 2013, nemlig Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Alle unntatt disse to og Troms hadde et driftsresultat som var tre pst. eller høyere.

Disposisjonsfond/mindreforbruk og merforbruk

Disposisjonsfond inklusiv mindreforbruket utgjorde for landet utenom Oslo 8,0 pst. Det er en svak nedgang fra 2012. Tabell 4.1 viser de finansielle nøkkeltallene for fylkeskommunene i 2013. Østfold hadde i 2013, som i 2012 og 2011, høyest kombinasjon av disposisjonsfond og mindreforbruk med 15,1 pst. Ingen av fylkeskommunene hadde et merforbruk i 2013.

Arbeidskapital

Arbeidskapital (eksklusiv premieavvik) utgjorde for fylkeskommune utenom Oslo 11,2 pst. av driftsinntektene i 2013, jf. tabell 4.1. Dette er svak nedgang fra 2012, og det indikerer at fylkeskommunenes likviditet samlet sett har gått litt ned. Tabell 4.1 viser at likviditeten varierer en del mellom fylkene.

Netto lånegjeld

Netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser utgjorde 51 pst. av de totale driftsinntektene for fylkeskommunene samlet, eksklusive Oslo, jf. tabell 4.1. Lånegjelden i 2013 som andel av driftsinntektene er svakt nedadgående, jf. figur 4.3. Investeringene i 2013 er mye av det samme som i 2012, blant annet innen samferdsel, kultur og fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø.

Bruk av lån til investeringer

Bruk av lån til investeringer og utlån viser at andelen lån for fylkeskommunene utenom Oslo utgjorde 38,1 pst. i 2013. Dette viser at fylkeskommunenes investeringer ble finansiert i snitt med 61,9 pst. egenkapital og tilskudd/refusjoner. Bruk av lån til investeringer har gått ned i 2013, etter å ha gått opp de to siste årene, jf. figur 4.4. Her er det stor variasjon mellom de ulike fylkeskommunene. Nordland fylkeskommune hadde lavest andel bruk av lån på 0,9 pst., mens Møre og Romsdal hadde høyest andel på 81,1 pst.

4.2 Kommuner

Netto driftsresultat

Ureviderte KOSTRA-tall for 2013, basert på regnskapstall fra 400 kommuner (som utgjør om lag 93 pst. av landets befolkning), tyder på at netto driftsresultat for alle kommuner inklusive Oslo har gått ned fra 2012 til 2013, jf. figur 4.5.

De foreløpige tallene for 2013 viser at netto driftsresultat for alle kommuner utenom Oslo var på 2,4 pst. av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultatet som andel av driftsinntektene på 2,6 pst.

På landsbasis hadde 80 av de 400 kommunene som har rapportert inn til KOSTRA et negativt driftsresultat for 2013. Dette er en økning på 21 kommuner fra 2012. Per 5. mai 2013 var det 51 kommuner i ROBEK, mot 53 kommuner på tilsvarende tidspunkt i 2012.

Tabell 4.2, med fylkesvise gjennomsnittstall, viser at kommunene i Vestfold hadde høyest netto driftsresultat med 4,2 pst. mens kommunene i Østfold hadde lavest snitt på 0,7 pst.

Disposisjonsfond/mindreforbruk og merforbruk

Landet utenom Oslo hadde disposisjonsfond/mindreforbruk på i gjennomsnitt 5,9 pst. av driftsinntektene i 2013. Nivået på disposisjonsfond varierer i stor grad mellom kommunene, men også på fylkesnivå, jf. tabell 4.2. Kommunene i Akershus hadde den høyeste kombinasjon av disposisjonsfond og mindreforbruk med 12,6 pst.

Akkumulert merforbruk i landet utenom Oslo var på 0,5 pst. Sogn og Fjordane har det klart høyeste fylkessnittet for merforbruk tilsvarende 2,8 pst. av driftsinntektene. Dette kan forklares med de to Terra-kommunene i fylket, som fremdeles har store underskudd å dekke inn. Aust-Agder og Oslo er fylker uten merforbruk ved utgangen av 2013.

Arbeidskapital

Arbeidskapital (eksklusiv premieavvik) gir et bilde av likviditeten til kommunene, jf. tabell 4.2. Snittet for landet utenom Oslo var på 14,9 pst. i 2013. I 2012 var nivået på 14,2 pst., noe som indikerer at likviditeten til kommunene samlet sett har blitt litt sterkere i 2013. Det fylkesvise snittet varierer fra -0,9 pst. i Oslo til 25,9 pst. i Vestfold.

Netto lånegjeld

Kommunenes gjeldsbelastning som andel av driftsinntektene, målt ved langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, har steget med over 12 prosentpoeng fra 2005 til 2013, jf. figur 4.6. Dette betyr at lånegjelden utgjør en stadig større andel av driftsinntektene. Gjeldsøkningen skyldes det høye investeringsnivået de siste årene. Deler av investeringene har vært innen selvkostregulerte tjenester som vann, avløp og renovasjon, der kostnadene dekkes gjennom gebyrene fra abonnentene, og innen rentekompensasjonsordningene for skole og kirkebygg, der staten dekker renteutgiftene. Deler av gjelden vil derfor være knyttet til lån som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien.

Landet utenom Oslo hadde en netto lånegjeld som andel av driftsinntektene på 75,0 pst. i 2013. Kommunene i Akershus, Vest-Agder, Aust-Agder, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Troms hadde alle i gjennomsnitt over 80 pst. netto lånegjeld.

Bruk av lån til investeringer

Andelen lån til investeringer varierer fra år til år. Snittet har i perioden 2006–2013 vært på 70,6 pst. for landet uten Oslo, jf. figur 4.7. Dette viser at kommunenes investeringer i snitt ble finansiert med 29,4 pst. egenkapital og tilskudd/refusjoner. Snittet varierer mellom fylkene.