2 Utfordringer fra helse- og miljøfarlige kjemikalier

2.1 Om kjemikalier

Kjemikalier er i alt

Kjemiske stoffer er byggesteinene som verden består av, og som inngår i alt vi omgir oss med. De kan være enten grunnstoffer eller kjemiske forbindelser der grunnstoffene er bundet sammen. Vanlig bordsalt er for eksempel en kjemisk forbindelse mellom grunnstoffene natrium og klor. Kjemiske stoffer kan blandes uten å reagere kjemisk med hverandre, og da snakker vi om stoffblandinger. Begrepet kjemikalier omfatter både grunnstoffer, kjemiske forbindelser og stoffblandinger, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Kjemikalier kan derfor være både nyttige og unyttige, farlige og ikke-farlige, naturlige og menneskeskapte.

Radioaktive stoffer omfattes ikke av denne stortingsmeldingen.

Kjemikalier flest er nyttige

Kjemikalier, og handel med kjemikalier, bidrar i stor grad til økt velferd og til bedre produkter og tjenester i samfunnet. Kjemikalier generelt er derfor et gode vi skal kunne høste gevinstene av. Også bruken av farlige stoffer vil ofte bidra til verdiskapning. Risikoen ved bruk må derfor avveies mot den nytte kjemikaliet gir og mot den risiko alternativene medfører. Selv om de fleste kjemikalier er nyttige, kan bruk av visse kjemikalier utgjøre en uakseptabel risiko for helse og miljø.

Boks 2.1 Miljøgifter – et kort tilbakeblikk

Miljøgifter ble for alvor satt på den offentlige dagsorden for over 40 år siden. I 1962 publiserte Rachel Carson sin bok Silent Spring. Boken tok blant annet for seg konsekvensene av å bruke insektmiddelet dichlorodiphenyltrichloroethane (DDT), som også i Norge ble sett på som akseptabelt. Carson påviste at DDT blir konsentrert oppover i næringskjedene og at bruken av insektmidlet skaper alvorlige problemer i naturen, blant annet ved å skade reproduksjon hos fugler. Frem til da var DDT ansett som et svært effektivt middel til å bekjempe skadelige insekter. Eksempler på andre stoffer hvor bruken økte etter 2. verdenskrig, var polyklorerte bifenyler (PCB) og kvikksølvforbindelser. Den vitenskapelige dokumentasjonen som ble framlagt på 1960- og 1970-tallet førte blant annet til etablering av internasjonale konvensjoner som skulle forhindre utslipp. En tidlig avtale var Oslo-konvensjonen fra 1972 om forbud mot dumping av kjemiske forbindelser til havs i Nordøst-Atlanteren, og Stockholm-konvensjonen fra 2001 som regulerer miljøgifter globalt.

På 1980-tallet ble det innført omfattende systemer for kontroll av industriutslipp, og utslippene av stoffer som PCB og dioksiner er i dag dramatisk redusert fra den gang. Man innførte også forbud mot enkelte stoffer, slik som PCB. Bly i bensin ble faset ut.

Historien viser at det nytter, og at man kan beskytte helse og miljø mot miljøgifter gjennom langsiktig arbeid. Samtidig viser historien at det ofte har tatt lang tid å stanse bruken av miljøgifter.

Noen kjemikalier kan skade helse og miljø

Kjemikalier som kan være farlige for helse og miljø, betegnes som helse- og miljøfarlige kjemikalier. De kan blant annet være akutt giftige, etsende, hudirriterende, allergifremkallende, eksplosjonsfarlige. Kreftfremkallende, reproduksjonsskadelige og arvestoffskadelige stoffer oppfattes som de mest helsefarlige stoffene. En undergruppe helse- og miljøfarlige kjemikalier som er lite nedbrytbare i naturen og som lett akkumuleres i naturen og i menneskekroppen, omtales gjerne som miljøgifter. Miljøgifter er de mest miljøfarlige stoffene, og miljøgifter kan også ha alvorlige helsefarlige egenskaper.

Gjennom utslipp fra produksjonsprosesser, i arbeidsmiljøet, ved bruk av produkter og fra avfall blir miljøet og mennesker utsatt for helse- og miljøfarlige kjemikalier. Utslipp og eksponering for kjemikalier kan utgjøre en risiko for befolkningens helse, inkludert arbeidstakeres helse, og helsen til dyr og andre levende organismer i miljøet.

