8 Et trygt kjemisk arbeidsmiljø

Regjeringens mål er et inkluderende arbeidsliv hvor så vel psykiske som fysiske sider ved arbeidstakernes helse settes i fokus.

Regjeringen vil derfor legge til rette for et arbeidsliv hvor arbeidstakere tilbys et effektivt vern mot helseskadelige effekter av kjemikalier på arbeidsplassen. For å nå målet er det nødvendig å utvikle og formidle kunnskap om kjemikaliers helseskadelige egenskaper. Det er videre et krav at den enkelte bedrift tar kjemisk helsefare på alvor og gjennomfører systematiske kartlegginger og risikovurderinger av kjemisk helsefare og iverksetter forebyggende tiltak.

8.1 Omfang av kjemikalieeksponering og helsekonsekvenser – Status

Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser fra 2003 gir grunn til å anta at 13 prosent av arbeidsstokken, dvs. ca. 310 000 arbeidstakere, i stor grad (over 50 prosent av arbeidstiden) er eksponert for helseskadelige kjemikalier i form av støv, gass eller damp, mens 7 prosent av arbeidstokken, dvs. ca. 170 000 arbeidstakere, i stor grad er eksponert for hudirriterende stoffer. I tillegg kommer alle de arbeidstakerne som er eksponert for kjemikalier i mindre enn 50 prosent av arbeidstiden. I 1998 estimerte Arbeidstilsynet at 3 prosent av sykefraværet i Norge skyldes eksponering for kjemikalier. Det ble samtidig beregnet et årlig verdiskapningstap i Norge på grunn av sykefravær og utstøting fra arbeidslivet som skyldes omgang med kjemikalier på ca. 3.5 milliarder kroner. Kostnadene som skyldes sykehusinnleggelsene på grunn av dette problemet ble beregnet til 54 millioner kroner årlig. I tillegg til at kjemikalieeksponering er en viktig årsak til utstøting fra arbeidslivet, fører det i mange tilfeller til helsekonsekvenser som gir vesentlig redusert livskvalitet for arbeidstakerne. På generell basis kan man fastslå at den betydelige andelen av direkte kjemikalierelaterte helseskader blant Norges befolkning har sitt opphav i yrkeseksponering.

I en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 2005 vises det til at internasjonale vitenskapelige studier anslår at ca. 15 prosent av astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lungekreft blant menn har sin bakgrunn i arbeidsmiljøet. I Norge estimerer Arbeidstilsynet at 700 – 800 personer i året dør av kreft og KOLS som følge av eksponering for kjemikalier under arbeid. Luftveislidelser er den tredje viktigste årsak til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, etter muskel/skjelettplager og psykiske lidelser, og Arbeidstilsynet har estimert at minst 20 prosent av disse luftveislidelsene er yrkesbetingete og knyttet til forurensninger i arbeidsatmosfæren. Kontakteksem er det vanligste hudproblemet i arbeidslivet. Både luftveislidelser og hudlidelser har et langt forløp, er ofte kroniske, og kan også oppstå etter at eksponeringen er avsluttet. Andre luftveissykdommer som kronisk bronkitt og allergiske reaksjoner som astma og lungesykdommer blir også rapportert med jevne mellomrom. Meldte tilfeller av kontakteksem og allergiske eksemer er også utbredt. Fortsatt meldes opp til 100 tilfeller per år av varig skade på sentralnervesystemet på grunn av yrkeseksponering for organiske løsemidler.

I tillegg til luftveis- og hudlidelser, kreft og skader på sentralnervesystemet kan også yrkesmessig eksponering for kjemikalier medføre reproduksjonsskader og akutte forgiftninger i meget sjeldne tilfeller.

