3 Mål og prinsipper i kjemikaliepolitikken

Mye er gjort for å redusere risikoen for helse og miljø fra helse- og miljøfarlige kjemikalier, men det er ikke tilstrekkelig for å møte de langsiktige utfordringene. Miljøgifter samler seg i naturen og i maten vi spiser. Miljøgiftene vi slipper ut i dag, selv de små mengdene hver enkelt av oss legger igjen i miljøet uten å tenke oss om, vil kunne skape store problemer for våre barn og barnebarn. De er derfor en alvorlig trussel mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og mot den fremtidige mattryggheten. Konsekvensene kan bli så alvorlige at det er nødvendig å ha store ambisjoner.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier gir i dag akutte og kroniske helseskader og skader miljøet. Flere hundre tusen er utsatt for helseskadelige kjemikalier i arbeidet som kan bidra til sykdom. Forbrukere eksponeres for helse- og miljøfarlige kjemikalier i de produkter de kjøper og kan for eksempel utvikle alvorlige allergier. Regjeringen vil minimere risiko for både helse og miljø fra utslipp og eksponering fra alle farlige kjemikalier. Kjemikaliepolitikken og tiltak som gjennomføres, skal sikre et høyt beskyttelsesnivå for både forbrukere, arbeidstakere, mennesker via miljøet og miljøet.

Regjeringen vil

• nedsette et utvalg som skal foreslå hvordan utslippene av miljøgifter skal stanses innen 2020

• avklare hvilke miljøgifter som omfattes av stans innen 2020

• stanse bruk og utslipp av fem nye miljøgifter

• innføre et mål om å redusere ulike typer farlig avfall innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.

Kilde: Kilde: Folkehelseinstituttet

3.1 Viktige prinsipper i kjemikaliepolitikken

Regjeringen legger sentrale prinsipper til grunn i kjemikaliepolitikken for å sikre en konsistent og forutsigbar politikk. Prinsippene angir generelle handlingsregler for regjeringens arbeid med å nå målene for helse- og miljøfarlige kjemikalier. Prinsippene vil også være viktige handlingsregler for næringslivet og andre aktører.

Føre var-prinsippet

Regjeringen legger til grunn at det i arbeidet med å nå kjemikaliemålene skal iverksettes tiltak for å møte en identifisert trussel fra helse- og miljøfarlige kjemikalier selv om det vitenskaplige grunnlaget kan være usikkert.

Regulering for å redusere eller stanse bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier er basert på eksisterende kunnskap om kjemikaliers helse- og miljøegenskaper og de effekter disse kan ha på kort og lang sikt. Denne kunnskapen vil så ses i sammenheng med de krav til beskyttelse av helse og miljø som samfunnet har. Kunnskapen er imidlertid svært ofte usikker. Føre var-prinsippet tilsier at når man har identifisert en konkret trussel mot helse eller miljø fra kjemikalier, skal det iverksettes tiltak for å redusere eller eliminere denne trusselen selv om kunnskapsgrunnlaget er usikkert. Føre var-prinsippet er derfor ikke et prinsipp som sier at man skal se bort fra vitenskaplige fakta, og betyr heller ikke at man skal hoppe over vitenskaplige vurderinger av risiko. Det er derimot et prinsipp som gir oss en handlingsregel for tiltak i situasjoner preget av vitenskaplig usikkerhet. Siden vitenskaplig usikkerhet omkring risikobildet for kjemikalier er svært vanlig, er føre var-prinsippet særlig relevant i kjemikaliepolitikken.

Risikohåndtering i arbeidslivet

Ved risiko for arbeidstakere er det i arbeidslivet lagt til grunn at høy grad av usikkerhet om risikoen vanligvis gir grunn til en forsiktighetstilnærming, for eksempel gjennom konservative vurderinger og anslag, som krav til barrierer og robuste løsninger eller anvendelse av prinsipper som ALARP (As low as reasonable practicable). Hvis det er mangelfull kunnskap om hvilke virkninger et forebyggende tiltak kan ha, skal det ifølge regelverket iverksettes ytterligere tiltak for å unngå mulige skadevirkninger.

Substitusjonsprinsippet

Regjeringen mener at substitusjonsprinsippet er et særlig viktig prinsipp i kjemikaliepolitikken. Regjeringen forventer at brukere av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal gå over til alternativer med mindre risiko, og at fortsatt bruk av de farligste stoffene som hovedregel ikke skal forekomme dersom mer helse- og miljøvennlige alternativer er tilgjengelige.