Kjemikalier kan også forårsake skader på miljø og menneske i forbindelse med ulykker (industriutslipp, transport av farlige kjemikalier på vei, bane og til sjøs, brann), uhell (arbeidsplass, hjem) og misbruk (sniffing, rus).

I arbeidsmiljøsammenheng har man tradisjonelt et bredere kjemikaliefokus enn i miljøsammenheng ved at arbeidstakere kan eksponeres for et stort antall kjemiske forbindelser som kan forekomme i forskjellige arbeidsmiljø. I tillegg til de klassiske miljøgiftene er dette ofte reaktive forbindelser som lett brytes ned i naturen og således ikke utgjør noen miljøtrussel eller helserisiko for normalbefolkningen, men som kan utgjøre en helserisiko for arbeidstakere.

Risiko for miljø- og helseskader fra kjemikalier henger sammen med eksponeringsnivået, se boks 2.2. Vanligvis er det verken mulig eller ønskelig at helse- og miljøfarlige stoffer overhodet ikke skal kunne anvendes. Det viktige er derimot at eksponeringsnivået holdes på et tilstrekkelig lavt og sikkert nivå. Dette forutsetter selvsagt at vi har kunnskapen som trengs for å fastsette hvor dette sikre nivået er. At et stoff gjenfinnes i miljøet eller i mennesker betyr ikke at det nødvendigvis foreligger en miljø- eller helserisiko. At man i økende grad kan påvise en rekke stoffer i miljøet og i mennesker og dyr er imidlertid en indikasjon på spredning av stoffer til miljøet og at disse tas opp, men skyldes også at det utvikles stadig mer sensitive analytiske teknikker for å påvise slike stoffer.

2.2 Helse- og miljøfarlige kjemikalier kan gi uopprettelige skader

Helse- og miljøfarlige stoffer kan føre til en rekke uopprettelige, langsiktige skader. I medisinsk fødselsregister har det siden 1999 blitt registrert antall nyfødte med ikke-nedfalt testikkel. Antallet stiger, og en hypotese er at hormonliknende stoffer kan være en av flere medvirkende årsaker til denne helsedefekten.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Forekomsten av visse typer kreftformer som er hormonpåvirkelige (testikkelkreft og brystkreft), øker. Blant kreftformene som har økt mest fra 1953–57 til 1999–2003, er testikkelkreft (270 prosent), se figur 2.3, prostatakreft (219 prosent) og brystkreft (102 prosent). Norge er nå det landet som har den høyeste andelsvise forekomst av testikkelkreft. Eksponering for helse- og miljøfarlige kjemikalier, blant annet stoffer som kan forstyrre hormonbalansen, er en av mange faktorer som mistenkes for å kunne ha betydning for økningen i forekomsten av kreft, blant annet kan eksponering på fosterstadiet ha betydning for utvikling av testikkelkreft.

Allergi er et økende helseproblem. For eksempel vil en person som er blitt allergisk overfor nikkel, ha allergien hele livet.

Det er dokumentert fruktbarhetsforstyrrelser hos sel, fugler og isbjørn på grunn av miljøgiften PCB og forstyrrelser i utviklingen av kjønnsorganer og forplantning hos purpursnegl (imposex) som skyldes utlekking av tinnorganiske stoffer (TBT – tributyltinn) fra bunnstoff på båter.

2.3 Miljøgiftene er den største langsiktige trusselen

De største globale miljøutfordringene fra kjemikalier kommer fra miljøgiftene. Miljøgifter er lite nedbrytbare helse- og miljøfarlige kjemikalier som hoper seg opp i næringskjedene og i miljøet. Når miljøgiftene tas opp i næringskjedene, kan de overføres fra et ledd til neste ledd i næringskjeden. Bruk og utslipp av miljøgifter medfører en gradvis forgiftning av jord, luft, vann, mennesker og dyr.

Eksempler på miljøgifter er kvikksølv og PCB. I tillegg til organiske miljøgifter regnes også noen metaller som blant annet krom og bly, og stoffer som kan forstyrre hormonbalansen, for å være miljøgifter.

