Prop. 95 S (2013–2014)

Kommuneproposisjonen 2015

Til innholdsfortegnelse

7 Dokumentasjon av analyser til ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene

7.1 Innledning

Som bakgrunn for ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet i all hovedsak basert arbeidet på statistiske metoder; brukerstatistikk, kostnadsanalyser og regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse er en statistisk metode som kan benyttes for å avdekke betydningen av både kostnadsforhold og etterspørselsfaktorer. Ut fra en regresjonsanalyse kan man si noe om hvilke forhold som bidrar til å forklare utgiftsvariasjoner mellom fylkeskommuner. I tillegg er den nye kostnadsnøkkelen for fylkeveier delvis basert på normative kostnadsmodeller. Departementets arbeid er også basert på Borgeutvalgets utredning fra 2005 (NOU 2005: 18) og andre rapporter gitt nedenfor:

  • Econ Pöyry (2009): Delkostnadsnøkkel for videregående skole. Rapport 2009–042.

  • Econ Pöyry (2010): Lokale ruter for kollektivtransport i inntektssystemet for fylkeskommunene. Rapport 2010-004.

Dette vedlegget dokumenterer analysene som departementet selv har gjennomført, og som har blitt benyttet i forslaget til ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene.

7.2 Datagrunnlag

I analysene av fylkeskommunenes utgifter har departementet brukt tall for fylkeskommunekonsern fra KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). KOSTRA publiseres på ssb.no. Utgiftsbegrepene som er brukt er brutto driftsutgifter, fratrukket avskrivninger, og netto driftsutgifter, fratrukket avskrivninger. I analysene er det gjennomgående benyttet tall fra KOSTRA-rapporteringen for 2010, 2011 og 2012. Reviderte KOSTRA-tall for 2013 vil ikke foreligge før 15. juni 2014. For beregning av kostnadsvekter i delkostnadsnøklene og sammenvekting av samlet kostnadsnøkkel er det benyttet et gjennomsnitt av utgiftstall for årene 2010–2012.

Innbyggertall fordelt på ulike aldersgrupper, samt antall innbyggere bosatt spredtbygd, er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Det nye reiseavstandskriteriet på fylkesnivå er utviklet av SSB i samarbeid med Geodata, og bygger på innbyggertall i grunnkretser.

Tall for søkere til videregående opplæring er hentet fra Utdanningsdirektoratet.

MOTIV-data og veilengde er hentet fra Vegdirektoratet.

Antall fergesamband er hentet fra Håndbok 157 – Ferjestatistikk (Statens vegvesen).

For de fleste øvrige kriterier som er brukt i analysene er SSB kilde til tallene, enten via offisiell statistikk eller statistikk utarbeidet for departementet.

7.3 Delkostnadsnøkkel for videregående opplæring

For beregning av vekt på søkerkriteriet, dvs. søkere i høykostnads utdanningsprogrammer, er det gjennomført en kostnadsanalyse av utgifter per elev i dyrere utdanningsprogrammer, sett i forhold til gjennomsnittlige utgifter per elev. Det tas også hensyn til andelen elever i de to ulike gruppene.

Vekten til kriteriet gis ved formelen:

((Cgr2 – Cgr1) * Egr2) / ((Egr1 * Cgr1) + (Egr2 * Cgr2))

C og E betegner henholdsvis utgift per elev og elevandel, mens fotskrift gr1 og gr2 betegner henholdsvis lavkostnads utdanningsprogrammer (gruppe 1) og høykostnads utdanningsprogrammer (gruppe 2).

Bakgrunnstall for beregningen er gjengitt i tabell 7.1, tabell 7.2 og tabell 7.3.