Substitusjonsprinsippet innebærer at brukere av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal erstatte bruk av farlige kjemikalier med alternativer som utgjør en mindre risiko for helse og miljø, inkludert helserisiko på arbeidsplassen.

Substitusjonsprinsippet støtter opp om en prosess der mer helse- og miljøvennlige nyvinninger og innovasjoner tas i bruk etter hvert som de blir kommersielt tilgjengelige. Tiltak på helse, arbeidsmiljø- eller miljøområdet vil vanligvis ha en positiv effekt på de andre områdene. Det kan likevel være tilfeller der man må veie disse hensynene mot hverandre.

Forurenser betaler-prinsippet

Regjeringen legger til grunn som overordnet prinsipp at kostnader ved forurensning, inklusive opprydding i slik forurensning, skal bæres av den som er ansvarlig for forurensningen.

Kostnader for helse og miljø ved bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal bæres av dem som forårsaker kostnadene slik at man bærer de fulle kostnadene som produksjonen eller markedsføringen av produktene medfører. Det er også viktig at helse- og miljøkostnader reflekteres i prisene slik at forbrukere kan ta hensyn til dette i valg av produkter.

Forebygging er bedre enn å rydde opp

Regjeringen vil forebygge utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fremfor å reparere skader slik at vi unngår fremtidig kostbar opprydding. Ofte er det relativt moderate kostnader knyttet til å forebygge en skade sammenlignet med de ressurser som kreves for å reparere skaden. Dette er særlig tydelig knyttet til utslipp av miljøgifter der det er svært vanskelig og kostbart å fjerne miljøgifter fra naturen når de først er sluppet ut. Det kan oppnås stor effekt av forebyggende tiltak med hensyn til å redusere og unngå skader på liv og helse, for eksempel ved forebygging av utslipp av brannfarlig eller giftig gass.

Beredskap mot akutte utslipp

Regjeringen vil ha en effektiv og god beredskap mot akutte utslipp av farlige kjemikalier. Beredskapen mot akutte utslipp av farlige kjemikalier er basert på industriens egen beredskap og et offentlig beredskapsapparat. Det er viktig at det er en kontinuerlig prosess med tanke på å optimalisere denne beredskapen, slik at konsekvensene for liv, helse og miljø kan reduseres mest mulig.

Livsløpsperspektivet

Regjeringen legger til grunn at regelverk og tiltak overfor kjemiske stoffer i ulike faser av livsløpet støtter opp om målsettingene for helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Livsløpsperspektivet er at hele livsløpet for produkter bør legges til grunn når man vurderer et produkts helse- og miljøegenskaper. Dette betyr at man skal vurdere alle produktfaser fra råvarene blir utvunnet, gjennom produksjon, bruk, transport og til produktet ender som avfall.

Rett til å vite

Regjeringen mener at alle skal kunne finne ut hva produkter inneholder av helse- og miljøfarlige kjemikalier, hva arbeidstakere eksponeres for og hvilke utslipp produksjonen gir til miljøet. Det er en rett for allmennheten å kunne få informasjon om helse- og miljøeffekter som bruk eller utslipp av kjemiske stoffer i produksjon eller i produkter kan gi. Internasjonalt er retten til miljøinformasjon nedfelt i Århus-konvensjonen, mens den i Norge er utvidet og styrket gjennom reglene i miljøinformasjonsloven. Retten til miljøinformasjon er også nedfelt i Grunnloven. Allmennhetens rett til informasjon gjelder både overfor offentlige organer og offentlige og private virksomheter. Prinsippet om retten til å vite er også nedfelt i produktkontrolloven, samt i brann- og eksplosjonsvernloven og i storulykkeforskriften.

Næringslivets eget ansvar

Regjeringen vil at industri og næringsliv skal ha ansvaret for å dokumentere at produkter som markedsføres, inneholder kjemikalier som er trygge for helse og miljø. Næringslivet har selv ansvaret for de produktene de markedsfører. Næringslivet skal ha ansvaret for å dokumentere at produktene er trygge for helse og miljø og skal selv iverksette tiltak for å oppnå dette dersom de ser at produktene, også de kasserte, kan medføre en risiko for helse og miljø.