I dag blir barn født med flere hundre menneskeskapte stoffer i blodet som de får overført fra moren under svangerskapet, og barna blir via morsmelk utsatt for ytterligere eksponering av miljøgifter. Tilstedeværelse av disse stoffene representerer ingen umiddelbar risiko, og morsmelk er på andre måter sunt. Barnas fremtidige muligheter til livsutfoldelse kan likevel reduseres på grunn av miljøgiftene. For eksempel er det dokumentert en klar sammenheng mellom barns eksponering for høye nivåer av kvikksølv og bly og deres intellektuelle kapasitet og læringsevne. Nivåene målt hos norske barn er likevel under nivåene der en slik effekt er dokumentert, og nivåene av tradisjonelle miljøgifter i morsmelk har gått ned de senere år. Samtidig er det funnet nyoppdagede miljøgifter som bromerte flammehemmere og PFOS.

Mange miljøgifter konsentreres oppover i næringskjedene. Selv små utslipp kan derfor over tid gi så høye konsentrasjoner at det innebærer en uhåndterlig risiko og føre til skadelige effekter på mennesker og dyr. For miljøgifter er det følgelig vanskelig å fastsette hvilke utslipp som innebærer en akseptabel risiko. For de fleste kjente miljøgiftene kan det likevel fastsettes trygge nivåer når det gjelder menneskelig eksponering. Grundig kontroll av maten vi spiser bør derfor kunne hindre negative effekter som følge av inntak av kjente miljøgifter.

Når miljøgifter først er kommet ut i miljøet, tar det lang tid å redusere nivåene igjen. Selv 30 år etter at PCB ble forbudt, utgjør stoffet fortsatt et betydelig forurensningsproblem i Norge og Arktis, og nivåene avtar bare langsomt. PCB er også en av årsakene til at matmyndighetene for 31 fjorder og havner i Norge har gitt råd om å begrense inntaket av fisk og skalldyr fanget i området.

Kilde: Kilde: Statens forurensningstilsyn/Norsk institutt for vannforskning

I tillegg er det gitt landsdekkende råd om å begrense inntak av stor ferskvannsfisk som gjedde, ørret og abbor, fordi slik fisk er forurenset av langtransporterte tilførsler og tidligere utslipp av kvikksølv i Norge.

2.4 Helse- og miljøfarlige kjemikalier kjenner ingen landegrenser

Miljøgifter kan transporteres med luft- og havstrømmer langt fra utslippskilden. Bruk av miljøgifter er høy i utviklingsland og i Asias voksende økonomier. I utviklingsland fører bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier til store lokale skader, og manglende forurensningskontroll hemmer vekst og utvikling samtidig som utslippene får globale konsekvenser. Der miljøgiftene slippes ut, er konsentrasjonen gjerne høyest, men også områder som ligger langt fra de viktigste kildene rammes av utslippene. Norge og nordområdene tilføres betydelige mengder langtransporterte forurensninger fra andre land, i tillegg har vi våre egne utslipp. Arktis er spesielt utsatt for langtransporterte tilførsler av miljøgifter på grunn av de dominerende luft- og havstrømmene.

Tidligere kom utslippene av helse- og miljøfarlige kjemikalier hovedsakelig fra produksjonsprosesser i industrien. I dag utgjør utslipp fra ulike produkter en større kilde.

Verdens kjemikalieindustri vokser og er en av de største sektorene i verdensøkonomien. Internasjonal handel med produkter bidrar samtidig til spredning av helse- og miljøfarlige stoffer. Hovedmengden produkter som brukes i Norge, er importert fra andre land. De som importerer og omsetter produkter, har ofte for dårlig kunnskap om innhold av kjemiske stoffer og mulige skadelige effekter av produktene de omsetter. Dette gjelder eksempelvis produkter som tekstiler tilsatt bromerte flammehemmere og perfluorerte stoffer i tillegg til elektroniske produkter med innhold av tungmetaller og bromerte flammehemmere.

2.5 Stor kunnskapsmangel om kjemikalier

For de fleste kjemiske stoffene mangler vi grunnleggende kunnskap om deres farlige egenskaper for helse og miljø. Dette gjør det umulig å kunne vurdere hvilken risiko de utgjør for helse og miljø. Vi vet enda mindre om effekter på naturen, ikke minst om langsiktige konsekvenser av at miljøgifter forurenser næringskjedene. For mange stoffer mangler vi også kunnskap om sammenhengen mellom et stoff og nedbrytningsproduktene som dannes i miljøet.