Ifølge tall fra Produktregisteret er det registrert ca. 15 000 kjemiske produkter som er klassifisert som helse- og/eller miljøfarlige. I tillegg er det registrert ca. 10 000 produkter som kan inneholde helse- og/eller miljøfarlige stoffer. Det er registrert en økning i antall allergi- og kreftfremkallende kjemikalier, men dette kan delvis skyldes bedre registrering og delvis at flere stoffer er klassifisert av myndighetene, og er ikke nødvendigvis en reell økning i forbruk. Hovedmengden av registrerte kjemikalier er stoffer med allergifremkallende, etsende og irriterende egenskaper og løsemidler, som kan medføre skader på sentralnervesystemet. Kosmetiske produkter som er i bruk i for eksempel frisørbransjen, er unntatt fra denne registreringsordningen og kommer i tillegg.

Eksponering for kjemikalier forekommer i alle hovedsektorer i arbeidslivet, for eksempel gjennom rengjøringsmidler, smøremidler/skjærevæsker, metallstøv/-røyk, mineralstøv, fibre, organisk/uorganisk/biologisk støv, organiske løsemidler, uorganiske- og organiske gasser, plantevernmidler, plastkjemikalier og monomere/polymere forbindelser og tilsetningsstoffer i maling, lakk, lim, isolasjons-/tetningsmidler. Enkelte bransjer er likevel mer belastet enn andre. I de mest risikofylte bransjene kan arbeidstakerne bli utsatt for flere kjemikalier samtidig. Et eksponeringsnivå som er vurdert som uten risiko basert på et enkelt stoff, er ikke nødvendigvis uten risiko når arbeidstakeren samtidig eksponeres for andre stoffer. Kunnskap om helseeffekter av denne type blandingseksponeringer er svært lite tilgjengelig per i dag.

Sekundæreksponering for kjemikalier kan også forekomme i arbeidslivet. Eksempelvis kan oppvarming av ulike overflater medføre termisk nedbryting av kjemiske forbindelser med resulterende frigivelse og dannelse av komplekse gassblandinger av potensielt sterkt reaktive, irriterende, sensibiliserende og helseskadelige stoffer. Slike stoffer kan oppstå ved varmt arbeid og i varme prosesser ved for eksempel verksteder, støperier og smelteverk.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Varmt arbeid som sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping, kan føre til at det dannes en rekke giftige, luftveisirriterende og luftveissensibiliserende stoffer av potensielt ukjent struktur. Dette er blant annet en utfordring innenfor petroleumssektoren hvor man i tiden fremover står foran fjerning av en rekke innretninger. Denne problematikken følges særskilt opp i samarbeid mellom Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet, jf. St.meld. nr. 12 (2005 – 2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Eksponeringsdatabasen EXPO lokalisert ved Statens arbeidsmiljøinstitutt inneholder en oversikt over noen av de eksponeringsmålingene som er gjort i norsk arbeidsliv, og kan med enkelte forbehold peke på trender i kjemisk eksponering i arbeidslivet. Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning, utredning, service, utdanning og formidling. Statens arbeidsmiljøinstitutts overordnede mål er å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Ett av de sentrale feltene instituttet prioriterer tungt er kjemisk/biologisk yrkeseksponering og helseeffekter av dette. EXPO-basen inneholder over 120 000 prøver fra ca. 5000 bedrifter fra 1984 og frem til i dag. Figur 8.2 viser en oversikt fra EXPO over hva slags kjemikalier som det er foretatt eksponeringsmålinger på i norsk arbeidsliv i de siste 20 årene.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Til tross for datamengden som finnes i EXPO er det i dag begrenset kunnskap om og i liten grad samlet oversikt over eksponeringsnivåene i norsk arbeidsliv, og det er usikkerhet knyttet til datagrunnlaget for vurderingen av kjemikalieeksponering og helseeffekter av dette.

I takt med et økende kunnskapsnivå, strengere regulering og bedre organisering av arbeidslivet har man i moderne tid klart å redusere arbeidstakernes eksponering for skadelige kjemikalier betraktelig. I tillegg til en reduksjon i eksponeringsnivåene, er også antallet eksponerte redusert ved at en mindre del av arbeidstokken er i jobber som innebærer eksponeringssituasjoner.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Figur 8.3 viser eksempel på en slik avtagende trend, hvor man ser at eksponeringen for styren i polyesterindustrien er betydelig redusert fra 1971 og frem til i dag på grunn av målrettet arbeid fra industrien selv og arbeidsmiljømyndighetene. Figur 8.4 viser en typisk eksponeringssituasjon fra smelteverksindustrien, som illustrerer godt arbeidstakeres potensielt forhøyede eksponering for tjærestoffer sammenlignet med normalbefolkningens eksponering for de samme forbindelsene etter industriutslipp og fortynning i miljøet.