3.2 Mål for helse- og miljøfarlige kjemikalier

Det overordnede, langsiktige målet i miljøgifts- og kjemikaliepolitikken er at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer ikke skal føre til helseskader, skader på økosystemer eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonen av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Dette er et svært ambisiøst mål når vi vet at miljøgiftene forblir i miljøet i flere tiår eller århundrer etter at de er sluppet ut, se figur 3.2 som viser inneholdet av PCB i blåskjell. Regjeringen mener vi må ha så ambisiøse mål fordi den langsiktige trusselen er så alvorlig.

Kilde: Kilde: Statens forurensningstilsyn

Regjeringen foreslår en liten endring ved at skader på økosystemer inngår i målet. Med skader på økosystemer vil det også menes skader på deler av økosystemet, eksempelvis enkelte arter.

Mål om å redusere og stanse utslipp av miljøgifter

Miljøgiftenes evne til å hope seg opp i miljøet gjør at selv beskjedne utslipp kan medføre en uakseptabel risiko for helse og miljø. Det er derfor vanskelig å anslå tålegrenser for miljøgifter i naturen, eller å finne «akseptable» nivåer av miljøgiftsutslipp. Regjeringen vil i stedet søke å helt unngå den uhåndterlige risikoen som bruk og utslipp av miljøgifter innebærer. Dette er reflektert i det såkalte «generasjonsmålet»: Utslipp og bruk av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Noen miljøgifter er det likevel ikke mulig helt å stanse utslippene av fordi de kan dannes utilsiktet i ulike prosesser 1, målet innebærer da at man søker å stanse utslippene så langt som mulig. Som et første skritt på veien til å nå generasjonsmålet i 2020 er det tidligere fastsatt et mål om å stanse eller vesentlig redusere utslippene av prioriterte miljøgifter senest innen 2010. Listen over de prioriterte miljøgiftene omtales ofte som regjeringens prioritetsliste.

Det er ikke tidligere konkretisert hvilke stoffer som omfattes av generasjonsmålet. Regjeringen legger til grunn at det er de samme miljøgiftene som omfattes av generasjonsmålet, som er oppført på regjeringens prioritetsliste. At målene omfatter de samme miljøgiftene, styrker innsatsen og gjør det tydelig at arbeidet med å redusere utslippene av de prioriterte miljøgiftene bare er et første skritt mot stans i utslippene innen 2020.

Et kompliserende element i forhold til å nå generasjonsmålet er at det mangler kunnskap om de fleste kjemikalienes egenskaper, både for kjemikalier på markedet og nye kjemiske forbindelser som produseres rundt om i verden. Noen av disse kjemiske forbindelsene og deres nedbrytingsprodukter kan vise seg å være miljøgifter som bør omfattes av målet. For å fange opp stoffer man blir klar over at er miljøgifter, er det viktig at målet knyttes til klare miljøgiftskriterier for hvilke stoffer regjeringen anser som miljøgifter og derfor omfattes av utfasingsmålet.

Boks 3.5 viser kriterier for hvilke stoffer som skal fases ut innen 2020. Regjeringen foreslår en justering av tidligere kriterier. Dersom miljøgifter gjenfinnes i naturen, skal det være tilstrekkelig at nivåene gir grunn til bekymring, det skal ikke være nødvendig å dokumentere risiko for helse og miljø. Endringen er i tråd med føre var-prinsippet og gjør det mulig å inkludere stoffer i målet på et tidlig stadium.

Målet om å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020 er et ambisiøst mål. Det er ikke et mål miljøvernmyndighetene kan nå uten innsats fra alle sektorer og fra alle involverte organisasjoner. For å involvere flest mulig vil regjeringen nedsette et utvalg som skal involvere ulike organisasjoner og andre berørte. Utvalget skal foreslå hvordan målet om å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020 skal nås.

Kilde: Kilde: Statens forurensningstilsyn

Regjeringens liste over prioriterte miljøgifter omfatter 25 konkrete stoffer/stoffgrupper der utslipp skal stanses eller reduseres vesentlig innen konkrete frister. Vesentlige reduksjoner betyr 50–90 prosent reduksjon av utslippene i forhold til 1995. Fristene angir delmål, siden bruk og utslipp av miljøgiftene skal fases ut innen 2020 i tråd med generasjonsmålet. Figur 3.3 viser anslag for utviklingen de totale utslippene av kjemikalier på prioritetslisten.