Tabell 7.1 Gjennomsnittlig kostnad ekskl. felleskostnader i kroner per elev (vektede helårsekvivalenter), per utdanningsprogram. 2010–2012

Utdanningsprogram

Utgifter per elev 2010

Utgifter per elev 2011

Utgifter per elev 2012

Studiespesialisering

53 897

54 972

57 783

Idrettsfag

61 197

63 125

66 100

Gjennomsnitt lavkostnads utdanningsprogrammer (gruppe 1)

54 789

55 958

58 769

Bygg- og anleggsteknikk

82 690

85 344

90 371

Elektrofag

79 449

81 297

84 963

Design og håndverksfag

81 742

84 081

88 046

Restaurant- og matfag

92 196

95 926

101 007

Helse- og sosialfag

71 815

72 854

76 256

Teknikk og industriell produksjon

82 460

84 352

87 542

Musikk, dans og drama

93 331

96 813

102 665

Medier og kommunikasjon

71 870

71 836

74 981

Naturbruk

114 865

117 599

125 820

Service og samferdsel

75 923

76 819

79 235

Gjennomsnitt høykostnads utdanningsprogrammer (gruppe 2)

80 969

82 602

86 457

Tabell 7.2 Andel elever (vektede helårsekvivalenter) i lavkostnads og høykostnads utdanningsprogrammer. 2010–2012

Utdanningsprogram

Andel elever 2010

Andel elever 2011

Andel elever 2012

Lavkostnads utdanningsprogrammer (gruppe 1)

0,53

0,54

0,53

Høykostnads utdanningsprogrammer (gruppe 2)

0,47

0,46

0,47

Tabell 7.3 Beregning av kostnadsvekt søkerkriteriet. 2010–2012

2010

2011

2012

Kostnadsvekt søkere i høykostnads utdanningsprogrammer

0,1827

0,1813

0,1812

For å forklare variasjonen i øvrige utgifter per innbygger til videregående opplæring 2010–2012 er det brukt regresjonsanalyse. Resterende vekt er lagt på innbyggere 16–18 år.

Tabell 7.4 Estimeringsresultater 2011–2012. Avhengig variabel er brutto driftsutgifter til videregående opplæring eksl. avskrivninger, per innbygger. Estimeringsresultater er vanlig minste kvadraters metode

2011

2012

Variabel

Regresjonskoeffisient

t-verdi

Regresjon-koeffisient

t-verdi

Konstantledd

-1302,31583

-1,37

-1122,16968

-1,14

Frie inntekter per innbygger

0,17403

3,38

0,12884

2,53

Innbyggere 16–18 år per innbygger

38489

2,06

39482

2,32

Elever i høykostnads utdanningsprogrammer per innbygger

51628

2,48

50668

2,32

Gjennomsnittlig reiseavstand per innbygger

17,77514

0,47

18,14454

1,93

R – justert

0,9353

0,9395

I regresjonsanalysene er det også testet følgende kriterier, som ikke har gitt effekt på fylkeskommunenes utgifter til videregående opplæring: innbyggere bosatt spredt, innbyggere 19–34 år, innbyggere 25–39 år, innbyggere 25–49 år, arbeidsledige, skilte og separerte, dødelighet, uføre 18–49 år, innbyggere med lav inntekt, innbyggernes utdanningsnivå og innvandrere 16–19 år.

7.4 Delkostnadsnøkkel for kollektivtransport

7.4.1 Buss og bane

Departementet har foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjoner i utgifter til buss og bane per innbygger i årene 2010, 2011 og 2012. Variablene er normert per innbygger. I analysene er fylkeskommunenes utgifter til buss og bane definert som brutto driftsutgifter ført på funksjonene 730, 733 og 734.

Følgende kriterier er også blitt testet i analysene:

Areal, innbyggere 6–49 år, sysselsatte 15–74 år og gjennomsnittlig reiseavstand per innbygger.