I forebyggende arbeid er det et godt prinsipp å fokusere på tiltak der det forebyggende potensialet er størst. Forebygging av helseskader som følge av kjemikalieeksponering vil følgelig ha stor effekt i arbeidsmiljøet, hvor langt de fleste påviselige skader oppstår.

Sykdomsutvikling i dag kan ofte skyldes eksponering langt tilbake i tid. Eksempelvis vil utvikling av kreftsykdom fra eksponeringstidspunktet kunne ta opp til 30 år. Således beskriver ikke helseutfall man diagnostiserer i dag nødvendigvis dagens eksponeringsnivåer, men kan like gjerne være en konsekvens av tidligere tiders eksponeringsnivåer. Utvikling av lungekreft etter asbesteksponering i arbeidet, hvor man fortsatt hadde mange lungekrefttilfeller lenge etter at asbestforbudet ble innført, er et eksempel på en slik forsinket effekt. Følgelig kan det i mange sammenhenger være vanskelig å dokumentere klare sammenhenger mellom eksponering på den enkelte arbeidsplass og de helsemessige konsekvenser av eksponeringen hvis sykdommer inntreffer etter lang tid og muligens etter at arbeidsforholdet som har medført eksponeringer er avsluttet.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

8.1.1 Særlig om eksponering i petroleumsvirksomheten

I St.meld. nr. 12 (2005 – 2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten redegjøres det blant annet for status for kjemisk eksponering. Under forberedelse av stortingsmeldingen ble det satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere tidligere og nåværende eksponering for kjemikalier i petroleumssektoren. Gruppen konkluderte med at det kjemiske arbeidsmiljøet på sokkelen er forsvarlig, men pekte på en del utfordringer med dagens bruk av kjemikalier. Gruppen pekte imidlertid på at det fra petroleumsvirksomheten startet i 1966 og frem til ca. 1980 var mangelfulle kunnskaper om risiko ved kjemikaliebruk og eksponering, samt ulike helseeffekter knyttet til dette. I tillegg konkluderte gruppen med at det er rimelig å anta, med bakgrunn i dagens kunnskap, at enkelte arbeidstakergrupper historisk kan ha blitt eksponert for høye konsentrasjoner av kjemiske stoffer, og det er sannsynlig at dette kan ha medført langtidsvirkninger. Det er derfor tatt initiativ til at denne historiske eksponeringen så langt det er mulig blir kartlagt.

Resultatene fra Petroleumstilsynets prosjekt Utvikling av risikonivå på norsk sokkel 2005 (RNNS) viser at mange selskaper ikke oppfyller kravene til risikovurderinger av kjemikaliebruk, de har en unødvendig stor portefølje av kjemikalier med stor helsefare og driver i liten grad med utfasing av helsefarlige stoffer.

8.2 Hovedgrep for å beskytte arbeidstakere mot farlige kjemikalier

I kapittel 3.1. er noen viktige prinsipper i kjemikaliepolitikken omtalt. Prinsippene handler blant annet om at forebygging må foretrekkes fremfor opprydding, at næringsutøvere har et ansvar for bruken av kjemikalier, at substitusjon fra farlige til mindre farlige kjemikalier skal gjennomføres dersom det er mulig og at forbrukere og arbeidstakere har rett til å få relevant kunnskap om kjemikalier.

Disse overordnede prinsippene avspeiles også i hovedgrepene for å beskytte arbeidstakere mot farlige kjemikalier.

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å verne arbeidstakere mot skadelig eksponering for kjemikalier og for etterlevelse av regelverket. I følge arbeidsmiljøloven skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag ved håndtering av kjemisk eller biologisk materiale. Arbeidsgivere er pålagt å vurdere risikofaktorer i arbeidsmiljøet og gjennomføre tiltak for å redusere risiko. Arbeidstaker har plikt til å medvirke til utforming, gjennomføring og oppfølging av det systematiske HMS-arbeidet, og herunder bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader.