I figur 3.4 er det en oversikt over prioriterte miljøgifter, oppnådde utslippsreduksjoner i 2004 og prognose for utslippsreduksjoner innen 2010. Grønn farge indikerer en prognose i tråd med målet, gul farge at måloppnåelsen er usikker eller utilstrekkelig og rød farge at målet ikke vil nås uten ytterligere tiltak.

* stående bygningmasse for PCB

** forbruk av bromerte flammehemmere

*** utslipp fra bremseklosser og ammunisjon ikke medregnet

Kilde: Statens forurensningstilsyn

For rundt halvparten av de prioriterte miljøgiftene er det allerede oppnådd vesentlige reduksjoner i utslippene, og med planlagte tiltak vil målet om vesentlige reduksjoner i utslippene nås for flertallet av stoffene. Utslippsreduksjonene er hovedsakelig oppnådd gjennom strenge utslippskrav til industrien, produktreguleringer og krav til avfallshåndtering. For disse stoffene vil regjeringen nøye følge utviklingen for å sikre at det ikke blir noen økning av utslippene. Implementering av planlagte tiltak, kontroller og medvirkning i internasjonalt arbeid for å begrense bruk vil være de viktigste tiltakene.

For flere av miljøgiftene på prioritetslisten står vi imidlertid foran flere utfordringer. For arsen, bromerte flammehemmere, kobber, krom, muskxylener, og PAH tilsier prognosene at det må innføres ytterligere tiltak for å oppnå tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Bruk i produkter er de viktigste kildene til utslipp av arsen, bromerte flammehemmere, kobber og muskxylener. For PAH er de viktigste kildene utslipp fra industri, vedfyring og trafikk. Tiltak for å nå målene for disse stoffene omtales i kapitlene 7 og 9.

Miljøvernmyndighetene vil kontinuerlig vurdere hvilke stoffer som på bakgrunn av kriteriene vil omfattes av miljøgiftsmålene. Ny vitenskapelig informasjon og endrede bruksmønstre kan aktualisere nye stoffer i Norge eller gjøre andre mindre aktuelle. Det kan ut fra ny kunnskap være aktuelt både å legge til eller ta bort stoffer fra regjeringens prioritetsliste.

SFT har på basis av ny kunnskap identifisert fem nye miljøgifter ut fra kriteriene i boks 3.5. Regjeringen legger derfor følgende nye stoffer til generasjonsmålet, og prioritetslisten med mål om vesentlig reduksjon innen 2010.

Perfluorinert oktansyre (PFOA)

PFOA er påvist i økende konsentrasjoner i dyr, blant annet i isbjørn. PFOA er påvist i lave konsentrasjoner i blod hos mennesker. Stoffet brytes svært sakte ned i naturen. I mennesker er utskillelsen av PFOA svært langsom. Dyreforsøk indikerer at PFOA er reproduksjonsskadelig. Hovedkilden til nivåene av PFOA i miljøet er ikke tilstrekkelig kartlagt.

2,4,6 tri-tert-butylfenol

Stoffet er lite nedbrytbart, veldig bioakkumulerende og giftig for vannlevende organismer. Det foreligger ingen data for forekomst i miljøet. Stoffet brukes blant annet som smøremiddel.

Dodecylfenol m. isomerer

Stoffet er lite nedbrytbart, bioakkumulerende og meget giftig for vannlevende organismer. Det foreligger ingen data for forekomst i miljøet. Stoffet brukes blant annet som smøremiddel og lakk.

Bisfenol A

Bisfenol A er påvist i slam, sedimenter og fisk fra Mjøsa, Drammenselva og indre Drammensfjord, samt i sedimenter, blåskjell og torskelever langs norskekysten.

Stoffet er forholdsvis lett nedbrytbart og lite bioakkumulerende, men stoffet er hormonforstyrrende. Hormoneffekter er påvist i fisk og snegl, og det er bekymring for at stoffet kan påvirke menneskets forplantningsevne. Bisfenol A brukes blant annet i plastprodukter, maling, lim og EE-produkter.

Decametylcyklopentasiloxan (D5)

D5 er påvist i luft, slam, sediment og biota. Stoffet bindes til partikler og har høy flyktighet og høyt potensial for langtransport. D5 viser langsom nedbrytning i vann og sediment og er bioakkumulerende. Det foreligger mistanke om at stoffet er kreftfremkallende.

D5 brukes blant annet i rengjøringsmidler maling, lakk og tettemidler.