Tabell 7.5 Avhengig variabel er brutto driftsutgifter til buss og bane ekskl. avskrivninger og brutto driftsinntekter, per innbygger. Estimeringsmetode er vanlig minste kvadraters metode

2010

2011

2012

Variabel

Regresjonskoeffisient

t-verdi

Regresjonskoeffisient

t-verdi

Regresjonskoeffisient

t-verdi

Konstantledd

-2199,82554

-2,32

-1988,04605

-2,25

-2496,11246

-2,29

Frie inntekter per innbygger

0,05504

2,58

0,05173

2,64

0,05391

2,19

Innbyggere per kilometer offentlig ve per innbyggeri

5,11655

7,04

5,49990

8,10

4,09772

4,71

Innbyggere bosatt spredt per innbygger

2393,67504

3,57

2734,35467

4,40

2339,75105

2,89

Innbyggere 6-34 år per innbygger

4513,46716

2,21

3894,08624

2,03

5685,27386

2,42

R – justert

0,7984

0,8325

0,6795

7.4.2 Ferge

Departementet har foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjoner i utgifter til ferger per innbygger i årene 2010, 2011 og 2012. Variablene er normert per innbygger. I analysene er fylkeskommunenes utgifter til ferger definert som brutto driftsutgifter ført på funksjon 731.

Følgende kriterier er også blitt testet i analysene:

Utseilt distanse, lengde kystlinje fastland, lengde kystlinje øyer og innbyggere bosatt på øyer uten fastlandsforbindelse.

Tabell 7.6 Avhengig variabel er brutto driftsutgifter til ferger ekskl. avskrivninger og brutto driftsinntekter, per innbygger. Estimeringsmetode er vanlig minste kvadraters metode

2010

2011

2012

Variabel

Regresjonskoeffisient

t-verdi

Regresjonskoeffisient

t-verdi

Regresjonskoeffisient

t-verdi

Konstantledd

-10,16444

-0,05

115,21311

0,54

9,24637

0,04

Frie inntekter per innbygger

0,00253

0,12

-0,01281

-0,57

-0,00551

-0,23

Antall fergesamband per innbygger

1531400603

6,99

1762909910

7,03

17708742

6,54

R – justert

0,9339

0.9266

0,9218

7.5 Delkostnadsnøkkel for tannhelse

Delkostnadsnøkkelen for tannhelse er basert på en ressursfordeling mellom de prioriterte gruppene i den offentlige tannhelsetjenesten.

Utgangspunktet for ressursfordelingen er informasjon fra KOSTRA om de prioriterte gruppenes bruk av offentlige tannhelsetjenester (personer under offentlig tilsyn), og tall innhentet fra fylkeskommunene for gjennomsnittlig ressursbruk per prioritert gruppene.

For antall personer under offentlig tilsyn har vi brukt et gjennomsnitt for årene 2010–2012.

Tall for gjennomsnittlig ressursbruk per pasient i de prioriterte gruppene er innhentet av Helse- og omsorgsdepartementet i 2014. Ressursvekten for gruppen 1–18 år er satt til 1,00 og fylkeskommunene har rapportert inn hvor stor ressursbruken er på hver av de andre gruppene i forhold til ressursbruken på gruppen 1–18 år. For hver av de prioriterte gruppene er det regnet ut et gjennomsnitt for de 17 fylkeskommunene som har rapportert inn tall til Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet har dermed kommet fram til et mål på ressursbruken til hver av de prioriterte gruppene i tannhelsetjenesten.

Tabell 7.7 Ressursfordeling tannhelse

Personer under offentlig tilsyn av tannhelsetjenesten

Antall personer (gj.snittKOSTRA 2010–2012)

Gj. snittlig ressursbruk per pasient i de prioriterte gruppene

Ressursbruk (antall personer * gj.snittlig ressursbruk)

Andel av ressursbruk

Innbyggere 1–18 år

1 081 158

1,00

1 081 158

0,7812

Innbyggere 19–20 år

97 863

1,04

101 778

0,0735

Psykisk utviklingshemmede over 18 år

15 628

2,45

38 288

0,0277

Eldre, uføre og langtidssyke i institusjon eller hjemmetjeneste

79 008

2,06

162 757

0,1176

Sum

1 273 657

1 383 981

1,0000

Til forsiden