Det er et godt etablert og grunnleggende prinsipp på arbeidsmiljøfeltet at beskyttelse av arbeidstakerne i størst mulig grad skal skje ved at man fjerner eksponeringskilden.

I følge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver undersøke hvilke muligheter for substitusjon som foreligger, jf. kravet om risikoanalyse og risikoreduserende tiltak. Kjemikalier som kan innebære helsefare skal ikke brukes dersom de kan erstattes med ufarlige eller mindre farlige kjemikalier, eller med en prosess som er mindre farlig for arbeidstakerne. Det er videre prinsipper om at eksponeringstiden skal reduseres til et minimum og at færrest mulig arbeidstakere bør utsettes for eksponering. Verneutstyr skal fortrinnsvis bare benyttes dersom eksponering ikke kan unngås ved andre tiltak.

Eksponering for kjemiske stoffer/kjemikalier er regulert gjennom fastsettelse av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren. Normene er såkalte terskelverdier som betyr at eksponering for kjemikaliene i en full arbeidsuke i 40 arbeidsår ikke skal føre til helseskader. Grenser satt for å hindre helseskader ved eksponering for noen luftforurensningskomponenter er ofte basert på livslang eksponering i 70 år i 24 timer per døgn og tar hensyn til at den alminnelige befolkningen også består av svært følsomme individer som barn, eldre og syke mennesker som også skal beskyttes.

Eksponering nær forurensningskilden, som i arbeidsmiljøet, innebærer som regel en mye høyere eksponering enn hva normalbefolkningen vil utsettes for når forurensningene er distribuert og således fortynnet i det ytre miljø. På den annen side er det potensielt flere eksponerte i normalbefolkningen enn i arbeidsstokken, og man fokuserer ikke bare på menneskenes helse, men på miljøet generelt. Svært forenklet kan man si at i ytre miljø er det mange mennesker og liv for øvrig som eksponeres for relativt sett lave konsentrasjoner, mens man i arbeidsmiljøet relativt sett har færre mennesker som eksponeres for høyere konsentrasjoner. Disse ulike utgangspunktene har resultert i noe forskjellig praksis for kjemikaliepolitikk og utarbeidelse av regelverk mellom de to sektorer. Eksempelvis settes normer for akseptable grenseverdier i ytre miljø av fageksperter alene, ofte basert på ekstrapolering fra dyreforsøk eller biologiske testsystemer. Normer for akseptable grenseverdier i ytre miljø brukes imidlertid i liten grad. På arbeidsmiljøsiden derimot, har man eksperter som gir et faglig grunnlag for de administrative normene i forhold til kritisk human dose, før denne prosessen sluttføres av Arbeidstilsynet i dialog med partene i arbeidslivet. Dette medfører i praksis at anbefalte grenseverdier for akseptabel lufteksponering for normalbefolkningen er lavere enn de administrative normene man opererer med i arbeidslivet. Det må være et bærende prinsipp at kunnskap om helse- og miljøeffekter og etterlevelse av regelverk skal være utgangspunktet for enhver bruk av kjemikaler i arbeidslivet.

8.3 Forholdet mellom hensyn til arbeidsmiljø, helse og ytre miljø

Innføring av tiltak mot helse- og miljøskadelige kjemikalier vil regelmessig bidra til at man oppnår gevinster i form av lavere eksponering eller lavere utslipp på flere områder.

Generelt kan det derfor sies at det er store synergieffekter mellom arbeidsmiljø- og miljøsektoren, såfremt det er balansert fokus og ressursinnsats på de to feltene.