Mål om å redusere risiko for andre helse- og miljøfarlige kjemikalier

For farlige kjemikalier generelt er det vedtatt et mål om at risiko for utslipp og bruk av kjemikalier som forårsaker skade på helse og miljø, skal reduseres vesentlig. Dette betyr å iverksette risikoreduserende tiltak der man kan identifisere en uakseptabel risiko. Dette målet omfatter de fleste farlige stoffene. Risikoen avhenger av både hvor farlig stoffet er, hvor store mengder som brukes og slippes ut og i hvilken grad dyr og mennesker eksponeres for stoffet.

Det finnes ikke et presist mål for samlet risiko fra bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Antallet produkter med helse- og miljøfarlige kjemikalier i bruk gir likevel en indikasjon. Tall fra Produktregisteret, se figur 3.5, viser at antallet slike produkter har økt fra 1999 til 2005. Regjeringen ønsker å få et bedre bilde av risikoen ved å ta hensyn til volumet, ikke bare antallet farlige stoffer. Det tas sikte på å utvikle en overordnet risikoindikator som avspeiler måloppnåelse direkte ved å vise utviklingstrender på en oversiktlig og lettfattelig måte, samtidig som det vil gi mer detaljert informasjon om næringer og produktgrupper som er brukere av farlige kjemikalier.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Regjeringen foreslår å heve ambisjonsnivået gjennom å innføre en sterkere målsetting om å minimere risikoen for skade på helse og miljø. Dette betyr at selv om risikoen reduseres kan den likevel være for stor fordi bruk og utslipp fortsatt fører til uakseptable skader på helse og miljø. Målet blir også mer i tråd med det globale målet vedtatt på verdenstoppmøtet i Johannesburg i 2002 om innen 2020 å minimere negative effekter på helse og miljø fra bruk og produksjon av kjemikaler.

Mål for opprydding i forurenset jord

Målet for arbeidet med å rydde opp i jord som allerede er forurenset med miljøgifter, er at spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller reduseres vesentlig. Spredning av andre helse- eller miljøfarlige kjemikalier fra forurenset grunn skal reduseres på bakgrunn av en konkret risikovurdering. Med spredning menes her både avrenning til omkringliggende områder og eksponering av mennesker, dyr og planter som oppholder seg på forurenset grunn.

Regjeringen har avsluttet gjennomføringen av nødvendig opprydding på de 100 mest forurensede eiendommene i Norge og undersøkelse av de ca. 500 nest mest forurensede stedene. Det gjenstår likevel flere tusen steder med forurenset grunn i Norge. Disse må kartlegges og identifiseres, opplysningene om stedene må gjøres lett tilgjengelig for allmennheten, og der det er behov for det må det følges opp og ryddes opp. Barn er særlig sårbare for forurenset jord, og en egen handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager mv. er presentert i kapittel 10.3.3.

Mål for opprydding i forurenset sjøbunn

Regjeringen viderefører målet om at sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset av helse- eller miljøfarlige kjemikalier, ikke skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.

Gamle utslipp av miljø- og helsefarlige kjemikalier kan utgjøre en trussel mot planter og dyr som lever i sjøen. Et bredt sammensatt nasjonalt råd for forurensede sedimenter, oppnevnt av Miljøverndepartementet i 2003, la i juni (2006) frem sine anbefalinger og synspunkt knyttet til tiltak mot forurensede sedimenter. Pilotprosjekter, forskning og overvåking er gjennomført for å øke kunnskapen. Det er laget forslag til tiltaksplaner for de 17 mest forurensede havne- og fjordområdene fra Hammerfest til Oslofjorden.

Regjeringen legger frem en egen handlingsplan for forurenset sjøbunn som er presentert i kapittel 10.2.

Mål for farlig avfall

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og er en kilde til utslipp. Fordi flere produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, øker også mengden av farlig avfall. I dag genereres det nesten 1 million tonn farlig avfall i Norge. Det meste av avfallet håndteres på en miljømessig forsvarlig måte, selv om nesten 60 000 tonn tas hånd om på ukjent vis. Deler av dette avfallet kan i verste fall havne i naturen.

Dagens mål for farlig avfall er at praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Regjeringen mener at dagens mål for farlig avfall i liten grad reflekterer utfordringene knyttet til farlig avfall og foreslår at man i det nasjonale målet legger til at genereringen av de ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. Regjeringens innsats for å identifisere nye prioriterte typer farlig avfall, kan likevel på kort sikt føre til at generert mengde farlig avfall øker.