På de fleste områder innen forvaltning av kjemikalier vil tiltak kunne gavne både arbeidsmiljø, helse og miljø. For eksempel vil tiltak for å fremme kunnskap om de iboende farlige egenskapene ved kjemikalier være verdifullt for alle områdene. Stoffer som har miljøfarlige egenskaper vil for eksempel ikke bare kunne medføre en miljørisiko, men også en risiko for menneskers helse via miljøet eller arbeidsmiljøet, for eksempel gjelder dette ofte reproduksjons- og arvestoffskadelige egenskaper. Siden eksponeringsnivåene i arbeidsmiljøsammenheng generelt er høyere enn i miljøsammenheng, vil også mulige helseeffekter av kjemikalieeksponering lettere kunne påvises der. Således er potensialet for kunnskapsoverføring fra arbeidsmiljøfeltet til miljøfeltet stort. Eksempelvis ble miljøgiften PFOS først påvist i blodet til arbeiderne som jobbet ved 3M-konsernet i Canada, noe som førte til at de sluttet å benytte dette stoffet i sine produkter. Uten dette varselet ville trolig omfanget av PFOS-spredningen i miljøet vært betydelig større i dag.

Det kan likevel oppstå konflikter mellom tiltak som iverksettes på ett område og de hensyn som gjør seg gjeldende på det andre. Man har sett dette i enkelte sammenhenger hvor målrettede miljøtiltak har ført til en økt risiko for skadelig eksponering blant arbeidstakere. På samme måte kan tiltak for vern av arbeidstakere føre til økte utslipp av skadelige kjemikalier til miljøet. En effektiv forvaltning av kjemikalieproblematikken forutsetter en god koordinering, hvor helsemessige og miljømessige data innarbeides i risikovurderinger og tiltak, og regjeringen legger vekt på at konsekvensvurderinger må sikre at konsekvenser for både arbeidsmiljø, helse og miljø må være godt utredet ved reguleringer på kjemikalieområdet.

Enhver innføring av forbud eller restriksjoner mot enkelte kjemiske forbindelser vil kunne medføre en substitusjon med andre kjemikalier med tilsvarende bruksegenskaper men med andre miljø- og helseeffekter. I slike tilfeller vil det kunne oppstå motstridende interesser mellom arbeidsmiljø- og miljøsektoren, og et behov for å vurdere supplerende tiltak for å bøte på dette. For eksempel kan det tenkes at persistente forbindelser erstattes med mer nedbrytbare forbindelser av hensyn til det ytre miljøet, uten å vurdere mulige helsekonsekvenser hos arbeidstakere som eksponeres for substituttkjemikaliet nær forurensningskilden, eller at man substituerer forbindelser som har risiko for arbeidsmiljøet med forbindelser som utgjør en risiko for miljøet.

Når regulering av et stoff av hensyn til et område kan ha som konsekvens at beskyttelsesnivået på andre områder kan bli dårligere, bør det på forhånd vurderes regulering også på det andre området for å sikre et høyt beskyttelsesnivå for både helse, arbeidstakeres helse og miljø. I de tilfeller hvor interessene ikke lar seg forene innenfor normale tiltak og mekanismer vil det være behov for å vurdere den samfunnsøkonomiske nytten av ulike tiltak og prioritere mellom disse. Etterlevelse av arbeidsmiljølovens krav om et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø og forurensningslovens forbud mot å forurense vil uansett legge føringer for slike vurderinger.

Sanering, retur og innsamling av helse- og miljøfarlige kjemikalier og -produkter er en raskt voksende og nødvendig bransje, på lik linje med kildesortering og renseanlegg. Ethvert slikt tiltak vil imidlertid medføre yrkeseksponering blant arbeiderne på området for de uønskede kjemikaliene man ønsker å skjerme miljøet fra. Regjeringen vil derfor legge til rette for en praksis på dette området som sikrer både hensynet til arbeidstakernes helse, befolkningens helse og miljøet. Arbeidstakere i sanerings- og oppryddingsvirksomhet vil også kunne bli eksponert for helsefarlige stoffer i lang tid etter at de eventuelt er blitt forbudt. Nye miljøoppryddingstiltak må derfor før iverksettelse underkastes en risikovurdering som inkluderer de helsemessige effekter for arbeidstakerne ved oppryddingen og mulige tiltak for å beskytte arbeidstakeres helse må også vurderes. Et praktisk eksempel er nye teknologiske løsninger for kjøretøy som benyttes under innsamling av kildesortert avfall for å minimere risiko for skadelig eksponering for bioaerosoler blant renovasjonsmedarbeidere.