Nullutslippsmålet for petroleumssektoren

Nullutslippsmålet gir som hovedregel at det ikke skal forekomme utslipp av miljøfarlige stoffer. På bakgrunn av de særlige utfordringer som utslipp til marine områder gir, har man hatt et ambisiøst mål som har bidratt til å drive frem et høyt beskyttelsesnivå i sektoren. Det har vært en betydelig nedgang i utslippene av miljøfarlige stoffer de siste årene, og ytterligere reduksjoner er forventet. I forbindelse med produksjon er utslippene av miljøfarlige stoffer redusert med 85 prosent fra år 2000 til 2004.

For petroleumsvirksomhet i nordområdene har regjeringen skjerpet kravene til utslipp. De nye kravene betyr at det ikke skal være utslipp av noe slag ved normaldrift. Unntatt fra kravet er ved boring av topphullseksjonen og ved driftsavvik som åpner for utslipp av inntil 5 prosent av den årlige mengden produsert vann. Regjeringen legger stor vekt på videreføring av dette målet.

Arbeidsmiljømål

I takt med et økende kunnskapsnivå, strengere regulering og bedre organisering av arbeidslivet har man i moderne tid klart å redusere arbeidstakernes eksponering for skadelige kjemikalier betraktelig. Likevel er eksponering for kjemikalier fortsatt en av de enkeltfaktorer som i størst grad bidrar til yrkessykdommer, -skader og arbeidsrelaterte dødsfall. Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser gir grunn til å anta at ca. 13 prosent av arbeidsstokken, dvs. ca. 310 000 arbeidstakere, i stor grad (over 50 prosent av arbeidstiden) er eksponert for kjemikalier i form av støv, gass eller damp, mens 7 prosent av arbeidstokken, dvs. ca. 170 000 arbeidstakere, i stor grad er eksponert for hudirriterende stoffer. Estimater fra Arbeidstilsynet indikerer at ca. 3 prosent av sykefraværet i Norge skyldes eksponering for kjemikalier. Helsefarlige kjemikaler i arbeidslivet er således en viktig årsak til utstøting fra arbeidslivet.

Regjeringen har som mål å hindre at eksponering for helse- og miljøfarlige kjemikalier i arbeidet og på arbeidsplassen forårsaker sykdom eller skade. Dette skal gjøres ved at regjeringen

• vil legge til rette for bedre oversikt over kjemisk yrkeseksponering i norsk arbeidsliv

• skal stimulere til større HMS-bevissthet ved krav om bedre risikostyring i industrien, gjennom tilsyn, målrettede kampanjer og informasjon

• har til hensikt å stimulere til videre forskningsinnsats på feltet kjemisk yrkeseksponering og helseeffekter av dette, både på sokkelen og i det landbaserte arbeidslivet

• har som målsetting at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende og banebrytende på HMS.

Målsettinger for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Landbruks- og matmyndighetene har i en årrekke arbeidet aktivt for å redusere både bruk og risiko knyttet til bruk av plantevernmidler. Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (1998–2002) ble evaluert i 2003. Det ble konkludert med at en samlet vurdering av effekten av tiltakene i handlingsplanen tyder på at det har skjedd en risikoreduksjon på minst 25 prosent både for helse og for miljø i løpet av planperioden. Til tross for denne positive trenden er det rom og behov for forbedringer. Flere av tiltakene i handlingsplanen er også av langsiktig karakter og er avhengig av videreføring dersom effekten skal opprettholdes. På denne bakgrunn ble det utarbeidet en videreført handlingsplan for perioden 2004–2008. Planen fastsetter mål og tiltak på plantevernmiddelområdet.

Følgende mål er fastsatt:

• gjøre norsk landbruk mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler

• risiko for helse- og miljøskader ved bruk av plantevernmidler skal i planperioden reduseres med 25 % slik at den samlede reduksjonen i perioden 1998–2008 blir minst 50 prosent

  • forekomst av plantevernmidler i næringsmidler og drikkevann skal reduseres så langt som mulig og ikke overskride vedtatte grenseverdier

  • plantevernmidler i grunnvann bør ikke forekomme og skal ikke overskride grenseverdiene for drikkevann

  • forekomst av plantevernmidler i bekker og overflatevann skal reduseres så langt som mulig og ikke overskride verdier som kan gi skade på miljøet.