Substituttkjemikalier eller nye forurensninger som måtte inntreffe etter teknologiendringer må dokumenteres godt i forhold til mulig helsefare for arbeidstakerne, inkludert vurderinger av kritisk human dose. Både i forhold til forbud og substitusjon er det viktig med en helhetlig tilnærming til problemstillingene, hvor man vurderer og avveier hensynet til både helse, miljø og sikkerhet basert på konsekvensanalyser og samarbeid mellom industrien og tilsynsmyndigheter fra relevante sektorer. Tiltak for samarbeid og samordning i forvaltning av kjemikaliepolitikken drøftes nærmere i kapittel 11.

Også tiltak for å sikre at informasjon om kjemikalier er allment tilgjenglig vil bidra til bedre forvaltning av kjemikalier både ut fra hensyn til arbeidsmiljø, helse og miljø. Økt forståelse for eksponeringsveier og effekter vil også kunne øke forståelsen for hvilke risikoreduserende tiltak som er nødvendige på de ulike områder, jf. behovet for sektorovergripende forskning som Regjeringen tar til orde for i kapittel 6.

8.4 Oppfølging og tiltak

Regjeringen uttaler en klar forventing til virksomhetene om å bruke risikostyring som verktøy ved bruk av kjemikalier, og regjeringen vil

• prioritere tilsyn med virksomhetenes innsats for å forebygge helseskader som følge av kjemikalieeksponering i arbeidet, både på land og i petroleumsvirksomheten

• sørge for medisinsk oppfølging av grupper som frykter konsekvenser av tidligere eksponering for kjemikalier i petroleumsvirksomheten

• prioritere forbedring av kunnskapsgrunnlaget på kjemikalieområdet gjennom fortsatt videreføring av FoU-innsatsen på området

• prioritere oppbygging og bedre utnyttelse av eksisterende datagrunnlag gjennom overvåking og bedre innsamling og systematisering av data.

Arbeidstilsynet gjennomførte i perioden 2003 – 2006 en landsdekkende kampanje mot helsefarlig kjemisk eksponering – «Få orden på kjemikaliene!». Målet er at virksomhetene skal få et bevisst forhold til sin bruk av kjemikalier, gjennom kartlegging og risikovurdering av kjemisk helsefare i eget arbeidsmiljø. På bakgrunn av dette, vil virksomhetene kunne lage en plan for hvordan risikoen for helseskader kan reduseres. Samtidig må de ansatte gis økt kunnskap om arbeidsoperasjonene de utfører, slik at de blir bedre i stand til selv å ivareta egen sikkerhet. Kampanjen fokuserte på noen bransjer der kjemikalier forekommer hyppig, og som til sammen omfatter over 10 000 virksomheter og 110 000 arbeidstakere:

• Bilverksteder

• Mekanisk industri

• Verkstedindustrien

• Armert herdeplast-industri (støping av plastbåter, glassfibertanker o.l.)

• Grafisk industri

Evaluering av kampanjen ble ferdigstilt i november 2006.

I petroleumsvirksomheten fokuseres det på at næringen integrerer kjemisk arbeidsmiljø i den helhetlige risikostyringen, og at en i større grad evner å balansere de ulike HMS-aspektene som er knyttet til kjemikaliebruk.

Petroleumstilsynet gjennomfører i 2006 og 2007 i samarbeid med partene i arbeidslivet et prosjekt som skal legge grunnlag for en historisk risikovurdering og for prioritering av fremtidig forskningsinnsats om kjemikalier. Som del av dette arbeidet skal det kartlegges problemområder og kunnskapshull, og legges grunnlag for en felles prosess i næringen for historisk risikovurdering. Arbeids- og sosialkomiteen peker i Innst. S. nr. 197 (2005 – 2006) på at det er viktig å få konkret oppfølging fra medisinsk ekspertise overfor de grupper som nå frykter konsekvenser av tidligere eksponering for kjemisk helsefare i petroleumsvirksomheten. Regjeringen har lagt til rette for slik oppfølging gjennom yrkesmedisinske spesialistutredninger. Arbeidsmiljømyndighetene har tatt initiativ til utarbeiding av felles retningslinjer for pasientutredninger ved de regionale arbeidsmedisinske avdelingene, samt til tiltak for koordinering og samordning av disse pasientutredningene. Dette vil blant annet gi et bedre grunnlag for å vurdere eventuelle søknader om yrkesskadeerstatning.

Regjeringen legger opp til en videreføring av forskningsinnsatsen knyttet til HMS i petroleumsvirksomheten, og det pekes i denne sammenheng blant annet på behov for kunnskap om kjemikalieeksponering. Det vil også bli stilt store krav til næringen i forhold til utvikling av ny kunnskap, risikoindikatorer og overvåking og kontroll av kjemisk arbeidsmiljø.

Regjeringen vil øke kunnskapen om kjemisk helsefare i arbeidslivet. Det har tidligere vært påpekt (jf. blant annet Dok 3:9 (2001 – 2002) fra Riksrevisjonen og Stortingets oppfølging av denne) at myndighetene i for liten grad har oversikt over bruken av kjemikalier som forårsaker kjemisk helsefare i arbeidslivet, og at det ikke i tilstrekkelig grad tas hensyn til arbeidsmiljølovens bestemmelser om å erstatte helsefarlige kjemikalier. Regjeringen ønsker derfor å signalisere en forsterket vilje til å styrke dette kunnskapsgrunnlaget ved opprettelsen av Nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt i 2006, samt etableringen av en dokumentasjons- og analyseavdeling ved Direktoratet for Arbeidstilsynet i Trondheim.

For å bedre dokumentasjonsgrunnlaget når det gjelder omsetning og bruk av farlige kjemikaler, vil regjeringen vurdere blant annet en mulig utvidelse av deklarasjonsplikten til Produktregisteret, slik at den utvides til kjemiske stoffer og produkter som ikke er omfattet av bestemmelsene i merkeforskriften. Som eksempel på slike kan nevnes kosmetikk og løsemidler. Se nærmere omtale av dette forslaget i kapittel 9.9.

Resultatene fra eksponeringsmålingene for kjemiske/biologiske/fysiske faktorer fra de bedriftene som kartlegger dette, er bedriftenes eiendom. Disse inngår i noen grad som dokumentasjon i bedriftenes egne risikovurderinger, og er i dag vanskelig tilgjengelig for å få en oversikt over eksponeringsnivåer og trender utover på enkeltbedriftsnivå. I dag er det derfor svært begrenset kunnskap på nasjonalt nivå angående eksponeringstrender i norsk arbeidsliv som er tilgjengelig for myndigheter og beslutningstakere. Samtidig introduseres hvert år et stort antall nye kjemikalier og endrede arbeidsprosesser til industrielt bruk. Dette fører til at forurensningsbildet kontinuerlig er i utvikling og at «nye» problemstillinger knyttet til kjemiske, biologiske og fysiske eksponeringsfaktorer fortløpende oppstår. Dette medfører at det er et stort behov for å innhente og systematisere kunnskap på dette feltet. For å sikre bedre datafangst bør eksponeringsdata fra bedrifter foreligge på et egnet format. Det vurderes å utarbeide et system hjemlet i eksisterende lovverk slik at eksponeringsdata fra bedriftene systematisk oversendes Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og videresendes til Statens arbeidsmiljøinstitutt for innlegging i EXPO-basen. Videre er det behov for systematiske eksponeringskartlegginger i utvalgte relevante bransjer for å få representative måledata for utvalgte forurensninger i norsk arbeidsliv. Slike data vil kunne legges inn i EXPO og danne basis for å studere trender i eksponeringsnivåer over tid. Dette forbedrete kunnskapsgrunnlagt vil således også inngå som grunnlag for det Nasjonale overvåkingssystemet for arbeidsmiljø og -helse.